Bli sterk og stødig side 8 - Kunnskap om demens er viktig! side 13
- Glem superdiettene! side 32
Bli sterk og stødig side 8 - Kunnskap om demens er viktig! side 13
- Glem superdiettene! side 32
– Det er mulig å skape nye relasjoner selv om man er godt voksen, sier Frode Hestnes. Han er ny kommunalsjef for mestring og helse i Tønsberg kommune, og han vil ta opp kampen mot ensomhet blant eldre.
-Noen eldre opplever at det eneste mennesket som sier hei til dem i løpet av en dag, er dama i kassa i butikken. Derfor går de gjerne i butikken flere ganger om dagen, sier Frode Hestnes. Mange kjenner ham kanskje som politiker, og han var statssekretær i helseog omsorgsdepartementet da Solbergregjeringen la fram kvalitetsreformen «Leve hele livet». Reformen har som mål å legge til rette for at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Nå ønsker Frode Hestnes å bidra til nettopp dette som ny kommunalsjef for mestring og helse i Tønsberg kommune. – Jeg har noen kjepphester. En av dem, er en grunnleggende tro på at alle mennesker, også eldre, har behov for å oppleve mestring. For noen kan det være
mestring i det å klare å sitte oppreist. For andre kan det handle om å klare å gå alene uten hjelp. Målet vårt må uansett være at du skal kunne leve det livet du kan ut ifra de forutsetningene du har, og så skal kommunen hjelpe deg når du trenger det, sier han.
Frode Hestnes, kommunalsjef mestring og helse.
Det er viktig å ta vare på gode relasjoner inn i alderdommen, men det er også mulig å skape nye. Kommunen har mange aktivitetstilbud rettet mot eldre, men man må også ta litt ansvar selv, sier han.
Han mener kommunen og frivilligheten gjerne kan samarbeide enda tettere for å skape hyggelige treffpunkt for godt voksne innbyggere.
må også ta litt ansvar selv
- Må skape møteplasser Hestnes er utdannet sykepleier, og har også studert helseadministrasjon og ledelse. Han har tidligere vært virksomhetsleder i Drammen kommune, og kom til Tønsberg fra stillingen som kommunalsjef for helse og velferd i Holmestrand kommune. Han mener noe av det viktigste kommunen kan bidra med, er å legge til rette for gode møteplasser for eldre.
Hvis noen frivillige ønsker å skape en sosial møteplass for eldre, så kan jeg gjerne spandere kaffen. Hvis 20 mennesker kommer sammen og har et fellesskap, så unngår vi kanskje at 20 mennesker sitter alene i hver sin leilighet og opplever ensomhet. Det er en god investering for kommunen, og vi må gjøre det vi kan for å unngå ensomhet og sosial isolasjon, sier han.
Men for at eldre skal kunne leve gode, aktive liv, må denne tenkningen inn i
ulike sektorer når vi utvikler lokalsamfunnet vårt. Også infrastruktur, boligbygging og byutvikling må ta inn over seg at vi blir et samfunn med stadig flere eldre mennesker.
Det handler om å skape et aldersvennlig samfunn. Når vi bygger boliger, må vi ikke bare tenke at det skal være barnevennlig med kort vei til lekeplass. Vi må også tenke over gangavstand til butikken, hvor legekontoret ligger og hvordan det er å komme fram med en rullator, sier Hestnes.
Må tenke nytt
Det handler om å skape et alderssamfunnvennlig
En annen kjepphest for den nye kommunalsjefen, er at kommunen må komme tidlig nok inn med hjelp til dem som trenger det. Det betyr ikke at folk skal få sykehjemsplass tidligere, men tvert imot at tidlig hjelp kan gjøre det mulig for flere å mestre livet og hverdagen lengere.
Hvis vi ser for oss et ektepar der kona har fått en demensdiagnose, så vil det ofte være en stor belastning for mannen. Da kan vi selvfølgelig la han ta ansvaret alene så lenge det går, men til slutt vil det ikke gå lenger. Hvis vi isteden tilbyr kona et dagsentertilbud, så vil det bli mindre slitsomt for ektefellen. Han vil holde ut lenger, og de vil kunne ha et samliv lenger uten at vi behøver å splitte dem, sier han.
Han mener kommunen må våge å sette inn hjelp tidligere, og at innbyggerne må lære seg at hjemmesykepleie og sykehjemsplass ikke er det eneste kommunen har å tilby. Mange lavterskeltilbud er for dårlig kjent blant innbyggerne, men kan bidra til at flere blir i stand til å mestre egen hverdag.
Folk skal være trygge på at de får hjelp når de trenger det, men det er ikke sikkert vi kommer med hele arsenalet med én gang. Ved å gi folk god hjelp så lavt i omsorgstrappa som mulig, kan vi ofte utsette behovet for tyngre hjelpetiltak. Det er bra for den enkelte, og det er bra for en kommune som vil oppleve et stadig økende press på helsetjenestene fremover, sier han.
- Søk fellesskap med andre! 2
Frivillige på Hogsnes helsehus 4
- Vi taler pensjonistenes sak 7
Bli sterk og stødig! 8
Temasider om demens 13–15
Også eldre har en psykisk helse 17
Rashidi: Vi må akseptere noen plager 18
Omorganiserer hjemmetjenesten 21
Trenger du hjelp til å mestre det digitale? 22
- Vi bærer på alle aldrene våre. Sissel Gran har selv blitt voksen. 24
Etter «Brennpunkt»: Alle skal være trygge 27
Lykketreff på frivilligbørs 29
GPS – frihet eller overvåkning? 30
Kommuneoverlegens kostholdsråd; Glem superdiettene! 32
Aktivitetskalenderen Friskus 35
Forside: Randi Gåsholt og Gerd Brattestå. Du kan lese mer om treningsprogrammet «Sterk og stødig» på side 8.
Utgiver: Tønsberg kommune v/kommunalsjef Frode Hestnes
Redaksjon:
Anders Tyvand, Sindre Grading Heidi Ravndal Johnsen
E-post til redaksjonen: postmottak@tonsberg.kommune.no
For mer informasjon om tilbud og muligheter i Tønsberg kommune: tonsberg.kommune.no
Arrangementskalender: https://tonsberg.friskus.com/
Utgivelse: 27. september 2023
Opplag: 17 500
Annonser: Kristin Larsen, kristin@bk.no – tlf: 920 72 099
Layout, produksjon og trykk: BK Grafisk AS www.bk.no
- Her har vi det som plomma i egget, sier Bjarne Repål. Han stortrives som beboer ved Hogsnes helsehus, og innsatsen fra frivillige medarbeidere setter en ekstra spiss på hverdagen.
Han leser bøker, trener på trimrommet, går turer og spiller boccia både ute og inne. Nå har han også fått frivilligkoordinatoren til å bestille et Sjoelbakspill, en form for shuffleboard, og ser frem til å utfordre de andre beboerne til duell.
Bjarne Repål (89) har bodd på Hogsnes helsehus siden det åpnet i januar, og han får ikke fullrost det nye helsehuset, de ansatte som jobber der og alle frivillige som stiller opp i hverdagen.
Vi har det veldig bra her. Det er så mange forskjellige aktiviteter og tilbud som folk kan velge å være med på, og det betyr mye at det er frivillige som er tilstede og bidrar. Det er jo fantastisk at de vil bruke tiden sin på oss uten noen form for gevinst eller betaling, sier han.
- En liten familie
Det er rundt 20 frivillige medarbeidere tilknyttet Hogsnes helsehus. Den yngste er i 20årene, mens den eldste nærmer seg 90. De bidrar med alt fra å være en samtalepartner, treningspartner eller turkamerat, til å følge beboere til andakter, lunsj og andre aktiviteter. Noen tilbyr også litt ekstra luksus i hverdagen.
- Det jeg gjør ganske ofte, er å vaske, stelle og bløtgjøre hender. Jeg fjerner gammel neglelakk og lakkerer, og avslutter med oljemassasje opp til albuene. Da er de så salige at de nesten sklir av stolsetet, sier Lisa Antonsen.
Hun bor selv i nærheten av Hogsnes
helsehus, og har vært med som frivillig siden januar.
Det gir meg veldig mye å være frivillig. Når jeg kommer inn på avdelingen på tirsdagene, vinker beboerne til meg og viser at de er glade for å se meg. Det varierer veldig hvor mye de snakker, men når selv den som vanligvis ikke sier så mye sier tusen takk for at jeg kommer, da stiger blodtrykket mitt av glede. Jeg føler nesten at jeg er en del av en liten familie, sier hun.
