- Vi blir flere eldre, og flere som har behov for helsehjelp. Da må vi bruke ressursene på en måte som sikrer at alle får den hjelpen de trenger, sier Frode Hestnes, kommunalsjef for mestring og helse i Tønsberg kommune.
- Vi må fordele ressursene klokt
-Jeg er opptatt av at den såkalte eldrebølgen ikke må bli fremstilt som et problem. Det er ikke et problem at vi blir flere eldre og at folk lever lenger enn før. Det er positivt, sier Frode Hestnes.
Som kommunalsjef for mestring og helse, har han ansvar for kommunens helse- og omsorgstjenester. I takt med at vi blir flere eldre i samfunnet, øker også behovet for helsetjenester.
- Eldre er en viktig ressurs i samfunnet vårt, og mange eldre har enormt mye å bidra med. Men som kommune må vi samtidig forholde oss til at flere har behov for de tjenestene vi leverer, uten at det blir flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Da må vi være bevisste på hvordan vi bruker ressursene våre, og tilpasse tjenestene slik at alle får hjelp på riktig nivå, sier han.
Store endringer
De kommunale helsetjenestene har vært igjennom store endringer de siste tiårene, og tjenestene vil fortsette å
utvikle seg. Kommunen må jobbe på nye måter, og ny teknologi blir tatt i bruk både i hjemmetjenesten og på sykehjem.
- Teknologien kan hjelpe oss med mange oppgaver, men den kan aldri erstatte menneskelig omsorg og kontakt. Derfor er vi bevisste på hvordan vi tar teknologien i bruk. Det handler mye om å frigjøre tid for helsepersonell, slik at de kan bruke tiden sin bedre, sier Hestnes.
Han er opptatt av at også hjemmeboende som mottar helsetjenester har behov for sosial kontakt.
- For noen er besøket fra hjemmesykepleieren den eneste kontakten de har med andre mennesker i løpet av en dag. Da er det litt sårbart når en pasient for eksempel får en medisindispenser, som innebærer at han eller hun får færre besøk fra hjemmetjenesten. Nettopp derfor er det utrolig verdifullt at mange frivillige gjør en innsats som besøksvenner. Både
Røde Kors, flere menigheter og andre frivillige gjør en utrolig viktig jobb, og dette er et arbeid som jeg håper enda flere vil engasjere seg i fremover, sier han.
- Ikke alle kan på sykehjem Også sykehjemmene har endret seg i løpet av de siste tiårene. En sykehjemsplass er blant de mest kostbare helsetjenestene kommunen kan tilby, og dagens sykehjem er noe helt annet enn det aldershjemmene var for 30-40 år siden.
De fleste ønsker å klare seg selv
– Når vi blir mange flere eldre, kan ikke andelen som bor på sykehjem være like høy som før. Det vil ikke være bærekraftig. Det vil alltid være noen som har behov for en sykehjemsplass, men de som i dag får plass på sykehjem er betydelig mer pleietrengende enn de som fikk flytte inn på et aldershjem for en generasjon eller to siden, sier Hestnes.
Han mener fremtidens eldre må
Frode Hestnes, kommunalsjef mestring og helse.
belage seg på å bo lenger i egen bolig, og at kommunen må satse mer på tjenester lenger nede i den såkalte omsorgstrappa.
- Vi ser for oss helsetjenestene som en trapp. På de laveste trinnene, finner vi lavterskeltilbud og forebyggende tiltak. På de øverste trinnene finner vi heldøgns pleie- og omsorgsplasser. På trinnene imellom, finner vi blant annet hjemmetjenester og omsorgsboliger. Vi får mer helsetjenester igjen for pengene på de laveste trinnene, og derfor må vi øke innsatsen der, sier Hestnes.
Han tror at satsingen på forebygging og lavterskeltilbud også er bra for dem som har behov for hjelp.
- Det vil alltid være noen som har behov for heldøgns pleie og omsorg, men de fleste ønsker faktisk å klare seg selv i egen bolig. Da er det viktig at man selv planlegger for det og sørger for å bo hensiktsmessig når man blir eldre, og at kommunen bruker en stor nok andel av helsebudsjettet på å hjelpe dem som bor hjemme, sier han.
Innhold
- Vi må fordele ressursene klokt 2
Bli med ut på tur! 4
Hva sa du? 9
Hørsel: - Ta grep i tide! 10
Trond Wifstad: - Jeg må jo ha noe å gjøre 13
En annerledes børs 17
Hvem skal ta avgjørelser på dine vegne? 18
Hva skjer uten fremtidsfullmakt? 20
Ble demensvennlig butikk: - Det må være trygt for alle 22
Håper flere vil bli demensvennlige 24
- Viktig at eldre blir lyttet til 25
Bedre oversikt med digital hjemmeoppfølging 27
Å være den det ikke gjelder 29
Bo trygt i egen bolig 30
Går vi for ofte til legen? 33
Biblioteket – en viktig møteplass 34
Aktivitetskalenderen 35
Forside: Elisa Strange i Den Norske Turistforening. Du kan lese om hennes turtips på side 4-6.
Utgiver: Tønsberg kommune v/kommunalsjef Frode Hestnes
Tekst:
Anders Tyvand
E-post til redaksjonen: postmottak@tonsberg.kommune.no
For mer informasjon om tilbud og muligheter i Tønsberg kommune: tonsberg.kommune.no
Arrangementskalender: https://tonsberg.friskus.com/
Utgivelse: 19. september 2024
Opplag: 17 500
Annonser: Eiril Roberg, eiril@bk.no – tlf: 957 88 752
Layout, produksjon og trykk: BK Grafisk AS www.bk.no
Elise Strange er prosjektleder i Den Norske Turistforening i Tønsberg og Omegn.
Bli med ut på tur!
- Det er utrolig mange fine turmuligheter i Tønsberg, sier Elise Strange. Hun er prosjektleder i Den Norske Turistforening i Tønsberg og Omegn, og hun håper enda flere vil bli med ut på tur!
Kulturstiene i Slagen, eller Grevestien med imponerende trær og et yrende fugleliv.
Vakker skog rundt Langevann i Re, utsiktspunktet på toppen av Ryksåsen, eller kyststien langs Vestfolds flotteste strender. Dette er bare noen av de mange turmulighetene i Tønsberg kommune, og Elise Strange oppfordrer folk til å komme seg ut på tur.
- Det å komme seg ut i naturen er bra for både hodet og kroppen. Det senker stressnivået, det er sunt å bevege seg, og hjernen får slappet litt mer av enn hvis man bare er inne og for eksempel ser på skjerm, sier hun.
- Forbered deg!
Det er kanskje litt typisk norsk å gå på tur, og for noen er søndagsturen eller ettermiddagsturen nærmest obligatorisk. Men man trenger verken å være topptrent eller en erfaren turgåer for å nyte gode naturopplevelser i Tønsberg.
En ting som er fint i Tønsberg, er at naturopplevelsene er veldig tilgjengelige for alle. Det er enkelt å finne turer som er tilpasset ditt nivå, og i Utappen til Turistforeningen kan man finne turtips og informasjon om ulike turer og løyper. Hvis man ikke er så vant til å gå på tur, kan det være greit å lese seg litt opp i forkant. I starten kan det kanskje være lurt å følge en oppmerket sti og en rute som noen har lagt opp for deg, sier hun.
Et annet godt tips, er å ta med seg nok klær – og noe godt å spise.
– Man bør ha gode sko og kle seg etter været, og turen blir bedre for både voksne og barn hvis man har med noe godt å kose seg med. For noen er det et fint turmål å bare gå til en gapahuk og spise nista si der, sier hun.
Sosialt og lærerikt
Noen kunne kanskje tenke seg å gå mer på tur, men skulle gjerne hatt noen å gå sammen med. Akkurat det kan Turistforeningen hjelpe med.
- Seniorgruppa er et veldig godt tilbud hvis man ønsker noen å gå sammen med. De arrangerer turer hver onsdag fra påsketider til langt utpå høsten, og det er oppmøte på Greveskogen idrettspark klokka 10. Da er det også muligheter for transport til det stedet man skal gå, sier Strange.
Turene har en viss lengde, og egner seg derfor best for personer som er i relativt god form.
