Bokonseptet Heime

Klar for første utekino – med naboene

I dette borettslaget har en app lagt til rette for deling, fellesskap og opplevelser. De har nemlig tatt i bruk bokonseptet Heime hos Bate som byr på uendelig mange kjekke muligheter.

– Kino i hagen – det har jeg aldri hatt før, dette blir kjekt!

– Det er fint å kunne dele dette med naboene!

– For et flott tilbud!

Godordene flyr lett i kveldslufta i Fridas hage siste fredag i august. Det nærmer seg skumringstime og 13 naboer og hunden Eddy er klare for å se film sammen. Beboerne, i det fortsatt ganske ferske borettslaget i Hillevåg i Stavanger, har tatt med stoler og tepper. Og folk bak kommunikasjons-appen Heime stiller med oppblåsbart kinolerret, skikkelig lyd og popcornmaskin.

Først på dansegulvet

– Vårt mål er å sette ting i gang. Det sies at alle liker å danse, vi i Heime er de som går først på dansegulvet. Vi arrangerer vinsmaking, utekino og mer, for å vise alt det kjekke man kan bruke felleshagen til, forklarer Vetle Bringsjord, daglig leder i Heime.

Han jobbet tidligere i Ineo Eiendom og forteller at appen Heime er en kjekk følge av prosjektet Vålandstun – hvor Ineo og Bate samarbeidet om å lage morgendagens seniorprosjekter.

– Vi arbeidet ut fra en idé om å lage noe som fører til et sosialt nabolag hvor folk skal ha det bra, kunne dele ting og hjelpe hverandre. Appen Heime kom

U Vegard Bringsjord, daglig leder i Heime, og Kristian Aksland, CTO i Heime, byr på kinosnacks. W Ragnhild Gjelsten er strålende fornøyd med appen som samler beboerne. smygende – og fungerte veldig godt. Da begynte folk å ringe oss: «kan vi også ha dette?», og nå brukes appen over hele landet fra Kristiansand til Tromsø i 15 000 boliger.

– Her har naboene selv begynt å invitere til strikkekveld, kaffetreff og annet kjekt. Fridas hage blir et sosialt nabolag! legger Bringsjord entusiastisk til.

Imponerte beboere

På en av de ytterste stolene sitter Ragnhild Gjelsten, klar for å se filmen Hodejegerne. Er hun app-bruker?

– Jada, jeg bruker appen. Det er et flott tilbud – jeg er imponert. Vi kommer jo i kontakt med alle naboene på den måten, blir bedre kjent. Og jeg stortrives her.

Nabo Michel Lende forteller at han før innflytting håpte på at Fridas hage ville få appen, fordi han hadde hørt om andre boligprosjekter hvor den er i bruk.

– Det er et veldig interessant konsept. Man kan få kontakt med naboene på en helt annen måte, og det er enkelt

W Kåre Hellstrøm foreviger en minnerik kveld.

å utveksle informasjon. Når vi alle er nye og alt er nytt, da er det ekstra kjekt å kunne forhøre seg med andre.

– Er det lettere å bruke appen enn å banke på døra?

– Ja, du tør gjerne å spørre mer i appen. Vi naboene har opprettet «hjelpsom nabo» hvor du kan både dele og spørre om tips, råd og ting som skjer, sier Lende.

Heime og Bate satser sammen

Heime hos Bate er gull for både nye og etablerte nabolag. Ikke bare for det sosiale, men og det praktiske: Appen er også en kanal hvor styret kan sende ut meldinger – og et verktøy til enklere forvaltning av fellesarealene.

– Tenk på gjestehybler for eksempel, normalt blir en hybel gjerne booket 240 ganger i løpet av et år i appen Heime. Det kan være styr for styret med like mange telefoner, så er det spørsmål om faktura, nøkkel og alt det der i tillegg, men med Heime er det ordnet med tre trykk, sier Bringsjord.

En nyhet til må nevnes: Sammen med Bate har Heime laget til et stort «delerom». Tanken er at alle ikke trenger å eie stort og gjerne dyrt utstyr. Borettslag og sameier som er med i Heime hos Bate kan låne etter behov.

– Vi har utstyr som kan brukes til arrangementer i nabolaget eller til en privat bursdag. Pizzaovn, utekino, popcornmaskin, kajakk, drill, tennisracketer og mye mer … ja, fra delerommet kan du kan låne så masse du orker, inviterer Bringsjord. E Michel Lende trives i det ferske borettslaget i Hillevåg.

U Og der var visst filmen i gang – god fornøyelse!

Vil du vite mer om Heime hos Bate?

Se: bate.no/for-styret/heime-hosbate-fordel

Smart. Sømløst. Skalerbart.

