Taksonomiens tekniske screeningkriterier for oppføring, renovering og eierskap til bygg

2.6.3 Forholdet til BREEAM-NOR

BREEAM-NOR er per i dag Norges mest brukte miljøsertifisering for nybygg og større rehabiliteringer. Et bygg kan sertifiseres på fem nivåer fra «pass» til «outstanding». For hvert nivå øker bærekraftsnivået i bygget. Ni kategorier er dekket under sertifiseringer, blant annet energi, materialer, avfall og forurensning. I hver kategori er det emner med kriterier eller tiltak man kan gjøre for å redusere miljøpåvirkning fra bygget. Jo flere tiltak som innføres, jo flere poeng får man, og jo høyere sertifiseringsnivå oppnår bygget.

Dette skiller seg fra kravene som følger av Taksonomien, som er absolutte. For å oppfylle kravene til en miljømessig bærekraftig aktivitet etter Taksonomien, må alle vilkårene være oppfylt, herunder må det både bidras vesentlig til ett av Taksonomiens miljømål, og aktiviteten kan ikke være til betydelig skade for noen av de andre miljømålene. Kompenserende tiltak vil ikke medføre at vilkårene oppfylles.

Ny BREEAM-NOR (versjon 6.0) ble lansert 1. mars 2022. Denne versjonen er tilpasset Taksonomiens Annex 1, som gjelder miljømålet begrensning av klimaendringer. Manualen inkluderer og vekter Taksonomiens tekniske screeningkriterier, og kriteriene for å gjøre minst mulig skade på andre miljømål, slik at man via BREEAM-NORs verktøy kan dokumentere bærekraft vis a vis Taksonomien. Bygninger som oppfyller minstekravene til BREEAM-NOR sertifisering på nivå «Excellent», vil regnes som bærekraftige etter Taksonomien. Den nye BREEAM-NOR versjonen inkluderer også en mulighet for å dokumentere samsvar med Taksonomien uten at man oppfyller kravene til en «Excellent»-sertifisering av hele bygget. Manualen inkluderer en egen tabell som inneholder en spesifikk oversikt over hvilke emner og kriterier som må oppfylles for at en økonomisk aktivitet likevel kan anses for å være i samsvar med Taksonomien.

3 Taksonomiens tekniske screeningkriterier for oppføring, renovering og eierskap til bygg

3.1 Mangel på norske definisjoner for kriterier i Taksonomien

For å forstå de tekniske screeningkriteriene angitt i Taksonomien må man kjenne til definisjonene og kriteriene EU benytter seg av, og hvordan disse kan anvendes i Norge. Før vi begynner med en gjennomgang av screeningkriteriene, vil vi derfor først bruke noen avsnitt på å vise hvordan screeningkriteriene per i dag ikke er direkte anvendelige for norske aktører.

Taksonomiens kriterier for eiendomsbransjen bygger i stor grad på EUs Bygningsdirektiv av 2010.7 I Bygningsdirektivet definerer EU flere sentrale parametere som er styrende for om en bygning oppfyller vilkårene for å være bærekraftige etter Taksonomien. De viktigste er EPC

(Energy Performance Certificate), PED (Primary Energy Demand) og NZEB. Alle de tre begrepene skal forstås slik som de er definert i Bygningsdirektivet8. Dette Bygningsdirektivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Taksonomiens begrepsbruk innebærer for eksempel at hvilken energiklasse (EPC) bygget oppnår etter Bygningsdirektivets energimerkeordning, kan være styrende for om kjøp av et bygg kan anses som grønt etter Taksonomiens regler. Energiklassen vil også være av betydning for å avgjøre om renovering av et bygg har medført en tilstrekkelig reduksjon i energibehov til at renovasjonsarbeidet kan anses som en grønn aktivitet under Taksonomien.