De går gjerne 69 kilometer, så man skal kunne gå litt for å være med på disse turene. Men det legges inn pauser underveis, og de går aldri fra noen. De er også nøye med å legge inn beskrivelser
av turene på nettsidene våre, så man kan vurdere turen før man velger å bli med, sier Strange.
Hun forteller at disse turene har blitt populære.
- Det kan være opptil 50 mennesker som deltar. Vi har ikke satt noen aldersgrense, men de fleste er fra 65 år og oppover, sier hun.
Turistforeningen arrangerer også tematurer, der deltakerne kan lære noe underveis på turen.
- Vi har hatt fugletema og blomstertema, og vi har hatt med oss en biolog som har fortalt oss om naturen og det vi har sett underveis. Det har vært veldig interessant.
Seniorgruppa er et veldig godt tilbud hvis man ønsker noen å gå sammen med
Trening i parken
Hvis du syns seniorgruppas turer virker litt krevende, kan et helt nytt tilbud kanskje være et godt alternativ. Turistforeningen har nettopp startet med friluftstrim i Gunnarsbøparken hver tirsdag.
- Dette er et samarbeid mellom Turistforeningen og Frivilligsentralen i Tønsberg kommune. Da er det en times trening med en fysioterapeut og frivillige, der det er fokus på styrke- og balansetrening ved hjelp av strikk og egenvektøvelser. Etter treningen serveres det kaffe i Frivilligsentralens lokaler, sier Strange.
Målgruppen er seniorer, og det stilles få krav til fysisk form for å delta.
- Dette er lavterskeltrening, så man trenger ikke å være i veldig god form for å delta. Men fordi treningen foregår utendørs, må man kunne gå uten hjelpemidler, sier Strange.
REIS MED COLOR LINE
GJØR GODE KJØP I TAXFREE-BUTIKKENE
• Flotte spisesteder
• 2000 m2 taxfree-butikker
• Alltid lave priser på en mengde produkter
• Medlemsfordeler for Color Club
• Stor Bar & Lounge
• Lekeområde
• Soldekk med sitteplasser
• Captain Kid er om bord i skoleferien
Har du prøvd bussen?
For kun 440,- kan du reise så mye du ønsker med lokalbussene i Vestfold i 30 dager (gjelder honnør 67+)
Periodebillett kan du kjøpe i appen VKT Mobilbillett, på vårt kundesenter på Tønsberg rb.st eller på bussen. Har du reisekort kan du også bruke vår nettbutikk
www.vkt.no
GODHJELPVED HØRS E LSTAP
-Det er helt naturlig å bruke briller hvis man har problemer med synet, men for mange har det vært en litt høyere terskel å begynne med høreapparat hvis de får problemer med hørselen. Det er heldigvis i ferd med å endre seg, sier Rune Solbakken.
Han er hørselskontakt i Tønsberg kommune, og han forteller at stadig flere velger å få høreapparat når hørselen svikter.
- Det har heldigvis blitt mye mer akseptert, og det er også flere yngre som velger å bruke høreapparat. Før var man liksom gammel hvis man brukte høreapparat. De holdningene finner vi kanskje fortsatt hos den eldre garde, men det er i ferd med å endre seg, sier han.
Er noen stemmer vanskelig å oppfatte?
Nedsatt hørsel er en naturlig del av det å bli eldre. Et hørselstap kan arte seg på ulike måter, men ofte kan
? HVA SA DU?
Det
er naturlig at hørselen svekkes noe etter hvert som man blir eldre. Heldigvis finnes det god hjelp å få hvis du rammes av hørselstap.
hørselen bli gradvis svekket over så lang tid at man knapt registrerer det selv.
Hos eldre er det ofte høyfrekvente lyder som blir redusert først. Mange opplever at det kan bli vanskelig å oppfatte enkelte stemmer eller ord, og at det kan bli krevende å følge med i samtaler – spesielt i støyende omgivelser.
– Hvis du mistenker at du har nedsatt hørsel, bør du ta det opp med fastlegen din. Fastlegen kan henvise deg videre til en øre-, nese-, halsspesialist, som igjen kan vurdere om du har behov for høreapparat og eventuelt gi deg dette, forteller Solbakken.
Høreapparatene har blitt både mindre og bedre med årene, og de fleste opplever det som positivt å bruke dem.
- De har blitt så små at man nesten ikke ser dem, og de har fått så mange gode funksjoner at det nesten har blitt gøy å bruke høreapparat, sier Solbakken.
- Det handler om sikkerhet
Enten du bruker høreapparat eller ikke, kan også andre hjelpemidler være til hjelp dersom du har nedsatt hørsel. Som hørselskontakt i kommunen har Rune Solbakken en rikholdig verktøykasse.
- Folk kommer som regel til meg etter henvisning fra hørselssentralen på sykehuset, fastlegen eller hjemmesykepleien, men det er også mulig å ta direkte kontakt. Da reiser jeg hjem til brukeren og kartlegger behovet for hjelpemidler. Deretter sender jeg en søknad på vegne av brukeren til NAV Hjelpemiddelsentral, sier han.
For mange kan et hørselstap gjøre det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Ulike hjelpemidler kan både gjøre det enklere å opprettholde sosial omgang med mennesker, og det handler også om sikkerhet.
- Noen får lydforsterkerutstyr til TV og radio, eller mikrofonløsninger som gjør det lettere å delta i samtaler. Men noen får også lydforsterking til varslingssytemer som dørklokke, røykvarsling og vekking, sier Solbakken.
Tall om hørsel
• 730.000 voksne i Norge har hørselstap. Det utgjør 18,2 %.
• 800.000 voksne i Norge har tinnitus, med eller uten hørselstap.
• 300.000 nordmenn bruker høreapparat.
• 3.000 nordmenn bruker cochleaimplantat.
- Ta grep i tide!
– Mitt aller viktigste råd til personer som opplever hørselstap, er å ta grep i tide, sier audiopedagog Anne Kristine Grønsund.
-Det er veldig viktig for oss mennesker å kunne delta i kommunikasjon. Når det blir vanskelig på grunn av nedsatt hørsel, er det viktig at man har mot nok til å be om hjelp og ta i bruk hjelpemidler som kan gjøre det lettere, sier Anne Kristine Grønsund. Hun ble selv født med en alvorlig hørselsnedsettelse, og i slutten av 30-årene ble hun helt døv. Nå hører hun ved hjelp av et såkalt cochleaimplantat, og i jobben som audiopedagog hjelper hun mennesker med hørselsnedsettelser å mestre hverdagen. Hun mener det er viktig å ta hørselstap på alvor - og be om hjelp.
- Vi mennesker har lett for å tilpasse oss. Når noen opplever å få et hørselstap, er det mange som tilpasser seg det ved å unngå situasjoner der hørselstapet oppleves som et problem. De unngår å sette seg selv i ubehagelige situasjoner, istedenfor å lære seg å mestre dem. Hørselen blir sjelden bedre igjen. Derfor må man ikke bare la det skure og gå, men ta grep i tide, sier hun.
- Ny måte å leve på
Det pågår nå en stor studie som kartlegger sammenhengen mellom nedsatt hørsel og psykiske helseutfordringer. Grønsund mener det er grunn til å anta at hørselsutfordringer har betydning for den mentale helsen.
- Mange får mindre sosial kontakt med andre mennesker, og mange føler seg ofte litt dumme når de deltar i sosiale sammenhenger. De oppfatter kanskje ikke hva som blir sagt, og de ser at alle andre ler uten å få med seg hva de ler av. Det er det mange som opplever som skamfullt, sier hun. Hun mener høreapparater og andre hjelpemidler kan være til stor hjelp, men at det samtidig er behov for å gjøre noen tilpasninger i hverdagen.
- Man må kanskje lære seg noen nye strategier, og skape en ny kommunikasjonskultur. Det blir for eksempel viktigere å se den personen man snakker med. Man må rett og slett leve livet på en litt annen måte enn før. Men i stedet for å slutte gjøre ting man bryr seg om fordi hørselen har blitt redusert,
Audiopedagog Anne Kristine Grønsund.
kan man lære å ta i bruk hjelpemidler og strategier som øker muligheten for å mestre meningsfulle aktiviteter og samtaler, sier hun.
