"Valentina" av Evie Blake

Gratis leseutdrag!

Lanseres 6. september 2013

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 1

03/07/13 16.02

Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4A 0154 Oslo www.bazarforlag.com Originaltittel: Valentina in the dark room Copyright © 2013 Noelle Harrison Inspired by the character Valentina by Guido Crepax All rights reserved

© Norsk utgave: Bazar Forlag AS, Oslo 2013 Oversatt fra engelsk av Bente Rannveig Hansen Omslagsdesign: Design Studio of Ediciones B, S.A Tilrettelegging av design: Carina Holtmon Sats og grafisk form: Hamar Maskinsetteri Satt med: Minion 10,9/15 pt Trykk og innbinding: TBB Slovakia Trykt på: 70 g Holmen Book Cream, bulk 2,0 ISBN 978-82-8087-553-2

Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesse - organisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning og kan straffes med bøter og fengsel.

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 2

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 3

03/07/13 16.02

elle DE BAR HENNE NAKEN ned til vannkanten. De la henne ned i den ennå varme sanden, med føttene vendt mot havet. Hun kjente at det skvulpet mykt mot anklene som når en av hennes elskere kysset tærne hennes med kjølige lepper.

Natten var uten måneskinn, men noen få stjerner blinket på himmelen, ørsmå nålestikk av håp, tårer i hjertet hennes. Det var så mørkt at hun ikke lenger kunne se ansiktene deres. Hun følte det som om hun virvlet ut av den virkelige verden og inn i et annet kosmos. Et sted befolket av hennes egne fantasier. Ledsagerne hennes var med ett noe mer enn bare menn. De var skyggevesener som pulserte av behov, av begjær. Hun befant seg ute i det fri, ved havet, men kunne like gjerne ha vært inne i en beksvart grotte eller i et mørklagt rom. Hun var litt redd, men ikke nok til at hun ville stoppe. Hun var i ferd med å bli som dem: sitt andre jeg.

28

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 4

03/07/13 16.02

HUN VENDER TILBAKE VED DAGGRY og trekker seg inn i sin egen dype drømmelagune. Hun ligger utstrakt på ryggen med armene bak hodet og lakenet viklet rundt den nakne kroppen, mens hun griper om hodegjerdet og spriker med tærne. Gjennom en sprekk i gardinet kan hun se den rosa demringen. Hun hører en svarttrost rope på henne, og forestiller seg at den sitter på balkongen med de oljeaktige fjærene glinsende i morgenlyset og synger like fritt som hun føler seg. Hun lukker øynene og minnes nattens sansefornemmelser, en fremmeds hud mot hennes hud, og den intense duften av begges begjær.

Hun føler seg ikke ond, og heller ikke god. Hun er løsrevet fra disse fornemmelsene. Hun lytter til kirkeklokkene i Venezia, i takt med hjerteslagene hennes og den avmålte skvulpingen i kanalen utenfor vinduet hennes. Hun skyver hånden opp mot hårfestet, og løfter luggen som om hun vil kjenne etter om hun har feber, men i virkeligheten gjenopplever hun varmen fra hånden hans mot pannen hennes, for mindre enn to timer siden. Året er 1929. Se henne for deg nå, signora Louise Brzezinska som miss Louise Brooks. De er beslektede sjeler, hun og skuespillerinnen. Kvinner som ønsker å dele sin seksualitet, sin erotikk og sin hengivenhet. Trass i ektemannens eietrang kan ikke Louise leve et liv bare med ham. Hun er tvunget til å ta sjanser fordi hun trenger å være en annen Louise. Den Louise som spiller rollen som Belle, idet hun opptrer i sitt eget private drama.

29

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 5

03/07/13 16.02

Den første gangen skjedde det nokså tilfeldig. Hun var på vei til et kostymeball. Mannen hennes var utenlands, og hun hadde bestemt seg for å være modig og gå alene. Hun hadde gledet seg til det i lange tider. Livet hennes var blitt uutholdelig kjedelig, hver eneste dag handlet bare om å styre husholdningen og dekke ektemannens behov. Det eneste sosiale livet de hadde, var når de gikk til messe. Ballet gav henne en liten flukt fra virkeligheten, særlig i og med at hun måtte kle seg ut. Hun likte å kle seg ut. Hun likte å være en annen kvinne.

