BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2011
April 2012
Innholdsfortegnelse 1.
INNLEDNING ............................................................................3 1.1 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen .................................. 3 1.2 Oppsummering .................................................................................. 4
2. 3. 4.
MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER ....................................5 MØTENE I KLAGENEVNDEN ...................................................7 NÆRMERE OM KLAGESAKENE I PERIODEN ...........................7 4.1 Klagesaksutviklingen fra 2003 til 2011:........................................... 7 4.2 Utviklingen i antall saker etter enkelte sakstyper - 2007-2011:..... 8
5.
NÆRMERE OM KLAGESAKENE I 2011 ....................................9 5.1 Antall klagesaker 2011 ..................................................................... 9 5.2 Fordeling av saker etter sakstype ..................................................... 9 5.3 Utfallet av klagesaksbehandlingen .................................................. 9
6.
KORT OM ENKELTE SAKSTYPER ..........................................11 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6
Klagenevnden
Sosialhjelp....................................................................................... 11 Kommunale boligsaker ................................................................... 11 Pleie- og omsorgssaker .................................................................. 12 Barnehagesaker .............................................................................. 13 Skolesaker ....................................................................................... 13 Andre typer saker ............................................................................ 14
Årsrapport 2011
Side 2
1.
Innledning
Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2011 til 31.12.2011. Rapporten gir kort informasjon om klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet. Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven. Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret. Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker (etter plan- og bygningsloven) som skal behandles av Plan- og miljøutvalget. Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten. 1.1 Kort informasjon om klagesaksbehandlingen Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saksbehandlingen, jfr. lovens kap. VI. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig. Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal behandle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v. Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap. IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 3
Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil. Saksfremstillingen som oversendes til Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak. Klagenevnden påser at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v. Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren. Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket. Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling. Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles i forhold til særlovgivningen, og hvor Klagenevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene). Klagenevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak. 1.2 Oppsummering En kommunal klagenevnd, som i Bærum kommune, styrker rettssikkerheten for innbyggerne ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel og rimelig måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser. Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage. Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen. Klagenevnden fremla sin første årsrapport i 2004.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 4
2.
Medlemmer og varamedlemmer
I perioden 01.01.11 til 10.10.11 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Torbjørn Espelien, nestleder (Frp) Anne Elisabeth Eriksrud (H) Marit Handal (A) Turid B. Dahlman (V) Varamedlemmer: Sigvart B. Eriksen (H) Berit Furu Degland (fellesliste H. Pp) Hjalmar Aass (H) Susanne Kristiansen (H) Fellesliste Ap, SV: Anne E. Braathen (SV) Mohammad Waseem Shad (Ap) Torbjørg Misund (Ap) Bjørn Hesselberg (H) Helene Abusdal (Frp) Sesilie Andersen Øie (U) Stein A. Refsland (V) Astrid Ramnefjell (V) Jan Henrik Eriksen (V)
I perioden 11.10.11 til 31.12.11 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Anne Elisabeth Eriksrud (H) nestleder Stig Olai Kapskarmo (H) Marit Handal (Ap) Turid B. Dahlman (V)
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 5
Varamedlemmer: Fellesliste Høyre/Fremskrittspartiet (H/Frp): Arild Steine (H) Aas, Anne Marie (H) Sigvart B. Eriksen (H) Langeland, Kari (H) Bråthen, Ann-Cathrin (Frp)
Huseby, Raymond (Ap) Knutsen, Kari Vik (Ap) Misund, Torbjørg (Ap) Fellesliste Venstre / Kristelig Folkeparti / Pensjonistpartiet (V / KrF / Pp): Berit Furu Degland (Pp) Lindseth, Anne Helene (Krf) Fjeldheim, Paul Henning (V)
Klagenevndens sekretariat Formannskapskontoret v/klagenevndens sekretær; juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 6
3.
Møtene i Klagenevnden
Klagenevnden har avholdt 20 møter, 4 temamøter og foretatt to befaringer i 2011. Klagenevnden treffer sine vedtak i møtet og saksbehandlingen er skriftlig. Før behandling av klagesakene vurderer Klagenevnden om sakene skal behandles for lukkede dører, jfr. kommunelovens § 31 nr. 2 og 3 og taushetsplikt, jfr. forvaltningsloven § 13 og offentlighetsloven § 13. Det er etablert rutiner for overlevering og tilbakelevering av dokumenter mellom sekretariatet og Klagenevndens medlemmer, som ivaretar lovens krav til håndtering av taushetsbelagte opplysninger. Når det gjelder møteinnkallinger og protokoller er disse offentlige.
4.