Må normaliseres!
Tall fra Hørselshemmedes Landsforbund viser at rundt 700.000 nordmenn lever med en hørselsnedsettelse. Likevel mener Grønsund at nedsatt hørsel er mer skambelagt enn nedsatt syn.
Det er ikke mulig å ta seg sammen til bedre hørsel
– Det er umulig å skjule at man bruker briller. Derfor har moteindustrien gjort briller til et moteprodukt. De som produserer høreapparater, reklamerer først og fremst med at de er så små at de ikke er synlige, sier hun.
Hun tror normalisering er avgjørende for å bli kvitt skammen. Da hun selv deltok på Gullruten på TV2 for noen år siden, valgte hun å understreke poenget sitt ved å bruke et rødt implantat dekket med diamanter.
- Jeg ønsket å vise at hjelpemidler for nedsatt
hørsel også kan vises fram, sier hun. Hun mener det er viktig at samfunnet tar hørselsnedsettelse på alvor, og har forståelse for at mennesker med nedsatt hørsel har behov for noen tilpasninger.
- Det er nok en del som har fått beskjed om å skjerpe seg når de ikke hører hva kona sier eller ikke klarer å følge med på hva som blir sagt på radioen. Men det er ikke mulig å ta seg sammen til bedre hørsel. Det blir som å be en person med ett ben om å løpe like fort som en person med to ben, sier hun.
Det som imidlertid kan hjelpe, er å vise forståelse for vanskene og støtte vedkommende i å søke hjelp.
- Vil du hjelpe en som hører dårlig med å høre hva du sier, er det beste tipset ofte å la personen få se ansiktet og munnen din mens du snakker. Vedkommende vil jo så gjerne ta del i samtalen med akkurat deg, sier hun.
Nyhet Molto 4 motorer
Patentert regulerbar skuldersone Ben kan reguleres lavere enn flat
Tempur
Reisenakkepute - perfekt når du er på farten
Motorseng
Regulerbar seng
Vi har utvalget og ekspertisen!
* Gjelder bytte av kassetter til Hard/Ekstra hard eller Myk/Medium
Nyhet Finezza Regulerbar seng
Gled deg til høstens nyheter!
Sengemakeriet Tønsberg AS Ollebukta 2, Tønsberg - 33 31 32 09
Gode pakkepriser!
Høstens nyheter fra Høie er i butikk!
Nyhet Easylift
Regulerbar også i høyden - i tillegg til vanlig regulerbar
Alle dager 10-18(15)
facebook.com/sengemakeriet
- Jeg må
jo ha noe å gjøre
I juni la tidligere rådmann Trond Wifstad en lang yrkeskarriere bak seg, og gikk ut døra på Tønsberg rådhus som lykkelig pensjonist. Nå vil han engasjere seg som frivillig på Re helsehus.
-Jeg hadde ikke et snev av mistanke. Jeg var helt uforberedt, sier Trond Wifstad.
Han snakker om noe som skjedde i kommunestyresalen på Tønsberg rådhus 12. juni. Han hadde nettopp gått av med pensjon, men kommunedirektør Mette Vikan Andersen hadde lurt ham til å være til stede under vårens siste kommunestyremøte. Der ble han kalt frem av ordfører Frank Pedersen, som overrakte ham KS’ hedersmedalje; en hedersbevisning som tildeles politikere og ansatte som har gjort en fortjenstfull, samfunnsgagnlig innsats av særlig betydning for sin kommune.
- Jeg er både stolt og ydmyk over å få den medaljen. Jeg tolker det som en anerkjennelse for at man har gjort en allright jobb, sier Wifstad.
Tiden i Re
Trond Wifstad la en lang karriere i kommunesektoren bak seg da han ryddet kontoret og forlot yrkeslivet før sommeren. Han har vært både kommunalsjef og kontorsjef, og han var rådmannen i Re nesten hele kommunens levetid.
- Det ble en spesiell tid i Re. Vi hadde en veldig positiv organisasjonskultur, med folk som var villige til å tenke nytt og ønsket å få til ting. De holdningene fant vi både i administrasjonen, blant politikerne og hos innbyggerne. I tillegg hadde vi aktører i næringslivet, med Revetal Invest i spissen, som var veldig positive og aktive. Jeg hadde også en veldig god relasjon til ordfører Thorvald Hillestad, som var den eneste ordføreren i Re kommune. Et godt samarbeid
- Jeg er både stolt og ydmyk over å få den medaljen
mellom politikere og administrasjon er utrolig viktig for at ting skal fungere, sier han.
Og viljen, samarbeidsånden og nytenkingen ga resultater. Det som begynte med en tilsynelatende malplassert rundkjøring på en vei over et jorde, ble gradvis utviklet til et levende senter med et yrende næringsliv, kjøpesenter, bibliotek, kommunehus og helsehus. Revetal sentrum var realisert.
- Verken Våle eller Ramnes hadde noe sentrum å snakke om før de ble slått sammen til Re kommune i 2002. Vi bygde både kommunehus, skoler, barnehager og bibliotek. Vi fikk til mye, men vi var også heldige som fikk holde på i en tid da kommunesektoren hadde godt med penger, sier Wifstad.
Nye Tønsberg
Selv om Wifstads hjerte banket nesten like hardt for Re kommune som det gjør for den engelske fotballklubben Manchester City, anbefalte han politikere og innbyggere å stemme ja til en sammenslåing med Tønsberg. 1. januar 2020 var kommunesammenslåingen en realitet, og Wifstad tok fatt på nye oppgaver som kommunalsjef HR i nye Tønsberg kommune.
Det var også en veldig fin tid, og det var givende å være en del av ledelsen da vi skulle etablere og utvikle den nye kommunen, sier han.
Han mener fortsatt det var riktig for den lille landkommunen å slå seg sammen med bykommunen Tønsberg.
- Kommunene har endret seg enormt siden jeg begynte å jobbe i kommunesektoren i 1986. De har fått mange flere oppgaver og mye mer ansvar. En større kommune er mer robust, har større faglige miljøer, og kan levere et bredere spekter av tjenester enn det en liten kommune kan. Derfor mener jeg fortsatt at det var lurt av Re å si ja til sammenslåingen, selv om vi kanskje har mistet noen av de fordelene vi hadde ved å være en liten, oversiktlig kommune, sier han.
Fisking og fyrstekake
Wifstad har forberedt seg godt på å bli pensjonist. Han gikk av som kommunalsjef ved nyttår, og de siste fem månedene av karrieren hadde han en stilling som seniorrådgiver for kommunedirektøren. Han fikk ansvar for et par store prosjekter, men fant også tid til å forberede seg på pensjonisttilværelsen ved å blindteste fyrstekaker sammen med tidligere kommunalsjefkollega Jan Eide i kommunens såkalte nedtrappingsavdeling.
For meg ble det en veldig fin overgang. Jeg hadde tenkt lenge på at jeg skulle gå av, og så langt trives jeg veldig godt som pensjonist, sier han.
Nå ser han frem til å kunne tilbringe mer tid med kona, mer tid på hytta i Bamble, mer tid med barna i Oslo, og mer tid med fiskestanga på fjellet. Noe tid vil han også bruke på frivillig innsats på Re helsehus.
Jeg må jo ha noe å gjøre. Man kan ikke bare sette seg ned og lese aviser og se på TV, sier han.
Gjennom jobben har han sett verdien av frivillig innsats, og han
- Jeg har et litt spesielt forhold til Re helsehus, som ble bygd mens jeg selv var rådmann
håper flere vil vurdere å bidra som frivillige når de blir pensjonister.
- Frivilligheten er utrolig viktig, men den kommer til å bli enda viktigere fremover, når vil blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Det må være et mål at vi får folk til å engasjere seg uten at de føler seg altfor bundet, og uten at vi styrer frivilligheten. Kommunens behov kan ikke være det eneste premisset, sier han.
- Et spesielt forhold
Wifstad har vært engasjert i idretten gjennom mange år, både som trener, lagleder og styremedlem. Nå vil han altså engasjere seg i en helt annen form for frivillighet, og det er ikke uten grunn at den tidligere kommunelederen har pekt ut
nettopp Re helsehus som arena for sitt frivillige arbeid.