Hun bestemte seg for å kle seg utfordrende ettersom mannen hennes ikke var hjemme og kunne misbillige det, og kopierte et billig postkort fra Amerika som en av ektemannens partnere hadde gitt henne, av en ung kvinne kledd i et egyptisk kostyme. Helt siden oppdagelsen av Tutankhamons grav for noen få år siden hadde hun vært fascinert av egyptisk billedbruk. Hun hadde funnet noen bøker i ektemannens bibliotek som handlet om de gamle gudene i Egypt, og hadde tilbrakt timer med å studere Horus og Troth med deres fuglehoder, og den lumske Anubis, halvt menneske, halvt sjakal, de dødes vokter og fremdeles med en voldsom seksualitet.

På de ensomme dagene da hun syntes å sitte fordypet i disse bøkene fra morgen til kveld, hendte det at hun drømte om Anubis, med det praktfulle hundeansiktet som snerret, slikket, bet, mens den menneskelige halvdelen var inni henne og tilfredsstilte henne på en måte som mannen hennes aldri kunne ha gjort.

Akkurat denne kvelden ville Louise være egyptisk nettopp fordi det gav henne disse fornemmelsene, det forføreriske og det makabre på en og samme tid. Hun fikk syersken sin til å lage et skimrende antrekk: en lang, gjennomsiktig kjole i svart chiffon dekorert med gullfarget kanttråd som hun bar under et kremfarget silkeskjørt med splitt midt foran. Dette ble holdt på pass av et stoff i gullfarget damask som var knyttet rundt livet og drapert under baken på en måte som framhevet formene hennes. På overkroppen hadde hun en mørk, ermeløs silketopp med splitt ned til livet på begge sider.

30

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 6

03/07/13 16.02

Over denne bar hun et brodert plagg som ikke var stort mer enn en behå med en tykk perlesnor i gull. Et gullfarget bånd var elegant festet rundt den svarte bobfrisyren. Antrekket var mildt sagt utfordrende, og Louise elsket det.

Hun hadde hatt planer om å ta en gondol nedover kanalen til ballet, men ombestemte seg i siste øyeblikk. Selv om det var en varm kveld, insisterte hushjelpen Pina på at hun bar en lett ullstola over skuldrene, da hun fryktet at fruen var mer lettkledd enn anstendig var. Hun hadde tryglet fruen om å ta på seg en pels, men Louise hevdet at det var for varmt.

Louise hørte hvordan hælene hennes klikket mot den venetianske brosteinen. Hun nøt å gå omkring i denne byen. Iblant gikk hun seg bort med vilje og vandret formålsløst rundt i timevis, til ektemannens store ergrelse. Denne kvelden valgte hun å ta en omvei til ballet ettersom hun ikke ville komme for tidlig. Det var en stille, forlatt vei gjennom byen, og hun visste at ektemannen ville ha syntes det var ubesindig og mislikt det sterkt, men noe i Louise kjente en dragning mot å være ulydig mot ham. Det gav henne en tilfredsstillelse som han aldri ville få vite om.

Hun hadde så vidt passert Campo San Polo da hun stoppet på en av de små broene. Hun la hendene på balustraden og skuet utover mot en synlig flik av Canal Grande. Her i Venezia var gatene som et flettverk av tynne greiner som strakte seg over en vid himmelhvelving av vann. Iblant følte hun seg som strandet på en øde øy. Byen kunne være et tilfluktssted eller et fengsel. Hun famlet i vesken, tok ut sigarettetuiet sitt og vippet det opp. Spaserturen hadde gjort henne varm, og hun håpet at hun ikke var altfor rød i kinnene. Hun ville ta en sigarett før hun gikk videre, slik at hun fikk anledning til å hente seg inn. Hun ønsket å se kjølig og reservert ut når hun kom fram, som en mørk egyptisk sjel. Hun hektet stolaen av skuldrene og stirret forarget på den. Louise Brooks ville ikke engang bli sett død i et så middelmådig plagg. I et øyeblikks ubetenksomhet lot hun det falle ned i kanalen. Hun kunne ikke fordra 31

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 7

03/07/13 16.02

den stolaen. Hun ristet på hodet og rettet på gullbåndet hun hadde rundt hodet.