Nærmere om klagesakene i perioden
4.1 Klagesaksutviklingen fra 2003 til 2011:
Utviklingen i antall klagesaker 180
159
160
137
140 120
104
106
100 80
65
70
72
70
2003
2004
2005
2006
76
60 40 20 0
Klagenevnden
2007
2008
2009
Årsrapport 2011
2010
2011
Side 7
4.2 Utviklingen i antall saker etter enkelte sakstyper - 2007-2011:
50
2007
2008
2009
2010
2011
40 30 20 10 0 Barnevern
Bolig
Barnehage
Helse
Sosial
Skole
Kommentarer til ovennevnte diagram: 1. Barnevern: Det har ikke vært klagesaker i 2009 eller 2010. Administrasjonen har ikke kunnet påvise noen konkret grunn for nedgangen i 2009 og 2010. 2. Kommunal utleiebolig: Ifølge administrasjonen har det vært få klagesaker pga administrasjonens pragmatiske tilnærming ift tildelingskriteriene. Økningen i 2011 antas å være at tildelingskriteriene ble endret 09.12.10, dvs. konkretisert. 3. Barnehage: Administrasjonen opplyser at nedgangen i 2008 ikke er begrunnet i noe spesielt. I 2011 er økningen i klager kommunalt tilskudd (beregningen av tilskuddsatsene) til private barnehager pga endrede forskriftsregler fra 1.01.11 (tidl. øremerkede midler nå rammetilskudd). 4. Pleie/omsorg(helse): Administrasjonen har ikke kunnet påvise noen konkret grunn for nedgangen i 2009. Økningen i 2010 antas å være at administrasjonen nå gir bedre informasjon om retten til å klage. Administrasjonen opplyser at nedgangen i 2011 ikke er begrunnet i noe spesielt 5. Sosial: Nedgangen i 2009 skyldes ifølge administrasjonen omorganiseringen ved overgangen til NAV Bærum. Administrasjonen opplyser at økningen i 2011 ikke er begrunnet i noe spesielt. 6. Skole: I 2010 klaget 28 elever/foresatte på avslag vedrørende permisjon til en privat skoletur (i realiteten en hel klasse). Når det gjelder den øvrige økningen i 2010 og 2011 opplyser administrasjonen at det er fritt skolevalg i kommunen og at enkelte skoler nå har kapasitetsproblemer.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 8
5.
Nærmere om klagesakene i 2011
5.1 Antall klagesaker 2011 I 2011 behandlet Klagenevnden 137 klagesaker. Antallet inkluderer klagesaker som er behandlet i flere møter.
5.2 Fordeling av saker etter sakstype Tabellen nedenfor gir en oversikt over saker som er behandlet i 2011 fordelt etter sakstype. Sakstype
Antall i 2011
Sosiale tjenester
50
Kommunale boliger/startlån
15
Pleie/omsorg
16
Barnevern
6
Barnehager
22
Skole
23
Teknisk
1
Skjenkebevilling
1
Kulturmidler
2
Gravplass
1
Totalt
137
5.3 Utfallet av klagesaksbehandlingen Nedenfor følger en tabellarisk oversikt over Klagenevndens avgjørelser i 2011 fordelt på sakstyper og resultat. Den tabellariske oversikten viser at Klagenevnden fattet 137 enkeltvedtak. Dette inkluderer 20 saker som ble vedtatt utsatt og behandlet i flere møter. Utsettelsene skyldes bl.a. at etterspurt tilleggsopplysninger og/eller dokumentasjon ikke ble mottatt til oppsatt møte for saken. Det er også i flere saker behov for supplerende opplysninger fra administrasjonen for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag. To klagesaker ble trukket av klager samme dag som møtet– økonomisk sosialhjelp og tvangsmulkt ifm støy,
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 9
En klagesak - barnehageplass - bortfalt grunnlaget for å behandle klagen pga at klageren fikk barnehageplass etter utsatt klagesaksbehandling. En klagesak – skoleplass - ble tatt tilfølge av administrasjonen ifm møtet. En klagesak - aktivitetstilbud (helse) - ble vedtaket opphevet og tilbakesendt administrasjonen for ny behandling: Seks klagesaker ble vedtaket opphevet og klagen tatt til følge: a) tre klager vedrørende skolesaker – skoleplass og spesialundervisning b) en klage vedrørende barnevern – økonomisk støttetiltak c) en klage vedrørende barnehageplass d) en klage vedrørende kommunal utleiebolig/velferdsbolig To klagesaker ble delvis tatt tilfølge: a) klage vedrørende tilknytningsavgift b) klage vedrørende økonomisk sosialhjelp 23 klagesaker ble ikke tatt til følge – endelige avgjørelser. Det ble oversendt 80 klagesaker til fylkesmannen i Oslo og Akershus og en klagesak til Helsetilsynet - for viderebehandling (endelig avgjørelse). .