- Jeg har et litt spesielt forhold til Re helsehus, som ble bygd mens jeg selv var rådmann. I tillegg har jeg en mor i Stjørdal som går i sitt 94. år. Hun sitter mye alene, og jeg ser at det er behov for noen som kan bidra til å aktivisere og snakke med eldre mennesker. Jeg er egentlig åpen for å gjøre det meste her på helsehuset, og jeg har avtalt et møte for å finne ut hvordan jeg kan være til nytte uten at jeg må binde meg altfor mye. Og selv om det er mange frivillige ved Re helsehus, så er det ikke et eneste frivillig mannfolk her. Det er jo på tide, sier han.
- Hjertelig velkommen!
- De frivillige betyr veldig mye for oss og for dem som bor her, sier frivilligkontakt Elin Sommerstad Gebuhr. Hun har ansvar for å koordinere den frivillige innsatsen ved Re helsehus, og hun er klar til å sette den tidligere rådmannen i sving.
Vi er veldig glade for å få inn en mann
-De fleste frivillige bidrar som besøksvenner, og de fleste har også vært igjennom besøksvenn-kurset til Røde Kors. Noen ganger tar de beboere med seg på ut på tur, og andre ganger besøker de dem på rommet og sitter og prater, sier
Elin Sommerstad Gebuhr.
Det er 15-20 frivillige ved Re helsehus, men foreløpig ingen menn.
– Vi er veldig glade for å få inn en mann også. De som bor her er jo forskjellige og har ulike interesser. Det er helt sikkert noen som syns det fint å kunne prate med Trond om fisking og fotball, sier hun.
De frivillige medarbeiderne bidrar til økt livskvalitet for beboerne på helsehuset, og bidrar samtidig til at de ansatte som er fagutdannet kan bruke tiden sin på oppgaver som krever helsefaglig kompetanse.
– Det er veldig verdifullt, for vi har ikke flere hender enn de vi har. Vi ønsker oss også frivillige som kan påta seg litt mer praktiske oppgaver, og vi skulle gjerne hatt noen handymen som kunne tenke seg å bidra i sansehagene våre, sier hun.
Ønsker du å bidra som frivillig i en av kommunens tjenester?
• Kom inn i et felleskap der andre setter pris på deg!
• Bidra i ditt nærmiljø med det du ønsker og kan!
• Få nye ferdigheter, kunnskap og erfaringer!
• Gjør en forskjell i eget og andres liv – bli frivillig!
Kontakt oss
Frivilligkoordinator Eva Marie Wang-Norderud Telefon: 476 42 505
E-post: eva.marie.wang-norderud @tonsberg.kommune.no
En annerledes børs
Busstur I fjor deltok over 50 ulike aktører på Frvilligbørs.
- Konseptet går ut på at bedrifter og organisasjoner samles på Støperiet. Alle kommer med ulike behov de ønsker å få dekket, og samtidig må de selv ha noe å bidra med. Et kor kan for eksempel trenge øvingslokaler, og til gjengjeld kan de kanskje stille opp med en lunsjkonsert for de ansatte i bedriften som lar dem låne et lokale. Det er også fullt mulig å tilby tjenester uten å kreve noe tilbake, forteller Helena Bisgaard.
Tønsberg Rotary var en av organisasjonene som deltok på fjorårets børs. Der kom de i kontakt med Nes sykehjem, som håpet at noen kunne arrangere en tur i nærområdet for noen av beboerne på sykehjemmet.
- Dette var en utfordring Rotary hadde lyst til å ta. De bestemte seg for å ordne en tur, og fikk låne bussen til Tønsberg Frivilligsentral, som også var til stede på børsen. Før sommeren fikk 12 beboere ved sykehjemmet seg en tur rundt i Søndre Slagen, med spennende foredrag, museumsbesøk og lunsj i solveggen underveis, sier Bisgaard.
På Frivilligbørs møtes lag og foreninger, bedrifter og kommunale virksomheter for å inngå samarbeidsavtaler og bytte tjenester – uten at det er penger involvert.
-Alle tjener på samarbeid, og vi kan få til utrolig mye bra når vi samarbeider på tvers av sektorene, sier
Eva Marie Wang-Norderud.
Hun er frivilligkoordinator i Tønsberg kommune, og sammen med sin kollega Helena Bisgaard i Færder kommune er hun ansvarlig for Frivilligbørs Tønsberg og Færder 2024. Hun håper flest mulig bedrifter og organisasjoner ønsker å delta på årets børs.
- Dette er en børs litt utenom det vanlige, der det handler om å finne noen å samarbeide med. I fjor ble det inngått over hundre samarbeidsavtaler. Vi håper at det blir inngått minst like mange avtaler i år, sier hun.
Hvem skal ta avgjørelser på dine vegne?
Hvordan kan du være trygg på at interessene dine blir ivaretatt når du ikke lenger kan ta vare på deg selv?
Løsningen kan være å opprette en fremtidsfullmakt!
Livet skjer. Det er en ubehagelig tanke, men ulykker og sykdom kan ramme hvem som helst. Du kan selv bestemme hvem som skal ivareta dine interesser og ta avgjørelser på dine vegne hvis du en dag ikke er i stand til det selv.
- Det kan være lurt å opprette en fremtidsfullmakt mens du fortsatt er frisk og oppegående, sier Pernille Huseby Aashammer.
Hun er fagsjef i justis- og vergemålsavdelingen ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og hun forteller at stadig flere har fått øynene opp for at det kan være lurt å tenke fremover.
- Noen kaller det et livstestament. Ordningen med fremtidsfullmakt ble innført i 2013, og det har vært en voldsom vekst i antall fullmakter de siste årene. Med en fremtidsfullmakt kan du selv peke
ut hvem som skal ta avgjørelser på dine vegne. Du kan velge en person du stoler på, og du bestemmer selv hvor vide fullmakter vedkommende skal ha, sier hun.
- Det er du som bestemmer
En fremtidsfullmakt er en privatrettslig ordning. Det er flere formelle krav som må være oppfylt for at fullmakten skal være gyldig, men innholdsmessig kan det være store variasjoner.
- Noen er veldig generelle, mens andre velger å være veldig spesifikke og har punktlister som forteller hvilke avgjørelser den som får fullmakten kan ta. Det er også mulig å peke på flere personer, og si at den ene for eksempel skal ha ansvar for økonomiske disposisjoner, mens den andre skal ta seg av alt som har å gjøre med helse og personlige forhold, sier Aashammer.
I fremtidsfullmakten kan du legge de føringene du selv vil. Du kan for eksempel gi fullmakt til å betale regninger, forvalte sparepengene og styre hele økonomien, men samtidig presisere at hytta ikke skal selges – eller du kan fortelle hvem som skal motta bursdagsgaver og julegaver fra deg i fremtiden, og hvor mye de skal få.
- Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Det er viktig å tenke godt igjennom hvilken fullmakt du ønsker å gi, men du kan endre fullmakten eller trekke den tilbake når som helst. Poenget er at det er din fullmakt, og den skal dekke det du vil at noen skal bistå deg med, sier Aashammer.
Vurder advokathjelp
En fremtidsfullmakt kan ha ulike former, men det er visse krav som må være
– Ikke vent for lenge
oppfylt for at den skal være gyldig.
- Den må være signert av to vitner som har fylt 18 år, og som er i stand til å forstå betydningen av å undertegne som vitner. Den som gis fullmakt kan ikke selv være vitne, og det kan heller ikke dennes nærmeste familie, sier Aashammer.
Det må gå klart fram at dokumentet er en fremtidsfullmakt, og at den er tenkt å ha en fremtidsvirkning. Det betyr at fullmakten må være tydelig på at den skal gjelde etter at du har blitt så fysisk eller mentalt svekket at du ikke lenger selv greier å ivareta interessene dine innen de områdene fullmakten regulerer.
- Det er ikke nødvendig å kontakte advokat for å lage en fremtidsfullmakt, men mange velger å gjøre det for å være sikre på at alt gjøres riktig. Mange
advokater har mye erfaring med dette, og ofte operer de med fastpris. Man kan også finne mange gode eksempler på fremtidsfullmakter på nettet, hvis man ønsker å se hvordan andre har gjort det, sier Aashammer.
