BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE
3:2016
Stab & støtte – ett sted å henvende oss for støttetjenester
Side 8
TEMA: Årets innovasjonskommune Side 3-7
PROFILEN: Thomas Soløst Side 12
Hva er Bærumskompetansen? Side 14
BARE BÆRUM INTERNMAGASIN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE Nr 3:2016 – 7. årgang
BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE
3:2016
Stab & støtte
INNHOLD: 3:2016 «Integreringen kommer ikke til deg, du må ut og integreres» Thomas Soløst,spesialrådgiver i Barne- og ungdomstjenesten. PROFILEN side 12-13
- innovasjonsprosjekt på tvers av organisasjonen
Side 11
REDAKSJONEN FOTO: SHUTTERSTOCK
TEMA: Årets innovasjonskommune Side 3-7
PROFILEN: Thomas Soløst Side 8
Hva er Bærumskompetansen? Side 14
UTGIVER: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR: Sofie Meta sofie.meta@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 REDAKSJON: Anne-Marte Lind anne-marte.lind@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55
TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE SIDE 3–6 n TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE Intervju med Christian Skattum, direktør Strategi og utvikling Ansatte og tjenesteledere som får tingene til å skje Side 3–6
JOBBEN MIN: KIRSTEN VIGA SKRETTING SIDE 7 n AKTUELT: Stab & støtteprosjektet Side 8–10
Bærumskompetansen – det handler om å dele Side 14
n SMÅTT OG STORT
Bærum 2035 – utfordringsbildet Side 15
Side 11
Camilla Wiik camilla.wiik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 Vigdis Bjørkøy vidgis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62
Redaksjonen ble avsluttet 15. september 2016
Forsidefoto: Shutterstock Opplag: 3 900 Grafisk utforming: Senter Grafisk Trykk: Senter Grafisk
Amdahl
Myre
Jørgensen
Bjarne Amdahl er tilsatt som ny rektor ved Hauger skole fra 1. august. Han kommer fra jobb som avdelingsleder ved Gjettum skole. Eveline Myre har jobbet i Ås barnehage avdeling Vestre Jong i 25 år. Gratulerer! Gratulerer Susanne Jørgensen i Rustjenesten som fikk Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid! Hun har vært frontfigur i utvikling av kommunens tjenestetilbud til rusbrukere over mange år, og har et unikt engasjement for de sårbare gruppene i samfunnet. Stener Vogt er blitt ny tjenesteleder for Botilbud for enslige mindreårige. Han har jobbet i kommunen i mange år. Jannike Hovland er ansatt som ny kommunalsjef for Plan, miljø og kultur. Hun kommer fra stilling som strategi- og plansjef i Lørenskog kommune, og var president i Norske arkitekters landsforbund 2006-2008.
2 | BÆRUM KOMMUNE
Vogt
Hovland
Hun har også bred erfaring fra privat virksomhet. Det er ansatt ny prosjektleder for innføring av felles prosjektmetodikk i hele kommunen. Prosjektlederen heter Kjellaug Hurlen og kommer fra DNV GL. Prosjektet varer i to år.
Hurlen
Digitalisering er et prioritert satsingsområde i kommunen. Etter omorganisering består Digitalisering og IT (DigIT) av enhetene Tjenesteleveranse, Utvikling og Rådgiving i tillegg til strategisk stab. Nye enhetsledere er Terje Lindstad (Tjenesteleveranse), Roy Allan Hansen (Utvikling, nytilsatt) og Nina Bønsnes Røed (Rådgivning). DigITs tidligere enheter, IT-enheten og Dokumentsenteret, har opphørt fra 1. september. Les mer i neste nummer av Bare:Bærum.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Skaperglede, arbeidsglede og engasjerte medarbeidere
I Bærum kommune defineres innovasjon som nytt, nyttig og nyttiggjort.
Det som skapes skal ikke bare være nytt (for oss) og nyttig, men også tas i bruk. BÆRUM KOMMUNE
|3
TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE
…Christian Skattum, direktør Strategi og utvikling.
Morsomt Innovasjon er kommet for å bli. TEKST: VIGDIS BJØRKØY
Hvorfor er innovasjon viktig for kommunen? Innovasjon er viktig for å ha det gøy på jobben! Du får lov å tenke på hvordan du kan være med å utvikle jobben din og kommunens tjenester. Innovasjon tar deg utenfor rutinene, du ser saker som kan endres og forbedres. Det er en attraktiv måte å jobbe på og det gir godt humør. Innovasjon engasjerer også utenfor kommunen. Når vi snakker med innbyggere, næringsliv og organisasjoner synes de at det vi driver med er spennende og impo nerende. Det er viktig å fortelle våre omgivelser om hvor mye gull vi jobber med. Hvordan skal kommunen nå målet om en synlig innovasjonskultur innen 2017? Gjennom å fortsette den systematiske jobbingen med innovasjon. Vi skal bygge opp kunnskap og kompetanse innen innovasjon, og finne ildsjelene.
