Bok 02 del 04

Page 1

Enstemmig og uden Debat ølev Tillægget t i l Bergens Bygningslov vedtaget

af

Indstillingen.

Dette er skikket t i l at

Odelsthinget

v

^9A-^AA4

\ C C U V J J U

(

efter

forundre, naar man erindrer de kraf-

\- t i W

tige Indvendinger, som er rettet med Lovens Bestemmelser

om Skjønsret-

tens Sammensetning.

Der skal alt-

saa virkelig ikke være nogen Adgang til nogen Appel til OverRkjøn, og Tomteeierne paa

Bkal

ingen

Skjønsretteus

Indflydelse faa Sammensætning.

Det synes underlig, at Norges Storming enstemmig og uden Debat kan vedtage

saadanne

Lovregler.

kau

de

ansees som fyldestgjørende

ved

disse

maa

de ogsaa kunne anvendes ved

Ekspropriation88kjøn,. saa

alle andre 3kjøn om Afstaaelse eller Erstatning. Hvad angaar den af Magistraten foreslaaede Sammensætning af Skjønsretten har v i hørt sterke Tvil reises overfor den foreslaaede Formand. Assessor K. F. Dahl, idet han efter sin offentlige ges

Optræden

ikke vil modta-

med Tillid af Grundeierne, naar

det gjælder ved Skjøn at veie private og offeotlige Interesser. Dernæst har der været anket over, at der i Skjensretten

er

medtaget

en

Mand, som

maa siges at være en speciel Repræsentant for de kommunale Interesser. Vi

peger paa

dette,

foråt

E n henvendelse

til Odelstinget.

Thi

der ved

det endelige ForBlag fra Byens Side og ved Regjeringens Opnævnelse kan tåges rimelige Hensyn ogsaa t i l de brandlidtea Synsmaader og Interesser.

JJergsns Tidende f l y t t e r idag sit trykkersted fra K r i s t i a n i a tilbake t i l Bergen, saaledes at vort blads ! ø r d a g s n u r n e r og etterfølgende nu mere blir t r y k t her. Dem forløpne periode efter branden 16. januar har været vanskelig nok paa mange vis; men det bar hjulpet godt over at «Bergens T i d e n d e » er b l i t møtt med velvilje og h j æ l p s o m h e t paa alle boldt i Kristiania under det midlertidige ophold der. S æ r l i g maa "NI vi faa lov t i l at takke vor k o l - ^ V ^ / ^ lega « N o r s k e Intelligenssedler» for al i m ø t e k o m m e n h e t og hjælpsomthet, dets r e d a k t ø r og sekretærer, dets disponent, faktor, s æ t t e r p e r s o n a l e og trykkeripersonale. Videre maa vi takke Statsbanerne for sikker transport over fjeldet og den velvilje, som derved er lagt for dagen, K r i s t i ania, b o k t r y k k e r f o r e n i n g ved dens g e n e r a l s e k r e t æ r , som b l . a. har stillet et lokale t i l raadigfeet, kolleger i Kristiania pressen, alt medarfoeiderskap i am a att og atort. i en road sum alle som har bidraget t i l at lette os vanskeligbeterne ved den mraddelbare b r a n d n ø d . Videre maa vi takke p u b l i k u m for den o v e r b æ r e n h e t , som er blit vi** vort blad og den sympati, som vi bar merket under vort intense arbeide for at gjemoprette skaden. « B e r g e n s T i d e n d e » v i l fra nu av trykkes i barakken ved den nye jernfoanestation, og fra dette vendepunkt haaper vi at skulle kunne gaa stadig fremover med forbedringer, indt&L «Bergens T i d e n d e » paa erihvert omraade