Høster hele året

Det finnes vekster og prosjekter som ikke lar seg stoppe av vestlandskulde. Bli med til ByAuk – en frodig nyhet hvor nabolaget dyrker mat sammen.

En augustdag hvor sommervarmens lune teppe fortsatt ligger over byen, besøker vi ByAuk; Stavangers første andelslandsbruk som startet opp i mars i år.

I en stor hage på Storhaug, har bybønder, både andelseiere, frivillige og flyktninger blitt kjent det siste halvåret. De høster i fleng, både grønnsaker og gode møter, men er langt fra ferdige. Dette er en helårshage, for det dyrkes også masser av grønt som tåler kalde temperaturer.

Best etter frosten

Noen av vekstene smaker til og med enda bedre etter at kulden har røsket litt i dem, ifølge Sven Are Ek i ByAuk. – Ja, grønnkålen er enda søtere og enda bedre etter første frostnatt. Og det er en ernæringsrik plante som egentlig kan brukes i all slags retter. En supervekst som gjør at du kan bruke hagen gjennom hele vinteren.

I dag viser han og medgründer Yngve Sortland frem flere av

W – Om våren kommer det blomster på grønnkålen, de er kjempegode å spise. I år hev jeg dem på grillen – DET var snadder! sier Sven Are Ek.

E Pastinakken dras opp som en gulrot. – Få med at den skal bli større enn det her, kommenterer ByAuk muntert.

vekstene som forlenger sesongen i kjøkkenhagen.

Oktoberblomst

Vi snur oss rundt. Til neste sort de vil anbefale.

– De har fått litt lite lys her, så de vokser nesten vannrett, sier Yngve ærlig.

– Vi skal flytte dem neste år, legger Sven Are til.

Jordskokken skal få plassen den fortjener. Og jordskokk er bra på flere vis, ifølge disse karene. – Den får fine blomster sent, det er kjekt at noe blomstrer også når oktober kommer. Jordskokken kan du begynne å høste fra senhøst, og så lenge det ikke er frost kan du plukke av jordskokken gjennom vinteren. Det er på våren de fleste tar dem opp.

De forklarer at jordskokken lagres godt i jorden, bedre enn inne. Så bare la dem ligge til du skal bruke dem.

Inkluderende nabolag

Nå skal vi til motsatt ende av andelslandbruket. Til pastinakkens rike. – Den står seg godt i kaldt vær. I hvert fall her i Rogaland hvor det ikke blir så kaldt.

Og når er det den skal høstes?

– Eh … senhøst … eller? Jo, senhøst, ler Sven Are og får kollegaen til å smile varmt og bredt.

Ynge har bakgrunn som billedkunstner og grafisk trykker. Sven Are som sykepleier med lang erfaring fra sosiale prosjekter innen psykisk helse og rusomsorg. De er åpne på at de ikke kan alt innen «dyrkefaget», det er heller ikke

W – Bare snakk som om vi ikke er her, sier fotografen. Yngve Sortland og Sven Are Ek i ByAuk tar utfordringen.

poenget med ByAuk. Det aller viktigste er å skape et inkluderende nabolag – med matproduksjon som utgangspunkt.

En idé som også kan inspirere både borettslag og sameier til å skape flere møtepunkter:

– Ofte har de store plener – der kan de heller dyrke grønnsaker! Og de som bor i leilighet har kanskje et lite kjøleskap og ikke en kald bod. Så hva med å bruke noe av fellesarealet i en kjeller til å lagre maten som dyrkes? Det må dere oppfordre folk til å tenke på, tipser ByAuk.

Kort om ByAuk

I vår etablerte to sosiale entreprenører ByAuk; Stavangers første andelslandbruk.

ByAuk holder til i hagen til det tidligere barnehjemshuset i Rasmus Risas gate 33 på Storhaug.

ByAuk har to hovedmålsetninger:

1. Jobbe for mest mulig matproduksjon i byen

2. Skape gode nabolag ByAuk er en arena for frivillighet, arbeidstrening og språktrening. To dager i uken samles «driftslaget», som består av frivillige og personer fra Flyktningtjenesten, til arbeid.

I år har de 25 andelseiere – og 80 på venteliste. Neste sesong dobler de kapasiteten.

Andelene er fordelt på innbyggere, lokalt næringsliv og ulike institusjoner.

ByAuk ønsker på sikt å lage en skalerbar modell, slik at tilbudet kan kopieres til andre bydeler.

Venter gladelig på Fargehusene

Paret har sikret seg drømmeleiligheten i Stavanger Øst – Og det er veldig behagelig at det er to år til den står klar, sier han. – For da kan vi slappe helt av, smiler hun.

O Bente Marie Apeland og Torgeir Sørensen liker at det bygges noe litt annerledes. – Ja, at det ikke blir så ensartet, forklarer Apeland.