Oversikt over utfallet av klagesaksbehandlingen: Sakstype
Antall saker 2011
Tatt til følge
Sosialtjeneste
50
1
Kommunalutleiebolig/startlån
15
1
Pleie og omsorg
16
1
6
1
Barnehageplass/kom.tilskudd
22
1
Skole
23
4
Barnevern
Tilbakesendt adm.
Ikke tatt til følge, endelig avgjørelse
Ikke tatt til følge, oversendt fylkesmannen 43
12 1
2 7
1**+6
1* + 4
3
2
12
1*** + 1
13
6
1
1
1
1
Kulturmidler
2
Gravplass
1 137
1* + 5 2
Teknisk Skjenkebevilling
SUM
Utsatt klagesaksbehandl.
2 1 9
1
23
81
23
*Klageren har trukket saken rett før Klagenevndens møte. **Oversendt Helsetilsynet. ***Klagen bortfalt før møtet – fikk plass.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 10
6.
Kort om enkelte sakstyper
5.1 Sosialhjelp
Når det gjelder sosialhjepsaker er dette saker som reguleres av sosialtjenesteloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen m/forskrifter m.m. Sakene gjaldt klager vedrørende avslag på søknader om økonomisk støtte. De fleste klagesakene har vært avslag på søknader om dekning av kostnader til husleie, strøm, innbo og livsopphold. Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Det er en forutsetning at den som søker hjelp først har utnyttet sine muligheter til å sørge for seg selv eller har utnyttet sine økonomiske rettigheter, f.eks trygderettigheter. Økonomisk sosialhjelp skal primært være en midlertidig ytelse og skal ideelt innrettes slik at den som søker hjelp blir selvhjulpen. Hjelpen kan ytes som lån, garanti for lån eller som bidrag. Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger, og disse utgiftene kan være så høye at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende selv kan klare. Flere av dem som søker økonomisk støtte til boligutgifter får hjelp via den statlige økonomiske bostøtteordningen (forvaltes av Husbanken i samarbeid med kommunen). Bøstøtte er en økonomisk støtteordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Klagenevnden har gjennom flere år merket seg at mange av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand. Det er derfor viktig, etter Klagenevndens vurdering, at administrasjonens (sosialtjenesten) koordineringsansvar ivaretas. Ifølge sosialtjenesteloven har sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning, deriblant økonomisk rådgivning, som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak. Klagenevnden mener at en god oppfølging av koordineringsansvaret vil gi klagerne et bedre og riktigere resultat.
5.2 Kommunale boligsaker Tildeling av kommunal utleiebolig reguleres av kriterier vedtatt av Sektorutvalget bistand og omsorg i møtet 09.12.10. Boligkategoriene er velferdsboliger (sosialboliger, sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte) og omsorgsboliger (bolig med service/institusjon, psykiatriboliger samt boliger til psykisk utviklingshemmede). For å få kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt, både generelle og spesielle kriterier. De generelle kriteriene er bl.a. at søkeren ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand er i stand til å skaffe seg egnet bolig på det private leiemarkedet, grunnet helsemessig og/eller sosiale årsaker og/eller økonomiske årsaker. Vedkommende må Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 11
være folkeregistrert som bosatt i Bærum kommune og ha 3 års botid i kommunen (unntak flyktninger på visse vilkår) og fylt 18 år (oppnådd myndighetsalder). Dette må kunne dokumenteres. Innenfor velferdsboliger må i tillegg de spesielle kriteriene oppfylles. Dette er at vedkommende ikke ved hjelp av bostøtte, lån eller tilskudd kan skaffe eller beholde en privat bolig eller leiet bolig på det ordinære boligmarkedet og er i en vanskelig livssituasjon med behov for velferdstjenester. Klagenevnden har behandlet flest klagesaker angående velferdsboliger. Begrunnelsen for avslag på søknad om kommunal utleiebolig er at søkeren ikke oppfyller vilkårene, for eksempel ikke har kunnet dokumentere at de befinner seg i en slik vanskelig livssituasjon med behov for velferdstjenester. Antall søkere overstiger langt hva kommunen kan tilby av boliger. Klagenevnden har også behandlet klagesaker vedrørende avslag på aldersbolig, tilskudd og startlån. 5.3 Pleie- og omsorgssaker