Ingen skal være alene
Også Lillian Løitegård er en av de frivillige ved Hogsnes helsehus. Hun er innom to dager i uken, og bruker mye tid på samtale med beboerne inne på rommene. I tillegg blir hun gjerne med hvis noen ønsker å gå en tur.
Jeg er ikke så idealistisk, men jeg ser et behov. Alle har behov for mennesker rundt seg, og det er bare mennesker som kan være noe for andre mennesker, sier hun.
Lillian er utdannet sosionom, og har tidligere jobbet i rusomsorgen. Nå er hun frivillig både ved Hogsnes helsehus og ved Evangeliesenteret.
Her på Hogsnes er jeg også ofte med under lunsjen. Da er fint at det er noen andre mennesker til stede, for noen ganger kan det bli litt taust og stille. Da trengs det noen som kan bidra til å holde samtalen i gang og skape en hyggelig atmosfære, sier hun.
Bjarne Repål setter stor pris på de frivillige. Fra venstre; Lisa Antonsen, Aud Jahren og Lillian Løitegård.
Hun er også en av de frivillige som kan tilkalles når en pasient nærmer seg slutten av livet og ikke har nære pårørende rundt seg. Da sitter hun sammen med dem og lar dem merke at de ikke er alene.
Det er en spesiell oppgave å ha våketjeneste, men jeg opplever det ikke
En tur ut i frisk luft med hyggelig følge er gull verdt!
tungt. Det er meningsfylt, og jeg kjenner på at ingen skal være alene i den fasen. De ansatte har det jo travelt, og hvis det ikke er pårørende til stede, kan det ikke alltid sitte noen der fast. Jeg har med meg strikketøy, og så har jeg med meg Bibelen min hvis noen vil at jeg skal lese fra den, forteller hun.
- Det blir min tur også
Aud Jahren meldte seg til frivillig tjeneste etter å ha hørt frivilligkontakt Turid Kirkeng fortelle om betydningen av frivillig innsats på radio. Nå stiller hun til tjeneste en dag i uka.
Jeg og en annen organiserer andaktene eller gudstjenestene som arrangeres her hver uke. Da kommer det en prest og en organist, og alle som ønsker det, er velkommen til å delta. Det pleier å være 1012 pasienter hver gang, og da
henter vi dem på rommet og følger dem tilbake igjen når det er ferdig. Hun er selv innflytter til Tønsberg, og tenkte at det å engasjere seg frivillig både kunne fylle hverdagen med mening og samtidig bidra til å skaffe henne et nettverk.
- Jeg opplever å få veldig mye igjen for det. Og så vet jeg jo ikke når det er min tur til å flytte inn hit selv. Da håper jeg at det er noen andre som kan tenke seg å stille opp som frivillige, sier hun.
Tønsberg kommune ønsker et tettere samarbeid med frivillig sektor for å stimulere til aktivitet, deltakelse og sosial inkludering for sine innbyggere.
• Kom inn i et felleskap der andre setter pris på deg!
• Bidra i ditt nærmiljø med det du ønsker og kan!
• Få nye ferdigheter, kunnskap og erfaringer!
• Gjør en forskjell i eget og andres liv – bli frivillig!
Kontakt oss:
Frivilligkoordinator: Eva Marie WangNorderud Telefon: 476 42 505
E-post: eva.marie.wangnorderud@tonsberg.kommune.no
- Jeg er mektig imponert over den innsatsen frivilligheten legger ned, sier Turid Kirkeng. Hun er frivilligkontakt ved Hogsnes helsehus, og anslår at den frivillige innsatsen ved helsehuset utgjør nesten to fulle årsverk.
Tanken bak å samarbeide med frivillige innen helse, er å skape bedre dager for pasientene. Det er mange oppgaver som det ikke er nødvendig at helsepersonell utfører. Når de frivillige kommer inn og bidrar, frigjør man tid for helsepersonell til de oppgavene som krever formell kompetanse, sier Kirkeng (bildet over).
Frivillig innsats betyr mye i eldreomsorgen. Alle sykehjemmene, helsehusene og hjemmetjenesten har egne frivilligkontakter som har ansvar for rekruttering, oppfølging og koordinering av frivillige. Kirkeng er opptatt av at de frivillige skal få muligheten til å bidra med oppgaver de ønsker og trives med.
Vi har en verktøykasse med utstyr de frivillige kan benytte, og der finner man alt fra quizbøker og samtalekort til manikyrsett, utstyr til boccia, bowling og ulike spill. De frivillige treffer en bredere andel av befolkningen, nettopp fordi vi matcher interesser og ønsker.
De frivillige får tilbud om kurs som omfatter både rollen som frivillig, kunnskap om ulike demenssykdommer og råd om hvordan de lettere kan kommunisere med mennesker som har demens. Flere pasienter har satt ord på at de frivillige bidrar til å skape et godt miljø, og til at enkeltmennesker føler seg sett.
I tillegg vet vi at det er god folkehelse i det å være frivillig. For de fleste av oss er det godt å få være noe for andre, sier Kirkeng.
Storgaten 47, 3126 Tønsberg post@bs-partners.no
Kari Asmyhr, leder Pensjonistforbundet Tønsberg.
- Det er ikke alle pensjonister som har det like bra, men vi taler alltid deres sak, sier Kari Asmyhr. Hun er leder i Pensjonistforbundet Tønsberg, og nå ønsker hun seg enda flere medlemmer.
Pensjon, lønnsoppgjør, aldersvennlig byutvikling og et godt busstilbud i hele kommunen. Det er noen av sakene som engasjerer Kari Asmyhr.
Jeg pleier å si at vi er pensjonistenes fagforening. Vi er partipolitisk uavhengige og nøytrale, men vi er en interesseorganisasjon som jobber inn mot myndighetene på vegne at alle pensjonister. Flere medlemmer gir oss mer gjennomslag, og jeg håper at enda flere vil bli medlem, sier hun.
Viktige gjennomslag
Pensjonistforbundet har 255.000 medlemmer og 10.000 tillitsvalgte på landsbasis. Pensjonistforbundet Tønsberg er den største av seks lokalforeninger i Tønsberg kommune, og har i dag 430 medlemmer. Dette gjør Pensjonistforbundet til en betydelig samfunnsaktør både lokalt og nasjonalt.
Vi vil at alle skal ha det bra, også når de blir eldre. Derfor er det så viktig at pensjonistene kommer på banen og sier hva de mener. Hvis ikke vi gjør det, blir vi glemt. Vi har jo et eget eldreråd i kommunen, men det er ikke alltid nok, sier Asmyhr.
Pensjonistforbundet jobber kontinuerlig med å sette pensjonistenes vilkår på den politiske
agendaen, og i valgkampen arrangerte de også politiske debatter lokalt. Asmyhr mener organisasjonen har en tyngde som gir dem gjennomslag.
- Bare se på lønnsoppgjøret. I år fikk vi et godt oppgjør, men det kom etter flere år der pensjonistene har kommet dårlig ut, sier hun.
Sosialt felleskap
Men Pensjonistforbundet handler ikke bare om politikk og påvirkning. Det handler også om sosialt samvær, felleskap og gode opplevelser.
Vi har medlemsmøte på Tollboden én gang i måneden, og da pleier det å komme rundt 5060 mennesker. Da har vi gjerne besøk av ulike foredragsholdere som snakker til oss om forskjellige temaer, og det syns folk er veldig hyggelig. I tillegg arrangerer vi turer for medlemmene våre, og i høst skal vi blant annet på teater og se «Evig Ung» på Chat Noir, sier Asmyhr.
De seks lokalforeningene i Tønsberg
• Pensjonistforbundet Tønsberg
• Søndre Slagen Pensjonistforening
• Ramnes Pensjonistforening
• Våle og Undrumsdal Pensjonistforening
• Barkåker/Jareteigen Pensjonistforening
• Pensjonistforbundet Farmand Tønsberg
Syns du det er tungt å komme i gang med treningen? Kanskje det blir lettere sammen med andre!
-Styrketrening er spesielt viktig for deg som har passert 60 år. Trening bidrar til å bremse det aldersbestemte tapet av muskelmasse, og vil gjøre det lettere for deg å mestre dagligdagse oppgaver, sier fysioterapeut Linn Siri Dahl.