«Vil du at jeg skal redde den?» En mann hadde kommet opp på siden av henne. Hun rykket overrasket til.

«Nei takk,» sa hun og snudde seg mot ham.

Han var ingen høy mann, men han hadde et vakkert ansikt.

Mørke honningfargede øyne og en myk krøllete bart. Han så ung ut. Kanskje på hennes alder. Kanskje yngre. Hun tok et trekk av sigaretten og stirret på ham. Hun så av blikket hans at han var forbløffet over freidigheten hennes.

«Skal du på kostymeball?» spurte han og gjorde en hodebevegelse mot påkledningen hennes.

«Nei, jeg kler meg bare slik iblant fordi jeg liker det,» løy hun og nøt hentydningen i sitt eget svar. Hun skakket på hodet og smilte til ham. Han smilte tilbake, og hun la merke til at det hadde gått et skall av den ene fortannen hans. En tanke slo ubudt ned i hodet hennes. Hvordan ville det føles dersom han bet ertende i brystvorten; hvordan ville det være å kjenne den skarpe kanten av fortannen mot huden? Hun så ham inn i øynene, og la merke til at pupillene hans hadde utvidet seg i den grad at øynene hans var nesten helt svarte. Han tok et prøvende skritt mot henne, og hun ble stående.

«Jobber du?» spurte han, så lavt at det lød som om det var vannet under broen som snakket.

Jobber? Hva mente han?

Han tok enda et skritt nærmere. Hun så glimtet i øynene hans, og hånden som fingret med noen sedler han hadde i brystlommen, og så forstod hun hva han mente.

Han stod nær henne nå. Hun kunne føle opphisselsen gjennom buksene hans da han presset seg mot det lette stoffet i skjørtet hennes, som gled til side bare han rørte ved det, og blottet det nakne beinet hennes. For en som var så ung, var det en freidig måte for å nærme seg en kvinne han trodde var prostituert. Han hadde da 32

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 8

03/07/13 16.02

sikkert fast følge? Han var kjekk, så respektabel ut, og likevel luktet hun den, seksualiteten hans, like intens som hennes.

«Hvor mye?» hvisket han.

Hun skalv av frykt og spenning. Hun kunne ha gitt ham en ørefik, vendt ham ryggen og gått, men hun gjorde ikke det. Hun ble tørr på leppene, men anstrengte seg for å opprettholde den uberørte fasaden. Hun sa et beløp uten å vite om det var gjengs pris, og stumpet sigaretten mot rekkverket på broen. Hun kunne se at hånden hennes skalv ukontrollert som om den var sjokkert over hennes egne ord. Hun grep fatt i den med den andre hånden, dempet sin egen forbløffelse. Hva var det hun holdt på med?

Han talte sedlene, kikket seg rundt for å se at ingen holdt et øye med dem, og rakte henne dem. Hun unngikk å møte blikket hans da hun stakk dem i vesken.

«Hvor?» spurte han inntrengende og la en hånd på håndleddet hennes som om han var redd hun kunne komme til å stikke av gårde nå som hun hadde pengene hans.

Hvor? Det hadde hun ikke tenkt på. Hun kunne ikke akkurat ta med denne fremmede mannen hjem. Og om hun likevel kunne ha gjort det, visste hun at dersom hun ikke fulgte instinktene sine her og nå, kom hun aldri til å gjøre det. Hun kom til å gi ham pengene tilbake. Hun kunne fremdeles gå sin vei.

