BARE:BÆRUM 1/2013

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

1:2013

SKRÅBLIKK:

Eldrebølgen rocker SIDE 4

Klar for kommunen SIDE 18–19

Kommuneplanen – Vi ser fremover SIDE 20

Folkehelse – angår alle

Teknologi – ideer – dristighet

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 1 – 2013 – 4. årgang

BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE

1:2013

SKRÅBLIKK:

Eldrebølgen rocker SIDE 4

Klar for kommunen SIDE 18–19

Kommuneplanen – Vi ser fremover

«Det usunne er blitt vår tids synd. Mange nordmenn bekymrer seg for mye. Man burde leve mer og kjenne mindre etter».

Professor Per Fugelli

Innhold: 1.2013

SIDE 20

Folkehelse – angår alle

TEKNOLOGI – IDEER – DRISTIGHET

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune, Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62

8

JOURNALIST: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 JOURNALIST: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 56

TEMA: Folkehelse (side 8)

Side 4 SKRÅBLIKK: Eldrebølgen rocker Forsidefoto: Hans Fredrik Ambjørnsen Opplag: 4400

Side 5 FOLK: JOBBEN MIN – Prosjekt­leder bak «Europas fineste avfallsanlegg» Jubilanter

Neste utgave: 4. juni Frist for ideer/stoff: 15. april Grafisk utforming: Millimeterpress Trykk: Senter Grafisk

Side 6 FOLK: småstoff

Side 7 FOLK: Fotoshoot fra Natur- og idrett Side 17 I SØKELYSET: Kommuneplanen: Samfunnsdelen

Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA

2 | BÆRUM KOMMUNE

18 PROFILEN: Bærums nye rådmann: Erik Kjeldstadli

Side 20–23 AKTUELT stoff fra kommunen Side 20 Bedriftshyttene

side 3:

SAGT OM BÆRUM:

Folkehelse – verdens viktigste tema Folkehelse handler om din og min helse – faktisk kommunens, ja – nasjonens helse.

Dette er temaet vårt denne gangen.

Vi skriver om hvordan kommunen legger til rette for at innbyggerne kan ta kloke valg når det gjelder helse.

Det er billigere å forebygge, enn å reparere, sier helseminister Jonas Gahr Støre.

Folkesykdommene hjerte-kar, kreftsykdommer og psykiske lidelser, rammer store deler av befolkningen. Hvordan forebygge, og hvordan leve med disse lidelsene?

Norge har gjort store fremskritt de siste tiårene.

Sunnere matvaner og gode helseråde har halvert dødeligheten for hjerte-kar-infarkt iden 70 tallet, nedgangen er spesiell stor fra 90 tallet.

Det foretas nasjonale helseundersøkelser for å få data på omfang og sammenhenger mellom livsstil og helse.

Det er mye å vinne på å ha strategier for å forebygge disse sykdommene. Temaet omhandler tanker rundt slike strategier, forebygging og omsorg.

Ny leder av Bedriftsidrettslaget

Lise Berglund fra Eiendom ble valgt til ny leder av Bedriftsidrettslaget under årsmøtet 14. februar. Hun overtar etter Ole Johan Røstvold. Ny nestleder er André Norvik fra IT-enheten. I fjor hadde Bedriftsidrettslaget 17 aktive grupper, som fortsetter i 2013.

– Vi trenger nye ledere innenfor dans og sykling, ta kontakt med meg om du vil bli med på laget. Jeg vil også si at det er plass til flere nye grupper, sier den nyvalgte lederen.

I dette nummeret møter du også vår nye rådmann, Erik Kjeldstadli, som begynte 4. mars. Bli bedre kjent med ham i Profilen.

Du treffer også prosjektlederen for «Nord-Europas flotteste avfallsanlegg» i Jobben min.

Ellers er det smått og stort fra en kommunal hverdag.

Ta frem solbrillene!

Nyt våren!

Vigdis Bjørkøy redaktør

SIDEN SIST: xn TRINE O. SCHØNING er ansatt som ny biblioteksjef i kommunen. Hun kommer fra stillingen som salgs- og markedsdirektør i Biblioteksentralen.

Schøning har sin første arbeidsdag i Bærum kommune i begynnelsen av april.

n BÆRUM KULTURHUS er som eneste aktør fra Akershus tildelt 980 000 kroner av Kulturrådet til danseprosjektet «Red one & Heaven or Tell Aviv».

n MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN som ble gjennomført i høst viser «svært gode resultater». Her kommer det frem at kommunen har medarbeidere som «gleder seg til å gå på jobb og som er stolte av den jobben de gjør». – Det er likevel alltid mye man kan forbedre på en aktiv arbeidsplass, sier direktør Hans Kristian Lingsom.

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

Nå rocker de også Tekst: ingvilD AMBLE ERIKSEN FOTO: HARALD R. WAUGH

Hvor lenge skal vi egentlig holde liv i de gamle på sykehjem. Eller på bo- og behandlingssenter, som det heter i vår kommune. Det er trangt om plassen, mange som gjerne vil inn – og likevel forer vi beboerne med kultur- og andre aktiviteter som holder dem glade og fornøyde.

Og i live. Hvorfor?

Bo- og behandlingssenter – litt misvisende navn, kanskje, for det er jo ikke så mye behandling de får. Mest oppbevaring, egentlig.

Men konserter får de. Og turer på kafe.

Og de blir invitert på julebord hos elevene på Rud. Og de får besøk av opplesere og visesangere og prester og pianospillere.

Og de har lesegrupper og kakebaking og klessalg og blomsterbinding. Og rockekonserter – med en av verdens beste gitarister. Kultur ska’rem ha!

Og da spør jeg igjen – hvor lenge skal vi holde dem gående? Er ikke målet å frigi plasser til de som kommer etter? Det går jo ikke når enhver bæring med respekt for seg selv sikter mot 100-årsdagen… Og med kultur og sosial omgang og moro på 4 | BÆRUM KOMMUNE

«heimen» har de jo ingen grunn til å legge inn årene.

Men er det nå så enkelt som at vi «holder liv i dem»? Det handler om verdighet. Det handler om respekt. Og det handler om å se hver enkelt persons personlighet, kvaliteter, livserfaring og livshistorie. Det handler vel i grunnen om å få lov til å være seg selv hele livet. Og da er det på sin plass å legge liv til årene, også for de som er på sykehjem.

Når mange eldre plasseres under samme tak på samme tid skulle man anta at det sosiale livet blomstrer. Det gjør det sjelden på sykehjem. Dessverre. Det kan være vel så ensomt å være blant såkalte likesinnede i et såkalt fellesskap som å sitte alene hjemme i sin egen stue. «De snakker jo ikke med hverandre» er det som slår meg når jeg kommer inn på et sykehjem. Og de gjør faktisk ikke det. Selv om de sitter i samme rom. Det er nemlig like usannsynlig at en person på 80 år skal finne en bestevenn på et sykehjem som at en 40-åring finner sin bestevenn på biblioteket. Eller på treningssenteret. En

80-åring på sykehjem har ofte følelsen av å ha mistet seg selv. Ha mistet sin verdi. Han eller hun har «gått ut på dato».

Isbryter-aktiviteter som kafebesøk, konserter, turer, kakebaking og lesegrupper åpner opp for samtale og diskusjoner. Det gir de eldre noe å snakke med hverandre om. Det gir de eldre og ansatte noe å snakke sammen om. Og det får frem sider som definerer personen, som viser hvem vedkommende er. For de er fortsatt seg selv. Det er bare alderen som er litt høyere. Og om de ikke lever lenger av å blomstre, så lever de i hvert fall bedre. Og når de lever bedre har de også verdighet.

Og når de har verdighet får de ansatte også respekt for seg selv og sitt yrke. Og eldre som har et bedre liv og et lysere sinn har også et mindre krevende liv.

På den måten er det en vinn-vinn-tilværelse å gi våre godt voksne innbyggere gode opplevelser. Men mest av alt er det godt å se gleden i et furet ansikt når rockemusikeren slår an sin første akkord.

FOLK:

JOBBEN MIN:

TEKST: Vigdis Bjørkøy FOTO: SYNNE STORVIK

NAVN: Svein Inge Brudvik YRKE: Prosjektleder – Jeg er prosjektleder i Prosjektenheten som gjennomfører alle typer kommunaltekniske anlegg. Mine prosjektoppgaver er innen samferdsel og med fokus på aksjon skolevei, trafikksikkerhetstiltak og rehabilitering av broer, men også en helt ny og moderne gjenvinningsstasjon på Isi avfallsanlegg.

Hvorfor valgte du yrket ditt?

– Jeg har alltid likte å tegne, konstruere, visualisere og etter praksis på ingeniørvesenet i hjemkommunen, valgte jeg en teknisk utdannelse med hovedvekt på veianlegg hvor det var uutømmelige muligheter til å utvikle seg.

Hva liker du best og minst ved jobben?

– Alle utfordringer som prosjektarbeid kan innebære, følge prosjektene, se at de gjennomføres og overleveres til fornøyde brukere. Med prosjektarbeid følger også krav til gjennomføringen som kan oppleves tidvis slitsomt og stressende.

Har du angret på yrkesvalget noen gang?

– Det har jeg aldri og jeg mener oppriktig at prosjektarbeid er både meningsfylt og utviklende.

Hvordan kobler du ut?