Den norske energimerkingsordningen samsvarer imidlertid ikke med kriteriene etter EPC, noe som gjør at vi ikke har et treffende måleverktøy for å dokumentere ytelse iht. Taksonomien. Mens EPCs retningslinje for måling av bygningers energibehov gjøres på bakgrunn av byggets primærenergi-behov, baserer den norske energimerkingsordningen seg på byggets beregnede behov for kjøpt energi. Det er derfor behov for en avklaring rundt om de norske definisjonene i energimerkingsordningen kan benyttes ved tolkningen av Taksonomiens kriterier, eller om energimerkeordningen må revideres slik at den samsvarer med EUs energimerkingsordning. Det samme gjelder Taksonomiens referanse til de 15 % beste bygningene iht. «Primary Energy Demand» (beregnet primærenergiforbruk), og referanser til klimagassberegninger i tråd med Level(s).9

Flere av Taksonomiens kriterier tar utgangspunkt i definisjonen av Nearly Zero Emission Buildings (NZEB). I art. 2 av Bygningsdirektivet defineres NZEB-bygninger som «building that has a very high energy performance» og hvor energien brukt «should be covered to a very significant extent by energy from renewable sources, including energy from renewable sources produced on-site or nearby.»

Hvilke bygg som omfattes av definisjonen er opp til medlemslandene å avgjøre, fordi kravene må tilpasses nasjonale forutsetninger, som utetemperatur og klima. I Norge har det imidlertid ikke blitt laget en egen NZEB-definisjon, noe som gjør det utfordrende for norske aktører å vite hvordan de skal forholde seg til Taksonomiens kriterier som knyttes opp mot denne definisjonen.

I september 2021 sendte direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), forslag til endringer i TEK17 på høring. I korte trekk er målet med endringen å få strengere og flere klimakrav inn i byggteknisk forskrift. Likevel reflekterte ikke endringsforslaget behovet for en norsk NZEB definisjon. Dette ble påpekt i flere høringsinnspill, blant annet fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Grønn byggallianse. EBA skriver at:

7 Direktiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energimessige yteevne 8 Merk at EU jobber med en revisjon av bygningsdirektivet, som stiller strengere krav til nye og eksisterende bygninger.

Endringsdirektivet vil trolig ikke tre i kraft i EU før tidligst i 2023. 9 Les mer om mangelen på samsvar mellom norske og Taksonomiens kriterier i brev fra Finans Norge, Grønn Byggallianse og Norsk

Eiendom til finansminister Jan Tore Sanner, Olje- og energiminister Tina Bru og Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai

Astrup av 17. juni 2021.

«Vi vil bemerke at det er et presserende behov for at reviderte energikrav inneholder en nasjonal NZEB (Nearly Zero Energy Building)-definisjon.

For at norske banker skal kunne vise at bygg de lånefinansierer tilfredsstiller EU taksonomien slik at de kan få grønne lån i det europeiske bankmarkedet slik at de igjen kan tilby sine kunder gunstige grønne lån, må norske myndigheter definere NZEB ihht Bygningsenergidirektivet.»

I et nyhetsbrev fra Finansdepartementet av 14. desember 2021, understreker departementet behovet for avklaringer knyttet til klassifiseringen av enkelte økonomiske aktiviteter, herunder aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren. Det fremgår at regjeringen arbeider med å avklare relevante definisjoner mv., slik at norske aktører kan klassifisere sine aktiviteter i tråd med det foreslåtte regelverket.

Det forventes å bi krevende å oppnå NZEB-kravene når de blir vedtatt i Norge. En antagelse er at kravet kommer til å ligge et sted mellom Energimerke A-kravet, og toppscore etter BREEAM.

3.2 Nærmere om de tekniske screeningkriteriene

For å gi en oversikt over hva som skal til for at aktiviteter innenfor bygg- og anleggsvirksomhet og fast eiendom kan klassifisere som grønne iht. Taksonomien, vil vi nedenfor gi en oversikt over de kravene som stilles til aktiviteter under Taksonomiens kategorier som omfatter oppføring av nye bygg, renovering av eksisterende bygg og eierskap til bygg. Hva som skal til for at kjøp av bygg skal anses som grønt, er behandlet under punkt 7.2.

Det er også vedtatt screeningkriterier for øvrige miljøtiltak ved bygg, som blant annet omfatter installasjon, vedlikehold og reparasjon av tekniske innretninger knyttet til energieffektivitet, utstyr for måling av bygningens energiforbruk mv. Disse er holdt utenfor denne fremstillingen, men ta gjerne kontakt med en av kontaktpersonene nederst i heftet dersom dere ønsker en oversikt over kriteriene for når slike aktiviteter kan regnes som grønne etter Taksonomien.