Når fullmakten er signert, helst i to eksemplarer, er det viktig at den oppbevares trygt.
De fleste håper jo at fremtidsfullmakten blir et dokument som man bare kan legge i en skuff og aldri trenge å ta fram igjen. Men hvis det blir behov for å ta den i bruk, er det viktig at man har tilgang på originaldokumentet.
Ikke vent for lenge
En fremtidsfullmakt trer automatisk i kraft når situasjonen tilsier det.
- Da må fullmektigen gi beskjed til den som har gitt fullmakten om at han
eller hun begynner å bruke den. Da skal man også si ifra til andre nærstående, sier Aashammer.
Når man anser at fullmakten trer i kraft, kan man også stadfeste ikrafttredelsen ved å sende den til statsforvalteren.
- Det er ingen krav om at den sendes til oss, men ved eiendomssalg krever kartverket at fullmakten er stemplet av statsforvalteren. Da vurderer vi ikke innholdet i fremtidsfullmakten, men sjekker at formkravene er oppfylt og stadfester at den har trått i kraft.
Aashammer mener alle bør vurdere å opprette en fremtidsfullmakt, og hun har egentlig bare ett råd til dem som vurderer det;
- Ikke vent for lenge.
Hva skjer uten fremtidsfullmakt?
Hvis du kommer i en situasjon der andre mennesker må ta avgjørelser på dine vegne uten at du har skrevet en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge.
-Familien din vil få representasjonsrett, og vil ha fullmakt til å betale regninger for deg og representere deg i mange sammenhenger. Men det ligger til Statsforvalteren å velge hvem som skal være verge når det er behov for det. Vi vil primært velge en som er nærstående, men det er jo noen som ikke har noen nærstående som kan påta seg den oppgaven, sier Pernille Huseby Aashammer. I noen familier kan det også være så mye konflikter at det kan skape mer ro
hvis en utenforstående oppnevnes som verge.
- Vi har en liste med personer som påtar seg oppdrag som verger. Det er viktig å understreke at verge er en beslutningsstøtteordning. Det handler altså ikke om tvang, og er ikke noe som er skummelt, sier Aashammer.
Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke Tlf. 33 36 36 36 • gjennestadhagesenter.no
Connie Pedersen.
- Det må være trygt for alle
- Alle skal kunne kjenne at det er trygt å komme til butikken vår, sier Connie Pedersen. Hun er daglig leder ved Vita på Re-torvet, og hun har bestemt seg for at butikken skal være demensvennlig.
-Jeg tenker at det egentlig ikke er et valg vi har. Jeg mener at en butikk må være demensvennlig, sier Connie Pedersen. Det hersker en rolig stemning i butikken, og de ansatte tar seg god tid til å snakke med kundene. Selv om det er flere kunder innom, er det påfallende stille i lokalet.
- Her på Re-torvet har vi litt lavere skuldre. Det er et litt roligere tempo, lite støy og ingen bakgrunnsmusikk.
Det gjør det lettere å ta hånd om alle kundene på riktig måte, sier butikksjefen.
Økt bevissthet
glad for at bevisstheten rundt demens har tatt seg opp i samfunnet de siste årene.
- Jeg merker at det har blitt mer bevissthet i etterkant av Demenskoret på NRK, og for meg betyr det mye. Det har gitt økt forståelse både blant familie og venner, i mange butikker og ellers i samfunnet, sier hun.
Demens er fortsatt en litt tabubelagt sykdom
Connie Pedersen har drevet butikken på Revetal i fem år. For fem år siden ble også hennes egen far diagnostisert med demens.
- Demens er fortsatt en litt tabubelagt sykdom, men den rammer flere og flere. Mange ønsker å skjule sykdommen, og er ganske gode på å skjule den. Mennesker med demens ønsker å ha selvstendigheten sin så lenge som mulig, og da er det viktig at de ansatte i butikkene også er oppmerksomme på det, sier hun. Som pårørende til en far som fikk demensdiagnosen i ung alder, er hun
Hun har selv erfart at det har stor betydning at en person med demens blir møtt på en god måte i butikken.
- Pappa var veldig glad i friheten sin så lenge han hadde den, og ville gjerne gå innom en butikk av og til når han gikk på tur. Her på Revetal kjente han de som satt i kassa, og de kjente til situasjonen hans. Det bidro til at han kunne oppleve selvstendighet lenger enn han ellers kunne gjort, sier hun.
Ikke umyndiggjøre
Det er halvannet år siden Vita-butikken på Revetal ble sertifisert som demensvennlig. Et skilt ved kassa forteller at de ansatte har deltatt på kurs i regi av Tønsberg kommune og Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
- På kurset lærte vi om ulike demenssykdommer, og vi fikk se filmklipp som
viste hvordan ulike situasjoner oppleves for en som har demens. Det gjorde oss mer oppmerksomme på hvordan det er lurt å møte disse kundene, forteller Pedersen.
Hun mener det er avgjørende å gi kunder med demens nok tid.
- Jeg er opptatt av å la dem ordne så mye som mulig på egenhånd. Det kan være fort gjort å hjelpe mer enn det kanskje er behov for og ønske om. Jeg vil heller gi dem tid til å resonnere seg frem til hva det var de skulle finne i veska selv, med mindre man ser at det stopper helt opp og at de blir fortvilet. Jeg mener at vi ikke må umyndiggjøre dem ved å gripe inn for tidlig, sier hun.
- Gi tid
Samtidig er det noen konkrete tips som kan gjøre handleturen til en tryggere og bedre opplevelse for en person med demens.
- Det er mange måter vi kan tilrettelegge på, og vi kan for eksempel kutte ned på valgmulighetene. Hvis det kommer en kunde inn til oss og skal ha en leppestift, så har vi over hundre forskjellige varianter i butikken. Da hender det at vi bare går og henter en, sier hun. Men selv om de ansatte er bevisste på å møte mennesker med demens på en god måte, kan andre kunder kanskje bli utålmodige når personen foran dem bruker lang tid på å finne fram bankkortet, eller trenger litt ekstra tid på å finne ut hva han eller hun skal kjøpe.
- Da er det viktig hva jeg kommuniserer bakover i køen. Hvis jeg hadde stått og stampet, himlet med øynene og kikket på klokka, så hadde nok de bak i køen også blitt stresset. Men når jeg ber kunden som strever litt om å senke skuldrene og ta den tiden de trenger, så får jeg som regel bare bekreftende nikk fra andre kunder, sier hun.
Håper flere vil bli demensvennlige
- Vi opplever at folk har blitt mer bevisste, og at stadig flere butikker i Tønsberg ønsker å bli demensvennlige, sier demenskoordinator
Jeanette Mathisen Aslaksen i Tønsberg kommune. Onsdag 4. desember er det nytt kurs for ansatte i butikker som ønsker sertifisering.
i har fått et veldig godt samarbeid med TønsbergLivet, og det var 38 ansatte i handelsnæringen som deltok på kurset vi gjennomførte i juni. Nå håper vi at de butikkene som ikke har vært på kurs, blir med på kurset i desember, sier Jeanette Mathisen Aslaksen.
Kurset gjennomføres i samarbeid med TønsbergLivet og Tønsberg og Færder Demensforening. Kurset gir en lett
forståelig innføring i demenssykdom, og konkrete tips og råd om hvordan man kan møte personer med demens på en god måte.
– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på kurset, og dette er et løft for servicenæringen i kommunen vår. Butikkene får også et skilt som viser kundene at de har deltatt på kurset, og dermed er det også positivt for butikkenes omdømme. I tillegg lærer man jo mye på kurset som man også kan ha nytte av i andre sammenhenger. Nesten hver tredje nordmann vil oppleve at en nærstående får demens, og da er det fint å ha litt grunnleggende kunnskap, sier Mathisen Aslaksen.