Hun og kollega Kristine Roberg Hytten brenner for å hjelpe eldre i gang med treningen, og gjennom konseptet «Sterk og stødig» driver de fem treningsgrupper for seniorer forskjellige steder i Tønsberg. De tror mange godt voksne vil kunne oppdage positive effekter av å bli mer fysisk aktive, og «Sterk og stødig» kan være et tilbud for seniorer som opplever ustøhet, begynnende funksjonsfall og har behov for balanse og styrketrening.
Mange eldre syns nok at det kan være litt tungt å komme i gang. Fysisk aktivitet gjør kroppen sterkere, og kan føre til økt mestring i hverdagen. Øvelsene og treningsprogrammet er basert på forskning, og er vist å være effektive for å forebygge fall. Du reduserer risikoen for fall, og du reduserer samtidig risikoen for skade dersom du likevel skulle være uheldig, sier Hytten.
Sosiale treninger
For noen kan det kanskje føles naturstridig å skulle lære seg nye treningsøvelser når energien daler og kroppen gjør vondt både her og der. Hvis du sliter med å komme i gang med treningen, kan det kanskje være en god idé å trene sammen med andre.
Vi har holdt på med «Sterk og stødig»treningsgrupper i kommunen siden 2018, og får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Mange forteller at de får god effekt av treningen, og at treningsgruppene samtidig er en verdifull, sosial arena. Det er god stemning, god musikk og mye latter på treningene, og da blir selve treningen også litt lettere, sier Dahl.
«Sterk og stødig» er et nasjonalt konsept med utbredelse til rundt 100 norske kommuner. Målgruppen er personer over 65 år som kanskje begynner å bli ustø til beins, men som fremdeles er i stand til å gå uten hjelpemidler innendørs.
Treningen foregår gående og stående, og har hovedvekt på balansetrening og styrke i beina. Gruppene har trening én gang i uka, og er spredt rundt i kommunen slik at det skal være kort vei for de fleste å komme seg på trening, sier Dahl.
Linn Siri ønsker en prat med deg som har lyst til å bli med i en treningsgruppe. Hvis hun får vite litt om deg, kan hun hjelpe deg med å vurdere om «Sterk og stødig» er det rette treningstilbudet for deg. Hun kan også veilede deg videre til andre treningstilbud i kommunen.
Ta også kontakt med Linn Siri dersom du er interessert i å bli instruktør!
Linn Siri Dahl, telefon 468 05 900.
Norske helsemyndigheter anbefaler voksne og eldre å være moderat fysisk aktive i minst 150 minutter per uke, eller utføre fysisk aktivitet med høy intensitet i minst 75 minutter per uke.
Styrketrening bør utføres minst to dager i uken eller mer. Dersom du har problemer med balanse eller bevegelighet, bør du trene styrke og balanseøvelser i tre dager i uken eller mer for å redusere risikoen for fall.
Ønsker flere treningsgrupper
Det er frivillige medarbeidere som fungerer som instruktører under treningene. Alle instruktørene har fått opplæring gjennom tredagers kurs, og nå ønsker fysioterapeutene seg flere frivillige som ønsker å bidra.
«Sterk og stødig» har blitt et veldig populært tilbud, og i noen av gruppene er det nå venteliste på å få være med. Vi ønsker å starte opp flere treningsgrupper, men da trenger vi også flere frivillige instruktører, sier Dahl.
Hun vil gjerne høre fra deg som liker trening, ønsker å bidra til aktivitetsglede, og som kunne tenke deg å bruke litt tid på å veilede andre i gruppetrening på dagtid.
Det kan kanskje virke litt skummelt å skulle stå foran en gruppe og lede en trening, men tilbakemeldingene fra instruktørene våre er at det er veldig hyggelig og at de opplever å få mye tilbake for innsatsen. Hvis noen melder seg alene, vil vi også forsøke å finne en partner som man kan være instruktør sammen med, sier hun.
Vi gir deg treningstips på neste side
Sitt oppreist ytterst på stolen
Bøy overkroppen frem og reis deg raskt og kontrollert opp
Sett deg kontrollert og rolig ned igjen
Gjenta 812 ganger, 1–3 runder
+ For større utfordring:
Legg armene i kryss over brystet, sett deg nesten ned før du reiser deg raskt opp igjen
Stå oppreist med hoftebreddes avstand mellom føttene
Løft deg raskt og kontrollert opp på tå. Hold 1–2 sekunder.
Senk hælene kontrollert ned.
Gjenta 8–12 ganger, 1–3 runder
+ For større utfordring:
Gjør øvelsen langsommere, uten å berøre benken eller på en fot
Stå med siden mot kjøkkenbenken.
Før tyngden over på beinet nærmest benken og motsatt bein ut til siden. Knær og hofter skal være strake og tærne peker rett frem.
Før beinet tilbake til utgangsstilling
Gjenta 812 ganger på hver side
+ Alternativt kan du gå sidelengs langs kjøkkenbenken med føttene pekende rett frem
Stå foran kjøkkenbenken. Stå litt bredbeint og bruk minst mulig støtte.
Strekk deg rolig, så langt opp til høyre som du kan, som om du skal plukke et eple. Hold beina i gulvet gjennom utførelsen.
Bøy deg rolig ned mot en tenkt bøtte du har på din venstre side, og legg eplet i bøtta.
Gjenta 812 ganger på hver side
+ For større utfordring, plukk et eple som er høyere opp eller lenger ut til den ene siden. For deg som er mer ustø kan øvelsen utføres i sittende.
Stå med siden vendt mot kjøkkenbenken med minst mulig håndstøtte
Før tyngden over på beinet nærmest kjøkkenbenken og bøy motsatt kne, slik at hælen nærmer seg baken. Hold kroppen strak.
Gjenta 812 ganger
+ For større utfordring: Utfør øvelsen uten støtte.
Trim i trappa: Gå i trappa daglig om du kan.
Husarbeid: ta ut av oppvaskmaskinen og henge opp klær.
Gå turer. Gjerne i ulent terreng.
Klarer du deg med stokk inne, er det bedre for kroppen din enn å gå med rullator inne. Rullator kan være fin støtte om du ikke våger deg ut alene.
Dersom du er i stand til det, øv på å komme opp av gulvet. Ha en stol tilgjengelig.
«Sterk
Den beste treningen er den som blir gjort!
Sted Tid
Re helsehus, Revetalgata 52, 3174 Revetal
Onsdager og torsdager kl. 10.0011.00
Slagen aktivitetshus Granatveien 2a, 3152 Tolvsrød Onsdager kl. 11.0012.00
Midtløkken aktivitetshus Kong Oscars gate 15, 3116 Tønsberg Torsdager kl. 11.0012.00
Slagen aktivitetshus Granatveien 2a, 3152 Tolvsrød Onsdager kl. 11.0012.00
Hogsnes helsehus Bjellandveien 39, 3172 Vear Torsdager kl. 14.0015.00
Drømmer du om å bo i en helt ny bolig og å slippe vedlikehold og hagearbeid? Drømmen om å leve et enklere liv er kanskje nærmere enn du tror. I Teieparken bor du i moderne leiligheter nær både byen, skogen og sjøen. Se mulighetene og gjør alvor av drømmen i dag!
Kjøp halve leiligheten, bo i hele med OBOS
Flere av leilighetene kan kjøpes med OBOS Deleie og OBOS Bostart. Les mer på obos.no/deleie og obos.no/bostart.
Se leilighetene på obos.no/teieparken
For mer informasjon, kontakt prosjektselger Alexander Thomassen
E-post: alexander.thomassen@obos.no
Telefon: 970 44 499
I dag lever over 100.000 mennesker i Norge med demens, og i løpet av 20 år vil tallet trolig dobles. Jeanette Mathisen mener kunnskap er avgjørende for å kunne skape et mest mulig demensvennlig lokalsamfunn.
-Vi kan alle bidra til å gjøre hverdagen litt enklere for personer med demens, sier Jeanette Mathisen.
I august overtok hun jobben som demenskoordinator i Tønsberg kommune, og hun ønsker å bidra til at Tønsberg skal bli et mer demensvennlig samfunn.
- Det handler om å gjøre samfunnet vårt mer inkluderende for personer med demens og deres pårørende. Hvis vi gjør noen tilpasninger og tar noen hensyn, kan vi bidra til å skape trygghet. Et demensvennlig samfunn vil være positivt for alle, men for noen er det helt avgjørende for at de skal mestre hverdagslige aktiviteter, sier hun.
