B
d <^lc -t-S"
V^ÂŁ$4l*c> r v i yvi <s> K T ^ A .
V I I l u s t r e r e t n o r s k k o n v e r s a t i o n s l e k s i k o n r e d . av Haakon Nyhus s t a a r : " I B e r l i n s l u t t e d e ^ . o r d r a a k ogsaa e t i n d e r l i g t venskab med de t o søstre I d a og E r i k a " t e , den senere f r u Nissen, og f l e r e komposit i o n e r er i n s o i r e r e t a f samværet med
dem.
^aaledes blev melodien t i l
"Ja v i e l s k e r "
,som nu er Norges n a t i o n a l s a n g , en morgen sendt dem paa randen a f et b r a v ;
e E r i k a «issen er født 1845. Hun kom t i l B e r l i n 1860.
Se.: H. V. S h y t t c
Musik- L©xik6n b. 2. s. 135.
ogConradi: Musikens u d v i k l i n g ot? næværende
standpunkt i «orge. Chra. l&^t
.
I Nordisk
iVi
og N o r d i s k m u s i k t i d e n d e
u s i k - Revue f o r 15 november 1903
1883.
staar:
Under d e t t e B e r l i n e r - ophold v a r det E r i k a L i e t r a f sammen med R i k a r d Nordraak.o.s.v.
( Da hun v a r 16 a-r?
I Norsk s k o l e t i d e n d e f o r 9de j u n i 1900
staar:
Bjørnstjerne Bjørnson v a r hans fætter, og hans d i g t e b e g e i s t r e d e w
r
o r d r a k , som s a t t e en h e l raekke a f dem
i musik og skabte m e l o d i e r ,
som er rene p e r l e r , og som g j e r n e b l e v t i l ^aaledes b l e v ogsaa "Ja v i e l s k e r " t i l , greb ham selskab-
og bestemt t i l
scm en i n s p i r a t i o n .
u m i d d e l b a r t som
digtet
a t synges i en f e s t i det n y s t i f t e d e norske
Hr. l e k t o r 0. M. Sandvik. Holmenkollen.
E f t e r f o r t s a t t e undersøkelser i Bergens o f f . b i b l i o t e k engssende Nordraaks
kompos i t i on av "Ja va e l s k e r
d e t t e l a n d e t " h a r d e t nu lyk'-:edes os a t f i n d e en g j e n g i v e l s e av en samtale med Bjørnstjerne Bjørnson i 1900. Den r i n d e * i "Verdens Gsng " f o r 24 a p r i l 1900. B f t e r derre kuldk*stes
vore formodninger
om, a t d e t e r o r g i n a l m a n n s k r i f t e t son f i n d e s i Bergens o f f . b i b l i o t e k og den st«tter f r u Bjørnsons u t t a l e l s e r . ,
Jeg h e r idacr ^pr-r + hr« assessor
Siewers
en mere indgaaerde redegjørelse f o r vore undersøkelser. V i b e k l a g e r meget, i~t v i først nu Lar f u n d e t e d i r e k t e u t t a l e l s e av Bjørnson om saken.
Ærbødigst • •
f o r Bergens o f f . b i b l i o t e k
Utdrag.
^
Z
2
^
^
^
s
/
a
i Morgenbladets r e f e r a t av 17de mai 1864 s t a a r : Regnen f a l d t nu teet, og en s t o r d e l af Publikum f j e r n e d e s i g f r a S l o t s b a k k e n . Senere hen b l e v v e i r e t bedre, og a t t e r i n d f a n d t der s i g en mængde mennesker f o r a t høre paa m u s i k k o r p s e t s og Sangforeningernes PrsestationerJ b l a n d t dé s i d s t e v a r en ny Fædrelandssang a f Bjørnstjerne Bjørnson, Tonsat a f R. N r d 0
raak der udførtes som a l l e de øvrige under instruktør ^ehrens Ledelse.
1 I l l u s t r e r e t m u s i k h i s t o r i e av H. Panum og V. Behrend s t a a r s. 891 n
Era S e x t i a a r e n e k o m i k a r d N/rdraaks "Ja v i e l s k e r d e t t e Landet med t e k f t i a f Bjørnstjerne Bjørnson t i l Mag ten,.