4 | BÆRUM KOMMUNE
600 ledere og ildsjeler skal delta på Ledelses utviklingsprogrammet Innovasjon og ledelse (LUP). Slik skaper vi et innovasjonsnettverk med mange som jobber med å fornye og forbedre tjenestene. Det gir ringer i vannet og vi får enda flere som kan jobbe med innovasjon. Vi skal ta brukerne på alvor og ha brukernes behov i sentrum. Vi må også være nysgjerrig på å ta i bruk ny teknologi. Hva er du stolt av når det gjelder kommunens innovasjonsjobbing? Jeg er stolt av de ansatte og tjenestelederne. De kreative enkeltmennes kene som jobber godt sammen for å utfordre seg selv og sine omgivelser. Kommunen skal lage et godt vekstmiljø for de som vil noe. Husk at alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. De ansatte og tjenestele derne som får tingene til å skje – de er jeg stolt av! TEKST: SOFIE META FOTO: ELENA GARM
Fra skepsis til engasjement, fra frustrasjon til lettelse og fra stort til smått. Dette er erfaringen til tjenesteleder Torill Killi og avde lingsleder Lars Markhus ved Emma Hjort boliger, etter at de deltok på Ledelsesutviklingspro grammet Innovasjon og ledelse (LUP). – I begynnelsen av kurset var det ikke gøy, først og fremst fordi det var obligatorisk. I vår sektor har vi alltid veldig mye å gjøre, sier Torill. – I tillegg hadde vi forventninger om at det krevde mye mer av oss enn det det gjorde. Forventningene våre ødela mye for innstillingen for å gå på kurset. FRA STORE TIL SMÅ TANKER Torill og avdelingsleder Lars Markhus hadde laget et fokus på forhånd: «Å bruke ressurser på kryss og tvers». – Etter at vi hadde kommet over motforestillingene, fikk vi hjelp fra veilederne og da løsnet ting. Vi slappet av og fikk inspirasjon, sier Lars. – Innovasjon skal være nødvendig og naturlig. I begynnel sen tenkte vi for stort, men egentlig skal vi tenke smått, konkret og praktisk. VIKTIG Å STÅ SAMLET – Innovasjon er ikke noe hokus pokus. Det er helt alminnelige saker, det handler om praktisk problem løsing eller bare å snakke sammen, sier Torill. – Et eksempel er at en avdeling avser en person i 1,5 time daglig for å
hjelpe godt fungerende ungdommer som trenger veiledning og hjelp med matlaging. Det er praktisk og enkelt. Og det er innovasjon. Ved Emma Hjorth boliger er det en kultur for at alle skal ta felles ansvar for hele tjenestestedet. Denne kulturen har blitt enda sterkere i løpet av LUP. – Vi i ledergruppen inspirerer hverandre, noe vi håper smitter over på de ansatte. Vi sitter igjen med mye nyttig i et langsiktig perspektiv og i høst prøver vi ut mange ideer, sier Torill. TVUNGET TIL Å TENKE NYTT Kurset har tvunget hele personalet til å tenke nytt.
TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE
og naturlig FAKTA LUP Ledelsesutviklingsprogrammet Innovasjon og ledelse (LUP) • Programmet retter seg mot ledergrupper og gir kunnskaper og fer digheter i innovasjon og forbedringsledelse. Alle ledergrupper i kommunen skal gjen nomføre programmet i løpet av 2018. • Fire samlinger som inneholder litt teori og mye praktiske øvelser. • Alle skal gjennomføre prosjekt på eget tjene stested parallelt. LEDERGRUPPE SOM INSPIRERER: Fra venstre faglig rådgiver Kristin Thorvaldsen, avdelingsleder Ann Heidi Mathisen, avdelingsleder Ann Iren Hveding,tjenesteleder Torill Killi, avdelingsleder Lars Markhus og avdelingsleder Tore Egseth. FOTO: EIVIND STRØM
– Vi ser at fremtiden byr på en rekke utfordringer. For å kunne møte disse er det viktig at vi som tjenestested står
samlet og har det gøy sammen. Det gjør det lettere å få med medarbeiderne på det mer alvorlige, sier Lars.
LUP 3 ER I GANG Anders Juell, Hilde Elise Eikenes og Lena Jahr er tre av over 100 deltakere på høstens Ledelsesutviklingsprogram Innovasjon og ledelse (LUP). – Vi håper vi kan utnytte egen og andres kompetanser for skolens beste, sier trioen fra Bærums Verk skole. Til sammen deltar 27 tjenestesteder. FOTO: SOFIE META
– Det vi lærte på LUP har blitt en naturlig del av hvordan vi skal jobbe i fremtiden, sier Torill.
• Består i stor grad av involvering av med arbeidere og brukere/ innbyggere i periodene mellom samlingene.
600 ledere og ildsjeler skal delta på LUP
BÆRUM KOMMUNE
|5
TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE
Senere middag gir mer tid til aktiviteter
Miljøvaktmestere for godt naboskap
Integreringsprosjekt med suksess
Bli inspirert på Tanketanken
Det er viktig med aktivi tetsglede. På St a b æ ktu n e t bo- og behand lingssenter har pårørende, beboere og ansatte jobbet sammen for å finne gode løsninger på hvordan man skaper mer aktivitetsglede. Et tiltak har vært å flytte har middagen til et senere tidspunkt på dagen. Dette gir mer tid til aktiviteter på formiddagen. – Nye behov oppstår, ideer og løsninger må testes og vide reutvikles sammen med de ulike aktørene. Skal vi lykkes med å være innovative, må ledere og medarbeidere jobbe sammen kontinuerlig for å finne gode løsninger med brukeren i fokus, sier tjenesteleder Irene Jensen. FOTO: IRENE JENSEN
Østerås skole startet i vår valgfaget «Innsats for andre», et integrerings prosjekt mellom elever på 10. trinn og ungdommer i mottaksklassen ved Hauger ung domsskole. Elev gruppene har knyttet bånd og fått respekt og tillit til hverandre, uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn. – Østerås-modellen har vist at selvvalgte elevaktiviteter kan være en suksessfaktor for integrering, sier lærer Merete Lien Utaker. FOTO: JULIA JONSON
Spillhuset – en sosial arena for dataspillere
I januar 2016 åpnet Spillhuset, der ungdommer kan bygge PC, programmere, designe og spille spill. Det er ungdommene selv og medarbeidere fra Utekontakten har jobbet sammen for å få det til. Ungdommene holder også foredrag for hjelpeapparatet og har temakvelder for foreldre for å øke forståelsen for data interessen deres.