Samtidig som hun tvilte, gjorde en annen fornemmelse seg gjeldende: en følelse av makt som hun ikke hadde kjent siden før hun ble gift. Louise hadde kontroll igjen.

«Her borte,» sa hun med lav og rusten stemme, og pekte på en liten nisje på den andre siden av broen, så vidt synlig fra gaten.

33 33

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 9

03/07/13 16.02

alentina H VORDAN SKAL VALENTINA få sagt det til ham når han kommer tilbake? At hun ikke kan være det han ønsker: at kjæreste er det første skrittet på veien mot … hva? Kjærlighet … forlovelse … ekteskap? Når hun først har fortalt ham det, kommer ting til å ramle fra hverandre uansett hvor hardt hun anstrenger seg for å avlede ham. Det er synd. Hun vil egentlig ikke at han skal flytte ut. Det er nok bra han er bortreist i noen dager. Det gir henne muligheten til å forlenge illusjonen om at alt er i orden. Hvis hun er med på leken hans, med fotoalbumet og negativene, vil det kanskje være tilstrekkelig.

Hun lukker øynene en kort stund og prøver å kvele velkjente minner. I de siste ukene før hun lar en elsker gå. Hvordan en berøring som får henne til å tenne den ene dagen, gjør henne kald neste dag. Hva er det med henne? Hva er det som får henne til å trekke seg så snart en mann sier at han elsker henne? Jeg er akkurat sånn som dem, tenker hun grettent. De flakser fra det ene oppbruddet til det andre uten at noen kaller dem ufølsomme, hjerteløse eller overflatiske. Og likevel, bakenfor sinnet kjenner Valentina et snev av en annen følelse. Det er en følelse hun ikke har lyst til å erkjenne.

Valentina legger forstørrelsen i stoppebadet og venter. Hun ser på klokken og teller. Hun er i det karmosinrøde mørkerommet hjemme i leiligheten. Det var alltid morens gjemmested, borte fra 37

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 10

03/07/13 16.02

henne og Mattia, og mest sannsynlig borte fra faren deres. Nå er det Valentinas. Skjønt hun bruker det bare i jobbsammenheng, hun liker ikke minnene stedet vekker i henne.

Valentina bruker ofte film og liker å framkalle bilder på den gammeldagse måten, likevel har hun aldri vært glad i mørkerommet sitt. Hun har aldri følt seg vel på små, innstengte steder. Hun knipser i fingrene. Enda tjue sekunder før hun kan fiksere det og slå på lyset.

Hun lar papirkopien ligge i fikservæsken i fem minutter, og prøver å la være å kikke. Hun vil ikke se på det før det er helt klart.

Hun begynner å flytte på fotoene som henger på rad og rekke over henne. Tar dem ned og studerer dem. Lurer på om de er gode nok til at hun kan stille dem ut. Theo mener at de er det, men selv er hun ikke sikker.

Valentina har tatt bilder så lenge hun kan huske. Moren hennes var motefotograf, akkurat som hun selv er nå. Valentina fikk sitt første kamera da hun var åtte. Det var et Kodak Duaflex II fra sekstiårene som moren hennes brukte i jobben. Valentina har tatt vare på kameraet, og kan fremdeles ta bilder med det. Selv om hun vokste opp i den digitale tidsalderen, insisterte moren hennes på å lære henne å bruke analogt kamera og framkalle bilder. Hun er hovedsakelig selvlært (eller rettere sagt morlært). Bortsett fra at hun gikk på college for å forbedre ferdighetene sine, har hun aldri vært den som har fulgt strømmen. Hun eksperimenterer kontinuerlig. Theo sier at det er derfor hun er så dyktig. Hun knipser like mye med hjertet som med hodet. Når hun rigger til en fotosession, selv en profesjonell sådan, følger hun først og fremst magefølelsen, samtidig som hun sørger for at alt er omhyggelig arrangert.

Valentina har en forkjærlighet for detaljene her i livet. Hun legger merke til små ting som de aller færreste ville registrere: leppenes tekstur, det forvillede hårstrået, øyebrynets bue, øyevippenes lengde, kinnets epleaktige rundhet, den slanke ankelen.