– For meg er det nødvendig med utstrakt bruk av huskelister fra dag til dag for

JUBILANTER: 50 ÅR

MARS Leif Espen Skarnes 01 Anita Berg 08 Inger Haldsrud 08 Idder Oublaid 10 Mona Felløy 15 Ruthard Winfried Eich 17 Katelina Tollefsen 17 Elin Berg 20 Synnøve Skjeie Sømod 20 Siri Gjerulfsen 22 Mastooreh Sepiddast 22 Behim Sehic 25 Ellen Tyrholm 25 Beatrice T Dey 27 Tone Vibeke Skjelstad 27 Ingrid Helene Aaberg 28 Gry Authen Kolberg 29

avlaste hodet for prosjektoppgaver og problemstillinger. I fritiden sykler jeg når det er mulig og min store idrettsinteresse er heldigvis akseptert hjemme. Jeg er også en del av «flokken» i et felleskap for godt voksne forballsupportere hjemme i Hønefoss.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

– Helt tilfeldig, jeg ble utlånt fra et konsulentfirma til Bærum kommune hvor jeg fant et faglig godt miljø i Prosjekt og Anlegg (nåværende Prosjektenheten) og mange spennende oppgaver. Da muligheten til ansettelse kom i 1985, var valget enkelt.

Kristin Davidsdottir Alm 31 Merete Urdahl Nilsen 31 Lolita Rakstiené 31 APRIL Laila Hovden 08 Gunn Elisabeth Næss 13 Cecilie Bjørnebye Poppe 14 Tone Wenche Schultz 14 Ellen Marie Sperre 16 Elisabeth Kirkerud 17 Anne Berljot Dørrum 18 Gerd Malum Kim 26 Jan Tore Hansen 29 Selina Johansen-Dahl 29 Anne Maltesen 30 MAI Hilde Åsenden 02 Ann Kristin Aspehaug 06 Ellen R Olsen Leirdal 07 Inger Elisabeth Skancke 09 Hege Therese Svads 09

Marit Lerbak 10 Jocelyne Savoia Sandøy 11 Jan Willy Mundal 16 Marit H W Tovik 20 Rosalind Celia Andrews 21 Berit Eggen 21 Anne Berit Næsheim 23 Manene Ngoie Makita 24 Tore Langballe 28 Annica Elisabet Kvick 29 Friederike Woop Sundhaugen 29 Lene Aarsland 30 Hilde Kristiansen 31

60 ÅR

MARS Ragnhild Granrud 01 Roger Jensen 02 Finn Johnsen 02 Birgit Skjønhaug 02 Torill Ruud Nilsen 04 Øyvind Johan Ruud 14 Merete Ramm Rønning 18

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

– Lønn er selvsagt viktig, men det må også fremheves det meningsfulle med arbeidet og de mulighetene den enkelte har til å utvikle seg i Bærum kommune.

For å beholde kompetansen til seniormedarbeiderne er tilbudet om en ekstra fridag etter fylte 62 år et viktig bidrag.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

– Alle mine kollegaer i Prosjektenheten og de jeg har samarbeidet med i Vei og trafikk og Forurensing og renovasjon.

Ros også til tidligere enhetsleder Thomas Bjønnes for sitt bidrag til omstruktureringen av prosjektarbeidet for bygg og anlegg i Bærum kommune.

Wenche Fagernes 20 Eva Eriksen Folland 21 Gunnar Olaf Jansen 22 Anne Sofie Brendalsmo 28 Lucyna Kupiec 29 Eva Clausen 31 Karen Margrethe Kristensen 31 APRIL Kari Meland Buene 02 Monica Zetterlund 02 Knut Andenæs 05 Liliann S McStay 05 Inger Elverud 11 Finn Håkonsen 11 Karin Hansen 14 Alfhild Vikås Løvstad 14 Tor Bjerke 18 Truls Johansen 18 Trond Skjolden 20 Lisbeth Hansen 23 Bjørg Garberg 25 Eva Monica Lund 25

Astrid Hurum 26 Ingvar Ellingsen 28 MAI Sidsel Bodil Bugge 03 Liv Nordby 03 Elisabeth S Waller 03 Halldis Stenhamar 04 Inger Aasebø Nilsen 05 Erling Steinar Thoen 06 Heidi Liv Mjelve 12 Inger Sveen 12 Sigrid Otter 14 Editha R Flatner 15 Elisabeth Huse 15 Pedro Emilio Carvajal Ardila 16 Aud Sørensen 23 Berit Stenmark 26 Anna Skirbekk Heiberg 27 Trond Lind Petersen 29 Trine Lise Strætkvern 29 Inger Sutter Andreassen 30

BÆRUM KOMMUNE

|5

FOLK:

Hva motiverer deg til å gå på jobb?

ENQUETE

Det er umulig å snakke om en type motivasjon, en slags fasit på hva som får folk til å trives og yte det lille ekstra når det trengs. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller et prosjekt. Motivasjon gjør det med andre ord morsommere å gå på jobb. Men hva er det som skaper denne viktige motivasjonen? BARE:BÆRUM har spurt fire ansatte om dette.

Cathrine Rolfsen Salgs- og kulturkonsulent, Bærum kulturhus Jeg gleder meg til å gå på jobb i Bærum Kulturhus fordi bygningen er unik og inspirerende, og fordi jeg jobber med folk som er glade i jobben- og kollegaene sine. Vi samarbeider godt og har alltid nye spennende forestillinger å jobbe med.

Lasse Christensen Bibliotekar, Bekkestua bibliotek Jeg jobber i bibliotek første og fremst fordi jeg møter spennende lånere.

Lånerne kan stille spørsmål fra det enkle til det kompliserte. Her får jeg også mulighet til å jobbe med nye ting, for eksempel med film og med nettarbeid.

I tillegg jobber jeg med veldig hyggelige kolleger.

Ragnhild Poppe-Jensen Informasjonskonsulent, Veiledningstorget Det som motiverer meg til å gå på jobb er de hyggelige arbeidskollegaene. Rett og slett det gode miljø vi har, et miljø hvor det er mulighet til både å gi ris og ros. Og hvor alle passer på hverandre.

Dagene blir aldri like, derfor er det heller ikke en arbeidsplass hvor vi kjeder oss!! Og utfordringer er det jo også mange av. Jeg er stolt av jobben min og arbeidskollegaene mine.

Arne Steinar Løvlund Kontorleder, Skolenes kontorfellesskap Det som motiverer meg er å kunne være en del av et utrolig godt faglig og sosialt miljø. Her er det blide og humørfylte kolleger som bidrar til at vi som nærmer oss pensjonsalder holder oss altfor godt til å tenke på det. Fine lokaliteter og gode trimtilbud gir også pluss i margen.

Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Synne Storvik og privat

6 | BÆRUM KOMMUNE

RÅDMANNEN BESØKER KOMITEEN: Lise Berglund fra Bedriftsidretts­laget, Hovedverneombud Rupert Bose, cc fra utdanningsforbundet, Hege Fossum leder for årets arrangement, Kai Ole Hagetrøy, revysjef og rådmann Erik Kjeldstadli. (Foto: Synne Storvik)

Arbeidsmiljødagene 2013

Arbeidsglede – stolte og engasjerte medarbeidere Årets arbeidsmiljødager går av stabelen fra 17. til 19. september, med aktiviteter og arrangementer både på formiddag og ettermiddag/kveld.

– Arbeidsmiljødagene hand­­ler om arbeidsglede, samhørighet, gode kollegaer, og å ha det gøy sammen, sier Hege Fossum fra HR-utvikling som leder årets arrangementskomite for dagene.

– Vi er 12 000 kollegaer i Bærum kommune, og arbeidsmiljødagene gir en ramme for å bli kjent innenfor og på tvers av tjenestested. Dagene handler også om å skape en felles identitet, – derfor er det viktig

for oss å nå ut til alle tjenestesteder ned oppfordring om å delta i en eller flere av aktivitetenw, understreker Hege Fossum. Årets arrangement og akti­­viter er ikke besluttet ennå.

Høydepunktene i fjor var revy, triatlon, sandvolleyball og arbeidsmiljøprisen.

– Vi legger opp til få, men gode arrangement. Det er viktig for oss å sette skikkelig trøkk på de aktivitetene vi prioriterer. Vi ønsker aktiviteter som kolleger kan gjøre sammen, i samarbeid med eller i konkurranse med andre, sier Hege Fossum. www.baerum.kommune.no/dagene

Idedugnad for stemmerettsjubileet Ordfører Lisbeth Hammer Krog inviterte Bærums kvinneorganisasjoner til frokostmøte 26. februar.

Her skulle de små og store ideene myldre.

Ordførerens utfordring var denne: Hvordan skal vi få til å engasjere flest mulig til dette jubileet? Den store feiringen er stemmerettsuken fra 11.–20. juni. I forbindelse med stortingsvalget til høsten skal det avvikles en demokratikampanje.

FOLK:

Mobilisering av kompetanse I 2008 sa 20 prosent av de ansatte at de opplevde at de ikke fikk brukt kompetansen sin fullt ut. På medarbeiderundersøkelsen i fjor mente 13 prosent at de har for få utfordringer i jobben. Dette viser at kommunen har en stor ubrukt kompetanse-reserve som den nå vil jobbe for å få frem. En ny strategi er lagt, nå må vi handle.

Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

– Forskning viser at det å oppleve å få brukt kompetansen sin, har mye å si for motivasjonen, forteller rådgiver i HR Utvikling, Gina Ihle Frogner. – Skal vi klare å lokke frem den ubrukte kompetansen hos de ansatte, må vi ha gode ledere. Vi vet noe om det som virker, både at lederne støtter opp om sine medarbeidere og at det er god dialog mellom leder og medarbeidere.

En kompetansestrategi Kommunen som arbeidssted er avhengig av riktig kompetanse på riktig sted. Den nye kompetansestrategien legger føringer for hvordan organisasjonen skal arbeide med å mobilisere, heve og beholde den kompetansen som er nødvendig for å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav.

«Vi vil hjelpe medarbeiderne til å ta et mer bevisst valg på hva de er gode til»

Under overskrifter som ledelsesutvikling, medarbeiderutvikling, kunnskapssenteret og teknologi legger strategien frem kompetansemål og strategiske grep for hvert enkelt område.

Taus kompetanse – Noen ganger er det vanskelig å finne frem til egen kompetanse, fordi den er taus, sier Frogner. – Kompetanse er så mye mer enn formalkompetanse i form av studier og kurs. Kompetanse er også kunnskaper og ferdigheter du har fått med deg i livet, og ikke minst det du bærer med deg av personlige egenskaper. Mye av dette er man ikke bevisst på.