Krav om etteroppgjør etter opphold i institusjon I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det fastsatt forskrift om vederlagsbetaling for opphold på institusjon. Forskriften omhandler bl.a. vederlagets størrelse og kontroll- og etteroppgjør. I henhold til forskriften skal kommunen foreta etteroppgjør dersom skatteoppgjøret for forutgående år viser at det ikke er beregnet riktig vederlag. Dersom kontroll-/etterberegningen viser at beboeren har betalt for lite i vederlag, kan kommunen kreve etterbetaling i henhold til forskriften (på visse vilkår). Dersom nye beregninger viser at vedkommende beboer har betalt for mye i vederlag har kommunen en plikt til å tilbakebetale dette. Klagenevnden har behandlet klager over vedtak om etterbetaling i vederlag for langtidsopphold i institusjon i forhold til dødsbo. Klagene begrunnes med at kravet fra kommunen om sluttoppgjøret kommer uforutsett og/eller at de ikke er forberedt på et krav i den størrelsesordenen. Årsaken er bl.a. at det tar svært lang tid før dødsboet mottar sluttoppgjøret. Klagenevnden vil igjen nevne, av hensyn til forutberegnlighet, at administrasjonen fortsatt arbeider med informasjon om dette til dødsbo. Klagenevnden vil fremheve viktigheten, på bakgrunn av klagesaker, at administrasjonen bør utarbeide bedre kontrollrutiner både når det gjelder utregning av etter- og sluttoppgjør og kontroll i forbindelse med proklamafrist ved dødsboskifte.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 12
Andre saker Klagenevnden har behandlet innenfor dette området er følgende:
rehabiliteringsopphold - Altea bolig med service brukerstyrt personlig assistent aktivitetstilbud støy fra sprengningsarbeid mm ift naboer omsorgslønn, langtidsopphold i bo- og behandlingssenter antall timer ift seniortilbudt
5.4 Barnehagesaker Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av de enkelte styrer og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider. Klagenevnden har behandlet saker vedrørende bl.a. avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage, ikke plass etter prioriterte opptakskriterier og ikke innvilget overflytting. De fleste klagesaker gjaldt klager på kommunale tilskudd til ikke-kommunale barnehager (beregningen av tilskuddsatsene). Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager er endret og trådte i kraft den 1.01.2011 (endringen er bl.a. at statstilskudd til barnehager er innlemmet i rammetilskuddet til kommunen - tidl. øremerkede midler). Klagenevnden behandlet forøvrig klager på avslag vedrørende søknad om ekstra spesialpedagogisk hjelp
5.5 Skolesaker Klagenevnden viser til at regulering av hvilken skole de ulike områder i kommunen tilhører, bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jfr. opplæringsloven. Kommunestyret i Bærum har vedtatt en forskrift for skoletilhørighet. Det er Sektorutvalg barn og unge som treffer vedtak om endring av skolens inntaksområde ved å overføre en grunnkrets fra en skole til en annen. Klagenevnden har behandlet flest klagesaker hvor eleven ikke har fått skoleplass på ønsket skole. I de tilfellene hvor eleven ikke har fått plass på ønsket skole, er klagesakene ikke tatt til følge fordi det er helt fullt på det aktuelle trinnet.
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 13
Begrunnelsen er bl.a. rammebetingelsene som for eksempel maksimumsgrense for elever på hvert trinn og krav til elevens skolemiljø, jfr. opplæringsloven kap. 9a og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I de fleste klagesakene fremhever klagerne opplæringsloven § 8-1, hvor det bl.a. står at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører. I vurderingen av hvilken skole som er nærmest, skal det tas utgangspunkt i geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til andre relevante forhold, som for eksempel om eleven har søsken på skolen, kapasitet ved skolen og om skoleveien er farlig. I flere av klagesakene begrunner administrasjonen avslagene med at skolen er full. Det er imidlertid slik at det er svært begrenset adgang til å vektlegge kapasitet, og ifølge Utdannelsesdirektoratets vurdering blir det først mulig å vektlegge dette når det kan dokumenteres at en skole er full. Dette blir fulgt opp av fylkesmannen. Klagenevnden har utsatt klagesaksbehandlingen, i flere av klagesakene, fordi det har vært for dårlig dokumentert hvorvidt skolen har kapasitet. Forøvrig har Klagenevnden behandlet klagesaker vedrørende: antall spesialundervisning antall undervisningstimer – vokseopplæring skoletilbud - spesialskole rett til gratis skoleskyss overflytting til annen skole gjesteplassgaranti fritak for vurdering i norsk sidemål dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder
5.6 Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor, har Klagenevnden bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med:
kirkegårdsdrift – gravplass kommunale tilskudd til kulturformål beregningsgrunnlaget - tilknytningsgebyr
Klagenevnden
Årsrapport 2011
Side 14