1
Folkevennen
Melodien t i l til
J
1899
s t a a r i ohannes &aarklou's rHiohard Nordranch:
"Ja *vi e l s k e r " s k a l , b e s y n d e r l i g nok, o p r i n d e l i g være skreven
" Har du hørt, hvad svensken s i g e r ? " I f o r b i n d e l s e med denne t e k s t
v i l d e aen b l e / e t r e t ubemerket,
saa d e t v a r e t særlig h e l d , a t komponistem
f a n d t u d , hvor den hørte hjemme og kunde komme t i l berbjør.r
s o n :
b
v
a
r
f
r
å
>: .ge t i l or
sin ret.
t a l e r n e pa, d e t svenska r i d d a r h u s e t 1860.
i "Den unges ven" 1896. 17de a a r g . s t a a r side 75: Ja v i e l s k e r d e t t e
landet.
Let v a r en vaardag i 1864. den unge, 22-aarigé R i k a r d Nordresk kom s p r i n gende op paa værelset t i l
s i n ældre gode ven Joh. D. Behrens:
den sangen, j e g h a r l a g e t n u . ^"en e r t i l
" Se paa
Bjørnsons : "Ja v i e l s k e r d e t t e -
l a n d e t " , Ja, Behrens sea pas den, klunkede sas O S P r ^ n nyrmede den, o" f
sang og s p i l l e d e de den.
( Ingen u n d e r s k r i f t e l l e r k i l d e a n g i v e l s e ^
Fra R e d a k t i o n e n Norges MusikHistorie
J ^ j
aUstH^St^
6>t4f
&>/
pLsj
<0g
l/l
tv/
V/
^j^yyc
/
d^*^
O/fsyv^&by
Bergen 16/6 1921.
Hr. l e k t o r 0. M. Sandvik, Holmenkollen.
Vedlagt sendes r e s u l t a t e t av f o t o g r a f e r i n g e n . e r s k r e v e t med b l y a n t og d e r f o r i k k e meget t y d e l i g .
Manuskriftet
Over "Ja v i e l s k e r "
s t a a r : Norsk Fædrelandssang a f Bjørnson. Nordraaks m a n u s k r i f t
f i n d e s i en p r o t o k o l som medfulgte
Edv. Griegs t e s t a m e n t a r i s k e gave t i l Bergens o f f . b i b l i o t e k .
Under
" Ja v i e l s k e r " s t a a r ingen d a t o ; den følger d i r e k t e e f t e r " F o r s p i l l e t a f Marie S t u a r t " som e r undertegnet:"Færdig 12 A p r i l 1864? den s t a a r ogsaa paa samme a r k .
Næste dato som f i n d e s e r under " I Stormen "
( Welhaven) , d e r s t a a r : -Færdig Kra. 24 Mai 1864. /
K
A
*
/
tø " Morgenbladets" r e f e r a t a-v- 17 mai 18$^- s t a a r i m i d l e r t i d :
Senere hen
b l e v v e i r e t bedre, og a t t e r i n d f a n d t d e r s i g ( paa Slotsbakken) en mængde mennesker f o r a t høre paa Musikkorpsets og Sangforeningernes
1
Præstationerjblandt de s i d s t e v a r en ny Fædrenelandssang av Bjørnstjer-
\
W
J
/
ne Bjørnson, t o n s a t a f R. Nordraak der udførtes som a l l e de øvrige under Instruktør Behrens Ledelse." I p r o t o k o l l e n s t a a r " Der l i g g e r e t land mod den evige sne" d i r e k t e e f t e r "Ja v i e l s k e r " .
Ingen anden fædrelandssang f i n d e s
mellem 12 a p r i l og 24 mai og man kan v e l med s i k k e r h e d det e r "Ja v i e l s k e r " d e r s i k t e s t i l
i Morgenbladets
formode , a t referat.
\J
Ærbødigst f o r Bergens o f f . b i b l i o t e k
^t^^p
^ k ^ ^ ^
f7
Cle^u£
/Jr
~ / å ^ ? ^
'si^-i"
^•*^/^r-v
A é ^
^</^t^/^Z
57/.
2
WI3> <V7(?
c
e r g e n , 16/6 1921.
h r . l e k t o r 0. M, Sandvik, Holmenkollen.
Vedlagt sendes r e s u l t a t e t av f o t o g r a f e r i n g e n , M a n u s k r i f t e t er skrevet med b l y a n t og d e r f o r i k k e meget t y d e l i g .