Frogner er klar på at selv om god ledelse er en forutsetning for at medarbeidere skal få utnyttet kompetansen sin godt, hviler det også et stort ansvar på den enkelte medarbeider.

– Vi vil hjelpe medarbeiderne til å ta et mer bevisst valg på hva de er gode til, sier Frogner. – Da kan det faktisk hende at de oppdager at de ønsker seg en litt annen vei.

Mobilisering av kompetanse – Det skjer veldig mye akkurat nå. Blant annet har vi fått penger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å starte et prosjekt med karriereveiledning, som etter hvert skal bli en del av det nye Kunnskapssenteret i Sandvika. Vi ønsker å få til en kompetansemobilisering ved at medarbeiderne tar et bevisst ansvar for egen utvikling.

Gjennom karriereveiledning kan man bli mer bevisst på egne talenter og finne en god retning videre. Da blir det lettere å få til en god utviklingsplan i dialog med leder, sier Frogner. – I høst startet vi dessuten opp et talentutviklingsprogram, for å styrke intern rekruttering til lederstillinger, det er spennende, og tilbakemeldingen fra de 20 deltakerne er veldig positiv Det gir en mulighet for å få et innblikk i hva det innebærer å være leder, og hvordan man selv egner seg til dette. .

– Vi er utålmodige etter å komme i gang, men alle vet at ting tar tid. Gjennom strategidokumentet har vi fått en retning å jobbe etter, avslutter Gina Ihle Frogner.

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : FOLKEHELSE ANGÅR ALLE

Helse i alt vi gjør Folkehelsearbeid er hele samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Når vi som ansatte i Bærum kommune sørger for at barn får en god start i barnehagen og bidrar til at ungdom fullfører videregående skole, når vi sørger for rent drikkevann og strør glatte veier – da gjør vi en viktig jobb for helsen til oss som bor i Bærums innbyggere. Og vi gjør en god jobb. Bærum kommune kommer svært godt ut på folkehelse- og levekårsstatistikk. Befolkningen sier selv at det er godt å bo i kommunen!

Godt folkehelsearbeid er å tenke helse i alt vi gjør. Det hjelper ikke å trene, spise sunt og slutte å røyke, hvis vi ikke har det bra. Da blir vi vel syke til slutt likevel. Hva som gjør at vi trives er forskjellig for deg og meg. Men det handler om å ha noen grunnleggende levekår på plass; å ha et sted å bo, en jobb som gir trygghet og mestring og sosiale møteplasser som gir fellesskap, tilhørighet og sosial støtte. Mye av det vi gjør som ansatte i kommunen handler om gi våre innbyggere et best mulig liv, og direkte eller indirekte påvirker vårt arbeid befolkningens levekår, helse og helseadferd.

Enda bedre folkehelsearbeid blir det hvis vi klarer å bidra til at alle i Bærum har det like godt.

Selv om den gjennomsnittlige bæring har det svært bra, vet vi at kommunen har grupper i befolkningen og geografiske områder som har dårligere levekår.

Vi har for dårlig dokumentasjon på dette i dag, men vi vet fra nasjonalt plan at helse varierer systematisk mellom personer gode og dårlige levekår. En viktig jobb for kommunen framover er å skaffe mer kunnskap om disse ulikhetene, for å måle utviklingen og målrette nødvendige tiltak.

Hilsen Merete Larsen Husby Folkehelsekoordinator

8 | BÆRUM KOMMUNE

Folkehelsearbeidet og

En sterkere satsing på folkehelsearbeidet er en viktig del av Samhandlingsreformen. Øverst på lista over målsettinger med reformen står det: Forebygge framfor bare å reparere. Hvis vi ikke snur den negative utviklingen av sykdommer blant folk som kan forebygges, er dagens helse- og omsorgstilbud ikke bærekraftig. Dette er en av de viktigste utfordringene som Samhandlingsreformen skal svare på.

Tekst: Merete Larsen Husby

Som en del av Samhandlingsreformen er det vedtatt to nye lover. Det er helseog omsorgstjenesteloven, som omfatter reformarbeidet i helse- og omsorgssek-

toren, og folkehelseloven, som regulerer det brede folkehelsearbeidet på tvers av sektorene.

Den nye folkehelseloven tar ansvaret for

Tema:

Samhandlingsreformen områdene sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet.

For å identifisere folkehelseutfordringene lokalt er det avgjørende å ha kunnskap om ulikheter i helse innenfor kommunen. Vi har for dårlig dokumentasjon på dette i dag, men vi vet fra nasjonalt plan at både somatisk og psykisk helse varierer systematisk mellom personer med høy og lav sosioøkonomisk status. Derfor er det bestilt statistikk om ulike levekårsindikatorer på skolekretsnivå i kommunen for å få et bedre kunnskapsgrunnlag.

Men vi vet at kommunen har grupper i befolkningen og innenfor geografiske områder som har dårligere levekår enn det gode gjennomsnittet i kommunen. I folkehelseprofilen skårer Bærum kommune høyt på inntektsulikhet. Fra tidligere levekårsstatistikk vet vi at det er ulikheter i levekår mellom geografiske områder i kommunen.

folkehelsearbeidet fra helsetjenesten og gir det til kommunen som helhet. Kommunen har nå ansvaret for at samfunnsutviklingen fremmer folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven gir kommunen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal brukes i planarbeid etter plan- og bygningsloven. Kommunen har også ansvaret for å løse lokale folkehelseutfordringer.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Årlig utgir Folkehelseinstituttet folkehelseprofiler for alle landets kommuner.

Bærum kommune skårer godt på de fleste

Folkehelse i planlegging Målet for folkehelsearbeidet i Bærum kommune ble vedtatt i helsemeldingen fra 2009, og i det årlige handlingsprogrammet. Det understrekes at folkehelsearbeidet er tverrfaglig og sektorovergripende.

Helsemeldingen beskriver helsetilstanden og helseutfordringer for kommunens innbyggere, Den synliggjør sammenhengen mellom helse, velferd og sosioøkonomisk status og legger grunnlaget for kommunens helsepolitikk – og satsingen på folkehelse. I følge helsemeldingen er noe å leve av, leve i og leve for er grunnleggende forutsetninger for både fysisk og psykisk helse.

Lokale tiltak Bærum kommune mange tiltak for å påvirke befolkningens helse og faktorene som fremmer den, og påvirke fordelingen av helse og påvirkningsfaktorer. Alle tiltak som bidrar til en aktiv, trygg og frisk befolkning er gode folkehelsetiltak.

Utfordringen er å se helheten i disse tiltakene sammen med oversikten over helse og påvirkningsfaktorer som nå er bestilt. Vi må også møte utfordringene lokalt på en god måte.

Folkehelsearbeid Hva menes med «folkehelse» og «folkehelsearbeid»?

Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Ny folkehelselov Med samhandlingsreformen har vi fått ny folkehelselov. Loven flytter ansvaret for folkehelsearbeid fra helsetjenesten til kommunen som helhet. Oppmerksomheten skal rettes mot å styrke ressurser som skaper helse.

Gode levekår, sosial tilhørighet, miljø og tilrettelegging for sunne valg er sentrale stikkord. I dette arbeidet er det vesentlig at folkehelsehensyn ivaretas på tvers av sektorer.

Loven legger et kommuneperspektiv til grunn for folkehelsearbeid. Det er ikke sentrale myndigheter som skal diktere løsninger for kommunene. Kommunene skal selv identifisere sine folkehelseutfordringer og arbeide systematisk med å håndtere disse gjennom planlegging og utvikling av kommunesamfunnet.

Staten skal støtte kommunene med utvikling og formidling av folkehelseindikatorer, og med veiledning og verktøy.

Kilde: Helsedirektoratet

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA TEMa: : FOLKEHELSE ANGÅR ALLE

Folkehelse er viktig i alle kommunens tjenester Det snakkes mye om folkehelse for tiden, ikke bare i medisinsk forstand. Å tenke folkehelse skal gjennomsyre alt arbeid, all planlegging på alle arbeidsplasser i Bærum. God folkehelse er penger spart, mer forebygging og mindre sykdom. BARE:BÆRUM har stilt følgende spørsmål til alle kommunalsjefene: Hva er det på ditt fagfelt som er viktig for folks helse?

Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Ingvild Amble Eriksen og Eli Margrethe Hjorth

sin måte bidrar til bedre helse for ulike grupper Jeg synes Helsemeldingen vår oppsummerer det viktigste; det handler om noe å leve av, noe å leve for og noen å dele med

Øyvind Wee Kommunalsjef skole Det er vel dokumentert at utdanning er viktig for folks helse. Derfor tror jeg at alt det grunnskolen gjør, både faglig og personlig utvikling, bidrar til å bygge barn og unges helse.

Trine Bendixen Kommunalsjef for kultur Det er dokumentert at deltakelse og opplevelse i kulturlivet gir økt livskvaliteten både hos friske og syke.

Kultur gir lengre levetid, bedre selvopplevd helse og positive fysiske effekter kan påvises.

Kulturopplevelser og kulturdeltakelse skaper fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen.

Kultur er derfor en viktig faktor både i et forebyggende og behandlende helseøyemed.

10 | BÆRUM KOMMUNE

Trine Bakkeli, Kommunalsjef Helse og sosial De fleste tjenestesteder innen helse og sosial har betydning for folks helse i Bærum.

Det er kjerneområdet for alt vårt arbeid.

Flyktningekontoret har en egen avdeling for migrasjonshelse som er viktig for å kartlegge helsetilstanden for nyankomne flyktninger. God integrering i et nytt land er en avgjørende faktor for god folkehelse.