Forskjellige sykdommer
Kunnskap er avgjørende for at vi skal klare å lage et demensvennlig samfunn. Mathisen mener mange vet veldig lite om hva demens egentlig er.
Derfor er det nok mange som også er usikre på hvordan de skal forholde seg til mennesker som er rammet av sykdommen. Med litt mer kunnskap, blir det lettere å bidra positivt, sier hun. Demens er en fellesbetegnelse for flere ulike sykdommer. Demens skyldes sykdom i hjernen, og Alzheimers er den vanligste og mest kjente varianten.
Det er viktig å være klar over at demens faktisk er en fysisk sykdom. Mens noen får hjertesykdommer, får andre sykdommer som rammer hjernen. Demens er ikke en naturlig del av det å bli
gammel, og det er heller ikke slik at det bare er eldre mennesker som rammes. Sykdomsforløpet kan arte seg ulikt fra person til person, og det kan være store variasjoner i både symptomer og hvor fort sykdommen utvikler seg. Felles for mange personer med demens, er likevel at de opplever å få problemer med hukommelse og språk.
De kan også ha problemer med å orientere seg, og hverdagslige gjøremål kan være utfordrende. Derfor har de fleste behov for en viss tilrettelegging for at de skal kunne fungere i hverdagen, sier Mathisen.
Les mer på de neste sidene
Kurs og sertifisering
Stadig flere butikker, serveringssteder og andre virksomheter ønsker å bli demensvennlige.
Det er mange grep vi kan ta for å gjøre samfunnet mer demensvennlig. Det handler ikke minst om å skolere ansatte i butikker, serveringssteder og offentlige kontorer, slik at de vet hvordan de bør møte en person med demens på en god måte, sier Mathisen.
Ett konkret råd, er å være tydelig når man kommuniserer med personer som har demens.
Forsøk å holde blikkontakt, og ikke bruke flere ord enn nødvendig. Hvis man har en relasjon som gjør det naturlig, kan det også være positivt å bruke fysisk kontakt. Ta på personen du snakker med, så skaper du både trygghet og hjelper vedkommende til å holde oppmerksomheten, sier hun.
Et annet råd, er å unngå å gi personer med demens for mange valg. For mange kan det være krevende å for eksempel skulle forholde seg til et stort vareutvalg i en butikk eller en kafé.
Hvis du skal by på kaffe, trenger du kanskje ikke å spørre om vedkommende vil ha svart kaffe, cappuccino eller kaffe latte. Det kan være bedre å bare servere kaffe, og heller sette frem en mugge med melk, sier hun.
Tabu?
Mathisen tror demens er preget av et større stigma enn mange andre sykdommer. Hun håper og tror at større åpenhet vil bidra til å få bort tabuene.
Det har vært fokusert en del på demens i offentligheten de siste årene, og det er bra. Det kan både bidra til økt kunnskap, og til at folk blir mer bevisste. Hvis man står etter en dame i kassakøen som fomler med betalingen, kan det jo tenkes at vedkommende har demens. Det bør man tenke på, og da kan man bidra til at en allerede krevende situasjonen blir enda vanskeligere hvis man maser eller tydelig viser at man er utålmodig, sier hun.
Demenskoordinatoren i Tønsberg kommune er et lavterskeltilbud som hvem som helst kan kontakte.
Demenskoordinatoren har spisskompetanse på demens, og kan tilby veiledning, samtaler, og være en rådgiver for personer med demens og deres pårørende.
Hun er også med på å arrangere pårørendeskole, og kan gi informasjon om kommunens tilbud og tilbud fra frivillige organisasjoner.
Tjenesten er gratis.
Kontakt:
E-post: demenskoordinator @tonsberg.kommune.no
Telefon: 409 10 054
Fysisk aktivitet er viktig for alle. Gåfotball for personer med demens er et nytt tilbud som byr på lek og moro, fysisk aktivitet, mestringsopplevelser og fellesskap.
-Ved å trene gåfotball, der både styrke, bevegelighet, balanse og utholdenhet inkluderes, kan trening bidra til å forebygge fall blant eldre, sier prosjektleder Ida Cecilia Juhasz i Nasjonaforeningen for folkehelsen.
Det var Flint fotballklubb som hadde første touch på ballen i dette prosjektet, og de la opp en perfekt pasning til Tønsberg kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sammen med frivillige fra Tønsberg og Færder Demensforening tilbyr de nå gåfotball for personer med demens, og stemningen var på topp da spillerne møttes til første trening i slutten av august. Juhasz tror den fysiske aktiviteten på treningene har en egenverdi, men at
den også har positive ringvirkninger.
Deltakerne får mestringsfølelse og økt tiltro til egen kropp. Det kan igjen føre til mer aktivitet i hverdagen. Dette fremmer helse og velvære, og kan bidra til at behovet for tyngre hjelpetiltak utsettes, og at flere kan bo hjemme og ha god livskvalitet lenger, sier hun. Målgruppen er hjemmeboende personer med demens eller kognitiv svikt som ønsker å ha en trygg møteplass. Tilbudet er også verdifullt for de pårørende, som får en anledning til å møte andre mennesker i samme situasjon.
Etter treningen er det en sosial samling med enkel servering som arrangeres av frivillige fra Tønsberg og Færder demensforening og Flint
fotball. Treningene kan også gi mulighet for en fristund fra omsorgsforpliktelsene, sier Juhasz.
- Vi opplever at sang, musikk og fellesskap er veldig verdifullt for de som er med i koret, sier Bodil Bøe Bettum. Hun er dirigent i Tønsberg demenskor, der målet er skape noen magiske øyeblikk for sangglade mennesker som er rammet av demenssykdom.
-Vi ble både berørt og inspirert da vi så «Demenskoret» på NRK, og tenkte at det kunne vært fint å gi et tilbud om et slikt kor også i Tønsberg, forteller Bodil Bøe Bettum. Med kommuneledelsens velsignelse fikk hun med seg en pianist og en gjeng frivillige medarbeidere, og i mars møtte 19 glade sangere opp til første øvelse. I juni holdt koret konsert for et fullsatt Oseberg kulturhus, og nå er koret godt i gang med å øve til en ny konsert før jul.
Det var skikkelig stas at det kom så mange mennesker på konserten vår før sommeren, og det ble en magisk kveld på Oseberg. Men det er øvelsene med fellesskap og sangglede som er det aller viktigste. Målet vårt har aldri vært å lage byens beste kor eller å holde fantastiske konserter. Målet er å skape noen fine kvelder med gode øyeblikk for dem som er med.
Frivillige med kompetanse
Bodil er selv sykepleier, og er til daglig
virksomhetsleder ved Nes sykehjem. Også mange av de frivillige som deltar i prosjektet har bakgrunn fra helsesektoren og demensomsorgen.
Vi er opptatt av å skape en trygg og god ramme for sangerne våre. Vi er helt avhengige av et stort apparat med frivillige, og det er veldig verdifullt av mange av dem har kompetanse på demens. I tillegg har alle frivillige vært igjennom et kurs med demenskoordinatoren i kommunen, forteller Bodil.
- Viktig for de pårørende
Parallelt med at koret har sine øvelser, har det vært et eget opplegg for de pårørende i naborommet. Der har de både fått undervisning og muligheten til samtale og refleksjon.
Vi har fått tilbakemeldinger om at opplegget for de pårørende har vært veldig verdifullt. De har også fått et fellesskap, og for mange har det betydd mye å møte andre mennesker som er i samme situasjon, sier Bodil.
30. november – 4. desember
Du har nå en mulighet til å bli med på en tradisjonsrik juletur til Bremen i Tyskland!
Vi har to forskjellige turer. Den ene kjører vi buss til Gøteborg, og tar båten «Stena Germanica» derfra til Kiel. Den andre turen er fra Oslo til Kiel, med Color Lines cruiseskip.
Det er avreise fra Nannestad, Lillestrøm og Oslo torsdag 30. november med mulighet for avtalt påstigning underveis. Det vil bli servert en velfylt «Julebuffét» kl. 18 på båten, med frokost dagen etter.
Ved ankomst Kiel neste morgen har vi en busstur på ca 2,5 timer til vårt hotell «Atlantic Grand Hotel Bremen», et flott hotell «Midt i smørøyet» av Bremen.