38

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 11

03/07/13 16.02

Hun finner disse detaljene, eller nærbildene, ekstremt forførende.

Ofte holder hun fingrene som en ramme og velger ut et punkt på elskerens kropp – skjeggstubben på haken til Theo, for eksempel – for så å lene seg tett inntil og granske det eksakte mønsteret helt til han dytter henne bort og erter henne for besettelsen hennes.

Valentina studerer det siste arbeidet sitt. Etter å ha fotografert kvinner for motemagasiner og betraktet kvinnekropper i årevis, mange av dem så sparsomt påkledd at de praktisk talt er nakne, har hun begynt å føle trang til mer kreative studier. Hun elsker skjønnheten i kvinnelige former, og selv om hun ikke er lesbisk, finner hun det erotisk og stimulerende å se på kvinner, og har lyst til å prøve å skape mer sensuelle bilder.

Så langt har hun bare tatt bilder av seg selv med analogt kamera, og utelukkende i svart-hvitt. Hun har bevisst unnlatt å bruke modeller, og har vært for sjenert til å spørre noen andre kvinner hun kjenner. Helt fram til denne siste serien med fotografier har hun vært iført klær, nærmere bestemt morens gamle antrekk fra sekstiårene. Hun vet at hun ser ut nøyaktig som henne, og bildene er skremmende. Valentinas mål er å skape en verden av fantasibilder der kvinner blir uvirkelige, ved at hun sammenstiller uskyld og vellyst og slik forfører betrakteren til å se skjønnheten i begjæret, uansett hvor dydige bildene måtte være.

Denne nye serien med fotografier ble tatt i Venezia. Hun har alltid følt seg tiltrukket av byen. Den har poetiske og sensuelle overtoner som aldri slutter å forhekse henne. Faktisk føler hun seg mer hjemme der enn i Milano. Hun tok bildene tidlig om morgenen. Hun fant et forlatt palazzo og begynte med å knipse bilder av morgenlyset som sivet inn gjennom sprekkene i de gjenspikrede skoddene. Så presset hun seg ut gjennom en smal åpning som førte ut mot kanalen, og fortsatte utendørs. Det hadde regnet i Venezia dagen før, og vannstanden var høy. Hun satte seg på huk ved bredden av kanalen og begynte å knipse bilder av det mørke vannet.

Selv om solen lyste opp overflaten, var vannet så grumsete at det 39

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 12

03/07/13 16.02

var umulig å se bunnen. Fullt av hemmeligheter, tenkte Valentina.

Hun kunne kjenne den fordervede lukten av Venezia, råttent saltvann. Det tykke, ugjennomsiktige vannet speilet ansiktet hennes.

Hun så alvorlig ut.

Hun skiftet stilling, og en bitte liten del av Venezia tegnet seg skjelvende i vannet, som pepper på overflaten. Gjennom krusningene fikk hun øye på beina sine, og tok bilder av speilbildet deres.

Etter hvert skjelnet hun andre deler av kroppen sin. Hun tok av seg jakken og knipset et bilde av den nakne armen. Det var som om den ikke tilhørte henne lenger, denne bleke, slanke, bølgende linjen som vinket til henne. Jenta i det grønne vannet var ikke lenger Valentina. Hun var en annen jente som så helt lik ut, men som i motsetning til Valentina ønsket å bli sett. Se på meg, sa hun. Det bleke ansiktet, de mørke øynene bønnfalt henne. Valentina tok et bilde til, og enda ett. Hun gikk nærmere, og jenta hun var i vannet, kledde av seg for henne. Her var et bilde av innsiden av et bøyd kne og et lår, forførerisk beskåret. Et annet av magen hennes, krusete fordi hun bøyde seg framover, der navlen fløt på vannet som et svart frø. Hun zoomet inn på et av brystene, som liknet hvite blomster på overflaten. Hvor lenge hun stod der og tok bilder av den nakne jenta i vannet, visste hun ikke. Hun var fullstendig oppslukt av arbeidet. Det fikk henne til å sitre innvendig. Hun følte seg aldri sånn når hun gjorde en fotosession for et motemagasin.