Tjenestestedet samfunnshelse retter mesteparten av sin innsats mot folkehelsearbeid: smittevern, samfunnsmedisinere og miljørettet helsevern er sentrale i arbeidet med helseforebygging. Jeg mener også at seniorsentrene med sine aktiviteter som fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og gruppeaktiviteter med målrettet innhold har stor verdi for folkehelsearbeidet.

Opptrening og rehabilitering, psykisk helsetjeneste, oppfølgingstjenestene med feltpleien, NAV med sine virkemidler som arbeid og ungdomssatsing, boligkontoret, natthjemmet som gir mat og tak over hodet til de aller mest vanskeligstilte er andre eksempler som hver på

Jan Willy Mundal Kommunalsjef Tekniske tjenester 1. Rent drikkevann til alle.

2. Et velfungerende renovasjons og kloakksystem for å forebygge forurensning og smitte.

3. Bygging av idrettsanlegg for utfoldelse av fysisk aktivitet.

Det er i alt 50.000 enkeltmedlems skap i idrettslag i Bærum.

4. For det almene friluftsliv og få folk i bevegelse er mange av våre tilbud viktige, som; gangveier, sykkelveier og turveier/stier, kommunes parker, utmark og skoger/ Marka. Likeledes er badene, badestrender og frilufts arealene viktige. Om vinteren har teknisk skiløyper, isflater, 5. I en stressende hverdag er det også viktig med områder hvor en kan finne ro og stillhet. Kirkegårdene er slike område.

Anne M. Lindseth Kommunalsjef Barn og ungdom Det er vel riktigere innenfor mitt fagfelt å stille spørsmålet omvendt: Er det noe på mitt fagområde som IKKE er viktig for folks helse. Jeg håper svaret på det er nei.

Mitt fagområde består av forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot gravide, barn, unge og deres foreldre. Dette innebefatter helsetjenester og folkehelsearbeid. Tjenesten består av: – svangerskapsomsorgen – barselomsorgen – helseprogrammet på våre ni helsestasjoner Bærum – helseprogrammet ved skolehelsetjenesten på alle skoler i Bærum (26 barneskoler, 14 ungdomskoler og 8 videregående skoler) – Forebyggende helsearbeid på helsestasjoner for ungdom (2 stk) – Psykiske helseteam, et lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og deres familie – Utekontakten som inngår i programområdet sosialtjeneste, men arbeider etter lov om Helse og sosiale tjenester

TEMA:

Tore Justad Eiendomssjef Eiendom skal sørge for at barn som går off. skole og barnehager skal oppleve at bygningene har et godt innemiljø som er i samsvar med forskrifter. Eiendom skal bidra til at det bygges gode omsorgs- og velferdsboliger for ulike målgrupper slik at boog livskvalitet sikres best mulig

Arthur Wøhni Kommunalsjef plan og miljø Norsk planleggingshistorie startet med folkehelse. Det var for å bedre de sanitære forholdene i byene – sikre folk rent vann og frisk luft- at vi fikk de første sunnhetslover og bygningslovene . Planlegging har derfor alltid vært viktig for folkehelsen. Sikre gode boområder med fravær av støy og forurensing og rike på grøntområder og lekeplasser, er viktig for folkehelsa. Folkehelse angår også hvordan vi har det sammen. Er det gode møteplasser i nærområdet? Føler vi oss trygge når vi går hjem om kvelden. Tør jeg å slippe barna alene på skoleveien? Dette er viktige spørsmål som også planleggingen må være med å gi gode svar på.

Bovild Tjønn Kommunalsjef pleie og omsorg Alt Pleie og omsorg jobber med er knyttet til helse i et vidt begrep. Pleie og omsorg skal bistå personer som trenger det med å gi helse hjelp, eller med bistand til den enkelte for å forebygge sykdom og redusert helse.

Erik Førland Kommunalsjef barnehager Det er i tidlig barnealder det legges grunnlag for grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan helse og livskvalitet kan ivaretas.

Barnehagene er viktige for dette grunnlaget. Derfor har også barnehagene et eget fagområde som heter Kropp, bevegelse og helse. Barnehagene er flinke til å følge opp føringene gitt gjennom dette fagområdet, gjennom mye uteaktivtet, bevegelsesaktivitet, osv., osv. Det finnes også egne temabarnehager som har fokus på helse, bevegelse og idrett.

Folkehelse på alle plan Ingvild Amble Eriksen

– Folkehelse er alles ansvar. Alle sektorene, alle lederne, administrasjonen og politikerne har et felles ansvar for å bidra til at befolkningen har god helse. Dette tydeliggjøres ved at folkehelse er et bærende element i kommuneplanens samfunnsdel, sier kommuneoverlege Frantz Leonard Nilsen.

Ifølge Franz gir den nye folkehelseloven kommunen som helhet – ikke bare helsetjenesten – ansvaret for å bidra til folkehelse i egen befolkning. Ved å satse på forebyggende arbeid og folkehelse på alle plan, som er fremhevet i samhandlingsreformen, skal kommunene fremme helsen og redusere sykdom.

– Vi har fått til det som var intensjonen med lovene – vi har fått folkehelseperspektivet inn i kommunen og tett på innbyggerne. Helsetjenestene har bare en liten del av ansvaret for folkehelsen. Vi skal medvirke til at alle planer og sektorer ivaretar helsehensynet, sier kommuneoverlegen.

Felles ansvar, sammen om planene Det har vært en bred medvirking i administrasjonen og politikken i arbeidet med å få folkehelseperspektivet inn i de overordnede planene. Budskapet om å tenke på folkehelsen kan sildre ned i alle andre sektorer og tjenester i kommunen.

Folkehelse skal inn i alle planer og meldinger i de ulike sektorene, og innbyggernes helse skal ivaretas både gjennom fysisk tilrettelegging og i tjenestene.

– Det er viktig å påpeke at folkehelse har like mye med sjel som med kropp å gjøre. Vi skal altså legge til rette for både psykisk og fysisk velvære, sier Frantz.

Omgivelsene teller Folkehelse skal også ivaretas i arealplanleggingen i kommunens planer. Dette handler om å ta vare på nærmiljøkvaliteter som gjør det enklere å holde seg frisk.

– Det handler også om forskjeller i livskvalitet og levestandard. I kommuneplanens samfunnsdel er utjevning av levekårsforskjeller et viktig punkt, sier Frantz. Han understreker at store helseforskjeller i befolkningen er utslagsgivende for den totale folkehelsen. Og for kommunen vil det lønne seg å bedre helsen til de gruppene med de dårligste levekårene for å bedre den totale folkehelsen.

– Jeg er spesielt glad for at støy er tatt med som en helsefaktor. Støyproblemet er vesentlig med tanke på arealplanlegging og utvikling av nærmiljøene i kommunen, avslutter Frantz Leonard Nilsen.

BÆRUM KOMMUNE

| 11

TEMA TEMa: : FOLKEHELSE ANGÅR ALLE

Liv, død, levekår og helsearbeid I 1603 ble den første spiren til et offentlig helsevesen lagt i Norge. Kongen oppnevnte en stadsmedicus i Bergen: Villads Nielsen Adamsen ble Norges første offentlige lege. Han hadde plikt til å gi alle byens innbyggere medisinsk hjelp.

Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: BÆRUMSSAMLINGEN, BEKKESTUA BIBLIOTEK

I løpet av fire hundre år er det bygget opp helsetilbud og helsemyndigheter på sentralt og lokalt plan i Norge. De beskytter oss mot helsefarer, skaffer oss medisinsk behandling og sørger for pleie under sykdom.

Mens sykdom tidligere var en privatsak for de uheldige, er det i dag blitt en rettighet at det offentlige bistår de som rammes.

Folkehelsearbeid i gamle dager Arbeidet med folkehelse var vanskelig i tider da epidemiene rammet vilkårlig, ofte uten forvarsel, og verken kloke koner eller medisinere hadde noen virksomme kurer.

Mye bunnet i mangel på kunnskap – og det dukket stadig opp nye sykdommer: Rotter og andre smågnagere spredte smittsomme sykdommer, kolera og tuberkulose tok mange liv, kopper var en fryktet og smertefull sykdom med opp til 60 prosent dødelighet. Fra 1600-tallet herjet også spedalskhet i Norge og på Island.

Sykehus = oppbevaring Frem til midten av 1800-tallet var sykehusene oppbevaringssteder for fattige syke. Legebehandling var det lite av. Sykepleiere fantes ikke, bare såkalte «gangkoner» som ga den høyst nødvendigste pleie.

Bedrestilte mennesker ble ikke lagt inn på sykehus, men ble pleid av familie eller tjenerskap i sitt eget hjem.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble sykehusene omgjort til behandlingssteder for syke. Kristianias nye sykehus ved Krohg­støtten sto ferdig i 1859, og var bygd med det formål å være et behandlingssted.

12 | BÆRUM KOMMUNE

«Sundhetsloven av 1860» I 1860 kom landets aller første sunnhetslov – en lov som var retningsgivende for helsetjenesten i 134 år. I denne loven ble det bestemt at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner (senere kjent som helseråd) både i landdistrikter og byer.

Alle parter skulle være representert i disse kommisjonene – eksperter, myndighet og menigmann (og fra 1931 minst en kvinne).

Blant områdene sunnhetskommisjonen skulle behandle, var det hygiene i boliger, husdyrhold og gjødselhåndtering, krav til drikkevann, begravelser og behandling av lik, avfallshåndtering og sanitærvesen, samt spre kunnskap om forebygging av sykdom.

Renovasjon – et folkehelsetiltak Før 1850 fantes det ikke noe ordentlig lovverk som regulerte renovasjonen i Kristiania. Forholdene var svært primitive.

Det eneste som lignet på et offentlig renholdsverk var den såkalte nattmannen. Han var lønnet av bykassen for å tømme doene i kommunens bygg og hadde plikt til å utføre renovasjon for private.

Etter koleraepidemien i 1853 fikk renovasjonssaken et oppsving. Det var stor uenighet om hvordan smitten spredte seg, men en ting var sikkert: noe måtte gjøres med byens avfallshåndtering.