For påmelding, kontakt Diem Vo i TønsbergLivet. diem@tonsberglivet.no
Le der av e ldrerådetiTønsbergkommune
- Viktig at eldre blir lyttet til
- Det er utrolig viktig at eldre også blir lyttet til, sier Kari Asmyhr. Hun er leder av eldrerådet i Tønsberg kommune, og ønsker å være en tydelig stemme for den eldre delen av befolkningen.
-Jeg har litt ambisjoner for eldrerådet, sier Kari Asmyhr og nikker bestemt.
73-åringen er et kjent ansikt for mange, og gjennom et langt liv har hun markert seg både som politiker og fagforeningskvinne. Nå er det situasjonen til de eldre som virkelig får blodet til å bruse av engasjement, og Kari vil bruke posisjonen som leder av eldrerådet i Tønsberg til å gi de eldre en tydelig stemme i samfunnsdebatten.
- Selv har jeg vært engasjert hele livet, og jeg har alltid hatt muligheten til å si meninga mi. Jeg er ikke sikker på at alle eldre opplever det på samme måte. Det er veldig verdifullt å ta de eldre med i politiske prosesser, men da må vi bli lyttet til og tatt med på råd fra start. Det holder ikke at vi får sakene innom eldrerådet når de egentlig er ferdig diskutert. Mitt mål er at alle eldre skal føle at de blir hørt, og at alle skal føle at de blir regnet med, sier hun.
- Eldre er ikke et problem
Den eldste delen av befolkningen er ofte underrepresentert i styre og stell. Derfor er alle kommuner pålagt å ha et eldreråd som skal tale seniorenes sak i alle saker
som angår eldre. Kari er spesielt opptatt av hvordan eldre omtales i det offentlige ordskifte.
- Altfor ofte blir en hel aldersgruppe omtalt som en bølge og et økonomisk problem. Det er uheldig, og det offentlige bør tenke over hvordan de ordlegger seg, sier hun.
Hun mener også at mange mennesker opplever at de ikke lenger blir regnet med når de oppnår en viss alder.
- Når du fyller 70, har samfunnet liksom ikke bruk for deg lenger. Men samfunnet har ikke råd til å tenke sånn. De eldre er en ressurs som bidrar mye, men ofte blir verdien av det de eldre gjør undervurdert, fordi det er snakk om frivillig innsats. Vi er nødt til å synliggjøre verdien av frivilligheten og det eldre bidrar med, sier hun.
Hvordan skal vi bo?
- Den tanken er god. Hvis vi setter mer ressurser inn på forebyggende arbeid, så kan flere være lenger der de er. De fleste ønsker jo ikke å flytte fra hjemmet sitt og vil helst utsette det så lenge de kan, og det er mye som kan gjøres for at folk kan bo lenger i huset sitt, sier hun.
Hun tror også at mange har godt av å få bo hjemme i kjente omgivelser.
De eldre er en ressurs som bidrar mye
- Noen snakker om at det er mange ensomme hjemmeboende eldre, men jeg tror mange vil føle det mindre ensomt å bo hjemme enn å flytte inn på et fremmed rom de siste årene av livet. Da er man jo tross alt hjemme i et kjent miljø, sier hun.
Samtidig er hun opptatt av at flere bør ta bevisste valg rundt egen bosituasjon når de kommer opp i årene. Hun liker tanken om boligkomplekser der flere kan bo i leiligheter og ha et servicesenter som kan tilby ulike tjenester til beboerne.
Kari er også opptatt av fremtidens helse- og omsorgstjenester, og hun støtter kommunens ønske om å prioritere mer ressurser til forebyggende tiltak og lavterskeltilbud.
- Det koster penger, og det passer nok ikke for alle, men grunntanken er veldig god. Og hvis vi eldre bor mer sentralisert, så blir det også lettere for kommunen å betjene oss, sier hun.
Din lokale spesialist
Velg din Signatur
Varmee ekt
Strømsparing Stillegående Funksjoner
Toshiba Signatur 25 Veil. pris 26 490,-*
Toshiba Signatur 35 Veil. pris 28 990,-*
*Eks. montasje. Standard montasje fra kr 5900,Se toshibavarmepumper.no
Tjøme el-installasjon Tlf. 33 30 33 20
- Med digital hjemmeoppfølging får pasienten større frihet og bedre oversikt over egen helse, sier sykepleier Gro Sperre Tveito. Den digitale løsningen er nå rullet ut i alle hjemmetjenestesonene i Tønsberg kommune.
Bedre oversikt med digital hjemmeoppfølging
Digital hjemmeoppfølging går ut på at pasienter som mottar tjenester fra hjemmetjenesten måler blodtrykk, blodsukker, vekt og temperatur selv. Målingene overføres trådløst til et nettbrett – før informasjonen igjen sendes videre til de ansatte i hjemmetjenesten.
- Pasienten kan også svare på spørsmål og legge inn informasjon om egen helsetilstand og hvilken form de er i. Hvis målingene viser verdier som er for høye eller for lave i forhold til grenseverdiene, går det et varsel til oss. Da kontakter vi vedkommende, forteller sykepleier Gro Sperre Tveito i hjemmetjenesten sone Solvang.
Fanger opp endringer tidlig
Ett av målene med digital hjemmeoppfølging, er at pasientene skal få økt kompetanse og innsikt i egen helse. Når man har foretatt en måling, vil et trafikklyssystem fortelle deg om alt er i
orden, om det er behov for å gjøre noen justeringer, eller om det er behov for å oppsøke akutt hjelp.
- Det er viktig å presisere at digital hjemmeoppfølging ikke er en akutttjeneste. Hvis man får behov for akutt hjelp, må man enten oppsøke legevakta eller ringe 113. Men pasienten har som regel en tiltaksplan som forteller hva han eller hun kan gjøre dersom målingen gir rødt eller gult lys. Både tiltaksplanen og hva som er akseptable verdier er bestemt i samråd med fastlegen. Dermed kan være mulig å fange opp en begynnende forverring tidlig, og kanskje unngå en sykehusinnleggelse, sier Sperre Tveito.
Når alle målinger registreres digitalt, får pasienten også bedre oversikt over utviklingen i egen helse.
- Når fastlegen spør hvordan det har gått siden sist, er det nok ikke uvanlig at pasienten svarer at det har gått litt opp og ned. Nå kan pasienten isteden ta
med nettbrettet, og vise fastlegen eller spesialisthelsetjenesten nøyaktig hvordan helsen har utviklet seg, sier Sperre Tveito.
Behovsstyrt tjenesteyting
For hjemmetjenesten innebærer innføringen av digital hjemmeoppfølging at behovet for pasientbesøk reduseres.
- Tidligere måtte vi hjem til alle pasienter hver eneste dag. Nå holder det at vi drar hjem til pasientene når det faktisk er behov for det. For pasientene betyr det at de får større frihet i hverdagen, og for oss betyr det at vi får utnyttet tida og ressursene våre bedre, sier Sperre Tveito.
Det er likevel ikke alle pasienter som kan benytte digital hjemmeoppfølging.
- Pasienten må jo foreta målingene selv. Derfor er det viktig at pasienten har en kognitiv funksjon eller nære pårørende som hva det innebærer og hvordan utstyret skal brukes, sier Sperre Tveito.
Vi tilbyr
* Husmannskost
* Catering
* Selskaper
* Overnatting
* Truck Shop
Fri tilgang til:
* Thomsen minnekrusmuseum
* Dukkeutstilling
Dukkeutstilling
Thomsen minnekrus-museum
Stokke Ravei 158 3160 Stokke.
Tlf: 33 36 38 00
E-post kro: kjokken@furulundkro.no
E-post butikk: admin@convoymail.no
Tone Hansen, psykolog.
Det kan være tøft å bli syk, men det kan også være krevende for menneskene rundt. «Å være den det ikke gjelder» er et kurs for pårørende til voksne som rammes av somatisk sykdom.
Å være den det ikke gjelder
-Det er mange pårørende som strekker seg veldig langt når noen rundt dem blir syke, og det er ikke alle som er flinke nok til å ta vare på seg selv, sier psykolog Tone Hansen.
Hun er ansvalig for kurset «Å være den det ikke gjelder». Tønsberg kommune har arrangert kurset siden 2017, og Hansen mener mange kan ha godt av å delta.