I Bremen er det egentid, med mulighet til å bruke hotellets fasiliteter, eller utforske byen og dens mange shoppingmuligheter, restauranter, og ikke minst besøke byens store og kjente julemarked som strekker seg langs flere gater, torg, og langs elven, rett utenfor hotellet.
Søndagen tar vi turen tilbake til Kiel, og det blir en komfortabel nattseilas tilbake, med påfølgende hyggelig busstur til avstigningsstedene.
Bli med på en Juletur med stor JUL, Reis med familie, venner, eller ta turen alene. Det er alltid hyggelig på busstur med Charterbuss.no, og en juletur blir som en førjulsgave til deg selv!
Pris: kr 5.990,-/6.990,-
• Moderne turbusser
• Dobbeltrom på hotell
• 2 overnattinger på båten Stena Germanica inkl middagsbuffét og drikke
• Frokostbuffét på hotell og båt
• Enkeltrom/lugar mot tillegg
• Kr 6.990,- er fra Oslo
Påmeldingsfrist 28. oktober
Alle har en psykisk helse, og den kan styrkes
– Det er mange forandringer å stå i, og jeg mener man bør planlegge alderdommen – også med tanke på den psykiske helsen, ikke bare med hensyn til boligtilpassing.
Ifølge Helsedirektoratet kan psykiske lidelser hos eldre være vanskelig å fange opp, enten fordi symptomene presenterer seg på uvanlige måter eller fordi pasienten, pårørende eller helsepersonell kan oppfatte den psykiske lidelsen som del av aldringsprosessen i seg selv.
Kort vei til hjelp
Selv om det har vært mye snakk om psykiske problemer blant unge de siste årene, er det dessverre ingen andre aldersgrupper som har fått fritak. Heller ikke de eldre.
ITønsberg kommune finnes det en rekke tilbud til dem som har behov for det. – Vi er opptatt av å kunne hjelpe hele aldersspennet, sier kommunepsykolog Tanja Sæthre Ekeid.
– Alle har en psykisk helse, og den kan styrkes, blant annet av gode rutiner for aktivitet og søvn, matvaner, oppmerksomt nærvær og sosial omgang med andre. Sent i livet er det mange som opplever store forandringer, og dette kan gå utover aktivitetsnivå og gode vaner – og deretter den psykiske helsen. «Forekomst av psykiske lidelser øker med alderen», skriver Helsedirektoratet.
Rutinene pensjoneres
Sammen med seniorrådgiver Hilde Cathrine Rui forteller kommunepsykologen om flere faktorer som kan bety mye, for eksempel å gå av med pensjon.
– Plutselig gir man slipp på gode rutiner som har vært med hele yrkeslivet, og gode rutiner er alfa og omega for å ha god psykisk helse, sier Ekeid.
Små grep som kan styrke den psykiske helsen:
• Knytte bånd
• Være aktiv
• Være oppmerksom
• Fortsette å lære
• Gi til andre
Kilde: Helsenorge.no
Lavere aktivitetsnivå og hyppigere alkoholbruk er eksempler på endringer som kan være veldig negative for den psykiske helsen.
– I pensjonsalder er det viktig å være oppmerksom på at man fysiologisk sett tåler mindre alkohol enn tidligere. Samtidig kan et hverdagsliv uten jobb og andre rutiner medføre hyppigere alkoholbruk, sier Ekeid.
– I tillegg vil mange kjenne at den fysiske helsen ikke er helt som før, sier Hilde Cathrine Rui.
I Tønsberg kommune finnes det en rekke tiltak og tilbud til innbyggere som av ulike årsaker har psykiske problemer. Helsedirektoratet har listet opp hvilke tiltak kommuner kan gjøre for å redusere risiko for psykiske lidelser blant eldre – fra frisklivssentraler, samarbeid med frivilligheten og samtalegrupper til avlastningstilbud og tilpassede dagtilbud.
Alle disse tilbudene er etablert i Tønsberg.
Dersom man har psykiske utfordringer eller symptomer, anbefaler kommunepsykolog Ekeid at man starter hos fastlegen.
– Fastlegen vil kunne se på dette i sammenheng med somatiske helseutfordringer, medisiner og eventuelle bivirkninger av dem. Ideelt sett kjenner fastlegen til hvilke tiltak og aktiviteter som finnes i vår kommune, og kan også henvise til spesialisthelsetjenesten om nødvendig, sier Ekeid.
– Drop intime hos oss i kommunens psykiske helseteam kan også være riktig, sier Ekeid.
Drop intilbudet er gratis for alle over 18 år i kommunen, og her kan man møte opp uten forhåndsavtale. Et annet kommunalt tilbud er KPH, kortvarig psykisk helsehjelp. Dette er også et gratis tilbud til personer over 18 år som bor i kommunen. Hensikten er å tilby rask hjelp, og man kan derfor få første samtaletime i løpet av kort tid.
Inne på Tønsberg kommunes nettside, under Helse og omsorg, finnes det en oversikt over kommunens mange tiltak. Her finnes også informasjon om kurs og frivillige organisasjoner.
Vi legger lista veldig høyt for hvor godt vi skal fungere
- Jeg ønsker å gjøre det litt enklere for folk å være sunne og friske, sier Kaveh Rashidi. Han mener unødvendige bekymringer gjør det vanskelig for mange å leve et godt liv – og at vi bør finne oss i noen plager enten vi er unge eller gamle.
-Det er ganske normalt å oppleve negative følelser, smerter og ubehag. Vi har kanskje en mentalitet der vi ikke aksepterer det, og da dytter vi den typen problemer inn på et legekontor. Jeg er fastlege, og ser hva folk kommer med. Der er det mye som jeg tror at generasjonen over aldri ville gått til legen med, sier Kaveh Rashidi.
Han er lege, forfatter, TVpersonlighet, foredragsholder og spaltist. Medieoppmerksomheten har gjort ham til allemannseie, og Rashidi ønsker å bruke den posisjonen til å få folk til å senke både skuldrene og ambisjonen for egen helse.
Mange har den samme holdningen til helsa som de har til bilen sin. Det skal ikke være noe rust, det skal ikke være noen ulyder, og vi ordner og reparerer til den er perfekt. Det er en dårlig logikk å skyve over på kroppen, for ingen mennesker er perfekte, sier han.
- Går feil vei
Rashidi suste inn på bestselgerlistene da han gav ut boka «Kanskje du er frisk?» i 2020. Nå jobber han med nok en utgivelse, og selv om han er hemmelighetsfull rundt detaljene om boka, røper han at den vil følge opp tematikken fra bestselgeren.
Den handler om alt du ikke trenger å gjøre for å holde deg frisk, og at du heller bør fokusere på livskvalitet og livsglede fremfor å følge hvert eneste kostholdsråd og vitenskapelig beviste detalj som kan få deg til å leve enda litt lenger, sier han.
For det er noe som skurrer, mener Rashidi. Vi lever lenger og er friskere enn noen gang, men likevel er det mange piler som peker i gal retning.
En del statistikker går litt feil vei. Vi har aldri hatt så mange unge, varig uføretrygdede og så mange sykemeldinger, og antallet besøk hos
fastlegen har økt noe voldsomt. Terskelen for å oppsøke helsehjelp har falt veldig, og det skal veldig lite til før man kategoriserer seg selv om ikke frisk nok, ikke bra nok og ikke sprek nok. Da er man i en slags evig kamp som aldri kan vinnes, for i det øyeblikket du overvinner ett symptom eller én plage, så kommer jo bare neste.
Og mens mediene forteller om fastlegekriser og mangel på sykepleiere og annet helsepersonell, mener Rashidi at løsningen ikke nødvendigvis er å øke antallet hvitkledde i samfunnet vårt.
- Vi har et veldig tilgjengelig helsevesen, og vi har jo flere sykepleiere og leger enn så å si alle andre land i OECD. Jeg tror ikke målet bør være å fortsette å øke kapasiteten. Jeg tror heller vi må endre litt på hvordan vi tenker om helsa vår.
Senk lista
Rashidi tror løsningen ligger i å senke ambisjonene for egen helse, og å innse at det å ha noen plager er en naturlig del av livet.
Vi legger lista veldig høyt for hvor godt vi skal fungere. Det er jo fint at man har ambisjoner for egen helse både fysisk og psykisk, men hvis man har for høye ambisjoner, vil man alltid oppfatte seg selv som syk. Man kan ikke forventer et liv der man aldri har vondt i ryggen, aldri har en stiv skulder og aldri får vondt i knærne av å løpe. Man kan ikke forvente at man aldri skal være litt deppa eller engstelig, eller at man alltid skal få sove åtte timer hver natt. Hvis vi legger lista der, så er alle syke, sier han. Han mener mange kan få en bedre hverdag dersom de klarer å fokusere på det som er bra, fremfor å bruke krefter på det som kanskje ikke fungerer helt optimalt.