Med sunnhetsloven av 1860 fikk sunnhetskommisjonen i oppgave å overvåke renovasjonen. Etter hvert kom det egne sunnhetsforskrifter som begrenset gårdeiernes frihet i forhold til renovasjon.

I 1897 ble det kommunale Renholdsverket opprettet, og forskriftene påbød daglig henting av søppel og ukentlige tømminger av binger og doer.

Helseopplysningens storhetstid Årene mellom 1910 og 1940 blir ofte omtalt som den sosialhygieniske perioden i den forebyggende medisinens historie. I disse årene ble helsepersonell stadig mer opptatt av sammenhengen mellom helse og miljø.

Helseopplysning var i tiden. Myndighetene, både sentralt og lokalt, i samarbeid med de frivillige organisasjonene, satte i verk store opplysningsprogram for å bedre befolkningens helse.

Forfatteren Aina Schiøtz beskriver tiden slik: Arbeidet for folkehelsens fremme i perioden 1912–1940 representerte en storstilt mobilisering av krefter i hygienens tjeneste. Aldri hadde vårt land sett et slikt engasjement i folkehelsespørsmålet, og aldri før hadde så mange tatt aktivt del i arbeidet.

TEMA:

i 400 år Velferdsstat Etter andre verdenskrig kom arbeidet med å bygge velferdsstaten for alvor i gang i Norge. Kamp mot fattigdom hadde lenge vært et mål for den statlige politikken. I oppbyggingen etter krigen var det tverrpolitisk enighet om å skaffe felles statlige trygdeordninger ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og alderdom, og sikre alle i samfunnet et minstemål av levestandard.

Resultatet ble loven om folketrygd i 1967.

Smittsomme sykdommer går tilbake, og kroniske ikke-smittsomme sykdommer preger sykdomsbildet. Dette er sykdommer og lidelser som i stor grad påvirkes av levekår, livsbetingelser og levevaner, og som i stor grad kan forebygges.

Risikofaktorer som tobakksbruk og alkoholforbruk, uheldig kosthold og fysisk inaktivitet påvirkes av sterke kommersielle aktører. Nye sykdomsmønstre skaper nye utfordringer for helsetjenesten.

Samhandlingsreform I dag har befolkningen i Norge generelt god helse. I løpet av det 20. århundret har forventet levealder økt med 24 år. Staten Norge står overfor en underlig utfordring.

Mens økt levealder tidligere betydde flere nordmenn i arbeidsfør alder, fører økningen i dag til flere pensjonister. Med en økende andel eldre i forhold til unge yrkesaktive i befolkningen, begynner diskusjonen om de økte utgiftene som velferdsstaten fører med seg, og spørsmålet om hvordan velferdsstaten skal finansieres i framtiden.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen sier: «Min påstand er at mye penger brukes feil i helsetjenesten. Vi møter ikke framtida ved å bruke enda mer penger feil».

Kari på snart hundre år fra Vågå var en vekker for helseministeren. Hun hadde aldri vært borte fra dalen der hun hadde vokst opp, men da hun i eldre år brakk lårhalsen ble hun fraktet 15 mil av gårde til sykehus på Lillehammer. På spørsmål om hun noen gang har vært i Oslo sier Kari: «Å nei du, så sjuk ha e nå all’der vorre».

Samhandlingsreformen blir løsningen.

Den skal gi svaret på hvordan vi kan forebygge framfor bare å reparere og flytte helsetjenester nærmere der folk bor.

Typisk norsk å sitte stille!

Doktorgradsstipendiat Bjørge Herman Hansen har i en stor studie kartlagt aktivitetsnivået til den norske befolkning mellom 20 og 85 år.

Resultatet av kartleggingen inneholder noen overraskelser.

FOTO: NILS ERIK KJELLMANN

Dette fant han ut: n Bare 20 prosent oppfyller myndighetenes anbefaling om minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. n De siste 40–50 årene har vi sluttet å bevege oss på arbeidsplassen. Vi trener kanskje noe mer enn før, men energiinntaket har holdt seg stabilt eller økt. det er heler ingen betydelig forskjell på kvinner og menn, slik man tidligere har trodd. Menn rapporterer ofte et høyere aktivitetsnivå enn kvinner, men når dette blir målt forsvinner forskjellene. n Studien viser også at aktivitetsnivået er ganske jevnt etter fylte 30 år. Det nivået du har da, beholder du gjerne til du når 65–70 år.

En sammenlignbar studie fra USA viser at det totale aktivitetsnivået og mengden av fysisk inaktivitet blant amerikanerne er ganskel likt som her i Norge.

Opp med aktivitetsnivået!

Nordmenn liker gjerne å se på seg selv som et sunt og aktivt folkeslag. I helgene kryr det av sprekinger i skiløyper og i parker. Fakta er at 80 prosent ikke er tilstrekkelig fysisk aktive.

Sammenlignet med å ikke være fysisk i det hele tatt, har forskning vist at 30 minutter om dagen halverer faren for livsstilssykdommer med hele 50 prosent. det er farligere at vi er inaktive enn at vi har noen ekstra kilo fett på kroppen.

Gå! Minst 30 minutter hver dag. Du kan gjøre tre ganger ti minutter. Helsemyndighetenes anbefalte halvtime med moderat intensitet hver dag, er basert på gode fakta. Den lille forskjellen utgjør en stor reduksjon i faren for å utvikle lvsstilssykdommer.

Ta trappa! Gå til butikken! Lek med barna! Det er de små tingene i hverdagen som teller.

Kilde: www.nih.no Norges idrettshøgskole BÆRUM KOMMUNE

| 13

TEMA TEMa: : FOLKEHELSE ANGÅR ALLE

Skal være enkelt å velge sunt – Helse omfatter glede, trivsel, verdighet, samhørighet, tro på egne krefter og å kunne være seg selv. Sykdomsforebygging er ikke nødvendigvis morsomt eller trivelig – i hvert fall ikke på kort sikt. Derfor er sykdomsforebygging ikke alltid helsefremmende.

INGVILD AMBLE ERIKSEN Foto, portrett: Københavns universitet

– Og derfor må vi innse at strategiene for å fremme folkehelse og drive sykdomsforebygging kan stå i direkte motsetning til hverandre. Det er ikke alltid gitt hva som er viktigst.

Dette sier Kirsti Malterud, seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

Men om vi driver fornuftig folkehelse­ arbeid kan vi kanskje redusere behovet for sykdomsforebygging?

Malterud synes kritikken mot en altomfattende definisjon av helse er berettiget, men mener samtidig at det positive ved WHOs definisjon er at den understreker at helse er noe annet og noe mer enn fravær av sykdom.

– WHOs definerer helse som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte». Definisjonen kritiseres for å formidle idealer om at menneskelivet skal være uten påkjenninger, riper eller uro. Professor Per Fugelli kaller dette «null­ visjonen». I nullvisjonens verden blir alle ufullkomne og misfornøyde, og ekspertene får skylden, sier Malterud. – Det er et folkehelseansvar å legge til rette for at befolkningen blir fristet til å ta sunne valg.

Er jeg syk eller frisk?

– Vår personlige definisjon av helse og sykdom er det viktigste for vårt velvære.

Store undersøkelser viser at du har høyere sannsynlighet for å utvikle sykdom og funksjonssvikt senere i livet hvis du selv opplever helsen din som dårlig, enn om du har et mer optimistisk syn på din egen helsetilstand, sier Kirsti Malterud.

Mange med funksjonshemming eller kroniske lidelser beskriver seg selv som friske, mens mange uten en medisinsk diagnose kjenner seg syke.

– I dag har vi nok høyere forventninger til et smerte- og problemfritt liv enn 14 | BÆRUM KOMMUNE

til rette for at det blir enkelt å leve sunnere.

Vi må også innse at mange ikke klarer å innfri forventningene til idealvekt og treningsdose, mener Malterud.

– I en kultur som idealiserer effektivitet, rasjonalitet, selvstendighet, normalitet og sunnhet, får mennesker med redusert helse og funksjonsnivå skylden for at nullvisjonens idealer ikke er nådd, sier Kirsti Malterud.

Kirsti Malterud

hva tidligere generasjoner har hatt. Og vi forventer at ekspertene tar ansvaret når det butter imot. Det er ikke så lenge siden døden var en naturlig del av livet. I dag er det mange som glemmer at det fortsatt finnes alvorlig sykdom som kan føre til døden. Det er ikke dermed sagt at helsevesenet har sviktet. Livet består av opp- og nedturer uten at det nødvendigvis er legens ansvar når det går dårlig.

Kultur for sunnhet Vi får stadig større sosiale helseforskjeller på tross av at alle vet at tobakk, rus, overvekt og fysisk inaktivitet øker risikoen for sykdom og tidlig død.

– Men det nytter ikke med enkle anbefalinger som «spis mindre og løp mer».

Helsen blir ikke bedre av stadige nederlag for de som ikke lykkes med å endre livsstilen sin. Helsevesenet må møte folk med respekt, interesse og skreddersydde og realistiske tiltak, ikke standardopplegg og fordømmelse. Og det offentlige må legge

Lev livet Fugelli sier at medisinen infiserer menneskenes sinn med utopiske forventninger og at sårbarhet, avmakt, sykdom og død er alle menneskers lodd. Han prediker at vi må være glade i oss selv og hverandre som ufullkomne. Og at livet får et annet innhold om vi tør å forholde oss til at vi skal dø.

– Men myndighetene må også lete etter gode løsninger for å gjøre det enkelt for folk å leve sunnere. Fysisk aktivitet av alle slag kan gi velvære og styrke helsen. Det er ikke nødvendig å jogge gatelangs for å ha god helse. Like viktig er det å ha innflytelse over egen livssituasjon og mestre livet på egne premisser, avslutter Kirsti Malterud.

Helse – definisjon: WHOs definisjon av helse ble formulert i 1948. Mange som jobber med helse og folkehelse har gått bort fra denne definisjonen.