- Det er veldig forståelig at man ønsker å gi så god hjelp og støtte som mulig, men noen ganger kan det gå på bekostning av egen helse. Forskningen viser at pårørende har en økt risiko for å få både fysiske og psykiske helseplager. Derfor kan det være bra å bli bevisst på hvordan man kan ta vare på seg selv, og å lære seg noen verktøy som kan fungere, sier hun.
Mestring
Høstens kurs har oppstart tirsdag 29. oktober, og består av fem økter av to timer. Kurset byr på både faglige foredrag, erfaringsdeling og samtaler, og alt ledes av Tone Hansen som psykolog. - Pårørende kan oppleve ulike utford-
ringer, men ofte kan det være fint å møte andre mennesker som er i en lignende situasjon. Jeg er opptatt av å løfte frem det som kan bidra til mestring og være helsefremmende, sier hun.
Et sentralt tema i kurset, er hvordan det å være pårørende påvirker relasjonene våre og oss som mennesker. Når man blir pårørende til en person som er syk, går man inn en ny rolle. For noen kan denne rollen nærmest bli altoverskyggende.
- Mange syns det er vanskelig å gå ifra den som er syk, og er redde for hva som kan skje hvis de ikke er tilstede. Da opplever noen å miste mye av det sosiale nettverket sitt, men som regel er man ikke den eneste pårørende til den som er syk. Da er det viktig å finne ut hvordan man kan mobilisere familie og nettverk, sier Hansen.
Hun understreker at det å leve et aktivt liv – både fysisk og sosialt – er viktig også for pårørende.
Man må fortsette å gjøre ting som bidrar til livskvalitet, og man må huske at det å være pårørende ikke er en sprint. Det er en maraton, sier hun.
Høstens kurs
TID OG TEMA
Tirsdag 29/10 kl. 9-11: Å være pårørende
Tirsdag 5/11 kl. 9-11: Kommunikasjon, familie og roller
Tirsdag 12/11 kl. 9-11: Kroppsbevissthet, mestring og livskvalitet
Tirsdag 19/11 kl.9-11: Psykologiske verktøy
Tirsdag 26/11 kl. 9-11: Veien videre
STED: Hogsnes Helsehus, Bjellandveien 39, 3172 Vear
PRIS: Kurset er gratis.
PÅMELDING til Hilde Trandokken. telefon 959 90 330
Bo trygt i egen bolig
Det er ikke helt sant at ni av ti ulykker skjer i hjemmet, men hvert år utsettes titusenvis av nordmenn for skader og ulykker i sitt eget hjem. Eldre er særlig utsatt, men det er mulig å forebygge ulykker i egen bolig.
Mange opplever at både muskelstyrke, syn og hørsel svekkes
i takt med at alderen øker, og at balansen kanskje blir litt redusert. Dette er forklaringen på at eldre mennesker er særlig utsatt for ulykker og skader i eget hjem. Fall er den vanligste årsaken til skade, og hvert år opplever hver tredje person over 65 år og halvparten av alle over 80 år å falle.
Tiltak for å gjøre det tryggere hjemme:
INNGANGSPARTIET
Mange boliger har adkomst via trapp.
• Monter rekkverk, helst begge sider i trappa.
• Antisklibelegg kan brukes på glatte trinn.
• Ha gjerne strøsand eller grus stående klar ved inngangsdøra på vinterstid.
UNNGÅ Å SNUBLE!
• Husk god belysning!
• Fjern dørterskler til rom du bruker mye.
• Monter rekkverk/håndlist i trapper – gjerne på begge sider.
• Fjern løse tepper, eller sikre dem med sklisikkert underlag og dobbelsidig tape i hjørnene.
• Bruk stødige sko med sklisikker såle.
• Fjern løse ledninger.
Antisklibelegg gjør trappa tryggere
BELYSNING
Behovet for lys øker med alderen. En 80åring må ha nesten fem ganger så mye lys som en 20-åring for å kompensere for svekket syn. Med økt alder kan det det også bli vanskeligere å skille ut kontraster – altså å kunne skille gjenstander fra hverandre og oppfatte dybdeavstand.
• Benytt lamper som gir godt lys.
• Ved å bruke kontraster blir det lettere å orientere seg i boligen og redusere fare for å feilberegne avstand.
• Ved å ha en kontrastfarge der trappetrinnet starter, reduseres faren for å tråkke feil.
• Høydeforskjeller på gulvet kan også skilles ut med antisklitape i en lys eller mørk kontrastfarge. Antisklitape finnes i ulike farger.
• Har du utelys med fotocelle, slår lyset seg på automatisk.
SOVEROMMET
• Dersom du sliter med å reise deg fra en lav seng, kan det være lurt å heve høyden på senga. Har du en rammemadrass/ kontinentalmadrass med bein eller meier, kan du som regel få kjøpt lengre bein i vanlig møbelforretning. Det er også mulig å få kjøpt forhøyningsklosser til senger med treramme og integrerte bein.
• Det kan være en fordel å ha kort vei til toalettet dersom du må opp om natten.
• Mange blir lett litt svimle når de reiser seg fra seng –bli stående et øyeblikk før du begynner å gå.
• Sørg for at det ikke er for mange møbler eller hindringer som kan øke faren for fall.
• Bruk gjerne et fastmontert nattlys og ha en lett tilgjengelig bryter.
TRYGGHET PÅ BADET
• Bruk sklisikker matte eller sklisikre remser i bunnen av badekar eller dusj.
• Mange kan ha nytte av dusjkrakk.
• Toalettforhøyer med støttehåndtak kan gjøre det lettere å reise seg fra et lavt toalett.
TERRASSE/UTEPLASS
• Sørg for at det er trygt å gå ut på uteplassen. Monter gjerne rekkverk på begge sider dersom du må gå ned en trapp.
• Dersom du er avhengig av å gå ut med rullator, finnes det skråbrett som kan plasseres på innsiden og utsiden av dørterskelen.
Går vi for ofte til legen?
Nordmenn går oftere til legen enn før, og vi oppsøker legetjenester hyppigere enn folk i andre land. Er det fordi vi er sykere enn andre, eller har terskelen for å gå til legen blitt for lav?
-Jeg skal være forsiktig med å si noe veldig bastant om dette, for bildet er nyansert. Noen burde helt sikkert gått både oftere og tidligere til legen enn de gjør, mens andre kunne ventet litt lenger og blitt flinkere til å se ting litt an. Men vi har tall som tyder på at befolkningen som helhet kanskje går oftere til legen enn de strengt tatt trenger, sier kommuneoverlege Henning Mørland.
Mer bekymring
Kommuneoverlegen tror det kan være flere grunner til at folk oppsøker legen oftere enn før. Én mulig forklaring, er at Google og internett gjør folk mer bekymret.
- Vi ser en økende grad av bekymring for at man feiler noe alvorlig. Det ligger veldig mye helseinformasjon tilgjengelig på nettet, og det kan ofte føre til at folk blir usikre og ønsker en sjekk for sikkerhets skyld, sier han.
Et søk på Google, kan for eksempel fortelle deg at hodepine kan være et symptom på hjernesvulst.
- Det kan det, men det er så uhyre sjeldent at hjernesvulst er årsaken til at folk har hodepine. Det er mange andre årsaker som er mye, mye vanligere. Og hvis alle som har hodepine skulle gått til legen for å scannes med CT- eller MR-bilder, så ville det lammet hele helsetjenesten. Tilsvarende eksempler kan man også finne for mange andre plager, og noen ønsker seg en jevnlig sjekk hos legen på samme måte som man har service på en bil. Det er ingenting som tyder på at det har noen helsegevinst, sier Mørland.
Hvem skal man kontakte?
Legevakten er nødt til å prioritere
vurderes umiddelbart, og da må pasienter med mindre akutte plager vente. Noen ganger kommer akutte tilfeller inn ambulanseinngangen, og da er de ikke synlige for dem som sitter på venteværelset. Derfor kan man få inntrykk av at det ikke skjer så mye på legevakten, mens det i virkeligheten er hektisk aktivitet for å hjelpe mennesker som trenger rask hjelp, forteller Mørland. Han mener mange som oppsøker legevakten med mindre akutte plager, med fordel kunne ventet til fastlegen var tilgjengelig.