Litt etter litt begynte lydene av dagen å gjøre seg gjeldende rundt henne. En vaporetto passerte øverst i den lille kanalen, noe som fikk vannet til å skvulpe og rev i stykker bildet av henne. Den erotiske jenta forsvant, og med ett så hun seg selv igjen, sittende på huk nede ved kanalen, storøyd og naken. Hun skyndte seg å legge vekk kameraet og samle klærne som lå strødd rundt henne.

Nå kikker hun gjennom bildene. De ser enda mer erotiske ut i det røde lyset i Det mørke rommet. Hun kan ikke huske at hun tok av seg klærne den morgenen, men det gjorde hun naturligvis.

Hvordan skulle hun ellers kunne skape disse flytende bildene av 40

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 13

03/07/13 16.02

sin venetianske fantasikvinne? Hun tar opp det siste bildet. Det er et nærbilde av den nedre delen av kroppen hennes idet hun sitter lett sammenkrøket, fra livet ned til knærne. Bølgende gjenspeilinger av lys og mørke lager krusninger på magen hennes, og lenger ned, mellom beina hennes, er det en mørk, dyp skygge av en antydning. Betrakteren forstår at hun er naken, og likevel kan man ikke se detaljene klart. Vannet skjuler dem. Valentina kan ikke unngå å bli tent når hun ser på dette bildet. Hun skulle ønske at Theo var i Det mørke rommet, slik at de kunne elske.

Hun legger fra seg bildet og begynner å beføle seg selv forsiktig mens hun gnir brystvortene sine, og så stopper hun brått. Negativet. Hun er altfor nysgjerrig på gaven fra Theo til at hun kan fortsette. Hun tar papirkopien ut av det siste vannbadet og skjuler den bak et håndkle, før hun tar den med seg ut av mørkerommet og inn på badet. Hun plugger i hårføneren, setter den på lav hastighet og lufttørker fotoet. Det er frustrerende uklart; først virker det som om det ikke er noe der i det hele tatt, bare skygge og lys. Hun slår av føneren og går inn på soverommet igjen. Hun har fremdeles på seg bare morgenkåpen over strømpene. Hun legger fra seg bildet på kommoden og stirrer på det mens hun tar av morgenkåpen, hekter på seg behåen og legger brystene på plass inne i de blondepyntede koppene.

Og hva skal dette forestille, Theo?

Hun finner ikke ut av det. Er det et eller annet landskap? Hun ser konturer som likner en dal mellom to åskammer, men det er alt hun får ut av det. Samtidig er det noe med teksturen i landskapet, selv om bildet åpenbart er gammelt, som får henne til å tenke at det er noe helt annet enn det ser ut som. Hun holder det ikke ut lenger. Hun må vite det.

Hun tar opp mobilen og lurer på om hun skal ringe Theo, men det ville være et brudd på reglene, og attpå til bare noen få timer etter at han reiste. Dessuten liker hun ikke telefonsamtaler. For henne er telefonen utelukkende funksjonell, til bruk i jobbsam41

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 14

03/07/13 16.02

menheng og for å organisere arbeidsplanen. Hun stirrer tankefullt på skjermen i noen sekunder. Så setter hun fotografiet opp mot lampen på kommoden og tar et skritt tilbake. Og oppdager noe.

Noe med kurvene i landskapet. Det er naturligvis ikke et avstandsbilde, men et nærbilde. Hun burde vite det etter å ha tilbrakt så mange timer med å betrakte kvinnekropper. Dette er konturene av en naken rygg. Men hvem tilhører den?

Nå er interessen hennes vakt for alvor. Faktisk er hun så nysgjerrig at hun gjør noe hun ikke har gjort siden den dagen Theo flyttet inn, trass i at han stadig vekk forsvinner på mystisk vis. Hun bestemmer seg for å ta en liten titt i skrivebordet hans, bare i tilfelle det skulle ligge noen papirer der som kan forklare hvor han har fått dette albumet fra, eller hvem modellen er. Han trenger aldri å få vite det. Det må være et poeng med denne gaven, og hun kan ikke vente til han kommer tilbake, sånn at hun får vite det. Hva var det han sa? Jeg tror det er på tide at du får denne.