Bærum kommune holder seg ofte til Peter F. Hjorts definisjon: «Helse er overskudd til å takle hverdagens krav»

Psykisk helse blant barn og unge:

Det finnes hjelp!

Psykisk helse er også folke­ helse. Livet går opp og ned for de fleste, men hvis det begynner å butte imot over tid og på flere arenaer, er det viktig å oppsøke hjelp.

Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

– Psykisk helse handler om tanker, følelser og atferd. Det er viktig at alle kjenner til at det går litt opp og ned i livet for alle, det er ikke før det butter imot over tid og på flere områder at varsellampen bør ringe, sier Kristin Nilsen, tjenesteleder for Helsetjenester barn og unge.

– Folkehelseprofilen i Bærum kommune vier at vi er friske og raske her, står det like bra til med den psykiske helsen?

– Vi har ikke gode nok tall på hvordan situasjonen er for psykiske lidelser og psykiske vansker, det arbeider vi med å få.

Inntrykkene til helsesøstrene ute på skolene er at mange ungdommer sliter med følelsen av å ikke mestre stress, at ungdommene selv opplever at de ikke er gode nok, har tegn til uro og angst og/eller opplever nedstemthet. Det er også mange ungdommer

De fleste opplever å være deppa i en periode.

Men føler du at det ikke slipper taket, bør du ta en prat med en du stoler på – foreldre eller lærer, kanskje? Lege og helsesøster kan også hjelpe.

Fra Ung.no

som har det vanskelig når foreldre er i samlivsbrudd, særlig når det er høye konflikter.

– Mange sier det er ekstra hardt å ikke lykkes i Bærum fordi det er så mye vellykkethet her. Stemmer dette, og hvorfor er det sånn?

– Vi har en synlig prestasjonskultur i Bærum, der både de unge selv og foreldrene har høye forventninger til gode prestasjoner på skolen og fritiden. Helsesøster hjelper ungdommer som har det vanskelig med dette. Hvis ikke helsesøster kan hjelpe, henviser hun videre til andre hjelpeinstanser.

– Hva gjør Bærum kommune for å bygge god psykisk helse i Bærum?

Bærum har psykiske helseteam, organisert under skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

I Bærum er vi opptatt av at helsesøster har en viktig rolle i dette arbeidet, det er et lavterskeltilbud som er lett å benytte seg av.

Det er viktig at barn og unge vet at de kan gå til helsesøster hvis de har det vanskelig og ofte er det ikke så mye som skal til for at de får det bedre.

– Hva kan ansatte i andre deler av helsesektoren gjøre for å være med på å bygge god psykisk helse og forebygge psykiske plager hos brukere og kolleger?

– Det handler om å bry seg. Når du ser noen har det vanskelig, ikke vær redd for å spørre. Det kan være kolleger som har barn de bekymrer seg for, eller at de selv har det vanskelig. Kolleger i kommunen bør ha kjennskap om helsetjenestene. Og at målet er at det skal være lav terskel for å ta kontakt med disse tjenestene.

BÆRUM KOMMUNE

| 15

TEMA TEMa: : FOLKEHELSE ANGÅR ALLE

Helse er mer enn fravær av sykdom – Helseutfordringene vi har i dag er mer knyttet til livsstil enn til smittefarlige sykdommer, sier koordinator ved Bærum frisklivsog mestringssenter, Elisabeth Hasseldokk. Det nye senteret skal nå bredt ut til hele den voksne befolkningen i Bærum, og er et forebyggende lavterskeltilbud.

Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Synne Storvik ILLUSTRASJONSFOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Frisklivs- og mestringssenteret startet ved påsketider i fjor. Mantraet er å forebygge mer, behandle mindre.

– Samfunnsøkonomisk er det billigere å forebygge enn å behandle, og vi tror på helsefremmende arbeid, sier Hasseldokk.

– Vi setter søkelyset på mobilisering av individets ressurser, med andre ord «styrke det sterke» slik at det helseforebyggende arbeidet får drahjelp av det som allerede fungerer.

16 | BÆRUM KOMMUNE

Ansvar for eget liv Frisklivs- og mestringssenteret skal være ett av de forebyggende tiltakene i samhandlingsreformen. Veiledning og hjelp til selvhjelp er viktig.

– Vi skal rette søkelyset mot det vi kan gjøre noe med, og lære å mestre det vi ikke kan gjøre noe med, sier Hasseldokk. – Helsetjenester i seg selv står for bare ti prosent av folkehelsearbeidet, resten skapes på andre områder i samfunnet.

Det er viktig for veilederne at brukerne kommer frem til løsningene selv. Det gis ingen råd, det gis veiledning og motiverende samtale. For når alt kommer til alt er det den enkelte som selv skal gjøre endringene. Frisklivs- og mestringssenteret skal peke på individets muligheter og sette hver enkelt i stand til å ta ansvar for egen helse.

Frisklivsresepten Ja, det er det det høres ut som – en resept fra legen. Hundre mennesker er blitt henvist til Frisklivs- og mestringssenteret

siden det startet opp i fjor. Men frisklivsveilederne påpeker at senteret fortsatt har kapasitet.

–Vi ønsker at flere skal få øynene opp for dette tilbudet, sier Hasseldokk. – Å komme til oss er en ufarlig og enkel måte å få hjelp til livsstilsendringer.

– For å få en frisklivsresept må du ha et helseproblem som du trenger hjelp til, forklarer veileder Stina Dolvik, som har master i samfunnsernæring. – Overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og røyking er vanlige henvisningsårsaker.

Legen henviser pasientene til frisklivssenteret. Her får de samtaler og veiledning, hjelp til å komme i gang med trening, kostholdsveiledning og hjelp til å stumpe røyken.

– Oppfordringen er å øke bruken av frisklivsresepten.

Vi vet at det er behov for dette tilbudet der ute, avslutter Hasseldokk.

FOLK:

Helt naturlig i Natur og idrett Natur og idrett arbeider med natur på mange forskjellige måter. Idrettsarbeidet dekker alt fra idrettsanlegg, spillemiddelsøknader til å stimulere folket til fysisk aktivitet og idrett. I tillegg forvalter de kirkegårdene, driver med landbruk og kulturvern og sikrer kommunens parker og driver svømmehallene Nadderud, Berger og Hundsund.

Blant annet. Se deg rundt. Legg merke til den vakre naturen vi har i Bærum. Natur og idrett tar ansvar for at den skal fortsette å være vakker. Alle foto: Natur og idrett SKITT FISKE: Her sitter to fiskere ved Sandvikselva i ro og fred. De håper på napp, men det er ikke nødvendig.

Naturopplevelsen betyr like mye.

MILESTEIN: Det er mange milesteiner i Norge, det var datidens kilometerteller, og de reisende og vandrende kunne holde styr på hvor langt de hadde kommet og hvor langt det var igjen. Natur og idrett har et særlig ansvar for å ta vare på våre fortidsminner og kulturskatter.

GRAVSTELL: Arbeidslaget ved Haslum kirkegård på farten. De sørger for at kirkegården er velstelt og et godt sted å komme til.

VARME SØTSAKER: Unge Karoline griller marshmallows på bål i skogen. Ingen ting smaker som egengrillet ute i naturen.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

PROFIL:

Profilen Erik Kjeldstadli (59) • Gift med Elisabeth, en datter og barnebarn • Utdannet sosionom fra Sosialhøgskolen Bygdøy • Bor i Oslo

18 | BÆRUM KOMMUNE

PROFIL:

Klar for kommunen Han kan kunsten å lede, og har fått pris for det.

Men for kommunens nye rådmann er det viktigste å gjøre ansatte gode.

Tekst: SYNNE STORVIK FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

Med en ny vår i sikte har kommunen fått en ny toppleder. Det må jo bare bli bra. Om det har vært mørke skyer på himmelen før, er det utviltsomt noe bra med våren, som minner om en ny start, også for kommunen. Denne gangen med en Oslo-gutt, som får så gode skussmål fra familie og tidligere kollegaer at vi andre dødelige kan bare drømme om noe liknende. Han hadde så vidt rukket å bli varm i trøya som ekspedisjonssjef for Kommunal- og regionaldepartementet før Bærum lokket han ut av Oslo-gryta.

– Jeg hadde ikke skiftet jobb, hadde det ikke vært for Bærum. Det er en stor kommune med gode tjenester, som ligger i forkant. I tillegg er det store utfordringer innenfor kollektiv- og boligutbyggingsfeltet, som må løses med den enorme tilflyttingen som skjer i hele hovedstadsområdet de neste tiårene. Personlig får jeg prøvd meg på noe jeg ikke har gjort før, sier Kjeldstadli.

Toppscore for den nye rådmannen på alle måter og superlativene sitter definitivt løst. Han ledet med stort hell bydelsfusjonene i 2004, der bydelene Furuset, Hellerud og deler av Helsfyr-Sinsen ble sammenslått til Alna. Tre bydeler med beboere fra 150 nasjoner ble ett. Ledergruppen var så fornøyd med mannen at de nominerte han til HR Norges gjeveste pris, Årets leder 2011 for «Kunsten å lede».

Mannen med kone, barn og barnebarn, ja, til og med bonusbarn – og barnebarn, skal være visjonær og lagleder for tjenesteproduksjon og kommuneutvikling de kommende årene. Det er ikke tvil om at formannskapet med ordføreren i spissen gjorde et kupp da de innstilte Erik Kjeldstadli som nummer én på pallen. Forventningene er skyhøye.

«Sjelden dyktig leder». «Godt hode, kunnskapsrik og har solid arbeidskapasitet».

«Utviklingsorientert» leder. «En meget troverdig leder der høy kompetanse, godt verdigrunnlag, etisk fremferd og velvilje

viste oss veien mot de mål som var satt.

Det han sa vi skulle gjøre, ble utført».

