Peder Goiske tilhører den rasjonalistiske skole i teologien.Retningen har bakgrunn i kulturens pågående løsrivelse fra kirkens autoritet og dens filosofiske autoritet er Christian Wolff. Fornuften fant Wolff tilknyttet denne nå hovedsakelig løsrevne kulturen, men han antok den for å være,antagelig ifølge sin opprinnelse, et pålitelig moralsk og intellektuelt instrument til å fastslå riktigheten (!) av åpenbaringens påstander.Goiske formulerer dette slik at (kultur-) fornuften er i stand til å peke på "troshemmelighetenes mulighet", men fordi troen er hevet over fornuften trenger man bibelens setninger for å bevise deres riktighet, da ved fornuftens hjelp.
En "fritenker" som bruker fornuften skeptisk på Bibelen vil Goiske da formane til "riktig" bruk av fornuften, for fornuften er i seg selv en "gudgiven gave". Det må den nødvendigvis være, for at Goiskes teologiske kalkyle skal kunne stemme. Den rette bruk av fornuften kan således karakteriseres som et teologisk "Paradise Regained".
