UTSMYKKING FORUS ENERGIGJENNVINNING AS Tiril Åsjord
1
Innhold Oppdragsanalyse
side 3
IdĂŤ- og bearbeiderskisser
side 4-8
Komposisjon til valgt skisse
side 9
Symbolbruk til valgt skisse
side 10
Fargeskisser
side 11-13
Sluttprodukt
side 14
Egenvurdering
side 15
2
Oppdragsanalyse
Utsmykningsveggen skal ha en kvadratisk form med 10 meters avstand på hver av sidene og den skal plasseres på betongvegg kjelhall.
Tidsfristen er 4. november 2014, når denne oppgaven skal leveres inn.
Oppdragsgiveren er Forus Energigjenvinning 2 AS, som denne utsmynin- gen er for.
De ønsker et motiv, laget på Illustrator, som basert på deres jobb. Det vil si å gjenvinne avfall, ved å omforme det til energi som varme og lys.
De vil spesielt få fram deres budskap som er miljønytte, ren produksjon og samtidig skal dette vekke interesse.
Materialet som skal brukes her er aluminiumsplater plassert på en be- tongvegg. Materialets egenskaper skal gjøre det mulig å kunne rengjøres med vann og å stå i 10år. Teknikken er Illustrator.
Jeg fokuserer på uttrykket og kontrasten mellom det grå og brukte søppelet som omformes til energi og varme på en nokså konkret måte. På denne måten skal det være lettere å forstå budskapet.
3
Idéskisser Skisse 1
Dette er en skisse som uttrykker dynamikk og rytme ved skrålinjer og gjentakelse av ulike elementer. Bevegelsen er i halvkulen og blikkfanget, som også er plassert i det gyldne snitt. Her skytes det ut organiske former og linjer. Dette skal skal skildre overgangen fra søppelet, som er de stiliserte og geometriske formene nederst i bildet, til energien i infrarød stråling (varmeståling) og oppvarmet vann. Jeg likte ikke så godt denne skissen, fordi den fort ble rotete og manglet god enhet.
I andre skisse ble skildringen av søppelet i forgrunnen mer objektiv og konkret. Det blir derfor lettere å relatere seg for mottakeren. Blomsten som vokser opp fra søppelet er et symbol for muligheten Forus Gjenvinning AS har brukt for å omforme ubrukelig søppel på en miljøvennlig måte. I bakgrunnen ser vi organiske konturer av ulike elementer. De skal skildre flammene, som er en del av gjenvinningprosessen og er med på å gjøre komposisjonen mer spennende. I tillegg ser vi at flammene og søppelhaugen lener seg mot hverandre og gjør helheten mer stabil. Var litt mer fornøyd med denne komposisjonen og likte symbolikken i blomsten.
4
Skisse 2
Skisse 3
Neste skisse går videre med harmoni, ved vannrette og loddrette linjer midtnormalt på hverandre, sammen med et statisk uttrykk. Blomstene er brukt her også, og vokser fra en spirallignende form som skal minnes om betong. Dette er er for å skildre symbolet for at tross umuligheten til at en sunn pante kan vokse opp fra betong, så klarer Forus Energigjenvinning AS å utnytte søppel til energi og varme.
Gikk likevel videre til skisse 3. Her fokuseres det mer på komposisjonsprinsippene som gir motivet en god enhet: bruken av gjentatte linjer som er både loddrette og parallelle, gjør uttrykket stabilt. Den er i tillegg mer statisk og harmonisk enn de tidligere skissene ved luftrom som et virkemiddel. Likevel får vi et mer spennende uttrykk ved skrålinjer og gjentakelser. Formene med de kantete mønstrene skal skildre søppelet og brukte symbolet, blomsten, fra tidligere skisse. - Jeg syntes motivet var for lite konkret i forhold til budskapet.
Skisse 4
Likte selve enkeltheten ved skissen, men noe manglet med komposisjonen og jeg må jobbe videre med symbolbruken og å få bedre fram kontrasten mellom søppelet og energien og varmen. Jeg valgte altså denne skissen til å jobbe videre med.
5
Skisse 4 på Illustrator Under ser vi min første idéskisse på illustrator. Det som er nytt, er at formen til betong-elementet er nå blitt delt opp i tre rektangeler. I tillegg har jeg lagt til et nytt vannrett rektangel for å fylle litt mer plass. Dette er et godt utgangspunkt, med tanke på videreutvikling av komposisjonen, men jeg velger likevel å skisse videre på papir.