D e n i v o r t torsdagsnummer omtalte henvendelse f r a b r a n d l i d t e t i l Odelstinget i anledning av ekspropriationsbestemmelserne om det b r æ n d t e s t r ø k l y d e r i sin helhet saaledes: T i l Odelstinget. Undertegnede k o m i t e blev nedsat i m ø t e den 24de ds., h v o r der avgaves r e d e g j ø r e l s e f r a den deput al ion, som hadde faat i opdrag at fremholde de b r a n d l i d t e g r u n d eieres b e t æ n k e l i g h e t e r og henstill i n g e r i a n l e d n i n g av forslaget om t i l l æ g s l o v t i l Bergens bygningslov. Paa det samme m ø t e var det m u l i g at k u n n e skissere f o r de t a l r i k f r e m m ø t t e grundeiere, h v i l k e f o r a n d r i n g e r i forslaget n æ r i n g s k o m i t é n r . 2 hadde i n d s t i l l e t paa. M a n bemyndigedes t i l at f o r t s æ t t e deputationens arbeid og forø v r i g t i l at vareta grundeiernes f æ l l e s interesser i f o r h o l d e t t i l de o f f e n t l i g e myndigheter. K o m i t e m ø t e blev avholdt den n æ s t e dag, hvor b l . a. besluttedes, at man l i k e o v e r f o r Odelstinget skulde fremholde, at om man end erkjender, at næringskomiteens i n d s t i l l i n g saavel i reel som f o r m e l henseende k a n betegnes som en f o r b e d r i n g av Bergens bystyres og den k g l . propositions u t k a s t t i l t i l l æ g s l o v , forsaavidt som den har g i t grundeierne medhold i flere av disses anker f andt man dog at der ved den v æ s e n t l i g s t e av disse neml i g anken over den maate, hvorpaa s k j ø n s n æ v n d e n sammensattes og anken over mangelen paa bestemmelser om o v e r s k j ø n fremdeles i k ke er tat det hensyn, som man mente at ha ret t i l at kunne vente overfor grundeiernes interesser — saavel ved det forestaaende store antal ekspropriationer som den m i n d s t likesaa v i g t i g e v æ r d i a n s æ t telse av de f o r a n s t a l t i n g e r t i l de enkelte tomters « f o r b e d r e d e * beliggenhet, som den p r o j e k t e r t t reg u l e r i n g er forutsat at skulle gjøre n ø d v e n d i g . D e t fremgaar ogsaa av n æ r i n g s k o m i t é nr. 2's m o t i v e r i n g , at komiteen i v i r k e l i g h e t e n medgir, at grundeiernes interesser er gaat f o r n æ r ved Bergens bystyres og den k g l . propositions f o r s l a g t i l o p n æ v n e l s e av s k j ø n s m æ n d , og komiteen s ø k e r at lempe paa dette ved at foreslaa, at magistrat og formandskap istedetfor 10 skal n æ v n e 15 m æ n d , b l . h v i l k e kongen skal o p n æ v n e 5 t a k s t m æ n d og 5 v a r a m æ n d , idet komiteen f r e m h o l der, at det « m e d nogen føie k a n i n d v e n d e s » , at kongen ved bare 1 0 foreslaaede m æ n d « b l i r sterkt bundet ved sin a v c i ø r e l s e » . For vor part skjønner vi ikke andet end, at kongen realiter set b l i r o m t r e n t l i k e bundet, hvadenten der er bragt i f o r s l a g 10 eller 15 mand, al den s t u n d det bare er I de k o m m u n a l e m y n d i g h e t e r og i k ke t i l l i k e disses « k o n t r a p a r t e r » i saken, i n casu de b r a n d l i d t e g r u n d eiere, som har forslagsret. D e r er jo i n t e t i veien f o r , at de 15 mand, som de k o m m u n a l e m y n d i g h e t e r skal n æ v n e , bringes i f o r s l a g av disse u t f r a de samme p r i n c i p e r som bare 10, eller med andre o r d , at den ene p a r t i saken i k k e veier hensynet t i l den anden s t ø r r e opmerksomhet ved forslag av 15 end ved f o r s l a g av 10. N