I Åsterudveien er det etablert 20 velferdsboliger for mennesker med ulike livsut fordringer. Her er det tenkt nytt og nyttig. For å sikre et rolig og trygt boligmiljø er tre leiligheter blitt øremerket for miljøvaktmestere. De er ansatt i Bærum kommune og skal være rollemodeller og gode naboer som er engasjert i nabolaget. De arrangerer dugnader, tar initiativ til å bli kjent med naboene og er behjelpelige og inkluderende. – Miljøvaktmestrene er blitt en suksess for bomiljøet og naboskapet på Åsterud og bidrar sterkt til at frykt og mistenksom het kan omdannes til nysgjerrighet og tillit, sier Bente Solbakken, prosjektleder for Åsterudveien bolig. FOTO: BENTE SOLBAKKEN
– Vi må bli flinkere til å dele med og lære av hverandre, derfor har vi opprettet bloggen Tanke tanken.no, sier blog gredaktør Hege Fossum. – På bloggen blir inspire rende tanker fra kommunens ansatte, ledelse, innbyggere og andre spennende mennesker delt. Bloggen forteller om fremtidens tjenester og lokalsamfunn. FOTO: SOFIE META
– Kommunen må legge til rette for dataspillinteressen istedenfor å sykeliggjøre den. Dataspill er en lærings- og mest ringsarena. Dessuten bringer det folk sammen, sier Lars Amundsen i Utekontakten.
Innovasjonsstrategien for Bærum kommune
FAKTA
Mål: Bærum kommune har etablert en synlig innovasjonskultur innen 2017. Strategiske delmål: • Bygge og delta i interne og eksterne delingsarenaer som øker innovativ kompetanse (kunnskap og erfaringer). • Styrke innovasjonsledelsen i politiske organer og i linjeorga nisasjonen. • Øke bruker- og innbyggermedvirkningen i kommunens inno vasjonsarbeid. 6 | BÆRUM KOMMUNE
• Organisasjonen (tjenesteleder og enheter) styrker innovasjons
kompetansen gjennom bruk av innovasjonsverktøy i utvik lingen av tjenestene. • Måle verdi/merverdi av gjennomførte innovasjoner. • Innovasjonsstrategien omsetter til tiltak som konkretiseres i hand lingsprogrammet og linjeledelsens resultatavtaler.
TEMA: ÅRETS INNOVASJONSKOMMUNE
JOBBEN MIN: FOTO: VIGDIS BJØRKØY
Navn: Kirsten Viga Skretting Stilling: Rådgiver Arbeidssted: Strategi- og utviklingsenheten Hvorfor valgte du yrket ditt?
Det ene har egentlig ført til det andre. Har alltid vært samfunns engasjert og begynte derfor Fun-fact! på utviklingsstudier på UiB. Spesialiserte meg i sam – Jeg rekker opp til funnsøkonomi, og endte nesetippen med tunga. opp med en mastergrad i samfunnsøkonomi fra UiO. Etter at jeg begynte i Bærum kommune har jeg tatt videreutdanning i innovasjon i offentlig sektor. Så får vi se hva det neste blir. Trives godt med «potetutdanningen min» og bygger på når nysgjerrigheten vekkes på nye områder.
Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.
Jeg jobber med oppfølging av innova sjonsstrategien, innovasjon, analyser og gevinstrealisering. Mye av arbeidet er prosjektorganisert og ofte i samarbeid med tjenestene i kommunen.
Hva liker du best og minst ved jobben?
Det beste med jobben min er når vi skaper resultater, når «koden knekkes» og vi sammen opplever at de nye løsningene skaper bedre tjenester. Det jeg liker minst med jobben min er når ting tar for lang tid.
Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt? Nei.
Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?
Det var litt tilfeldig. Jeg var ferdig med mastergraden i 2013, og på jobbjakt. Så dukket det opp en stillingsannonse for et vikariat i en utviklingsenhet i Bærum kommune. Det virket som en spennende avdeling. Etter intervjuet var jeg solgt.
Hvordan etterlever du Bærum kommunes verdier åpenhet, respekt og mot i jobben din?
Jeg prøver å være åpen og respektere andres synspunkter og meninger. Mot etterleves gjennom å gjøre det jeg er utrygg på utfallet av.
Hvem fortjener ros i Bærum kommune?
Jeg slår et slag for modige ildsjeler på alle nivå – både i ledelsen og ytterst ute i tjenestene.
BÆRUM KOMMUNE
|7
STAB & STØTTEPROSJEKTET: Prosjektleder Elin Hogsnes og kommunaldirektør Kristin Weidemann Wielandsvarer på spørsmål om Stab & støtteprosjektet. FOTO: ANNE-MARTE LIND
Hva er prosjektet Optimalisering av Stab og støtte? Og hva betyr det for deg? – Hva er Stab & støtteprosjektet?