Over "Ja v i e l s k e r "
r
s t a a r : «orsk ædrelandssang a f Bjørnson. fordraaks manuskrift u
Mv. r i e g s testamentariske
f i n d e s i en p r o t o k o l som m e d f u l g t e
gave t i l Bergens o f f . b i b l i o t e k .
u
n d e r "Ja v i
e l s k e r " s t a a r ingen d a t o ; den følger d i r e k t e e f t e r " F o r s p i l l e t a f Marie S t u a r t " som e r u n d e r t e g n e t : Færdig 1? " p r i l 1864", den s t a r r ogsaa paa samme a r k .
Haste dato som f i n d e s e r under " I Stormen" (Welhaven) , der s t a a r :
færdig Kra. 24 Mai 1864. " I Ben norske s t u d e n t e r s a n g f o r e n i n g
1845- 1895. F e s t s k r i f t udg.
u
v. t t o Andersen s t a a r s. 1 0 6 i omtalen av høltidllgholdeasen av 17 de mai 1854:
Ved den efterfølgende middag i E i d s v o l d s b y g r i n g e n
president
n
talte
stortings-
a r b i t z f o r dagen. Koret udførte h e r f o r første gang " Ja v i e l s k e r
dette l a n d e t " " der v a r s k r e v e t og komponeret f o r anledningen, og som g j e n nem ordenes i n d e r l i g h e d og k r a f t og musikens s t o r l i n j e d e , magtfulde klangv i r k n i n g e r med e t s l a g erobrede s i g pladsen som f o l k e t s første n a t i o n a l s a n g . g side 109 : Len Bdie j u n i gav f o r e n i r p-en senrenade f o r Richard Nordraau- t i l t a k f o r musikken t i l
fædrelandssangen.
&rbødigst
Et bergensk-bjørnsonsk
17. mai minne:
Der ligger et land mot den evige sne... A v Gustav Brosing. Når 17. mai-feiringens historie i Bergen en gang skal skrives, vil den bli markert av mange store merkedager. Bare i v å r t århundre har vi hatt flere «alle tiders søttende». Som i 1901 da Ole Bull statuen ble avslørt i overvær av Edvard Grieg, i 1905 da det flammet opp mot 7. juni, i 1917 da Bjørnson langet ut sitt første drabelige skritt fra sokkelen ved teatret, i 193 8 da Christian Michelsen statuen ble avduket av kong Haakon. Og hvem glemmer vel 17. mai 1945? Også våre oldeforeldre hadde mange «alle tiders søttende»: I 18 54 da vannkunsten med sine ubluferdige englebaren ble avsløret på Torgereset, i 18 59 da Bjørnson og Ole Bull toget i spissen for prosesjonen, og i 1868 da Christiestøtten ble avduket til tonene av Grieg— Munchs kantate. Salig moster Drude kunne aldri glemme 17. mai 1859. Det kunne heller ikke Johan Bøgh, som langt opp i støvets alder mintes den både i skrift og tale. For ikke å snakke om blekkmaker Schrøder, hvem H . WiersJenssen legger disse ord i munnen: «Jeg har opplevet mangfoldige koselige søttende maier i min tid, men den tidigste av dem alle, den opplevet jeg i 18 59. Den var prima støvendes.» Men 17. mai 1859 var ikke bare tidig og prima støvendes, den var også en merkedag som risset nasjonale runer som syntes langt ut over byen mellom de syv fjell. T i l 17. mai 18 59 skrev nemlig Bjørnson sin første fedrelandssang, «Der ligger et land mot den evige sne», dette vakre fedrelandsdiktet som noen uker senere inspirerte -18-
dikteren til også å skrive «Ja, vi elsker dette landet». -— Bjørnson kom til Bergen høsten 18 57, budsendt av Ole Bull for å få skikk på det første norske teater. I sin bcrgenstid fikk han også sin debut som folketaler og sitt avgjørende gjennombrudd som politiker og lyriker. Og han fant sin Caroline her, skillingsbollejomfruen fra Jahn sitt conditorie, nå skuespillerinne på det gamle komediehuset på Engen. Allerede fra sin første tid i Bergen var Bjørnson en flittig medarbeider i «Bergensposten», og fra desember 1 8 58 ble han bladets redaktør. Som sådan organiserte han bl.a. den store valgkamp i 18 59, som innledet en ny æra i vår politiske historie; de fire kandidater han lanserte til Stortingets Bergens-benk, ble alle valgt. Under valgkampen kom gemyttene i den grad i kok at det viste seg vanskelig å