For at de enkelte aktivitetene skal kunne regnes som bærekraftige iht. Taksonomien, stilles det en rekke krav. Som nevnt må aktiviteten i) bidra vesentlig til å nå ett eller flere av de seks miljømålene, ii) ikke vesentlig skade noen av de andre miljømålene, iii) utøves i samsvar med minimumskrav til arbeidsliv og menneskerettigheter, og iv) oppfylle tekniske screeningkriterier for aktiviteten.

Nedenfor vil vi gjennomgå hva som skal til for at nevnte aktiviteter kan oppfylle miljømålet om å vesentlig bidra til å motvirke klimaendringer.

3.3 Screeningkriterier oppføring av nybygg

Den økonomiske aktiviteten «oppføring av nybygg» defineres i Taksonomien, Annex 2 punkt 7.1, som oppføring av boligbygg og næringsbygg, samt å skaffe til veie de nødvendige finansielle, tekniske og fysiske midlene for å gjøre oppføringen mulig. Det spiller ingen rolle om selve oppføringen gjøres av eier av det fremtidige bygget, eller om oppføringen gjøres av andre gjennom en entreprisekontrakt.

Dersom oppføring av nybygg skal oppfylle miljømålet om å vesentlig bidra til å motvirke klimaendringer, innebærer det følgende:

- Primærenergibehovet (PED), som definerer bygningens energimessige ytelsesevne er minst 10 % lavere enn den terskel som følger av nearly-zero energy building (NZEB)definisjonen. Definisjonen omfatter både energieffektivitet / energibehov og fornybar energiproduksjon. - For bygninger som er større enn 5000m2 kreves dokumentasjon for byggets lufttetthet og termiske integritet - For bygninger som er større enn 5000m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2beregning for byggets livsløp.

Det er som nevnt ikke tilstrekkelig at aktiviteten oppfyller miljømålet. Aktiviteten kan heller ikke vesentlig skade noen av de andre miljømålene. Kriteriene for dette er detaljert fastlagt i Annex 2, punkt 7.1. For aktiviteten oppføring av nybygg, innebærer dette blant annet følgende krav:

- Bygget må være robust mot forventede klimaendringer (nærmere detaljer er spesifisert i Appendix A);

- Bygget må ha vannbesparende installasjoner. På byggeplassen skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres;

- Det må tilrettelegges for at minst 70 % av bygge- og rivningsavfallet kan gå til gjenbruk eller materialgjenvinning;

- Krav om at bygningskomponenter og materialer ikke inneholder miljøgifter;

- Tiltakshaver må ha kartlagt forurenset grunn;

- Det må tas hensyn til støy og støybelastning i byggeperioden;

- Det kan ikke bygges i naturvernområder.

Dersom aktiviteten i tillegg utøves i samsvar med minimumskrav til arbeidsliv og menneskerettigheter, kan aktiviteten klassifiseres som grønn iht. Taksonomien.

10 Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030

3.4 Screeningkriterier for renovering av eksisterende bygg

FNs klimapanel (IPCC) viser til at en omfattende del av bygningsmassen som eksisterer i dag, også vil eksistere i 2050. Derfor er en viktig del av å kutte utslippene i bygg- og eiendomsbransjen at eldre bygg rehabiliteres, slik at utslipp fra disse reduseres. Forskning viser også at rehabilitering av eksisterende bygg er bedre for klimaet enn å bygge nytt. I Stortingets klimaplan for 2021-2030 (Klimaplanen) fremheves det også at av alle tiltak som kan redusere miljøbelastningen fra bygg- og eiendomsnæringen i Norge, så er utnyttelse av nåværende eiendommer, fremfor å bygge nytt, det som vil gi den største miljøeffekten. På bakgrunn av dette påpekes det i planen at når Staten skal leie lokaler, skal dette fortrinnsvis være i eksisterende bygg fremfor nybygg.

Det er derfor ikke overraskende at EU har fokus på renovering av bygg som et virkemiddel for å få bygg- og anleggsbransjen til å bidra til klimaomstillingen, og at renovering av bygg er en av de aktivitetene som har forutsetninger for å klassifiseres som grønne etter Taksonomien.