Stab- & støtteprosjektet skal tilrettelegge for brukervennlige støttetjenester, samordne fellestjenester og redusere kostnader for kommunen. Prosjektet skal:
FREMDRIFT:
1. sørge for at merkantile støttetjenester innen HR, lønn, regnskap, anskaffelse og økonomi blir mer brukervennlige for hele
2013 Første gang nevnt som tiltak i HP 2014-2018
8 | BÆRUM KOMMUNE
2015 Forprosjekt
kommunen, med «én dør inn» når man trenger hjelp 2. gjøre kommunen mer effektiv og bedre organisert. En del oppgaver utføres i dag flere steder; sentralt i kommunegården, i kontorfellesskapene og/eller på tjenestestedene. Dette gjør at mange arbeidsprosesser er lite effektive, med innslag av feil og dobbeltarbeid,
November 2015 Rådmannens beslutning om igangsettelse av planleggingsfase. Politisk vedtak om innsparing
Januar 2016 Oppstart prosjekt stab & støtte
involverer mange personer og er lite helhetlige 3. gjøre at de interne tjenestene innen HR, lønn, regnskap, anskaffelse og økonomi blir mer digitalisert 4. gi flere muligheter for medarbeiderne, styrke kompetansen, tydeligere ansvar og skape sterkere administrative fagmiljø.
Vinter 2016 Kartlegging av dagens arbeidsprosesser og hvor feil og forsinkelser oppstår
Vår 2016 Design av nye prosesser
STAB & STØTTEPROSJEKTET:
– Hvem er direkte på I første rekke gjelder prosjektet virket av omstillingen? de som arbeider i HR-, lønn-,
regnskap-, anskaffelse- og øko nomienhetene i kommunen og medarbeidere som har oppgaver innenfor disse fagområdene i kontorfellesskapene for admi
nistrasjon, skole, barnehage og pleie og omsorg. Også medarbeidere med merkantile oppgaver innen de nevnte fagområdene på tjenes testedene er omfattet av omstil lingen.
Enkelte merkantile oppgaver vil fortsatt utføres på tjenestestedene, ikke minst de som er fagrelaterte og spesifikke for et tjenestested/ område. Disse oppgavene har den enkelte kommunalsjef/direktør ansvar for å ivareta.
– Hvorfor er Stab & støtteprosjektet igangsatt?
Kommunen vil i årene fremover få strammere økonomi. Det skyldes befolkningsvekst, endret befolkningssammensetning og nye krav og forventninger til kommunens virksomhet. I tillegg
må kommunen møte krav til nye digitale løsninger. Vi må jobbe mer effektivt og arbeidsflyten mellom ulike deler av kommu nen må bli enklere og bedre. I dag bruker Bærum kommune
mye mer på administrative støtte tjenester enn for eksempel Asker og Drammen. En undersøkelse viser blant annet at tid brukes på dobbeltarbeid og retting av feil.
– Hvor mye skal kommunen spare på omstillingen?
Ett av målene med Stab & støt teprosjektet er effektivisering. Kommunen som helhet skal
spare 25 millioner kroner årlig innen 2019. Innsparingsmålet, som gjelder for hele kommu
nen, er godt politisk forankret gjennom handlingsprogrammet over flere år.
– Når er planene klare og hva blir endringene?
Vi arbeider nå med forslag til ny, overordnet organisering for Stab & støtte. I forslag til ny organisering inngår blant annet etablering av et felles servicesen ter med kompetanse til å svare direkte på brukerspørsmål. Vi arbeider også med planen for gjennomføring av omstil lingen.
Beslutning om overordnet organisering og gjennomfø ringsplan blir presentert på et informasjonsmøte 13. okt ober. Deretter skal den nye orga niseringen beskrives i roller, størrelse, konkrete oppgaver og stillingsbeskrivelser. Dette skal være klart ved årsskiftet.
Hvor i den fremtidige orga nisasjonen hver enkelt skal høre til, blir først klart etter dette. Etablering av endelig organi sasjon vil skje våren 2017. Vi planlegger dessuten at kon torfellesskapene allerede i høst blir midlertidig samlokalisert med felles tjenesteleder.
– Hvorfor foreslår vi midlertidig sam lokalisering for kon torfellesskapene?
Det er flere grunner til at vi foreslår en midlertidig organi sering av dagens kontorfelles skap. I første omgang skal de berørte i kontorfellesskapene samlokaliseres med en felles tjenesteleder. Ved å samlokalisere under felles ledelse er det lettere å ut nytte ressurser på tvers. Dette er nødvendig fordi flere stillinger står ledig i kontorfellesskapene
på grunn av kommunens anset telsesstopp. En midlertidig organisering sikrer lik tilgang til informasjon og tilrettelegger for likebehand ling i omstillingsprosessen. Dersom man gjennomfører alle endringer på en gang – kontorplass, ledelse, organisa sjonsmessig tilhørighet, arbeids prosesser og arbeidsoppgaver – blir den samlede risikoen mye
høyere enn når endringer gjøres i steg. Ved å være samlet er det lette re å diskutere sammen hvordan felles utfordringer best kan lø ses. Det kan være spørsmål om arbeidsprosesser, organisering eller praksis for øvrig. I tillegg kan man bli kjent på tvers.
Oktober 2016
August Registrere kompetanse i LØP. Høring om ny overordnet organisering blant kommunlasjefene
September Overordnet organisering og gjennomføringsplan drøftes i MBM OU
Oktober Informasjonsmøte om beslutningen
Høst 2016 Detaljering av ny organisasjon
Vinter 2017 Beslutning om og innplassering i ny organisasjon
Våren 2017 Etablering av endelig organisasjon
BÆRUM KOMMUNE
|9
STAB & STØTTEPROSJEKTET:
– Forsvinner oppgaver som merkantil støtte på tjenestested?
