En oversikt over Taksonomien

2. En oversikt over Taksonomien

2.1 Innledning

Taksonomien (forordning (EU) 2020/852 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer) er utgangspunktet for et klassifiseringssystem for hva som skal anses som miljømessig bærekraftige investeringer og aktiviteter. En investering anses som miljømessig bærekraftig dersom de underliggende aktivitetene til porteføljeinvesteringen kan regnes som «grønne» under Taksonomien. Foreløpig dekker Taksonomien aktiviteter i følgende bransjer: Skogbruk, miljøvern- og gjenopprettelsesaktiviteter, industri, energi, vannforsyning, avløp og avfallshåndtering, transport, eiendom og bygg, IKT, profesjonelle, vitenskapelige og tekniske aktiviteter. Aktivitetene innenfor disse bransjene er ansett for å ha størst betydning for de vedtatte miljømålene.

Taksonomien består av Taksonomiforordningen, som suppleres med tekniske screeningkriterier. Taksonomiforordningen oppstiller utgangspunktene for hvilke aktiviteter som kan anses grønne. De tekniske screeningkriteriene, som foreløpig er utarbeidet og vedtatt for to av seks miljømål, detaljerer hva som skal til for at en spesifikk økonomisk aktivitet kan regnes som miljømessig bærekraftig. Disse skal regelmessig evalueres, og endres i lys av den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Det er viktig å merke seg at screeningkriteriene for eiendom og bygg tar utgangspunkt i et EU-direktiv som foreløpig ikke er implementert i Norge, og som opererer med andre definisjoner og kriterier enn de norske aktører benytter seg av. Se mer om dette under punkt 3.1 nedenfor. Frem til regjeringen har avklart relevante definisjoner gjeldende for Norge, er det derfor vanskelig for norske aktører å dokumentere samsvar med Taksonomien.

Taksonomien angir også hovedinnholdet i rapporteringspliktene som påhviler bedrifter underlagt Taksonomiens virkeområde. Det er grunn til å tro at ESG-rapportering med tiden vil bli like viktig som selskapenes finansielle rapportering.

Taksonomien innfases i flere omganger. Per 1. januar 2022 gjelder rapporteringsplikten under Taksonomien for aktiviteter som bidrar til de vedtatte miljømålene om begrensning av klimaendringer og klimatilpasning. For de resterende fire miljømålene, vil taksonomien tre i kraft fra 1. januar 2023.

Begge datoene er tidspunkt for ikrafttredelse i EU. Taksonomien må deretter implementeres i Norge. Loven som gjennomfører Taksonomien og SFDR, lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, er endelig vedtatt, men har ikke enda trådt i kraft. Merk likevel at ettersom Taksonomien allerede nå er innført i det europeiske markedet, så vil den bli førende for flere norske aktører, selv før den trer i kraft via norsk lovgivning. Dette gjelder eksempelvis for bedrifter omfattet av Taksonomiens virkeområde som benytter seg av europeisk finansiering; disse kan allerede nå møte krav om tilgang på bærekraftsopplysninger blant europeiske aktører som er omfattet av regelverket.

2.2 Utvidelse av taksonomien

Taksonomien har en iboende mangel på forutsigbarhet og langsiktighet; dels fordi reglenes innhold og virkeområde i stor grad er preget av politikk, men også fordi den teknologiske utviklingen innenfor området går raskt. Blant annet vil kriteriene for hvilke investeringer som er «grønne» iht. Taksonomien, justeres/endres dersom vitenskapelig eller teknologisk utvikling tilsier det. Videre vurderer EU-kommisjonen om Taksonomien skal utvides fra kun å dekke aktiviteter som er miljømessig bærekraftige, til også å angi hvilke aktiviteter som er nøytrale og aktiviteter som vesentlig skader miljø og klima. I tillegg til dette, så pågår det allerede et arbeid med en utvidelse av Taksonomiens virkeområde til å omfatte flere bedrifter.

2.3 Hva er miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter?

Taksonomien oppstiller fire vilkår som må oppfylles for at en spesifikk økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig:

1. Vesentlig bidra til ett eller flere miljømessige mål

2. Ikke vesentlig skade noen av de andre miljømessige mål

3. Overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter

4. Overholde tekniske screening-kriterier

• Begrensninger av klimaendringer • Klimatilpasning • Bærekraftig bruke og beskyttelse av vann- og havressurser • Omstilling til sirkulærøkonomi • Forebygging og bekjempelse av forurensning • Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

• Overholde tekniske screening-kriterier • Eksempel: Renovering av eksisterende bygninger er ikke miljømessig bærekraftig hvis bygningen er beregnet til utvinning, lagring, transport eller fremstilling av fossile brennstoffer.

• OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

• Kriterier/terskelverdier som bestemmer hvorvidt en aktivitet oppfyller vilkår 1) og 2) • Eksempel: ved kjøp av fast eiendom oppført før 31. desember 2020, må bygingen minimum ha energiattest i klasse A.

For at en økonomisk aktivitet skal kvalifisere som et vesentlig bidrag til ett eller flere miljømål, må aktiviteten være inkludert i Taksonomien. Bygg- og eiendomsvirksomhet, og herunder de aller fleste aktiviteter i denne forbindelse, er blant de inkluderte aktiviteter i Taksonomien. I tillegg må aktiviteten utføres på en slik måte at den oppfyller de tekniske screeningkriteriene for aktiviteten, se mer om dette i punkt 3.

Aktiviteter som bidrar vesentlig til ett av miljømålene, er likevel ikke grønne under Taksonomien dersom aktiviteten samtidig gjør vesentlig skade på noen av de fem andre miljømålene. Dette er et absolutt krav, og er nytt for norske eiendomsaktører, som er vant til å forholde seg til BREEAMs mer dynamiske krav. Uansett hvor stort bidraget er til ett av miljømålene, vil aktiviteten falle utenfor den grønne klassifiseringen dersom man ikke overholder vilkåret om å ikke vesentlig skade øvrige miljømål. Kriteriene for at en aktivitet ikke vesentlig skader noen av de andre miljømålene, beror ikke på en skjønnsmessig vurdering, men er konkret angitt i de tekniske screeningkriteriene. For at en aktivitet skal kunne regnes som grønn, må selskapet også overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

2.4 Tekniske screeningkriterier for bygg- og eiendomsvirksomhet

Vilkårene for å oppfylle de tekniske screeningkriteriene, er for de ulike aktivitetene detaljert beskrevet i lovgivningen tilknyttet Taksonomien. For bygg- og eiendomsvirksomhet er det laget screeningkriterier for fire grupper av aktiviteter, hvor den siste har flere undergrupper: • Oppføring av nye bygg • Renovering av eksisterende bygg • Kjøp og eierskap til bygg • Øvrige miljøtiltak ved bygg – omfatter installasjon, vedlikehold og reparasjon av: - tekniske innretninger knyttet til energieffektivitet - ladestasjoner for kjøretøy i bygninger, med tilhørende parkeringsplasser - utstyr for å måle, regulere og kontrollere bygningers energiforbruk - fornybare energikilder tilknyttet byggverk

Det er viktig å merke seg at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de aktiviteter som bedriften gjennomfører. Det vil si at bedriften både kan drive med aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige, og andre aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene. Det er selve aktiviteten som kan klassifiseres etter Taksonomien. Dersom man f.eks. eier et bygg i energiklasse C, og utfører miljøtiltak på eiendommen i tråd med Taksonomien (f.eks. installerer energimålingsutstyr), så er det kun selve miljøtiltaket som kan anses som grønt etter Taksonomien. Eierskap til bygget vil fortsatt ikke være en grønn aktivitet, dersom det fortsatt er i energiklasse C.

Aktiviteter som ikke faller inn under listen ovenfor, er per nå ikke inkludert i regelverket, og har derfor på nåværende tidspunkt ikke forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige. Det gjelder f.eks. leie av bygg. Det at en slik økonomisk aktivitet ikke er inkludert i taksonomien, betyr altså ikke at den derved er ikke-bærekraftig. For mange eiendomsaktører vil likevel mye av virksomheten være innenfor Taksonomiens virkeområde, ettersom de aller fleste av bransjens aktiviteter er inkludert i regelverket.

Vi vil under punkt 3 nedenfor gi en oversikt over hvordan aktiviteter forbundet med eierskap til bygg, oppføring av bygg og renovering av eksisterende bygninger, kan klassifiseres som grønne under Taksonomien. Herunder vil gjennomgå de tekniske screeningkriteriene i forbindelse med miljømålet om begrensning av klimaendringer for nevnte aktiviteter. Vi vil i denne fremstillingen ikke ta for oss aktiviteter i forbindelse med øvrige miljøtiltak ved bygg, men vil understreke at disse vil være relevante for eksempel i forbindelse med leietakertilpasninger før oppstart av leieforhold.