Under Taksonomien defineres den økonomiske aktiviteten «renovering av eksisterende bygg» i Annex 2, artikkel 7.2, som bygg- og anleggsarbeider, samt forberedelser til dette. For at en renovering skal anses å vesentlig bidra til å motvirke klimaendringer, må ett av de to vilkårene under være oppfylt:

(i) Renoveringen må oppfylle kravene til «større renoveringsarbeider», slik det er definert i bygningsdirektivet (litt forenklet vil dette si tilfeller der 25 % eller mer av bygnings massen renoveres); eller (ii) Renoveringen må resultere i en reduksjon av primærenergibehovet (PED11) på minimum 30 %. Dette må dokumenteres ved en grundig gjennomgang av hele bygget, som skal være utført av en uavhengig tredjepart. Endringen må valideres gjennom et energimerkestempel (Energy Performance Certificate).

At EU har åpnet opp for at renoveringsarbeider kan anses som bærekraftige vurdert etter reduksjon i byggets klimaavtrykk, fører til at det som i utgangspunktet er arbeider på et mørkebrunt bygg, vil kunne anses som en grønn aktivitet dersom det er tilstrekkelig reduksjon i PED. At en slik løsning tillates, henger nok sammen med en erkjennelse av at en omfattende del av eksisterende bygningsmasse vil bestå i årene fremover, jf. ovenfor, slik at EU ønsker å stimulere bransjen til å forbedre klimaavtrykket fra slike bygg, fremfor å oppføre nye bygg.

Det er likevel ikke tilstrekkelig for samsvar med Taksonomien at renoveringsarbeidene medfører en reduksjon i klimaavtrykket. Renoveringsarbeidene kan heller ikke vesentlig

skade noen av de andre miljømålene. Kriteriene for dette er detaljert fastlagt i Annex 2, art. 7.2. For den økonomiske aktiviteten renovering av eksisterende bygg, innebærer dette blant annet følgende krav:

- Bygget må være robust mot forventede klimaendringer (nærmere detaljer er spesifi sert i appendix A). - Bygget må ha vannbesparende installasjoner. På byggeplassen skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres.

- Minst 70 % av ikke-farlig bygg- og nedrivningsavfall som skapes på byggeplassen skal gjøres klar for gjenbruk eller annen materialutnyttelse.

- Krav om at bygningskomponenter og materialer ikke inneholder miljøgifter

- Tiltakshaver må ha kartlagt forurenset grunn

- Det må tas hensyn til støy og støybelastning i byggeperioden

- Det kan ikke bygges i naturvernområder.

Dersom aktiviteten i tillegg utøves i samsvar med minimumskrav til arbeidsliv og menneskerettigheter, kan aktiviteten klassifiseres som grønn iht. Taksonomien.

3.5 Screeningkriterier for eierskap til bygg

Den økonomiske aktiviteten som omfattes av dette punktet i Taksonomien, gjelder kjøp av fast eiendom og utøvelse av eiendomsrett til denne faste eiendom. Sistnevnte inkluderer utleie av eiendom.

Dersom kjøp av fast eiendom skal oppfylle miljømålet om å vesentlig bidra til å motvirke klimaendringer, innebærer det følgende:

- For bygninger oppført før 31. desember 2020: o Bygget må ha energisertifikat klasse A (EPC A) eller o Bygningen må være innenfor de 15 prosent mest energieffektive i landet eller regionen.

- For bygninger oppført etter 31. desember 2020: o Tilsvarende krav som for nybygg (som gjennomgått under punkt 2.4 ovenfor).

- Bygninger som er store yrkesbygg: Krav til overvåkning og vurdering av energiytelse.

For å oppfylle vilkåret om ikke å gjøre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene, kreves det i tillegg at aktiviteten er robust mot forventede klimaendringer. Detaljer for dette er spesifisert i Annex 1, tillegg A. Dersom aktiviteten i tillegg utøves i samsvar med minimumskrav til arbeidsliv og menneskerettigheter, kan aktiviteten klassifiseres som grønn

11 Primærenergi er definert i direktivet artikkel 2 nummer 5 som energi fra vedvarende og ikke-vedvarende energikilder, som ikke har gjennomgått noe omdanning- eller transformasjonsprosess.