Samtidig som at flere oppsøker fastlegen, opplever også legevakten stor pågang – særlig i sommermånedene. Mange som oppsøker legevakten vil oppleve at det er lang ventetid.
- Det handler om at legevakten er nødt til å prioritere. Noen pasienter kommer med akutt sykdom eller skader som må
- Man skal selvfølgelig kontakte legevakten hvis man har et akutt behov. Men hvis flere gikk til fastlegen med mindre akutte plager som kanskje har vart en stund, ville det dempet det totale trykket på legevakten. Det ville vært positivt for alle. Fastlegen kjenner også pasienten bedre, og har mulighet til å gi bedre oppfølging og til å gjøre utredninger på dagtid, sier han.
En viktig møteplass
Innbyggerne i Tønsberg og Færder besøkte biblioteket over 300.000 ganger i 2023. Det gjør biblioteket til en av byens aller viktigste møteplasser.
Det er lenge siden strenge bibliotekarer gikk rundt med pekefingeren hevet og passet på at alle var stille og rolige på biblioteket. I dag er biblioteket i Tønsberg sentrum preget av et yrende liv, barn som leker, studenter som leser og godt voksne mennesker som fordyper seg i dagens aviser eller møtes over en kaffekopp i kafeen.
- Vi er innbyggernes bibliotek, og folk har virkelig tatt det til seg. Vi skal ha plass til alle, og folk skal kunne bruke biblioteket på den måten de har behov for i sitt liv, sier biblioteksjef Birgithe Schumann-Olsen.
Pensjonister en viktig målgruppe
Bøkene har fremdeles en sentral plass på biblioteket, men i løpet av de siste årene har huset blitt fylt med mange nye tilbud. I skolens ferier arrangeres det både kino, spillekvelder og andre tilbud for barn, og gjennom hele året besøker mange
biblioteket for å få med seg spennende foredrag, debattmøter eller utstillinger.
- Det har skjedd store endringer, og hele biblioteksektoren har ønsket å endre seg. Folk bruker oss på nye måter, og vi har tilbud tilpasset ulike målgrupper. Pensjonister er en av de viktige målgruppene for oss, sier Schumann-Olsen.
Noen pensjonister bruker kafeen som et fast møtested. Andre deltar på ulike litterære arrangementer.
- Vi har bokprat hver onsdag formiddag, og det har blitt et veldig populært tilbud. I tillegg har vi «Strikk og lytt», som er et høytlesningstilbud for voksne. Der kan man strikke eller holde på med annet håndarbeid mens man blir lest for, sier Schumann-Olsen.
Noen velger også å delta i franske samtalegrupper på kveldstid, eller på filosofisk kafé i regi av filosofiforeningen. Noen kommer også innom for å få datahjelp av elever fra Greveskogen videregående skole, som er til stede til
faste tider for å tilby hjelp og veiledning til dem som trenger det.
- Det er veldig hyggelig at folk benytter biblioteket for å treffes. Vi skal være et sted hvor folk kan bygge fellesskap, sier biblioteksjefen.
Demokratisk funksjon
Biblioteket som institusjon har en viktig demokratisk funksjon. Biblioteksjefen tror at folk kanskje ikke tenker over det, men mener at det er demokrati i praksis å gjøre all litteratur i vid forstand tilgjengelig for alle.
Biblioteket gir innbyggerne muligheten til å følge med i samfunnet og sette seg inn i politiske prosesser. I tillegg til at vi innimellom arrangerer temamøter og debatter, har vi 20 papiraviser, flere digitale aviser i appen PressReader og mange tidsskrifter tilgjengelig. Biblioteket er åpent for alle! Mens både Russland og USA faktisk har sensur og lister over bøker og tidsskrifter som er forbudt for innbyggerne å låne, så gir vi folk tilgang til alt, sier Schumann-Olsen.
Noen ganger blir biblioteket også brukt som arena for kontakt mellom politikere
og innbyggere. Andre ganger som arena for innspill og medvirkning. I prosessen med å utvikle området rundt Tønsberg stasjon, ble ulike idéskisser stilt ut på biblioteket med mulighet for folk til å gi innspill til de ulike alternativene.
- Vi er alltid litt spente på hvordan sånne ting blir tatt imot, men da var det mange som kom hit for å se på planene og si meningen sin. Biblioteket har en litt spesiell rolle, for vi skal være uavhengige selv om vi er en del av kommunen. Det betyr at vi også kan ta opp debatter som politikerne og administrasjonen kanskje kan oppleve som litt krevende, sier Schumann-Olsen.
Fortsett å lese!
Det er mange som er opptatt av at barn må lese og bli glad i litteratur, og bibliotekene gjennomfører jevnlig kampanjer
Vil du starte språkkafé på biblioteket?
- Det er mulig for frivillige å etablere nye tilbud på biblioteket. Vi har for eksempel lyst til å etablere en språkkafé, sier Birgithe Shumann-Olsen.
Det er allerede flere tilbud ved biblioteket som driftes av frivillige.
- Vi har for eksempel tre damer som kommer hit og har åpne sykurs, og ved biblioteket på Revetal er det to damer som arrangerer «Tur og litteratur», der folk går tur sammen og snakker om litteratur. På Tjøme har vi Tjømebibliotekets venner, som er pådrivere for aktiviteter og arrangementer, sier ShumannOlsen. Nå håper hun at noen ønsker å etablere en språkkafé, der nye innbyggere kan komme for å lære norsk, bygge nettverk og bli kjent med mennesker i kommunen.
- Det kan jo kanskje være noen pensjonister som kunne tenke seg å bidra i et slikt tilbud, og da håper jeg de vil ta kontakt, sier hun.
for å få opp leselysten blant barn og unge. Birgithe SchumannOlsen er like opptatt av at godt voksne mennesker ikke må slutte å lese.
- Det er et problem at mange voksne slutter å lese. Lesing bidrar til at man holder hodet klart og tenker nye tanker. Noen eldre tenker kanskje at de allerede har tenkt alle de smarte tankene, men da kan man fort bli litt utdatert. Fantasien blir stimulert når man leser, og man bør
lese hvis man ønsker å fortsatt være en del av utviklingen i samfunnet, sier hun. Og hvis du trenger tips til gode leseopplevelser, har biblioteket dyktige bibliotekarer som kan hjelpe deg i gang. Bibliotekarene våre er veldig beleste og har god oversikt over litteraturen. De er svært flinke til å veilede enkeltpersoner, og brenner for å hjelpe deg med å finne den boka som faktisk treffer deg, sier hun.
Aktivitetskalenderen
Visste du at Tønsberg kommune har en aktivitetskalender som gir deg en samlet oversikt over hva som skjer i kommunen? Lys opp mørketiden og finn noe hyggelig å gjøre i høst på tonsberg.friskus.com.
Målet med den digitale aktivitetskalenderen Friskus er å gjøre det enklere for folk, både unge og eldre, å være aktiv, sosial og inkludert.
I kalenderen kan du finne ulike aktiviteter og arrangementer i ditt nærområde. Både kommunale virksomheter og frivillige lag og organisasjoner legger sine arrangementer inn i kalenderen. Her finner du noe for enhver, fra babysang i Re til spillkvelder for ungdom på biblioteket, seniordans og konserter på aktivitetshusene og bingo i Tønsberg.
Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, så kan du melde deg på utallige arrangementer og aktiviteter!
Last ned appen «Tønsberg Innbygger»
Følg med på hva som skjer i kommunen, og få nyheter om det som interesserer deg rett på mobilen.
Last ned gratis fra App Store eller Google Play.
Døvleveien 37 - 3170 Sem
Døvleveien 37, 3170 Sem
Ønsker du en sunnere livsstil?
Har du et mål om å bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold eller slutte å røyke? Frisklivssentralen kan hjelpe deg på vei mot målet, og tilbyr treningsgrupper, kurs og veiledning.
Tilbudet kan benyttes av alle innbyggere i Tønsberg, og du henvises til Frisklivssentralen fra din fastlege, fysioterapeut eller annet helsepersonell.
Les mer om friskliv og se oversikten over kurs og andre tilbud på kommunens nettsider. www.tonsberg.kommune.no/friskliv
