4 minute read
Bergen blir verdens Munch-hovedstad
Skrik, udatert KODE Kunstmuseer og komponisthjem
I KODEs samling finnes en helt unik versjon av Skrik som Munch tegnet med tusj. Tegningen er ikke stor, kun 12x17 centimeter, men er en liten juvel i den store kunstskatten samlet av den bergenske kjøpmannen Rasmus Meyer på begynnelsen av 1900-tallet.
Bergen blir verdens Munch-hovedstad
«Bergens natur er deilige kulisser for livets elendige drama», skal Edvard Munch ha uttalt da han besøkte byen i 1909. Høsten 2019 blir Bergen verdens Munch-hovedstad, når to utstillinger av Munch åpner på KODE 6. september.
Tekst: Anette Basso, KODE Kunstmuseer og komponisthjem
Edvard Munch (1863-1944) er kunstneren bak noen av verdens mest kjente bilder. De to utstillingene vil romme over hundre malerier og grafiske verk i KODE 2, og rundt seksti eksperimentelle fotografier og filmer i KODE 3. Begge utstillingene vises til 19. januar 2020. Fra lyse sommernetter til uhyggelige bordtepper og heftige hangovers – her er syv utvalgte verk fra utstillingen «Edvard Munch. I oss er verdener».
Dagen derpå, 1894 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Bildet viser en ung kvinne som sover påkledd i en seng, og av flaskene og glassene på bordet forstår vi hun sover ut etter en rangel. Bildet blir gjerne sett i sammenheng med den anti-borgerlige livsførselen som ble dyrket av Kristiania-bohemen, et miljø Munch selv var del av på 1880-tallet. Både motivet, som ble oppfattet som usedelig, og det radikale formspråket vakte forargelse, og bidro til Munchs ry som en kontroversiell kunstner i sin samtid.
Melankoli, 1900 Munchmuseet
Motivet tar utgangspunkt i et sykebesøk hos kunstnerens yngre søster Laura. Søsteren var store deler av sitt voksne liv innlagt på psykiatrisk sykehus. Kvinnefiguren i maleriet fremstår forknytt og utilgjengelig, men likevel opplever vi å få tilgang til hennes opprørte indre. Vi blir særlig oppmerksom på den røde, liksom utflytende duken på bordet foran kvinnen. «Aldri har man sett make til uhyggelig bordteppe», skrev vennen og biografen Jens Thiis om bildet.
Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940-43 Munchmuseet
Munch malte en rekke selvutleverende selvportretter i sine siste leveår på Ekely. Her har den eldre kunstneren fremstilt seg selv ved døråpningen til et rom, mellom en gulvklokke og en seng. De ulike bildeelementene danner sammen en virkningsfull og symbolmettet komposisjon, som betoner livets overganger og forgjengelighet.
Sommernatt. Inger på stranden, 1889 KODE Kunstmuseer og komponisthjem.
Modellen i bildet er kunstnerens søster, Inger Munch. Maleriet er regnet som et overgangsbilde i kunstnerskapet. Her ser vi hvordan figur og landskap i sammenheng uttrykker indre sinnsstemninger. Verket fikk gjennomgå av kritikerne, men vakte også begeistring blant Munchs kunstnerkollegaer.
Madonna, 1894–1895 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Da bildet første gang ble utstilt, hadde det tittelen Elskende kvinne. Det seksuelt ladete bildeinnholdet står i kontrast til de religiøse assosiasjonene bildet vekker. Kvinnens røde hårbånd kan ligne en glorie, og måten hun er gjengitt minner om et helgenbilde.
Se Munchs egne «selfies»!
Utstillingen «Det eksperimentelle selvet. Edvard Munchs fotografier» i KODE 3 viser hvordan Munch tok i bruk foto og film som medier for kunsten sin. På samme måte som han malte selvportretter jevnlig gjennom hele kunstnerskapet, tok han også bilder av seg selv, på samme måte som vi tar «selfies» i dag.
Edvard Munch «Self-Portrait Seated Before Watercolors»
The Experimental Self.
Munch søkte å utnytte effektene som fotografiet kunne by på. Vi ser hvordan han prøver ut uvanlige kameravinkler og utviskete bevegelser. Resultatet er stemningsfulle gjengivelser av kunstneren og omgivelsene hans.
Edvard Munch «Self-Portrait on Beach with Brushes» 1907
The Experimental Self
Men Munchs fotografier hadde også en mer praktisk, og humoristisk, funksjon: «Da jeg så et Profilbillede af min figur besluttede jeg efter Samraad med min Forfængelighet at forlænge Steinkastningens, Spydkastningens og Badets timer», skrev han.