Selv om arbeidsrommet er ment å skulle være et fellesrom – det er tross alt hennes leilighet – er det i praksis blitt Theos domene, på samme måte som mørkerommet er hennes. Det ligger innerst i leiligheten og har utsikt over en liten hage som er felles for hele bygården, foruten at den byr på et lite glimt av det røde tårnet i Sant’Ambrogio, hvis bueganger er Valentinas yndlingssted når hun trenger en time i fred for å tenke.

Hun åpner døren og slår på lyset. Hun blir overrasket da hun får se at Theo har noen nye kunstverker på veggen. Bilder han ikke har vist henne. Sist hun var her inne, hang det bare et par malerier her. Nå er det fem av dem, spredt rundt omkring på veggene, som om de er blitt hengt opp uten mål og mening. Valentina finner dette forvirrende; Theo har jo bakgrunn som kurator. Hun betrakter kunsten og blir enda mer forvirret. Hun kjenner Theos smak.

Moderne, enten tysk impresjonisme eller abstrakt minimalisme, og like fullt er to av bildene det stikk motsatte, og dessuten er de kopier. For eksempel er det en kopi av et maleri av Watteau, og hun 42

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 15

03/07/13 16.02

vet med sikkerhet at Theo misliker rokokko. Vel, det er ikke hennes sak. Hun er egentlig ikke så interessert i kunstsamlingen til Theo.

Hun går bort til skrivebordet, som i motsetning til de rotete veggene er ryddig og ordentlig. Lyspæren i skrivebordslampen har gått, og taklampen gir ikke tilstrekkelig lys, så Valentina trekker i snoren ved vinduet slik at persiennene glir opp. Da dagslyset flommer inn i rommet, legger hun merke til et lite verktøyskrin under skrivebordet. Hun åpner det, men det inneholder ingenting som kan hjelpe henne til å finne ut noe om bildene; bare et par nebbtenger, ståltråd, glasskjærere og en liten hammer til å henge opp bilder med.

Mens Valentina står slik med ryggen til vinduet og lener seg over skrivebordet, kjenner hun at det prikker i nakken. Hun snur seg og får øye på en mann nede i bakgården. Kan det være en av naboene? Av en eller annen grunn tror hun ikke det. Han stirrer skamløst opp på henne. Hun skynder seg å slippe ned persiennene, plutselig bevisst på at hun er nesten naken, og kikker ned på mannen gjennom glipene. Hun legger merke til at han har et kamera i hånden, og at han ikke rører seg. Han er høy, med tykt, blondt hår, og hun vet instinktivt at han ikke er italiensk. Hvorfor har han et kamera? Det er en grå, regntung dag, neppe det beste været for å ta bilder. Det føles som om han venter på at hun skal komme ut til ham. Tok han bilder av henne?

Til sin overraskelse er ikke Valentina sint. Tvert imot blir hun en smule opphisset ved tanken på at mannen nede i bakgården så henne gå omkring halvnaken. Uten å ville det ønsker hun enda en gang at Theo var her. Hva har elskeren hennes gjort med henne?

Han har gjort henne avhengig av sex.

43

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 16

03/07/13 16.02

uido Crepax’ Valentina av Evie Blake

Guido Crepax’ Valentina av Evie Blake

o Crepax (1933 - 2003) var en milanesisk Guido Crepax (1933 - 2003) var en milanesisk arkitekt som jobbet i som ekt som jobbet i som reklameillustratør for Shell, Campari, hell, Campari,reklameillustratør Dunlop, Iveco, Breil, Dunlop, Iveco, Breil, Honda og Sharp. da og Sharp.