Hvordan et tjenestested blir berørt, avhenger av hvilke merkantile oppgaver som blir utført der i dag. I Stab & støtte-
prosjektet har det derfor vært nødvendig å kartlegge merkan tile oppgaver som utføres på tjenestestedene i kommunen.
Noen av disse oppgavene vil bli sentralisert, mens andre opp gaver vil bli værende igjen på tjenestestedene/områdene.
– Hvordan berøres merkantilt ansatte på tjenestested?
Generelt kan det sies at der det er stor overvekt av mer fagret tede oppgaver som er spesifikke for et tjenestested, er det lite som tilsier at det ikke også i
fremtiden vil være lokale støt tefunksjoner. Samtidig inngår alle merkantile stillinger innen nevnte fagområder i omstil lingen. Innplassering i endelig
organisasjon vil følge kommu nens retningslinjer for omstil ling og drøftes med tillitsvalgte.
– Hvordan vil endrin gen påvirke medar beidere som er direkte berørt?
For mange vil det kun bli min dre endringer. I planene lig ger at noen medarbeidere får endrede arbeidsoppgaver, nye tjenestesteder eller nye roller,
og noen vil flytte til andre kon torer. Utforming av fremtidig stilling for hver enkelt medarbeider vil avgjøres når ny endelig organi
sering er klar i løpet av vinteren. Kartlegging av kompetanse og samtale med leder er viktige deler av prosessen frem mot plassering i ny organisasjon.
– Vil det bli oppsigelser?
Rådmannen har som mål å gjen nomføre omstillingen uten opp sigelser. Det kan imidlertid bli overtallighet. Det vil si at enkelte vil kunne bli tilbudt helt nye roller eller muligheter utenfor stab- og støtteområdet. Prosess for innplassering skal besluttes ved årssskiftet. Vi følger Bærum kommunes retningslinjer for nedbemanning
og omstilling. Retningslinjene sier blant annet at tjenestetid er utvel gelseskriterium for stillinger man er kvalifisert for. Når nye roller er beskrevet, vil vi få et bilde av hvilken kompetanse vi har behov for. Hele prosessen gjennomføres i tett dialog med vernetjenesten og tillitsvalgte.
«Vi vil alle få ett sted å henvende oss når vi har behov for støttetjenester» Kristin Weidemann Wieland, kommunaldirektør for organisasjon og utvikling
Vil du bidra i prosessen?
Vi skal gjøre vårt beste for å få til en god prosess, og vi oppfordrer alle til å bidra inn med kompetansen sin. Bidra gjerne med forslag til forbedringer, enten til din nærmeste leder eller til stab.stotte@baerum.kommune.no.
Krevende prosess og positive muligheter Omstilling kan oppleves som krevende, men kan også gi positive muligheter. Planleggingen av endringen i stab og støtte har vært grundig og tatt lang tid. Dette kan oppleves som krevende for de som jobber med prosjektet, men aller mest for de som er direkte berørt og usikre på hva som skjer med jobben sin. Men endringen gir også positive muligheter for alle som benytter seg av stab- og støttetjenester i Bærum kommune. – For den enkelte som er personlig berørt av en endring vet vi at det er helt vanlig å få følelsesmessige reaksjoner. Hver enkelt reagerer forskjellig: noen får ny energi, noen blir mer irritert, noen
kan bli nedstemt og sliten, og så videre. De fleste mennesker vil ha trygghet og forutsigbarhet, sier HR-direktør Gunvor Erdal. Tjenesteleder Irene Jensen forteller at det råder usikkerhet rundt den merkantile tilstedeværelsen som er ute på institusjonene i dag. – Til det kan jeg si at enkelte oppgaver fortsatt vil måtte utføres på tjenesteste dene, ikke minst de som er spesifikke for et tjenestested, sier Gunvor. POSITIV MULIGHET Irene Jensen tror at det representerer en positiv utvikling å samle stab- og støttetje nestene. – Vi vil få ett sted å henvende oss og blir veiledet av kvalifisert hjelp innenfor de
HR-direktør Gunvor Erdal og tjenesteleder Irene Jensen har tro på en samling av stab og støttetjenestene. FOTO: ANNE-MARTE LIND
aktuelle områdene, sier Irene. Hun råder prosjektledelsen til å lytte aktivt til de som er fremtidens brukere av servicesenteret. – Ingen nye løsninger er endelige og de må testes ut, evalueres og videreutvikles for å komme enda nærmere den optimale løsningen, sier hun.
Les mer på Ansattportalen. Lenke finner du oppe til høyre på forsiden. 10 | BÆRUM KOMMUNE
SMÅTT OG STORT: Bedriftsidrettslaget fyller 65 år – I anledning av 65 års jubileum velg en gruppe og meld deg inn. Husk at alle kropper trenger aktivitet, i særdeleshet for kontorister, sier leder Pedro Ardila. Aktivitetstilbudet er bredt – fra bowling og fluefiske til tennis og volleyball. Nå har bedriftsidrettslaget (BKBIL) lansert en egen nettside, www.bkbil.no der du finner mer informasjon om aktivitetene. Jubileet feires 14. oktober, kl. 18 med fest i Kommunegården. Barnehageassistent løftet 450 kilo Vi gratulerer Karen Hesthammer med gull i 52 kilosklassen i junior-VM i styrkeløft! Hun løftet 177,5 kilo i knebøy, 105 kilo i benkpress og 167,5 kilo i markløft. – For meg er dette den gjeveste tittelen man kan oppnå som junior-løfter, sier Karen. Til daglig jobber hun som barnehageassistent i Nadderudskogen barnehage og studerer for å bli logoped. – I barnehagen er det aldri rolige dager, og jeg er veldig glad for at jeg er sterk og i god form sånn at jeg kan leke og være der for barna - på deres aktivitetsnivå, sier Karen.
