Wilhelm Frimann Christie fra Bergen spilte en viktig rolle under spillet om Norges skjebne i 1814. Ved Eidsvollsforsamlingen kom han riktignok ikke med i komiteen som utformet det norske grunnlovsforslaget, men som stortingspresident formulerte han voteringsforslagene og satte opp deres rekkefølge. Ved å sette opp et motsetningspar:
spørsmålet om norske betingelser for unionen og på den annen side om øyeblikkelig valg av ny konge ( Christian Fredrik var alt valgt, men måtte
abdisere) forsøkte Christie å mane fram en
uredd og kritisk holdning til de kommende forhandlingene med Sverige.
Kongevalget ble utsatt, og Christie fikk selv en sentral rolle under unionsforhandlingene.
Muligens grunnet motvilje mot ny krig fikk den norske delegasjonen igjennom de fleste hovedsakene i sitt forslag ( om enn den norske relative uavhengigheten ble sterkt underminert i åra som fulgte).