Valentina opp i 1965 i Crepax’ ntina dukket først oppdukket i 1965først i Crepax’ tegneserieroman, Linus, som en sideeserieroman, Linus, som en sidekarakter. karakter. Hun ble en så stor sensasjon at ble en så storhun sensasjon at hun fikk fikk hovedrollen i sin egen serie. drollen i sin egen serie.

Crepax baserte Valentina på Louise Brooks, den sagnomsuste stumfilmstjernen ax baserte Valentina på Louise Brooks,svarte den sagnomsuste fradirekte fra 1920-årene.

Valentinas bob-frisyre og stumfilmstjernen elegante utseende er -årene. Valentinas svarte bob-frisyre elegante utseende er direkte av inspirert av Louise Brooks. og Crepax initierte og opprettholdt en inspirert korrespondanse med den falne og stjernen til hun døde i 1985. Det har også blitt sagt at Crepax’ se Brooks. Crepax initierte opprettholdt en korrespondanse med den falne konei 1985. var enDet inspirasjon Valentina, som er forbausende tydelig når du nen til hun døde har ogsåtilblitt sagt atnoe Crepax’ kone var en inspirasjon ser bilder av henne ogtydelig hennesnår fysiske likhet medavden fiktive alentina, noe som er forbausende du ser bilder henne ogValentina. hennes Hun satt også modell for flere av hans tegninger. ke likhet med den fiktive Valentina. Hun satt også modell for flere av hans inger.

En annen teori er at Valentina faktisk var Crepax sitt alterego. Crepax var en sjenert og tilbaketrukket person, og selv om Valentina også kan være unnvinnen teori er kende, at Valentina er hun faktisk også oftevar åpen i sin atferd og fremfor alt eventyrlysten. ax sitt alterego. Crepax var en sjenert og ketrukket person, og selv om Valentina I Crepax’ verden byr hun på et fantakan være unnvikende, er hun også ofte sifullt, erotisk landskap som både skai sin atferd ogper fremfor alt får eventyrlysten. og leser flykte inn i. Crepax’ Valentina er mer enn et sexsymbol: Hun er sofistikert avantgarde, hun leser pax’ verden byr hun på enog fantasifullt, litteratur av Kafka, og Beckett, sk landskap som både skaper og Mann leser får elsker Hitchcock-filmer og e inn i. Crepax sin Valentina er mer enn ignorerer Guido Crepax og konen popmusikk til fordel for klassisk og jazz. xsymbol: Hun er sofistikert og Hun kan være reservert og anstendig, tgarde, hun leser litteratur av Kafka, Mann og Beckett, elsker Hitchcock-filmer men under denne overflaten er hun frilynt, en ekte libertiner. For Valentina er norerer popmusikk klassisk oglivet. jazz.Det er dette elementet av Valentina jeg erotikktil enfordel veldig for naturlig del av kan være reservert anstendig, men under ønskerog å bringe inn i romanen min.denne overflaten er hun frilynt, en libertiner. For Valentina er erotikk en veldig naturlig del av livet. Det var dette entet av Valentina jeg ønsket å bringe inn i romanen min.

Evie Blake

Blake Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 17

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 18

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 19

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 20

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 21

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 22

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 23

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 24

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 25

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 26

03/07/13 16.02

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 27

03/07/13 16.02

E K S K L U S I V T Les e-boken Valentina nå!

Eksklusiv førlansering av e-boken: Valentina lanseres 6. september, men allerede nå kan du lese e- boken!

Bokkilden selger den eksklusivt i sommer med spesialpris!

Førlanseringspris: kun kr

149,-

(ord. 189,-) Gjelder 1. juli - 10. september 2013

billige bøker på nett

Kjøp den nå på www.bokkilden.no (eller scann QR-koden) for å få den tidsbegrensede spesialprisen

Vinn parfymen ValentinA Hva heter stumfilmstjernen som inspirerte Crepax til å tegne karakteren Valentina?

Send ditt svar på SMS til 2401.

Kodeord: Bazar Valentina.

Svarfrist 10. september 2013.

Blake_Valentina_A5leseproeve_NO.indd 28

03/07/13 16.02