U Hans Erik Støver fra Nordbø Maskin hilser på paret som titter inn på byggetomten.

Bente Marie Apeland og Torgeir Sørensen kommer ruslende til den klargjorte byggetomten i Haugesundsgata på Storhaug hvor det i første trinn kommer 55 leiligheter i to bygg, som skal sette enda mer farge på den livlige, urbane bydelen.

Tomten ligger bare en fin, liten gåtur unna parets nåværende hjem, aller øverst i Paradis på Storhaug vest, der de har holdt til i hele 30 år. Selve samlingsplassen for storfamilien når de kommer fra USA og Bergen – og de som bor i Stavanger skal treffe kusiner og fettere.

Tar til vett

– Vi har hatt bruk for det romslige huset, og har i grunn tenkt at det bør vi ha litt til. Men så ble vi inspirert av mange andre vi kjenner som tar til vett og flytter til leilighet, holdt jeg på å si, og har kikket på leiligheter de to–tre siste årene, sier Torgeir.

– Uten å finne noe. Vi endte alltid opp med «off, nei, det blir for smått!» legger Bente Marie kjapt til.

– Så oppdaget ene datteren vår en kinoreklame for et boligprosjekt da hun var på byferie. Datteren som bor i Sandnes, erter pappaen.

Sandnesgauken sendte foreldrene informasjon om Fargehusene, dette var vel noe for dem? Og de hadde jo sett litt på det før, hver for seg på nettet, for noen måneder siden.

– Vi begynte å kikke på det igjen, og tenkte «jaja, vi kan prøve». Vi har ikke vært medlemmer i Bate så lenge og tenkte vi kom langt bak i køen, sier han.

– Men noen år var nok, det holdt! smiler hun.

Hva får bli med?

I fjerde etasje i Fargehusene får de en leilighet av akkurat den sorten de vil ha; i rett størrelse, god planløsning, tre soverom, gjennomgående lys og romslig gang.

– Og så er det fint at vi må vente på den. Vi er ikke modne for å flytte nå, tilstår han.

– Vi er kjempefornøyde med at det er lenge til, sier hun lettet. For nå er de så smått i gang med den store jobben; å velge ut hva som får bli med på flyttelasset om to år. Det vil ta tid å gå gjennom alt.

– Jeg har 25–30 fotoapparater som jeg skal ha plass til. CDsamling. Masse bøker. Nå er vi der at vi må vi ha målsatte plantegninger! Vi skal måle opp hyllene våre, sjekke hva vi får plass til, planlegger han.

– Jaja, det blir på millimeteren, finregner hun.

Bente Marie forteller videre om at da de tidlig i leilighetsjakten vurderte en leilighet på bare 70 kvadratmeter,

W Å bli værende i bydelen sto øverst på ønskelista, for paret trives i det urbane.

lurte hun på hvor hun skulle få plass hvis han skulle ta med alt han planla å ha med.

– «Skal jeg være med i det hele tatt?!» Jo, det fikk jeg, men jeg behøvde ikke ha med meg så mye, skrattler hun.

– Altså, de magasinstablene med Lev landlig, nå er de på vei ut likevel! kvitterer han muntert.

Bydelen med Brooklynstemning

Landlivet får de dosen av på hytta i Danmark. Paret er enige om at det blir herlig å bytte ut vedlikeholdsarbeid på hus og i hage med et liv i leilighet, balkong – og felles takterrasse.

– Vi har en datter som bor i blokk i Brooklyn med takterrasse i niende etasje. Den har vi brukt mye når vi er der, det er fantastisk kjekt der oppe. Og jeg tenker at takterrassen som skal bygges på toppen her kan bli en fin sosial møteplass, sier Torgeir.

– Det å få bli værende i denne bydelen, var punkt én. Det er noe med å bo i det pulserende livet. Jeg har vært lærer i alle år og det er så kjekt å bli nærmeste nabo til to skoler etter hvert. Da kan jeg følge med og kikke på det som foregår. Helt topp med liv og røre! ivrer Bente Marie.

Garcia, Ostehuset og ØST blir nevnt. Restaurant, kafé og pub. De er veldig glade i det urbane og bruker området mye.

– Og så er det blitt en fantastisk fin vei inn til byen som heter Pedersgata, der får vi Brooklynstemning! sier han entusiastisk.

Kajakker på lasset

God tilgang på natur får de også. Den må være del av pakka for at Torgeir – tidligere park- og veisjef i Stavanger kommune – skal trives.

– Sjølinjen henger sammen med turveisystemet i byen. Her er det tilrettelagt for et urbant liv samtidig som det er kort vei ut til noen av turherlighetene. Det eneste vi lurer på er hvor vi skal plassere kajakkene våre.

– Men det finner vi ut av, smiler Bente Marie.