JUBILANTER: 50 ÅR
OKTOBER Mette Johansen 01 Line Cathrin Grimsøen 03 Vivian Mikaelsen 03 Tone Dahlen Sandvold 04 Grete Lauten 05 Annette Meringdal 06 Vigdis Paulsen 06 Trine Palmgren Vesterhagen 09 Astri Bartnes 10 Tayfun Candogan 10 Vivi Haugli 10 Mohammad Ilyas 10 Bjørn Høivik Eide 12 Elisabeth Persson Skog 13 Per Einar Friis 16 Rita Lyngbø 17 Nina Wilhelmsen 19 Elisabeth Bergander 24 Tatyana Maryashine 25 Siri Leonardsen 26 Mette C Eriksen Vaaland 26 Nina Kristine Johansen Fjeldheim 27 Torhild Jakobsen 29 Maria Cecilie Bredesen 31 NOVEMBER Anne Marie Løvås 03 Tor Solum 04 Anne Thorjussen Hofseth 07 Børre Gulbrandsen 08
Ruth Charlotte Reierstøl-Johnsen 13 Solveig Lilly Haldar 14 Berit Tollefsrud Syvertsen 15 Tore Johansen 24 Ernesto Fabian Zabala 24 Stein Magne Brenne 25 Kirsti Lysaker 26 Nina Elisabeth Pedersen 26 Basilio Gambeng Asuncion 28 Karen Røtvold Lykke 28 Jarle Thorstensen 28 Sissil Berit Trønnes 28 Vasantharajan Mylvaganam 29 Robenson Ngengwoh 29 Linda Lunde Hansen 30 DESEMBER Anne Ryli 01 Brit Risahagen Halsos 03 Anna Bäärnhielm Osnes 04 Anne-Kari Sand 08 Marika Stojevska 15 Gine Norderheim 16 Alina Antoniak Hov 17 Inger Haugen 19 Ane Cathrine Stigar 19 Helge Stjernvang 19 Christina Amalaswintha Moser 21 Erika Fiszter 23 Margarita Shelehova 25 Ørjan Arve Sunde 27 Tove Pedersen 29
60 ÅR
OKTOBER Gro Skaar 01 Annechen Østby 03 Karen Marie Vestøl 03 Tone Brit Henden 05 Randi Margrete Hausken 05 Arnulf Wibe 06 Jasmin Knoph 11 Bente Bye 11 Grethe Moe 16 Hildegunn Hoel 17 Gro Hjetland Falck 21 Nina L Fredriksen 24 Astrid Byrkjeland 27 NOVEMBER Kjerstin Ramse Jacobsen 01 Unn Berit Rossbach Wist 02 Gunnar Arne Isaksen 03 Wenche Albertsen 05 Frøydis Trædal 05 Kirsten Flood Aakvaag 05 Hilde Syrdalen 06 Grete Gryting 08 Gro Jakobsen 09 Hege Sissel Altun 11 Ann Maiken Johansen 13 Kristin Renslo 13 Vibecke Hertzberg 19 Britt Eia 20
Christian Vegard Dahl 21 Solveig Jonsdottir 23 Jan Bjerke 27 Kirsten Hansen 27 Tove Stene 27 Siri Borgen 28 Lise Margrete Borchgrevink Nøkleby 28 Anita Tangstad 29 Hilde Sinding-Larsen 30 DESEMBER Johnny Jørgen Hultgren 01 Astri Olaug Fagerhøi 04 Kjersti Laukeland 06 Tor Arne Slåen 07 Thor Arne Slåen 07 Thor Hauknes 10 Unni Ski Torwig 11 Hege Tørnes 12 Anne Jorunn Berg 13 Ada Helene Winnje 13 Mona Guneriussen 16 Hanne Strand 16 Rune Hoel 20 Kate Merete Melcher 21 Mona Walderhaug 21 Morten Walderhaug 21 Bjørg Mordal Meyer 23 Marit Bøhn 25 Anne Baklund 28 Annie Huseklepp 29 Anna Zabrowski 29 Veslemøy Reinertsen 30
BÆRUM KOMMUNE
| 11
FOTO: TRYGG TRAFIKK
FOTO: INTERNATTIONAL POWER LIFTING
Sammen for et tryggere lokalsamfunn I juni inngikk kommunen en intensjonsavtale med Skadeforebyggende forum om sertifisering som «Trygt lokalsamfunn» og med Trygg Trafikk, der målet er å bli godkjent som «Trafikk sikker kommune». Det er tre hovedområder for arbeidet med ”Trygt lokalsamfunn” – trafikksikkerhet, fallulykker, og skader og ulykker i skoler og barnehager. Kommunen forplikter seg dermed til å jobbe målbevisst, helhetlig og tverrfaglig med disse satsningsområdene. – For oss er det viktig at kommunen gjør det den kan for å sikre at alle innbyggere har en trygg hverdag, sier Merete Larsen Husby, folkehelsekoordinator og prosjektleder for Trygt lokalsamfunn. Mer informasjon finner du på www. baerum.kommune. no/folkehelse
PROFILEN:
Kommunens Robin Hood For spesialrådgiver Thomas Soløst handler innovasjon om at barn og unge skal ha det bra. Spesielt dem med tung bagasje. TEKST: CAMILLA WIIK
12 | BÆRUM KOMMUNE
PROFILEN: FOTO: CAMILLA WIIK
– Min helt har alltid vært Robin Hood. Jeg har et brennende hjerte for dem som har lite. Thomas Soløst begynte i stillingen som spesialrådgiver i Barne- og ungdomstje nester for litt over et halvt år siden etter å ha hatt et vikariat som koordinator for Barnekonvensjonen. Han kommer stadig med nye ideer om hvordan kommunen kan bedre mulighetene for barn og ungdom til å delta i aktiviteter, skape nettverk og skaffe venner. Da valgfaget Innsats med andre hadde våravslutning, ble det tydelig hvor viktig det sosiale er for ungdom. «Det vanskeligste stedet å få venner, det er Norge. Mange sier «hei», men man blir ikke kjent». Dette sa Navid Rezvani, kjent fra Norske Talenter, da han snakket til minoritetsspråklige elever fra Hauger inn føringsklasse og Østerås ungdomsskole ved avslutningen. – Han satte ord på hvordan det er å føle ensomhet og være uten røtter i et nytt land, sier Thomas.