F o r ø v r i g t i l l a t e r v i oe at henlede opmerksomheten paa, at n æ r i n g s k o m i t é n r . 2 synes at ha misforstaat den k g l . proposition derhen, at kongen skal v æ r e absolut bundet t i l at o p n æ v n e de 10, som magistrat og formandskap i n d s t i l ler, respektive t i l t a k s t m æ n d og v a r a m æ n d . D e t maa v æ r e av denne g r u n d , at komiteen n u i den fora n d r i n g , som den har ment som en f o r b e d r i n g , g i r bestemmelsen den o r d l y d , at kongen b l a n d t disse 15 skal o p n æ v n e s k j ø n s m æ n d og varamænd. K o m i t e e n er herved kommet i skade f o r at g j ø r e be- j stemmelsen end mere i d i s f a v ø r av j grundeierne, idet kongen efter komiteene-..forslag b l i r absolut b u n det t i l at f ø l g e de kommunale myndigheters i n d s t i l i n g , mens der efter det oprindelige f o r s l a g k u n de v æ r e adgang f o r kongen t i l at i m ø t e k o m m e en h e n s t i l l i n g f r a grundeierne ved at gaa utenom indstilingen. Undertegnede k o m i t e v i l utt r y k k e l i g reservere sig mot, at den f o r sit vedkommende mener, at de n u v æ r e n d e kommunale m y n digheter i Bergen ved sit f o r s l a g om m æ n d bevisst bare tar hensyn t i l kommunens — den ene parts interesse; men n ø k t e r n t set er det n u engang saa, at hvor det g j æ l d e r et m o t s æ t n i n g s f o r h o l d av ø k o n o m i s k n a t u r som det, at k o m m u n e n skal kunne ekspropriere private eieres b y g n i n g e r eller tomter og end mere med loven i haand k u n ne t v i n g e dem t i l at g j e n k j ø p e tomter efter den v æ r d i , som skjønnet s æ t e r paa disse, v i l enhver mand, der som p r i v a t eiendomsbesidder k a n rammes av et saadant f o r h o l d , maatte f ø l e sig b r ø s t h o l den ved, at det er hans kontrapart, som i realiteten o p n æ v n e r de m æ n d , som skal s k j ø n n e , hvad der er ret o g b i l i g m e l l e m ham og kontraparten, og ved at det s k j ø n , som kontrapartens t a k s t m æ n d avgir, end i k k e skal k u r n e paaankes. N a a r n æ r i n g s k o m i t e e n uttaler, at « d e t maa i sin a l m i n d e l i g h e t kunne sigels, a*t en kommune i k k e kan betragtes som k o n t r a p a r t i f o r h o l d e t t i l den enkelte b o r g e r » , v i l man t i l a t e sig at bemerke, at dette v i s t n o k i sin a l m i n d e l i g h e t kan s i g e s : men det f o r h i n d r e r i k k e , at der visselig i k k e findes den kommune i landet, h v o r man i k k e i praksis baade ved den ene og anden l e i l i g h e t har maatteih ø s t e e r f a r i n g e r om det motsatte. V i er s e l v f ø l g e l i g enig i , at et b y s t y r e skulde r e p r æ s e n t e r e borgernes interesser, ogsaa de i n casu b r a n d l i d t e s ; men m a n faar u n e g t e l i g et eiendommelig i n d t r y k av denne « i n t e r e s s e » , naar man av referatet f r a det bystyrem ø t e , h v o r utkastet t i l t i l l æ g V lov t i l Bergens b y g n i n g s l o v behandledes, ser, at den eneste som av de t i l s t e d e v æ r e n d e brandl i d t e grundeiere t o k ordet mot i n d s t i l i n g e n , blev betegnet som den der hadde s æ r i n t e r e s e r — og det paa en saadan maate, at han f a n d t at burde avholde sig f r a v i dere deltagelse i o r d s k i f t e t og — sammen med en anden brandl i d t grunderer — f r a t r æ under voteringen*. V i ser os ogsaa n ø d t t i l i denne forbindelse at peke paa, at lovutkastet er b l i t utarbeidet uten at grundeierne har faat a n l e d n i n g t i l at b l i h ø r t , og at endog offentligheten i k k e f i k anledning t i l at )li bckjendt med det, f ø r utkastet et par dage, f ø r formandskapet behandlet saken, saa at si blev tvunget frem t i l offentliggjørelse i pressen. D e t forekommer os, at denne maate at ta saken paa, i k k e er egnet t i l at bestyrke som u f r a v i k e l i g o p f a t n i n g av, a,t k o m m u .jifinJtkke-Jkan betragtes ss^m kont r a p a r t i f o r h o l d e t t i l den enkelte borger. \ Og v i l man endvidere erindre, at forslaget om en saadan s k j ø n s kommission skal g j æ l d e f o r « a l f r e m t i d » og i k k e bare f o r det foreliggende t i l f æ l d e , vokser b e t æ n keligheterne. D e t b l i r under disse f o r h o l d de p r i n c i p i e l l e synsmaater, som t i l enhver t i d beher sker de k o m m u n a l e m y n d i g h e t e r , som v i l kunne k o m m e t i l at faa sit u t t r y k ved o p n æ v n e l s e n av m æ n d t i l saa ansvarsfulde s k j ø n som de her omhandlede. V i k a n i k k e være i t v i l om, at odelstingets medlemmer v i l v æ r e f u l d t opmerksomme paa de konsekvenser, som en saa ensidig o p n æ v n e l s e k a n iøre t i l .