6
Skisse 5 I denne skissen er det samme spiralformede elementet tatt i bruk, men er forandret fra betong til flere ulike deler. Den viktigste delen er oppe til høyre og nedover, som skildrer objektivt søppel som blir tømt ned i en “beholder”. Dette er inspirert av det lageret Forus Energigjenvinning AS har av søppel før gjenvinnings-prosessen starter. Opp fra søppellageret vokser blomsten som symboliserer gjenskapelse av materialene. For å gi skissen en bedre helhet gjentas søppelet i større størrelse oppe til venstre. Er enda ikke helt fornøyd med skissen, siden det mangler noe nede til venstre.
Nå er søppeltømmingen blitt beholdt, sammen med flere andre elementer fra tidligere skisse. Gikk tilbake til de tre søylene/”pipene”, der det vokser to blomster opp fra, fra skisse 4. For å fylle bagrunnen komposisjonssett, la jeg til buen som mykner opp det stramme uttrykket av de geometriske formene.
Skisse 6
Her ble jeg mer fornøyd, og begynner å jobbe med denne på Illustrator igjen.
7
Skisse 6 på Illustrator Det meste av komposisjonen på Illustrator tilsvarer skisse 6, men med noen forandringer. Jeg fant ut av bruken av blomstene som symbol var for lite konkret og erstattet dem derfor med strømmaster. I tillegg la jeg til to halvbuer både for komposisjonen, men også som en skildring for strømmen som blir delt ut som bølger som forstørrer seg utover. Nede til venstre tok jeg utgangspunkt fra skisse 4, men la også til mer stiliserte strømmaster, somen gjentakelse av energien som blir produsert. - Her ble jeg fornøyd både på grunn av den konkrete måten å framstille overgangen fra søppel til energi, men også komposisjonsmessi. Jeg velger derfor denne skissen.
8
Komposisjon til valgt skisse
Motivet gir et uttrykk av stabilitet på grunn av for det meste vannrette og loddrette linjer i grunnformene. Spenning skapes likevel på grunn av skrålinjer, i blant annet søppelet, og kontrast mellom de geometriske formene og de organiske linjene i halvbuene. Dynamikk skjer ved flere gentakelser av blant annet trekantene i søppelet og flaten oppe til høyre med tilsvarende mønster, de stiliserte strømmastene nede til venstre og de liggende smale rektanglene blant annet i søylene hvor strømmastene vokser opp fra. Samtidig ser vi
bevegelse i søppelet som faller nedover. Disse detaljene gjør komposisjonen til en god enhet. De forskjellige elementene og teknikkene jobber altså godt sammen og skaper et helhetlig uttrykk. Men selv om vi finner en del dynamikk i motivet, er det likevel nokså harmonisk og enkelt. Der er fordi det ikke skjer for mye i bildet, på grunn av en balanse mellom det dynamiske og spennende og som sagt stabiliteten. Altså vi finner også en del rolige elementer og formersom gjør det harmonisk å se på.
9
Symbolbruk til valgt skisse
Dette er et motiv som skal skildre omformingen fra søppel til energi og varme. For å få dette fram ble uregelmessige og rotete trekanter og linjer fremstilt for å skildre søppelet på en enkel måte. Ved søppelhaugen er det noen søyler/piper som det vokser to strømmaster opp fra. Omvendingsprosessen skjer altså i disse søylene og resultatet er energien som strømmastene er et symbol for, med tanke på at strøm er elektrisk energi. For å vise at energien blir delt ut ble de to store organiske linjene lagt til. De kan
10
assosieres med avkuttede ringbølger eller lydbølger. Vi ser at de kommer ut fra strømmasten (som er avsender) ved å legge merke til at den omtrent blir sentrum dersom buene var hele sirkler. I tillegg ser vi formen som søppelet faller ned fra: kan assosieres med enten nederste del av en forstørret strømmaste, men skal også kunne skildre et utsnitt av et hus. Strømmastene som er inni huset, skal derfor skildre at energien gir varme og strøm til husene i byen.