VALGFAG FOR NYE VENNER
Innsats med andre var nytt valgfag på Østerås skole i 2015. Da det kom mange flyktninger til Norge i vinter, tok lærer Merete Lien Utaker og elevene initiativ til at valgfaget kunne handle om flyktningene. I samarbeid med Thomas og Torill Eide ved språkopplæringen på Hauger skole, utviklet de valgfaget. Ved å møtes én gang i uka har 22 elever ved Østerås blitt godt kjent med elevene ved innføringskurset. Thomas forteller at mange av elevene ikke kjente noen med annet etnisk bakgrunn fra før. Ei jente fortalte at hun hadde tenkt at hun måtte være forsiktig fordi flyktninger kunne være radikaliserte innenfor islam. – Men så sa hun etter å ha blitt kjent med flyktningene: «De er jo som deg og meg», forteller Thomas. Prosjektet har vært svært vellykket og Thomas ønsker at det sprer seg til alle ung domsskolene i Bærum.
MÅ UT OG INTEGRERES
Enslige mindreårige flyktninger er viktige for Thomas etter 15 år ved Flyktning kontoret. I høst starter både Amazing Race og et bokbad. Amazing Race er et samarbeid med KFUM/KFUK der unge i Bærum viser nye mindreårige flyktnin ger rundt på sitt nye hjemsted. I bokbadet leser Ismatullah Barakzai fra sin bok om sin reise som analfabet fra Afghanistan,
flukten gjennom Europa og hvordan han på tvers av tro, livssyn, etnisitet og sosial ble forfatter i Norge. Alle ungdomsskoler bakgrunn. Ungdom med ulike erfaringer har i Bærum får besøk av fått opplæring i dialog bokbadet. Gjennom pro modellen av Nansen sjektene håper Thomas å Fredssenter. minske fremmedfrykt og «På den måten går vi fra – Her er det gi flyktningene nettverk. rom for menings å tro til å vite hvis og – Integreringen komytringer og diahvordan områder brukes log rundt menneske mer ikke til deg, du må rettigheter, verdier og ut og integreres, sier av barn» Thomas. annet som er viktig for ungdom. Målet er HVOR GÅR DU? at de skal drive Dialogforum selv og bli en Barnekonvensjonen er en del av FNs arena for å løse konflikter. Thomas jobber for tiden med å gjøre menneskerettigheter og noe Norge sa ja til å følge i 1991. Den sier blant annet at om Ungdommens kommunestyre til et barn skal lyttes til i saker som angår dem. ungdomsråd. Prosjektet Barnetråkk lar barn fortelle – Det betyr at ungdommen vil få mer inn kommunen og lokalpolitikere hvordan de flytelse og større muligheter til å bli hørt i bruker stedet der de bor og hva de vil ha saker som angår dem, sier han. annerledes. – Med hjelp av Barnetråkk lytter vi til UTÅLMODIG barn og unge uten at deres stemme er tolket Thomas «Robin Hood» Soløst er svært av voksne, sier Thomas. fornøyd med å ha gjennomført sitt første Barna på et klassetrinn på hver skole store «ran» fra de rike til de fattige. For første skriver inn hvordan de opplever sin gang har kommunen søkt og mottatt ekstra skolevei i et digitalt verktøy. De markerer midler for å bekjempe barnefattigdom. En steder som trygge eller skumle. million kroner skal gå til barn i lavinntektsfa
PROFILEN Thomas Soløst (46), Spesialrådgiver i Barneog ungdomstjenesten UTDANNELSE: Barnevernspedagog BOSTED: Lijordet BOR MED: En sønn, samboer og bonusdatter pluss katten Shakira. Det er i denne situasjonen Thomas trives best: sammen med ungdom. Her er han sammen med (f.v.) Stig Fallingen, Martyna Burylo, Mathias Opdal Weseth, Helene Kjus, Erlend Bjerknes og Thomas Soløst. FOTO: PRIVAT
– På den måten går vi fra å tro til å vite hvis og hvordan områder brukes av barn. Barnetråkk kan også brukes til å skape lokalt engasjement og til tverrfaglig læring. Registreringene skal inn i skolen som en fast aktivitet.