Absolutt alle har noen positive og noen negative ting i livet. Selv kreftpasienter med kort tid igjen å leve, har noe positivt i livet sitt. Da er spørsmålet hvilket perspektiv vi har i livet. Velger vi å bruke tid, energi og oppmerksomhet på det som er vondt? Noen har en veldig god evne til å akseptere en del ting, og fokusere på det som er positivt. Hvis man ikke klarer å akseptere noen vondter og plager, så blir livet vanskelig.
- Ta vare på relasjonene!
Selv er Kaveh Rashidi en ung mann, men som lege har han likevel klare råd om hva man bør gjøre for å ta vare på helsa og leve et godt liv når man kommer opp i årene.
- Jeg tror det bare finnes ett godt råd, og det er å ta vare på så mange relasjoner som mulig. Det som virkelig dreper livsglede, livslyst og livskvalitet, er ensomhet. Det å ikke ha noen å dele
måltider, hverdager og opp og nedturer med. Mange opplever ensomhet når jobben ikke er der lenger, barna har blitt voksne og lever sine egne liv, og venner kanskje begynner å gå bort, sier han.
Han mener nordmenn er flinke til å bygge seg opp økonomisk kapital til pensjonstiden, men at mange kunne vært flinkere til også å bygge seg opp en kapital av relasjoner og vennskap til alderdommen.
- Det er gjort forskning som viser at antallet gode, sosiale relasjoner er en viktig faktor når man skal predikere hvorvidt et menneske som er 50 kommer til å leve til det er 80. Det er noe med det å komme seg bort fra sin egen, bittelille, navlebeskuende hverdag, og bli en del av noe større. Det er bra for både kropp og sinn.
ONS 29. NOV KL. 18.00
SØN 15. OKT KL. 18.00
GRIEG OG CHOPIN MESTERPIANISTEN
GREG NIEMCZUK KOMMER TILBAKE!
MAN 23. OKT KL. 19.00
TOLLAK TIL INGEBORG TORE RENBERGS FAMILIEDRAMA HAR BLITT TEATER!
FRE 27. OKT KL. 19.30 THE SIMON & GARFUNKEL STORY SANGENE OG HISTORIEN BAK EN AV VERDENS STØRSTE MUSIKKDUOER.
BILLETTLUKA ER ÅPEN ONSDAGER KL. 10.00 - 13.00 OG 1 TIME FØR ARRANGEMENT. TLF 33 06 77 20 - FULLT PROGRAM PÅ WWW.NØTTERØY.KULTURHUS.NO
ONS 06. DES KL. 18.00 PRØYSEN, SNEKKER ANDERSEN OG JULENISSEN
JULEFORESTILLING FRA 4 ÅR.
Hver måned gjennomfører hjemmetjenesten i Tønsberg kommune
42.000 besøk hjemme hos pasientene. Fra nyttår deles den store virksomheten i tre.
-
Vi utgjør en del av helsesektoren som vokser, og vi har etter hvert blitt en ganske stor virksomhet, sier Gullik Dokken. Han er i dag virksomhetsleder for hjemmetjenesten i Tønsberg, en stor virksomhet med rundt 320 årsverk. Nå skal virksomheten deles opp.
En virksomhet kan bli for stor, og vi har besluttet å dele dagens hjemmetjeneste i tre ulike virksomheter. For tjenestemottakerne vil det ikke innebære praktiske endringer, men vi tror at vi på denne måten legger enda bedre til rette for styring og utvikling av tjenestene våre, sier han.
Omorganiseringen innebærer at det skal opprettes to rene hjemmesykepleievirksomheter som dekker hvert sitt geografiske område. Den ene virksomheten skal dekke sonene Re, Sem, Solvang og Træleborg, den andre sonen Søndre slagen, Tolvsrød og Klokkeråsen.
Selv blir Gullik Dokken leder for den tredje virksomheten, som vil omfatte tjenestene som ikke er ren hjemmesykepleie. Det vil si nattjeneste, praktisk bistand og helsetjenester som utføres ved Slagen aktivitetshus.
I tillegg vil vi ha ansvar for mestring og oppfølgingstjenesten, som er en ambulerende tjeneste innen rus og psykiatri, forteller han.
Les mer: tonsberg.kommune.no/ digihverdag
Mange mennesker lever i digitalt utenforskap. Nå skal prosjektet
DigiHverdag hjelpe flere til å bli fortrolige med den digitale verden.
-Samfunnet vårt blir mer og mer digitalisert. Målet er å gjøre hverdagen for folk enklere, men denne utviklingen fører samtidig til at flere mennesker som ikke er fortrolige med den digitale verden havner utenfor, sier Hilde Trandokken, læring og mestringskoordinator i Tønsberg kommune.
Hun og frivilligkoordinator
Eva Marie WangNorderud er prosjektledere for et pilotprosjekt som skal bidra til at flere våger å ta steget inn i den digitale verden – og få opplevelsen av at de mestrer den.
– Målet vårt er ikke at folk skal bli spesialister, men at de skal komme over en terskel som gjør at de tør å gå videre, sier WangNorderud.
deltakerne ta det i sitt eget tempo og se filmene flere ganger ved behov, sier Hilde Trandokken.
Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, organisasjonen Seniornett Tønsberg og det private selskapet WeDigIT.
Målet vårt er ikke at folk skal bli spesialister
Fysisk og digital opplæring Prosjektet DigiHverdag er finansiert av Statsforvalteren, og innebærer både fysiske kurs og en digital læringsplattform som deltakerne kan benytte seg av.
Vi tror det er klokt å kombinere fysiske kurs med digital opplæring. Deltakerne får delta på tre dagskurs av tre timer gjennom høsten. I tillegg får de tilgang til et digitalt kursopplegg som de kan øve på hjemme. Det inneholder instruksjonsvideoer og enkel informasjon om hvordan du kan håndtere internett, en mobiltelefon eller en PC, og da kan
Det er WeDigIT som vil stå for kursene og har utviklet det digitale læringsverktøyet. Seniornett Tønsberg er en organisasjon som jobber aktivt med å hjelpe seniorer til å mestre digitale verktøy. På sikt vil frivillige derfra også fungere som veiledere ved et tilbud som skal opprettes på aktivitetshusene i kommunen. Der kan man komme og få hjelp dersom man står fast, sier WangNorderud.
Flere tusen i digitalt utenforskap
Tall fra Digitaliseringsdirektoratet viser at 94 prosent av alle nordmenn bruker internett daglig. Samtidig er det tre prosent som ikke bruker internett eller digitale verktøy i det hele tatt, mens 11 prosent har svake ferdigheter og lite eller ingen erfaring.
Når vi bryter tallene ned på kommunenivå, ser vi at 6.0008.000 innbyggere i Tønsberg lever i et digitalt utenforskap. Dette er ikke bare seniorer, men undersøkelsene Digitaliseringsdirektoratet har gjennomført, viser at digitale ferdigheter avtar med alder. Vi håper og tror at DigiHverdag vil hjelpe flere til å få en opplevelse av at digitale verktøy er noe de er i stand til å mestre, sier WangNorderud.
– Da min far var 93 år gammel og på sykehjem, spurte jeg hvor gammel han følte seg inni. «Jeg føler meg fremdeles som 18–19 år, jeg», svarte han.
Etter 40 år som terapeut erkjenner
Sissel Gran at det er blitt mye sitting i jobben. Man sitter og lytter, sitter og prater, sitter og skriver –og plutselig en dag kjenner man alderen på kroppen. All sittingen. Alderen har kommet krypende, og plutselig er man gammel. I hvert fall kroppen.
Speilsjokket
Sissel Gran er en av Norges mest kjente psykologer og parterapeuter. Hun er spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder, skribent og forfatter. De siste årene har hun vært spesielt opptatt av aldring, og hun har blant annet gitt ut boken «Inni er vi alltid unge – aldringsmeditasjoner». I boka beskriver Gran det såkalte speilsjokket, noe veldig mange opplever når de kommer opp i en viss alder. «I en av de store vindusflatene så jeg plutselig et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Problemet var bare at moren min var død for mange år siden. Personen i vinduet var meg.»
