Johan Ludvig Heiberg var eneste sønn av den landsforviste Peter Andreas og av hans senere fraskilte kone Tomasine Buntzen. Forvisningen kostet J.L. adskillig trygghet og stabilitet, ettersom han stadig ble avhengig av skiftende pleiehjem og
lærere. Han gjorde en viss lykke i selskapslivet, men han vaklet lenge i valget av levevei, noe som
også innebar stor spredning av interesser.
I 1817 disputerte han til doktorgraden på en avhandling om den spanske dramatikeren Calderon. I 1822-25 underviste han i dansk språk i Kiel, der han begynte å studere Hegel. Hegelianismen, særlig estetikken, og evnen til å
skrive, regissere og å formidle ideologisk en ny dramatikk ble så et hovedspor i resten av hans liv.
Heiberg kom til å ivre for en oppfrisking av det danskspråklige og nasjonale gjennom en fordypelse av vaudevillen, som han utviklet både som musikk og skuespill, sistnevnte ved å gi mer plass for karakterer og dialog.
"Sangene..." ble en av Heibergs mange suksesser innen genren.