Fargeskisser Skisse 1
Med tanke på at søppelet er en stor kontrast i forhold til sluttproduktet, energi, så ble det fokusert mye på fargekontrastene for å vise denne motsetningen. Her ser vi kald- varmkontrasten der alt som har med søppelet å gjøre har en kald farge, enten blå eller grønn men også grå er brukt. For å vise at søylene er en del av søppelet, blir de samme fargene som i søppelet også brukt i søylene, men gradert. Her ligger også interessepunktet, på grunn av kontrasten mellom søylene med kalde farger og flatene på siden av med varme farger. Ved de varme fargene skildres varme og lys som blir produsert av søppelet. Spesielt lyset kommer fram ved graderingen til gult, som er en farge som ofte assosieres med lyset. Vi ser også egenkontrasten med blant annet primærfargene, i tillegg til grønn og oransje. Denne fargeskissen falt i smak med en gang, på grunn av det estetiske uttrykket som kom fram gjennom de ulike fargeklangene og kontastene. Jeg likte også spesielt kontrasten mellom de kalde og varme fargene, som fikk bedre fram prosessen og inntrykket av at det kommer inn lys i bildet ved gradringen til en sterk gulfarge. Vi ser også lettere utsnittet av huset gjennom denne kontrasten, der de varme fargene befinner seg innenfor huset. Altså ved hjelp av fargene får jeg lettere fram prosessen fra søppel til lys og varme på en konkret og lett forståelig måte. Fargebruken gav også bildet en god enhet, der vi kan dele motivet opp i varme og kalde “fargegrupper”, noe som gjør bildet mer balansert.
11
Skisse 2
Kaldvarmkontrasten er også en sentral fargekontrast i denne komposisjonen, mellom blå og flere varme farger. Også komplementærkontrasten mellom blå og oransje er her, noe som flytter interessepunktet mot flatene av disse to fargene sidestilt ved hverandre. Vi får også her en varmhetsfølelse “inni huset”, mens de grå og metalliske flatene, som er søppelet, er en motsetning til dette. Prosessen fra søppel til energi kommer altså godt fram på grunn av dette.
Jeg var også nokså fornøyd med denne fargeskissen, der denne skissen hadde mer klare og sterke farger. Den gir på denne måten et estetisk fargeutrykk. Samtidig likte jeg den metalliske effekten og inntrykket av søppelet og søylene fikk ved graderingen mellom svart og hvit. Men jeg syntes det var litt for mye bruk av varme farger i bildet, enn kalde der det bare er en flate med fargen blå - ikke så god helhet.
12
Skisse 3
Slik som i skisse 1 og 2, har også denne skissen beholdt den varme graderingen fra gul til oransje som skildrer vame og lys. Har også beholdt graderingen til de stiliserte strømmastene nede til venstre. Det som er nytt her, er de to halvbuede linjene som har her blitt til flater med en grovere gradering av de samme fargene som bakgrunnen. De fremstilles lettere som varme som skytes ut fra strømmasten. Søppelet, søylene og rommet rundt er alt i fargen blå ved bruk av lys- mørk kontrasten og kvalitetskontrasten.
Dette er en skisse med veldig sterke farger og tydelige kontraster, der også egenkontrasten er brukt ved primærfargene. Dette likte jeg ganske godt, der en funksjon dette fargemotivet har er å være et blikkfang ute i omgivelsene. I tillegg kan de halvsirklede flatene assosieres med bølger av varme som skytes utover. Likevel syntes jeg at denne fargeskissen var for fargesprikende og ekstrem på grunn av lite bruk av de mer rolige fargene.
Etter å ha sett og vurdert disse 3 skissene, synes jeg personlig at skisse 1 er den mest estetiske av dem, og det er derfor den fargeskissen jeg velger å ha som sluttprodukt.
13
Sluttprodukt
Jeg valgte denne fargeskissen på grunn av dens mer rolige preg i forhold til de andre skissene, og likevel formidlet denne skissen prosessen fra søppel til lys og varme konkret for mottaker, ved hjelp av fargebruken, ved spesielt kald- varmkontrasten. I tillegg lå fargene estetisk gjennomtenkt i forhold til hverandre som gir fine fargeklanger. Jeg finjusterte også litt på bildet, ved å sette noe søppel foran den ene husveggen (det røde elementet) og flyttet de horisontale linjene litt høyere opp på de stiliserte strømmastene. Det var for å unngå at folk skal assosiere det med kors.
14
Egenvurdering Dette har for meg vært en kjekk oppgave, spesielt på grunn av at det kan sammenlignes med et ekte oppdrag med tanke på at det er en oppdragsgiver her. Likevel var det vanskelig å komme i gang med idéskissene ved å få fram budskapet, men fortsatt ha en god komposisjon. Det var også vanskelig å få til skildringen av omformingen fra søppel til lys og varme objektivt i begynnelsen. Men etter hvert som jeg kom inn i oppgaven og fikk litt hjelp, klarte jeg å komme fornøyd fram med sluttproduktet, der jeg følte jeg hadde klart målet ved å vise budskapet konkret for mottakeren. Jeg har altså hatt en god opplevelse i å gjenomføre denne oppgaven.
15