– Plutselig er kontrasten mellom utseendet ditt og følelsen din av deg selv veldig stor, en kollisjon mellom ditt indre selv og din ytre fremtoning. Og det kan oppleves som ganske fremmed for mange, forklarer Gran.
Hun viser til samtalen med sin far på sykehjemmet. Han var 93 år, men følte seg stadig som 18–19 innvendig.
– Aldersforskerne sier at det er helt normalt. Vi bærer på alle aldrene våre, forteller hun.
– Jeg har møtt mange mennesker, og mange av dem er veldig gamle. Jeg synes det er fantastisk å høre hvordan de stadig kjenner seg unge til sinns. Det gir en slags kontinuitet i livet og kanskje et lite puff – vitaliteten er der selv om man er ganske gammel.
– Føler seg usynliggjorte
Gran mener at samfunnets genuine
interesse for eldres betydning og erfaringer er på vei ned.
– Det mases konstant om «eldrebølgen», om den store hopen av eldre som en trussel mot velferdsstaten, om skrøpelighet og elendighet, og i dette skrøpelighetsbildet forsvinner fakta om at eldre er en enorm ressurs i samfunnsmaskineriet! Dagens 60, 70 og ofte 80åringer tar seg av pårørende, de er besteforeldreekspressen, de er heimevernet, de stiller opp for den yngre generasjon, de henter og bringer barnebarn, passer dem i helger og ferier, de er avlastningskorpset slik at de overarbeidede foreldrene kan gå på jobb når de små er forkjølet – og dette snakkes det altfor lite om!
seg selv – og de unnskylder seg for at de er blitt eldre. Mange latterliggjør seg selv. Dette skyldes blant annet at de har internalisert vår kulturs nedvurdering av eldre.
Dette bør vi få bukt med, mener Gran. – I stedet kan man protestere mot aldersdiskriminering.
Hold fast ved de vennene du liker
Gran, som kaller seg en lightaktivist, synes dette er bekymringsfullt.
– Jeg vil fronte gamlisene! Og det er en del ting vi som samfunn bør rette på. Det er for eksempel altfor få rynkete folk på TV. Det kunne også vært flere eldre på Stortinget, sier hun.
– Vi trenger eldre rollemodeller. Hvis eldre skyves ut av offentligheten, vil befolkningen avvennes fra å se på eldre som betydningsfulle.
– Om det er et slag, så står det her, mener hun.
– Den skammen de eldre føler over egen alder, kunne vært unngått om samfunnet aksepterte alderdommen. I stedet blir man snakket annerledes til og ikke hørt.
I tillegg trekker hun fram hverdagslige ting som å betale regninger.
– Det er skammelig at man ikke lenger kan betale regninger i banken, sier hun.
– Det er digital diskriminering satt i system.
Selvdiskriminering
Tiår i terapistolen, all tenkingen, speilsjokket og eget forfatterskap har ledet til en rekke gode råd til de eldre – og til de som er på vei. Samfunnet kan ikke klandres for alt; noen ting kan man selv gjøre noe med.
– Ja, de eldre har en tendens til å snakke seg selv ned. De diskriminerer
I tillegg råder hun de eldre til å være mer selektiv med hvem man bruker tid på.
– Hold fast på de vennene du liker. Mennesker som vil deg vel, de er ditt leirbål. Når man ikke lenger har en overflod av tid, er det viktig å prioritere hvem man vil dele den med, sier hun.
– Det viktigste man kan gjøre for seg selv når man blir eldre, eller når helsa skranter, uavhengig av alder, er dette: Ikke lukk livsfortellingen din for tidlig! Hold boken åpen! Det er alltid noe mer å oppdage, noe mer å oppleve, noe mer å lære, om det er aldri så lite.
Sissel Gran betrakter dagens fangst etter sopptur.
I en alder av 72 år er Sissel Gran selv i målgruppa for sine egne råd, og mye tyder på at hun følger dem. Samtidig verner hun om egne hobbyer – som også krever litt tid. Siden 70tallet har hun plukket sopp, og hun har stålkontroll på de ulike typene.
– Det er noe nært og fint med det. Det skal jeg ta vare på.
10/10 Hotell Pachmair, Zillertal Østerrike 12 dg kr 24 900,6/11
Ellevill shopping i Ullared 3 dg kr 3 890,-
10/10 Hotell Pachmair, Zillertal Østerrike 12 dg kr 24 900,6/11 Ellevill shopping i Ullared 3 dg kr 3 890,-
20/11
5* turbuss. Norges eneste B eulas
5* turbuss. Norges eneste B eulas
20/11 Oset Hotell Tradisjonsrikt Julemarked kr 4 200,-
Julemarked i Bremen Oslo-Kiel t/r 6 dg kr 12 900,-
Oset Hotell Tradisjonsrikt Julemarked kr 4 200,5/12
5/12 Julemarked i Bremen Oslo-Kiel t/r 6 dg kr 12 900,-
30/11 Julemarked Rostock Oslo-Kiel t/r 6 dg kr 13 900,-
5/12 Berlin Tysklands hovedstad Oslo-Kiel 7 dg kr 13 900,-
30/11 Julemarked Rostock Oslo-Kiel t/r 6 dg kr 13 900,5/12 Berlin Tysklands hovedstad Oslo-Kiel 7 dg kr 13 900,-
23/12 Juleopphold Straand Hotell 5 dg kr 7 950,-
29/12 Nyttår Straand Hotell 4 dg kr 6 900,-
23/12 Juleopphold Straand Hotell 5 dg kr 7 950,29/12 Nyttår Straand Hotell 4 dg kr 6 900,-
23/12
Glory. Nesten 1 meter mellom seteradene. WC, Kjøkken, Klima ++
Vi lager turer for l ag og foreninger
Glory. Nesten 1 meter mellom seteradene. WC, Kjøkken, Klima ++ Vi lager turer for l ag og foreninger
Både innenlands og utenlands
Både innenlands og utenlands
23/12 Jule og Nyttår Straand Hotell 10 dg kr 14 900,-
9/2
Jule og Nyttår Straand Hotell 10 dg kr 14 900,9/2
Over 30 års erfaring
Benalmadena Spania Fly t/r 29 dg kr 26 900,-
Benalmadena Spania Fly t/r 29 dg kr 26 900,11/2
11/2 Den store Europareisen 30 dg kr 37 900,Provance-Madrid-Paris-Bilbao m.m.
Den store Europareisen 30 dg kr 37 900,-
Provance-Madrid-Paris-Bilbao m.m.
B R I L L E R
L I N S E R
S O L B R I L L E R
www.semoptikk.no
www.arnejohans.no
Over 30 års erfaring www.arnejohans.no
post@arnejohans. no
post@arnejohans. no
Synstest
Linsekontroll
Batteriskift
33 33 03 03
Velkommen til oss.
Hilsen Ranveig , Elin og Monica
- Pasienter og pårørende skal være trygge på at eldre mennesker får så god hjelp og oppfølging som mulig, enten de bor på institusjon eller i egen bolig, sier kommunedirektør Mette Vikan Andersen.
Ivinter rettet NRKs «Brennpunkt» et kritisk søkelys mot eldreomsorgen i flere norske kommuner. Tønsberg var ikke blant kommunene der det ble avdekket kritikkverdige forhold, men kommunedirektør Mette Vikan Andersen mener kommunen har godt av at pressen går tjenestene etter i sømmene.
Pressen har et viktig samfunnsoppdrag. Det er deres jobb å avdekke kritikkverdige forhold i de tjenestene kommunen leverer, og vi skal være veldig glade for at vi har en fri, uavhengig og kritisk presse som tar den oppgaven på alvor, sier Mette Vikan Andersen.
Vikan Andersen er nå kommunedirektør, men hadde stillingen som kommunalsjef for mestring og helse da NRKprogrammene ble sendt i vinter. Hun forteller at episodene, der det ble dokumentert at flere eldre mennesker ikke fikk den hjelpen og omsorgen de hadde behov for, gjorde sterkt inntrykk på henne.
- Jeg tror det gjorde et sterkt inntrykk på alle, også på ansatte og ledere i helsetjenestene. Vi har mange hundre ansatte som brenner for jobben sin, og alle ønsker at innbyggerne skal få den hjelpen og omsorgen de har behov for.
- Må ha gode systemer!