2.5 Minimumsvilkår for sosiale rettigheter

For at en aktivitet skal kunne regnes som grønn, må selskapet som nevnt også overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt prinsippene knesatt ILO (International Labour Organization) sin erklæring om fundamentale prinsipper på arbeidsplassen. Disse prinsippene er et verktøy for å motvirke barnearbeid, tvangsarbeid, og diskriminering på arbeidsplassen. Samlet sett innebærer kravene blant annet at selskapet må:

• Publisere en uttalelse fra ledelsen som forplikter virksomheten til å overholde men neskerettighetene. Denne forpliktelsen skal synliggjøres gjennom virksomhetens operasjonelle aktiviteter og rutiner.

• Være klar over sin påvirkning på menneskerettighetene, og implementere tiltak for å unngå eller redusere negativ påvirkning. Dette skal kommuniseres til selskapets interessenter.

2.6 Taksonomiens forespeilede innvirkning på eiendomsbransjen

2.6.1 Verdsettelse og tilgang på kapital

Etter hvert som kravene fra både myndigheter og markedet dreies i en grønnere retning, vil det for banker, investorer og forsikringsselskap innebære høyere risiko å låne ut til, investere i og forsikre «brune bygg». Bankene må etter Taksonomien blant annet rapportere på hvor stor andel av sine utlån som er grønne. Foreløpig gjelder dette kun utlån til virksomheter

underlagt Taksonomiens virkeområde, men dette kan endre seg fort: Av supplerende regler til Taksonomien6 er det fastsatt at det senest innen 30. juni 2024 skal gjøres en vurdering av om rapporteringsforpliktelsene for omfattede virksomheter, også skal gjelde rapportering av eksponering mot virksomheter som ikke er omfattet. I tillegg pågår det allerede et arbeid som vil utvide virkeområdet for Taksonomien til langt flere bedrifter enn de som i dag er omfattet.

Videre legger Taksonomien opp til at foretak som ikke er underlagt rapporteringskravene, frivillig kan offentliggjøre informasjon, enten for å oppnå tilgang til grønn finansiering som et ledd i spesifikke miljømerkingsordninger eller finansielle produkter, eller som et ledd i deres overordnede forretningsstrategi i forbindelse med bærekraftig virksomhet. Foreløpig er det i lovverket lagt opp til at foretak som ikke er underlagt Taksonomiens rapporteringsplikter kan inkludere slik frivillig offentliggjort informasjon i sin rapportering fra 1. januar 2025. Både banker og eiendomsaktører har altså en klar interesse i å tilfredsstille kriteriene i Taksonomien.

Norske banker vil måtte vise at de byggene de lånefinansierer er grønne etter Taksonomien, slik at banken kan få grønne lån i det europeiske bankmarkedet. Per nå vil samsvar med Taksonomiens krav kunne gi bedre lånebetingelser og lavere egenkapitalkrav, men på sikt vil dette også kunne bli et absolutt krav for å få finansiering og forsikring. Bygg- og eiendomsselskaper vil også få en direkte økonomisk fordel ved å overholde Taksonomiens krav, da «grønne» bygg kan forsvare bedre lånevilkår og høyere leienivåer, som igjen vil gjøre eiendommen til et mer attraktivt investeringsobjekt.

Det et stort marked for grønne obligasjoner innenfor eiendom. EU-kommisjonen har fremmet et forslag til en ny forordning som regulerer European Green Bonds. Forordningen regulerer hvilke obligasjoner som kan benytte merkelappen European Green Bond (EuGB). For å klassifisere som et EuGB må beløp reist under obligasjonen brukes til å finansiere aktiviteter som overholder Taksonomiens krav til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Utstedere av EuGB blir pålagt obligatorisk rapportering om hvordan beløpet som er reist, er brukt, og det stilles krav om ekstern akkreditering. Eiendom som ikke kan anses bærekraftige, vil derfor med tiden kunne falle utenfor obligasjonslånsmarkedet.

2.6.2 Markedsføring som «grønne» bygg

Et uttalt mål med Taksonomien er å unngå «grønnvasking». Selv om Taksonomien kun gjelder for bestemte aktører og selskaper, slik at andre aktører i utgangspunktet står fritt til å markedsføre et bygg som «grønt» uten at det oppfyller Taksonomiens krav, så vil det fort bli ansett for misvisende og i strid med markedspraksis at aktiviteter markedsføres som «grønne», uten at man samtidig kan vise til samsvar med Taksonomiens krav.

6 Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2021/2178 om supplerende regler til EU-Taksonomien