Det synes som om Kjeldstadli er en leder som har hodet og lederhjertet på rett plass. Å bli nominert til prisen av sin egen ledergruppe i 2011, var noe som gjorde inntrykk på han. Men han er så ydmyk at han mener det er tilfeldig at det ble han. For «prisen var en anerkjennelse til offentlig sektor», ifølge han selv. Nei, han vil heller snakke om ansatte, innbyggere og brukere – ja, den nye jobben han skal ta fatt på.

– Ledelse for meg handler først og fremst om ansatte. Det er den viktigste ressursen en leder har. Det handler om daglige møter mellom ansatte og innbyggere, som betyr en forskjell og da må jeg som leder sørge for at ansatte får ansvaret og myndigheten til å gjøre en god jobb. Ansatte må få brukt sin erfaring, utdannelse og personlige egenskaper, sier Kjeldstadli.

Målet er å skape gode tjenester for innbyggerne og brukere. At vi som kommune leverer når det gjelder. I dette er ansatte nøkkelen til et godt omdømme, og derfor bør de også roses.

– Det kan aldri bli nok ros på et arbeidssted. Ros er noe en tar til seg og setter pris på, og en hyggelig tilbakemelding å få. Det er viktig å snu seg tilbake og se på hva en fikk gjort og gi hverandre en oppmerksomhet, og si: « Det løste du fint».

Mange hører for lite av det i hverdagen, sier han.

Kjeldstadli har troen på at medarbeidere og ledere kan gjøre hverandre gode.

For «slutter en å bli bedre, slutter en å være god». Et annet ordtak han trekker frem er en gutt på sju år som skulle forklare ordet «holdninger»: « En skal være litt greiere enn det som faller naturlig».

– Det er gode uttrykk, som sier noe at en ikke bare skal lene seg tilbake. Jeg forventer at ansatte også skal lene seg forover og bidra. Jeg har troen på lagspill, sier han.

Den nye topplederen vil sette av tid

regelmessig for å møte ansatte ute på tjenestestedene.

– Jeg vil være ute og tilstede på arenaer, der ansatte er og få tilbakemeldinger på ting som også kan gjøres bedre. Ledere må ikke fjerne seg, men være nær opp mot tjenestene. Det er ikke nødvendigvis riktig å gjøre ting på samme måte som en alltid har gjort. Det gjelder å bruke tid og være i en prosess, sier Kjeldstadli.

Den nye topplederen liker høyt tempo og prioriterer jobb i god balanse med privatliv. De som trodde han var en birkebeiner på ski, behøver ikke føle seg truet. Kjeldstadli har riktignok hytte på Nordseter utenfor Lillehammer, men han trimmer ikke i takt med norske toppledere fra Rena til Lillehammer i mars måned.

«Det er ikke nødvendigvis riktig å gjøre ting på samme måte som en alltid har gjort»»

Trimmen for Kjeldstadli er jogging, og den siste treningsdingsen som kom i hus var en tredemølle. Selv om han liker å jobbe, trekkes også han ut av kontoret og opp mot hytta etter sin morfar.

– Det er en fin plass å være. Hytta har strøm, men vi henter vann i bekken. Det er noe av sjarmen. Jeg finner roen her. Når barnebarnet Elliot blir større og har glede av det, skal vi fiske, sier han.

Bærum går våren i møte. Med vår nye rådmann.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

i søkelyset:

FREMOVERLENT: – Vi møter store utfordringer i årene fremover og må tenke nytt. Det kan være både provoserende og spennende å gjøre ting på nye måter, sier leder av Utviklingsenheten, Christian Skattum og leder for HR Utvikling, Tom Steen.

Ser fremover – Vi skal være gode i dag, men vi skal også være gode i morgen. Det kan bety at vi må slutte å gjøre ting som fungerer nå for å gjøre det som fungerer i fremtiden.

Det kan nok være provoserende for noen. Og en inspirasjon for andre, sier leder for Utviklingsenheten, Christian Skattum.

Tekst OG FOTO: Ingvild Amble Eriksen

20 | BÆRUM KOMMUNE

Han stiller spørsmålet om vi skal la noen av våre kommunale virksomheter gå et steg foran i løypa og prøve ut nye konsepter.

Hundsund skole har gjort det. Teknologiskolen er et innovativt sprang i den kommunale skolehverdagen.

– Når vi eksperimenterer må vi også akseptere at vi prøver og feiler på veien frem til de gode løsningene.

Utvikling over tid Kommuneplanen ser langt frem. Kursen stakes ut frem til år 2030. Altså skal ikke alt skje på kort tid.

– Men vi ser behovet for å være fremoverlent med tanke på store utfordringer som møter oss om fem til ti år, sier Christian.

Alle prognoser tyder på at antall yrkes-

aktive pr. eldre går ned. I år 2000 var det 4,5 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2050 er vi 2,9 yrkesaktive pr. pensjonist. Åpenhet for innbygger-tanker Kommuneplanens samfunnsdel har kommunal utviklingskultur som ett av sine fire hovedsatsingsområder. Utviklingskulturens tre hovedområder er; tilrettelegging for utvikling, bidrag fra befolkningen og brukermedvirkning.

– Brukermedvirkning og involvering er ord vi bruker daglig. Hvilken betydning legger vi i begrepene og hva innebærer det for oss at vi spør brukerne til råds? spør Christian, og forteller at bruker- og innbyggerdialogen kanskje vil få en annen form fremover. I stedet for å spørre hva brukerne synes om tjenestene de mottar,

i søkelyset: vil de få spørsmål om hvordan de kan bidra til å utvikle tjenestene sammen med kommunen.

– Dette betyr ikke at vi legger oss flate og lar innbyggerne styre. Men det innebærer at vi tar på alvor de innspillene vi får og endrer vår praksis så langt det lar seg gjøre innenfor våre rammer. Åpenhet krever mot og respekt – Når vi skal drive utvikling og innovasjon kan vi tillate oss å spisse virksomheten på noen områder. Noen må få lov til å prøve noe nytt, mener Tom Steen, som leder HR Utvikling.

Er det for eksempel slik at kommunens åpningstider skal være statiske? Har brukerne våre behov for at kommunen – eller deler av den – er åpen på andre tider?

Kveldsåpen barnehage er et prøveprosjekt for å tilpasse tjenesten. Isi avfallsanlegg er et annet tjenestested som har tatt brukernes behov på alvor og utvidet åpningstidene.

– Brukermedvirkning må bety noe mer enn at vi hører på brukerne og konkluderer med at «det går ikke, vi fortsetter som før». Vi må respektere brukernes tid og engasjement slik at innbyggerne opplever å bli hørt. Når vi ikke tar hensyn til ideene utenfra, mister vi engasjementet, mener Tom. – Vi må gjøre våre ansatte, som sitter på fagkunnskapen, så trygge i rollene sine at de tør å slippe ikke-kommunale krefter og ideer til.

Innbyggerne er ressurspersoner – På skolene har vi FAU som sitter med stor kompetanse på mange fagfelt. Vi bruker disse foreldrene hovedsaklig til å «arrangere 17. mai og skoleavslutninger».

Kunne vi brukt dem mer aktivt i utviklingen av skolen? Spør Christian Skattum.

Han spør også om kommunen er flink til å ta vare på ildsjelene – medarbeidere som er viktige for å skape nye løsninger.

– Hvordan lager vi team når vi skal jobbe med innovasjon og utvikling? Hvordan møter vi nye tanker og ideer? Ett av våre mantra er at de ansatte er vår største ressurs. Men er det brukerne som egentlig er den største ressursen?

Tom understreker at samhandling mellom brukere og ansatte, der brukernes perspektiver kommer til nytte i tjenestene, er et stort bidrag til arbeidsmotivasjonen blant de ansatte.

– Undersøkelser viser at ansatte setter pris på å finne gode løsninger som øker tilfredsheten blant brukerne. Da blir det mer givende å gå på jobben.

Kommuneplanen

Samfunnsdelens fire satsingsområder Utviklingskommunen Bærum kommune skal prioritere utvikling og forplikter seg til å: •h vert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt • g i rom for å forsøke ulike metoder for å nå fastsatte mål • t a i bruk nye metoder for å involvere innbyggere, næringsliv, brukere og ansatte i utvikling av kommunen og kommunens tjenester • s tyrke familieomsorgen gjennom god veiledning og avlastning til de som har stor omsorgsbelastning i familien • l a frivillige erstatte hele eller deler av kommunens tjenester i små, kontrollerte forsøk Folkehelse Bærum kommune skal legge til rette for gode levekår for alle, blant annet gjennom å: • l egge til rette for fysisk aktivitet for alle og særlig for tenåringer og innbyggere over 70 år • a rbeide aktivt for å begrense psykiske lidelser i befolkningen •m edvirke til å skaffe boliger for vanskeligstilte innbyggere • r edusere støyproblemer • dokumentere positiv utvikling på utvalgte folkehelseindikatorer hvert fjerde år Barn og unges oppvekstvilkår – sammen for barn og unge Bærum kommune skal sikre alle barn en god oppvekst ved å: • satse på tjenester som sikrer trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre • handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv • sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud I løpet av 2014 skal kommunen legge frem en plan for «Sammen for barn og unge».

Arealstrategier Bærum kommune skal styre boligbyggingen og bevare nærmiljøkvalitetene ved å: • legge til rette for tett boligbygging i utvalgte kollektivknutepunkter • begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog- og metro­ stasjoner • kreve reguleringsplan før boligbygging • begrense boligbygging i områder med begrenset infrastruktur (skole og vei), og stimulere til bygging der vi har kapasitet • ha en tydelig og differensiert senterstruktur og en sammenhengende grøntstruktur Samfunnsdelen er på høring fra 18. mars til 9. mai. Ønsker du å gi dine innspill til hvordan kommunen skal se ut i fremtiden, kan du gjøre dette på nettsiden: www.baerum.kommune.no/kommuneplanen

BÆRUM KOMMUNE

| 21

aktuelt:

Oppfordrer til Europa-samarbeid FOTO: JÖRG WIESNER

Rådmannen vil at tjenestestedene skal delta i EU eller EØS-prosjekter. EØS er kanskje den viktigste internasjonale avtalen for norske kommuner. Den legger føringer på kommunens rolle som utvikler, innkjøper, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Rådmannen mener at Bærum bør prioritere internasjonalt samarbeid mot Europa. Tjenestestedene kan selv ta initiativ til Europa-samarbeid.