Undertegnede k o m i t e finder, at loven av 3dje j u l i 1914 (om forandringer i lagretteloven) byr borgerne en l a n g t s t ø r r e b e t r y g gelse f o r , at et skjøn, som skal skifte ret om v æ r d i og tvistemaal mellem en kommune og en eller flere av dens borgere, b l i r sammensat under t i l s t r æ k k e l i g hensytagen t i l begge parter. V i skjønner heller i k k e hvad det er, som n ø d v e n d i g g j ø r , at man n u skal avv i k e f r a bestemmelserne i en saa n y l i g av S t o r t i n g e t vedtat l o v . Alene av den g r u n d , at man har en fast s k j ø n s k o m m i s s i o n baade i K r i s t i a n i a og T r o n d h j e m uten appel t i l o v e r s k j ø n , k a n det i k k e være. Loven f o r T r o n d h j e m er t i l b l i t med TCristianialoven Bom f o r b i l l e d e ; men alene den t i n g , at man har fHndet for godt at i n d - : f ø r e f u s æ r l i g praksis i en lov f o r I K r i s t i a n i a , k a n v e l i k k e godt anf ø r e s som g r u n d f o r , at man g j ø r b r u d d paa, hvad der er praksis i landet f o r ø v r i g , saa meget m i n dre som m a n har brå*gt i e r f a r i n g , at den i K r i s t i a n i a l o v e n k n æ s a t t e s k j ø n s o r d n i n g i k k e er s æ r l i g pop u l æ r endog i sin egen b y . F o r øvrig^ har denne faste kommission i k k e v i r k e t i de n æ v n t e byer u n der f o r h o l d , som t i l n æ r m e l s e s v i s kan sammenlignes med dem, h v o r u n d e r den for første g a n g skal p r ø v e s i Bergen, og alene det maa i n d b y t i l store bet æ n k e l i g h e t e r , skulde man t r o . K o m m e r saa d e r t i l , at adgangen t i l appel ved forslaget er avskaaret, b l i r betænkeligheterne i k k e m i n d r e . V i mener at overs k j ø n s i n s t i t u t i o n e n i k k e b ø r sløifes. Saavidt v i har forstaat er det f r y g t e n f o r forsinkelse, som er den eneste g r u n d t i l , at man i denne l o v har v i l l e t sløife adgangen t i l o v e r s k j ø n . V i t ø r overf o r dette fremholde,at ved en f o r kortelse av ankefristen t i l f. eks. 2 uker og ved en p r a k t i s k o r d n i n g av o v e r s k j ø n n e t s arbeid — f r a gate t i l gate i u m i d d e l b a r t i l s l u t n i n g t i l u n d e r s k j ø n n e t s — v i l efter v o r m e n i n g forsinkelsen b l i av saa l i t e t n æ v n e v æ r d i g art, at det i n t e t v i l ha at si i f o r h o l d t i l den betryggelse, m a n v i l føle ved, at der her som ellers b l i r adgang t i l overskjøn. D e n o m s t æ n d i g h e t , at hvervet som s k j ø n s m æ n d skal v æ r e f r i v i l l i g og i k k e et o f f e n t l i g ombud synes h ø i s t u h e l d i g . V i r k e l i g k y n dige f o l k , som i m e d f ø r av s t ø r r e v i r k s o m h e t har erhvervet sig stor e r f a r i n g , b l i r det v a n s k e l i g eller n æ r sagt u m u l i g , at faa f r i v i l l i g at pata sig et saadant hverv. U n d e r disse f o r h o l d b l i r det mere n ø d v e n d i g , at der aapnes adg a n g t i l p r ø v e l s e ved o v e r s k j ø t .

V i k o n k l u d e r e r med paa det mest i n d t r æ n g e n d e at henstille t i l Odelstinget i k k e at vedta lovforslagets § 2 i den foreliggende f o r m , men at l a s k j ø n n e t opnævnes mest m u l i g i overensstemmelse med reglerne i l o v av 3dje j u l i 1914 saaledes som fremholdt ved v o r d e p u t a t i o n h e r f r a — j f r . d o k u m e n t n r . 15. Ved at imøtekomme — i al fald paa de paapekte vigtigste punkt — grundeiernes ø n s k e , v i l man skape t i l fredshet og t r y g h e t hos alle paag j æ l d e n d e , og en saadan indrømmelse v i l — det f ø l e r v i os forvisset om — avvende tvistigheter og processer, som t i l l a n g t høiere g r a d v i l d e v i r k e sinkende, end om man f. eks. gav adgang t i l overskjøn., B e r g e n d. 28de mars 1916. J. E. Mowinckel. H.

Mordhausen.

J. Kroepelien. H.

C. B . Bugge. Hans Harbitz. S. M . Giertsen.

Namtvedt. L e i f M . Michelsen.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.