få konstituert et arbeidsutvalg til å ta seg av årets 17. mai feiring. Valget fant sted 2. mai, og straks resultatet forelå, sammenkalte Bjørnson et møte, hvor det ble nedsatt en 17. mai komité. Bjørnson selv ble komiteens formann. På første side i «Bergensposten» for 6. mai tok han inn dette oppropet: «Til Valget paa en Kommitte, som skulde forberede Høitidcligholdelscn af 17de Mai, har i den senere T i d blot faa Borgere samlet sig. Valget er derved blevct et pro forma Valg, og de Valgte have tildels undslaact sig. Hvad der saalcdes er begyndt i Kulde har ogsaa fortsat sig i Kulde. Men en almindelig Nationalfcst, forberedt med Alvor og høitideligholdt med Varme, er som at tra:kkc Grundloven over med frisk Skrift. Det er i Følelsen heraf og uden anden Fuldmagt at undertegnede lndvaanere af Bergens By indbyde sine Medborgere til Hoitideligholdelsen af 17de Mai. Bidrag bedes tegnet. Program offentliggjøres i Byens Blade. Bergen den 4de Mai 18 5 S>. Bjømst. Bjørnson. Hem: Krohn. T. Kol f sen. ]. S. Johnsen. J. L. Losting. Johan Geelmuyden. Georg Krohn. S. D. Holst. Henr. Bucher. A. Vrante. G. Rosenilahl. H. Nicolaysen.»
- 19 -
Oppropet fikk spontan tilslutning fra byens borgere, og i dagene som fulgte, var det mange annonser om 17. mai forberedelser, både fra komiteen, forretningsstanden og byens korporasjoner. A t det skulle være kapproing på Puddefjorden og fest både på Logen, i teatret og på Pelloth sin sal, var selvsagt. Men det var også mange nye innslag. Således skulle «Møllendals Theater» ha festforestilling fra tidlig morgen til langt på natt: «Theateret vil ved denne Leilighed blive smukt dekoreret og oplyst. Haven oplyses med Lamper og Fakler. Mellem K l . 11 og 12 afbrændes et smukt F y r værkeri i 2 Afdelinger. Det hele janitschariske Musikkkorps vil fra Strømmen K l . 7 Eftermiddag gaa i Prosession til Møllendal for at give en Aftenunderholdning til K l . 12 Aften. Carussellen er til A f benyttelse fra K l . 6.» Men også 17. mai komiteen annonserte stort program: Salutt fra Fløien kl. 6 og kl. 8 morgen, prosesjon fra kl. 7, «Balloner med passende Emblemer for Dagen opgaa fra Tribunen paa Engen. Præmieklatring samme Sted. Nationale Spillemænd spille Hallinger og Springdandse for dem der ville dandse» osv., osv. «Glædesblus og Fyrværkeri fra Fløifjeldet slutter Festen K l . 10.» Dette tegnet til å bli alle tiders søttendes! Og det ble det. Dagen opprant med varme og sol fra klar himmel. Prosesjonen samlet seg på Torvet kl. 7 morgen. Med Bjørnson og Ole Bull, «Lodser og Sømænd, De Kontoirske og øvrige Handlende» i spissen dro den gjennom byen med vaiende faner og klingende spill, avla Eidsvoldsmenns minne og nyvalgte stortingsmenn en visitt på veien, og avsluttet på festplassen på Engen, hvor Bjørnson holdt talen for dagen. Det var hans første offentlige tale; mangen borger som hørte ham hin morgen, og -20-
senere i livet fulgte hans karriere som folketaler, har ment at det også var hans største tale. Således Johan Bøgh som så sent som under Bjørnson-jubiléet i 1932 skrev: «Selvfølgelig står talen nu i min erindring bare som er opplevelse av sjelden art, idet dens enkeltheter er utvisket, og jeg var jo også for ung til helt å kunne forstå den. Men betegnende for dens makt og for dens billeddannende plastikk er det at jeg ennu den dag i dag hører hvorledes det klang, da Bjørnson pekte ut med hånden og sa: «Her står vi på de gamle Jonsvollene, hvor fedrene veltet seg i kampen — . » Denne maidag talte Bjørnson seg for alltid inn i den bergenske befolknings hjerter. H a n har selv uttalt at han bestandig siden følte en dragning til Bergen, over hvilken hans ungdoms kjærlighetslykke og hans ungdoms bedrift hadde lagt et skjær av det lykkelig vemod, som gode erindringer vekker.» Fra Engen toget de gode borgere