Politikerne i formannskapet ble orientert om perspektivene for Bærum kommunes internasjonale engasjement i formannskapet 19. desember 2012. Eksempler på prosjekter: Livslang læring i skolen, Comenius i skolen, Fragile dans for synshemmede, helseprogram, Marco Polo for samferdsel og transport, Daphne mot vold mot kvinner, geodatsystem med mer.

En hjertevarm avtale Under årets FrivilligBørs på Fornebu ble 160 avtaler mellom offentlige institusjoner, næringsliv og frivillige organisasjoner undertegnet. Nytt av året var utdelingen av «Årets hjertevarmematch.» Vinnerne ble NAV Ungdomsteam og Hundsund barnehage. I deres avtale heter det: «Ungdom som trenger å gi omsorg, og å oppleve barneglede og latter, mot at barnehagen tilbyr livsglede». På bildet fra venstre: Heidi Holmen fra NAV Ungdomsteam, Irene Karlsen og Tine Bergman fra Hundsund barnehage. Foto: Marius Morstøl Jenssen 22 | BÆRUM KOMMUNE

Kurven full av gode opplevelser – Nå skal jeg spise frokost på sengen hver dag, lese avisen hver morgen og leve livet etter innfallsmetoden. Men de førti årene jeg har hatt i Bærum kommune ville jeg ikke byttet med noen, sier Bjørg Nakling.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

– Det har vært en veldig flott kommune å jobbe i, ikke minst fordi jeg har hatt dyktige ledere og inspirerende medarbeidere. Dette er viktig for å få både gode impulser og solid backing i alt jeg har foretatt meg. Jeg har vært på syv skoler som lærer, inspektør og rektor.

Som grendeleder på Hundsund var jeg både rektor på ungdomsskolen og styrer i barnehagen. Alle steder har jeg lært noe nytt hver dag, sier Bjørg med stor entusiasme.

Mulighetsvinduer – Jeg var hovedtillitsvalgt i ti år, noe som ga meg en unik mulighet til å bli kjent med kommunen fra en annen vinkel. Etter at jeg fylte 62 år og sluttet som leder, har jeg hatt fri en dag i uken – en flott ordning for å holde på eldre, kompetente medarbeidere gjennom en gradvis nedtrapping. Da kan vi stå i jobben med full entusiasme i flere år.

Bjørg har også opplevd å bli overtallig, og har gjennom dette fått nye, inspirerende oppgaver i kommunen.

– Med fagforeningen i ryggen ble jeg ivaretatt av både leder og min tillitsvalgte. Når en dør lukkes, åpnes en ny. Og nye utfordringer har det aldri skortet på.

Trivsel i 40 år De siste to årene har Bjørg vært ansatt hos rådmannen, som prosjektleder på Fornebu med ulike prosjekter på skole

Bjørg Nakling vandrer ut i sin nye tilværelse med kurven full av gode opplevelser gjennom 40 år i Bærum kommune.

– Jeg har hatt det helt supert, takket være en god kommune, gode sjefer og inspirerende medarbeidere, sier Bjørg.

og barnehage. I sommer hadde hun ansvaret for Bærums første sommerskole, på Storøya skole.

– Jeg har vært heldig og takker for meg med stor «T». At jeg har vært i kommunen i 40 år sier vel litt om at jeg har trivdes godt, sier Bjørg Nakling, og spretter ut i sin nye tilværelse som fri og uavhengig.

aktuelt:

Dagene lettere uten papir

To HP-direktører, Verner Hølleland og Jarle Roar Sæbø, svingte kost og rulle for tjenesteleder Siri Engh på Dønski bo- og behandlingssenter. – Dette er moro, sier Jarle Sæbø, og synes det er flott at HP kan skape glede for beboere og ansatte på bo- og behandlingssenteret.

Svinger kosten – Aldeles strålende! Fantastisk! Et eventyr! Det er 28. februar, og godordene renner ut av tjenesteleder Siri Engh på Dønski bo- og behandlingsenter. Hewlett-Packard har inntatt senteret med over 50 «mann». Huset er fullt av folk som maler tak og vegger!

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

– Dette handler i stor grad om å bygge lagånd og stolthet blant våre ansatte, sier juridisk direktør og ansvarlig for samfunnsengasjement i HP, Jarle Roar Sæbø.

– Vi har det moro og gjør noe sammen, som samtidig er til glede og nytte for andre.

Sæbø smiler bredt, og det gjør alle hans kolleger også. Og ved kaffe-, vaffel- og sveledisken er det liv og røre.

Frivillig-samarbeid – Nå blir det lyst og trivelig for beboerne og de ansatte. Det var på høy tid, her har det ikke vært malt siden i 1990, sier Siri. Hun håper denne «gi-bort-dagen» er starten på et varig samarbeid med Fornebu-bedriften.

– Vi har mange gode ideer til ting

pc-kyndige HP-ansatte kan hjelpe oss med, sier hun med et lurt smil.

– Dette er frivillig-innsats i praksis, sier Kirsten Koht, Bærum kommunes ildsjel for frivilligheten. Hun stråler når hun ser arbeidsgleden på Dønski.

– Jeg håper vi kan få til flere slike samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og kommunale tjenestesteder. Entusiasmen forteller meg at det er et vinn-vinn-prosjekt.

Cathinka Steen Trøan var en av mange HP-ansatte som svingte kosten på Dønski bo- og behandlingssenter.

FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Fra 1. februar ble alle politikere digitale, noe som betyr at de ikke lenger får sakspapirene på papir.

I stedet for tunge, tykke bunker med papirer, finnes nå sakene lett tilgjengelig på I-padene, som alle politikerne har fått.

Dette merkes for postfolka i kommunen.

– Vi merker at det er mindre å pakke nå, vi har tidligere også kjørt ut en del politikerpost, noe det er helt slutt på, forteller førstekonsulent ved Dokumentsenteret, Tommy Krogsæter. – Vi har fått frigitt tid til andre ting, den tiden bruker vi nå til scanning av historiske Vann- og avløpsarkiv. Vi har 27 000 mapper, så vi har nok å ta av.

Foto: Marius Morstøl Jenssen

Beitostølen neste?

– Hytta på Beitostølen er virkelig anbefalelsesverdig. Den er stor, 110 kvadratmeter, den er godt utstyrt og har et praktfullt bad med dusj og boblebad, som var stort for mine barnebarn da vi var der i vinterferien! Sier Ranveig Reggestad, som er lærer på Bjørnegård skole.

Hytta på Beitostølen har to peiser, en på kjøkkenet og en i stuen, to romslige hemser, vasker på alle soverom. - Hytta har god beliggenhet med god avstand til nabohytter og flott utsikt over dalen. Hytta er arkitektonisk svært vellykket og ligger godt i terrenget. Og så går du jo rett ut i løypenettet, eller tar en kort tur til slalåmbakkene, smiler Ranveig.

BÆRUM KOMMUNE

| 23

KULTURRINGEN:

Kultur mellom kolleger Første møte i Kulturringen var onsdag 6. februar da det var en eksklusiv omvisning i helt ny kunst fra Kjell Nupen i Bærum Kunstforening. Kun for ansatte og gratis!

Foto: Marius Morstøl Jenssen

Kulturringen ønsker å skape samhold og fellesskap mellom kollegaer i Bærum kommune som er interessert i kultur. Det arrangeres ulike kultur­aktiviteter, som omvisninger på utstillinger og kultur­vandringer. Det tilbys rabatt på konserter og andre kulturbegivenheter. Det blir også sosiale treff i forbindelse med arrangementene.

Noen kommende arrangementer: Lørdag 6. april kl. 19.30: Konsert Terje Rypdal, Palle Mikkelborg, Marius Rypdal, Bærum kulturhus, store sal, 30 prosent rabatt Tirsdag 19. april kl. 20.00: Konsert Kyle Eastwood, Bærum kulturhus foajescenen 30 prosent rabatt Lørdag 27. april kl. 19.30: Dans: Petit Mal, Race Horse Company, Bærum kulturhus, store sal, 30 prosent Tirsdag 7. mai kl. 19.30: Konsert Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes, Løsrivelse, Bærum kulturhus, store sal, 30 prosent

Bakgrunn I flere år var Kunstringen for ansatte aktiv med turer, arrangementer og salgsutstillinger. Nå ønskes å øke aktiviteten innenfor kulturfeltet igjen. Av den grunn ble det avholdt et åpent møte 13. desember 2012 der ansatte fra ulike tjenestesteder møtte opp. Et interimstyre ble satt ned. Samtidig ble det bestemt å endre navn til Kulturringen, fordi man ønsket å inkludere andre kulturaktiviterer enn bare kunst.

OBS! Ved kjøp eller henting av billetter i Bærum Kulturhus, må medlemskortet vises frem i billettluken For oppdatert informasjon: ansattportalen>felles informasjon> tilbud til deg>kulturringen

Styret: Kristin Bjelke, Kultur og samarbeid Vibeke Schioldborg, Eiendom – prosjekt Ingrid Jørgensen Sollai, Byggesak Torbjørn Hansen, Natur og idrett og Marius Morstøl Jenssen, Kommunkasjonsenheten.

Bli medlem!

Alle medarbeidere i Bærum kommune som ønsker å bli medlem kan kontakte tjenesteleder Kristin Bjelke i Kultur og samarbeid Kristin.bjelke@baerum. kommune.no, tlf 67 50 30 83, 976 59 480. Medlemmer mottar et medlemskort. Medlemsskapet er uforpliktende og gratis.