ULIKE STEMMER BLIR HØRT
En annen måte barn og unge blir hørt er Dialogforum for ungdom som Thomas startet sammen med SLT-koordinator Mari Oppedal. Hensikten er en felles plattform
milier slik at de kan delta i organisert idrett. Han er utålmodig og ønsker å gjennom føre de innovative prosjektene sine så fort de er uttalt, men har erfart at ting tar tid i kommunen. Men de skjer. Og det er det viktigste. –Tidligere kollegaer husker meg for at jeg skled litt på ramme. Men det viktigste har hele veien vært å få til best oppvekst muligheter for alle barn og unge, enten man er født her eller kommet hit som flyktning, sier han. BÆRUM KOMMUNE
| 13
AKTUELT:
– Bærumskompetansen - det h Kommunen ønsker å i større grad dele kunnskaper og kompetanse, FOTO: TERJE BØHLER
IDEER SOM ER VERD Å DELE:
To ganger årlig deler ansatte i Bærum sine fortellinger om ideer som har skapt fornyelse og forbedring. Fortel lingene dokumenteres på video og distribueres slik at de er allment tilgjengelige.
NY INTERN DIGITAL KOMMUNIKASJONSKANAL:
Vi skal lage en ny moderne Ansattportal slik at vi kan dele informasjon og begeistres av hverandres arbeid.
Tanketanken - for deg som er nysgjerrig på innovasjon
DELING AV KUNNSKAP:
Tanketanken.no er en blogg og Facebookside som viser eksempler, refleksjoner og fortellinger fra kommunens arbeid med fornyelse og forbedring.
RÅDHUS-AKADEMIET:
Fire ganger i året inviterer Rådhus-akademiet eksterne fagfolk med tema som kan utvide relevante perspektiver og gi ny innsikt.
BÆRUMSKONFERANSEN:
En arena for å dele kunnskap og ideer for å bevege mennesker, innbyggere og medarbeidere, politikere og samarbeidspartnere i andre kommuner. I 2017 er tema fremtidens utdanning og digital skolehverdag.
AKTØRER PÅ DE «RETTE» MØTEPLASSENE:
Kommunen ønsker å bidra på arenaer - konferanser, møteplasser og andre arrangementer - der viktige sam funnsspørsmål settes på dagsorden.
– Vi deler ideer i smått og stort Blant kommunens ansatte er det mange med idéer som kan gjøre innbyggernes hverdager og egne arbeidsdager bedre. Rundt omkring i tjenestene skjer det mye som bidrar til dette. I det små og i det store. Fra det som betyr mye for noen til det som betyr noe for mange.
14 | BÆRUM KOMMUNE
I kommunen har vi hatt lite fokus på å dele med hverandre de gode idéene og det som gjøres. I høst skal vi gjøre noe med dette. 14. november kl. 19 går Bærum kommunes første «delesamling» av stabelen. Det skjer på Musikkflekken. Da kan du blant annet høre Ikhlaque Chan fra Marie Plathe Aktivitetssenter (bildet til venstre) fortelle om
AKTUELT:
handler om å dele både med hverandre og med andre.
Hvorfor må vi omstille og drive med innovasjon? Offentlig sektor står overfor store utfordringer de nærmeste tiårene. Utfordringsbildet stiller nye krav og forventninger til oss som kommune. TEKST: SOFIE META
– Vi må møte de store utfordringene med innovasjon, kontinuerlig omstilling og et helhetlig langsiktig blikk. Handlingsprogrammet 2017-2020 er innrettet på å møte de langsiktige utfordringene, med utviklingsperspek tiv og kortsiktige tiltak, sier rådmann Erik Kjeldstadli. BÆRUMS UTFORDRINGSBILDE: • Befolkningsvekst: 40 000 flere bæringer i 2040 • Endret sammensetning i befolkningen fra 2023. 50 prosent flere eldre i 2040 • Rekruttere og beholde kompetente ansatte • Velferd: utvikle bærekraftige tjenester • Utvikle den klimakloke kommunen • Digitalisering: være på nett med innbyggerne • Ta i bruk og møte den teknologiske utviklingen • Inkludering og mangfold: språk, jobb og hver dagsintegrering • Det blir ikke mer penger: bærekraftig økonomi gjennom omstilling.
— ARENDALSKONFERANSEN
arbeidet med å forebygge radikalisering blant ungdom. Samlingen kommer til å få en uformell ramme. Det blir en fin anledning til å treffe kolleger og høre gode historier. Velkommen!
FOTO: CAMILLA WIIK
FREMTIDENS KOMMUNER 2016
SPESIELLE SATSNINGER I 2017 • Inkluderende oppvekst og læringsmiljø: trygg – raus – modig • Klimaklok kommune • Styrke frivillighet og sosialt entreprenørskap • Kunnskap og kompetanse, forskning og innovasjon • Bærum i regionen, nasjonen og verden
«Bærum kommune leverer gode tjenester. Det skal vi gjøre også i fremtiden – om 20 og 40 år.» Erik Kjeldstadli, rådmann BÆRUM KOMMUNE
| 15
Mandag 017 2 r a u n a j 0 9. 3 . 5 1 0 kl. 9.0candic på S bu. Forne
Hvordan ruster vi barna våre for fremtiden? Du er én av 500 foreldre, lærere, byråkrater, næringslivsrepresentanter, politikere og andre interesserte fra Bærum og hele landet som diskuterer hvordan morgen dagens læring bør være. Foredragene skal skape debatt og engasjere oss. Fremtidens arbeidstakere er elever hos oss i Bærumsskolen i dag. Vil du vite mer eller melde deg på konferansen, besøk www.baerum.kommune.no/baerumskonferansen