til teatret, hvor Ole Bull og byens sangforeninger arrangerte festkonsert til inntekt for reisning av Christie-monumentet. Konserten ble åpnet av Ole Bull selv, som atter en gang trollbandt publikum med sin bue. Konsertens clou ble nå likevel den neste programpost: Fædrelandssang af Bjørnson, skrevet for anledningen, og sunget av et stort kor til folkemelodien «Ola Glomstulen». O g her er teksten til denne Bjørnsons første fedrelandssang, slik den ble sunget i Det Gamle Teater på Engen 17. mai for hundre år siden: Vi Nordmxnd vil synge for Norge en Sang, hun har vel fortjent den og faar den engang paa stærkere Maal med Kanoner til, hvis ellers hun lyster, og Andre vil. -21-
Hun bad os ind til sig, dengang vi var smaa, og gav os sin Saga med Billeder paa; vi læste saa Øiet blev stort og vaadt; da smilte den Gamle og nikked blot. Vi g/k ned til Fjorden og stirrede mod Den askegraa Bauta saa sikker den stod. Hun stod der, hun ogsaa, sa' Ingenting; men steensattc Hauger laa rundt ikring! Hun tog os ved Haanden og Følge hun gav bort derfra til Kirken, saa stille og lav, hvor Fædrenc ydmygt har bøiet Knæ, Og mild'lig hun sagde: gjør l som de! — Hun strødde sin Sne over Fjelde og Li', bød saa sine Gutter at staa dem paa Ski! Hun knuste med Stormhaand det Nordhavs Spejl, bød saa sine Gutter at hejse Seil! Hun satte de vakkreste fenter i Rad at følge vor ldræt med Smil og med Kvad, og selv sad hun højt i sin Sagastol med Maaneskinskaaben opunder Pol. Da lød der et Fremad! et Fremad! endnu paa Fædrene Maal og med Fcedrene Hu! Da klappede fenterne, Norge lo og hver af os blev da saa go' som to! Og endnu et Fremad! og Fremad endnu! — Tilbage vist bli'r hverken jeg eller du! For Frihed, for Norskhed, for Norge, Hurra! og Fjeldene selv roper langt Hurra! (Diktet er her sitert ord- og bokstavrett
etter originaltrykket, som
ble solgt p å byens gater og i teatret for 2 skilling pr. eksemplar.)
- 22 -
Sangen slo an og ble med årene en av våre mest populære fedrelandssanger. Bjørnson selv satte den lenge høyere enn «Ja, vi elsker dette landet», og han bearbeidet den i årene som fulgte, filte og pusset på den med kjærlighet. I 1863 strøk han bl.a. det første verset og diktet et nytt i stedet:
Der ligger et land mod den evige sne, i revnerne kun er der vårliv at se. Men havet går til med historie-døn, og elsket er landet som mor af søn. Noen uker senere, sommeren 1859, da han pustet ut etter de kampglade dager, skrev han «Ja, vi elsker dette landet». Caroline Bjørnson uttalte til «Tidens Tegn» i 1921 da diktets tilblivelseshistorie var under diskusjon: «Sangen blev skrevet — ikke for særlig anledning — på Hop ved Bergen 18 59. Der tilbragtes sommeren.» I 1864 fikk Bjørnson Rikard Nordraak til å sette melodi både til «Der ligger et land» og til «Ja, vi elsker dette landet». O g så viselig er historien om disse dikt at Nordraaks utkast til melodier havnet i Bergen! Det hadde seg slik at Nordraaks skissebøker kom i Griegs eie. Etter Griegs død kom de til Bergens off. Bibliotek, i hvis Griegsamling de nå er. O g her står innført mellom 12. april og 24. mai 1864 melodiene til begge diktene, skrevet med blyant på en og samme noteside! I sin nye form ble «Ja, vi elsker» sunget første gang ved 50 års jubileet på Eidsvold 17. mai 1864. Men i sin opprinnelige form ble begge dikt sunget først i Bergen for 100 år siden. Her ble de også diktet. A v formannen i den bergenske 17. mai komité 18 59: Bjørnstjerne Bjørnson.
Gustav Brosing.
-23
-
8. JA VI ELSKER. (Synges etter talen for dagen.)
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Norske mann i hus og hytte takk din store Gud; landet ville han beskytte skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi når det blir krevet for dets fred slår leir. Bjørnstjerne
-39-
Bjørnson.