Dokumentaren på NRK viste blant annet eldre mennesker på sykehjem som ikke fikk anledning til å delta i sosiale aktiviteter, pasienter som ikke fikk i seg nok mat, og hjemmeboende med demens som ikke klarte å håndtere teknologiske hjelpemidler.
- Det vi fikk se i «Brennpunkt» var på mange måter en systemsvikt som både handlet om for dårlig bemanning, manglende oppfølging av rutiner og uheldig bruk av velferdsteknologi. Alt dette bidrar til å skape en sårbarhet i helsetjenestene, men i Tønsberg har vi iverksatt flere tiltak for å redusere sårbarheten i eldreomsorgen, sier Vikan Andersen.
Tønsberg kommune satser på nærledelse, og i hjemmetjenesten har alle en primærkontakt som følger opp tjenestene som gis. Alle som har hjemmesykepleie kartlegges med tanke på ernæring, og dette følges opp med vekt og ernæring ut fra den enkeltes behov.
Vi har også et bevisst forhold til bruk av velferdsteknologi. En medisindispenser kan for eksempel være veldig positivt og gi økt frihet og selvstendighet for mennesker som er i stand til å håndtere den, men dette er teknologi som ikke er egnet for pasienter med en langtkommen demensdiagnose, sier Vikan Andersen. Kommunen har også bemannede omsorgsboliger for personer med demens, og egne avdelinger for denne pasientgruppen på sykehjem. Mennesker med demensdiagnose får en tettere oppfølging og færre ansatte å forholde seg til.
Vi samarbeider med frivilligheten om å gi aktivitetstilbud til eldre, for å forhindre utenforskap og ensomhet, sier kommunedirektøren.
Si ifra!
Selv om Tønsberg kommune har mye på
plass for å sikre god kvalitet i helsetjenestene, kan ikke kommunedirektøren garantere at det aldri svikter.
Vi har dyktige ansatte og gode systemer og rutiner i Tønsberg, men det å sikre nok kvalifiserte ansatte er en nasjonal utfordring som vi også merker i vår kommune. Dette skaper en sårbarhet, men vi jobber systematisk med å beholde og rekruttere nye, flinke folk til tjenestene våre, sier Vikan Andersen. Hvis noen skulle oppleve kritikkverdige forhold i eldreomsorgen i Tønsberg, ønsker hun at folk sier ifra.
– Da er det viktig at vi får beskjed. Vi ønsker å høre fra deg hvis du eller noen du er pårørende til har opplevd at innholdet i tjenesten ikke har vært god nok, eller hvis tjenesten har blitt utøvd på en måte som ikke er tilfredsstillende. I første omgang ønsker vi at du tar kontakt direkte med tjenesten, men det er også mulig å sende en formell klage. Dette kan tjenestekontoret eventuelt bistå med, og det er også mulig å kontakte Pasient og brukerombudet, sier Vikan Andersen.
Tjenestekontoret
Postboks 2410
3104 Tønsberg
Telefon: 33 34 87 30
(Telefontid 10.0014.00)
E-post: postmottak @tonsberg.kommune.no
Øvre Langgt. 44, 3110 Tønsberg
Tlf: 33 31 35 63 DE ORIGINALE VESTFOLDBUNADENE varer i generasjoner
Velkommen til Bjarnes Gullsmie
Vær annerledes; Vær unik; Vær deg selv.
– Seniorsentrene våre er ikke bare til for de eldste, sier virksomhetsleder Grethe Johnsen. Nå skal aktivitetstilbudet ved de fire seniorsentrene utvides ytterligere, og navnet endres til «aktivitetshus».
Linda og Thomas møttes på Frivilligbørs, og ble raskt enige om å finne på noe sammen. Det ble en suksess som nå er blitt til månedlige strikkekafeer.
Linda Westnes er fagarbeider ved Midtløkken aktivitetshus, og dro til Frivilligbørs for å se om det var noen der som kunne bidra til å skape spennende aktiviteter på senteret. Thomas MacKinnon er daglig leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Tønsberg, og han hadde tatt turen fordi han ønsket å se om de kunne være med på å skape meningsfulle aktiviteter og gjøre Frelsesarmeen kjent for enda flere. Da de to møttes, ble det selvfølgelig match.
Ja, vi fant raskt ut at vi kunne hjelpe hverandre. Avtalen som ble gjort, var at Frelsesarmeen skulle ha en adventsamling på Midtløkken på kveldstid. Da kunne vi bidra med en aktivitet for de som bor der på en ellers stille kveld. Til gjengjeld fikk vi være sammen med en målgruppe som ellers ville hatt utfordringer med å komme til oss, forklarer MacKinnon.
Børs uten penger
Avtalen om samarbeid ble inngått på Frivilligbørs, som ble arrangert for første gang høsten 2022. På denne litt annerledes børsen er det ikke bare
næringslivet som gjør avtaler. Også ivrige deltakere fra offentlige virksomheter og frivilligheten snakker sammen og utforsker om de kan hjelpe hverandre og utveksle tjenester helt uten å utveksle penger. Thomas og Linda var ikke de eneste som hadde lykketreff den sene septemberdagen i 2022. Under taket på Støperiet ble det inngått over 100 avtaler.
Når vi møtes er det lettere å se hva vi kan gjøre for hverandre. For oss ble kvelden gjennomført i desember som avtalt. Det var livlig stemning med sang og musikk, men også alvor da driftsansvarlig Henning Wick i Frelsesarmeens bilvaskehall Såpa kunne fortelle hvor viktig det var for han å få komme i jobb etter en lang tid med kriminalitet og rus.
STARTET MED ADVENTSSAMLING:
Linda Westnes som er fagarbeider på Midtløkken seniorsenter og daglig leder i Frelsesarmeens rusomsorg Tønsberg Thomas MacKinnon møttes på Frivilligbørs. De avtalte å sammen skape en hyggelig adventssamling. Det ble så hyggelig at de sammen skapte avtaler for beboerne hver måned.
Vi stilte med frivillige, ordnet med mat og serverte gjestene. Det var en meningsfull kveld, sier MacKinnon.
Adventssamling ble strikkekafé
Dette samarbeidet fungerte så godt at det ikke skulle bli med denne ene kvelden i desember.
Det var et hyggelig samarbeid som vi ønsket skulle fortsette. Da kom ideen om Skaperverkets strikkekafé som nå arrangeres en kveld i måneden, forklarer MacKinnon.
Sammen fikk de til en ordning der Linda fra Midtløkken ordnet med frivillige sjåfører og gratis transport mellom Midtløkken og kafeen Skaperverket i sentrum.
På den måten har vi fått bidra til å skape et hyggelig fellesskap, gratis servering og et koselig avbrekk på kveldstid. Det er rundt 15 damer fra Midtløkken som har deltatt på tilbudet hver gang, forklarer Thomas.
PÅ STRIKKEKAFE:
Adventssamlingen ble til strikkekafe. Aud Engmann, Mary Hersve, Grethe Bjune Andersen og Tone Karlsen er blant beboerne på Midtløkken som setter pris på invitasjonen fra Frelsesarmeen om et besøk på Skapeverket kafé i Rådhusgaten.
GPS er et satellittnavigasjonssystem som gir tilgang til navigasjons og tidstjenester på hele jorden. Det gir brukere på land, sjø, i luften og i rommet nøyaktig tredimensjonal posisjon samt svært nøyaktig tidsreferanse. GPS er utviklet og drevet av USAs forsvarsdepartement og har vært operativt siden 1993. Kilde: snl.no
Tønsberg kommune tilbyr nå GPS i eldreomsorgen. Det er mange glade for.
–Vi har testet GPS i sykehjemmene, men det er først nå at vi for alvor begynner, sier velferdsteknologikoordinator i kommunen, Bodil Karlsen.
Hun føler seg trygg på at tilbudet er kommet for å bli. Det er veldig positivt, både for dem som jobber i eldreomsorgen og for dem som trenger den.
– På den ene siden vil dette avlaste tjenesten og spare mye ressurser, på den andre siden vet vi at dette er noe brukere og pårørende ønsker seg, sier Karlsen.
Hun trekker fram et eksempel. – Vi har en kandidat som ved flere anledninger har opplevd å ikke finne veien hjem. Vedkommende ønsker seg GPS for sin egen trygghet.
– De fleste er positive
Karlsen påpeker også at mange av dem som får kognitiv svikt ellers er i god fysisk form. Med GPS har disse mye større bevegelsesfrihet.
Det hender likevel at det dukker opp spørsmål om overvåkning og privatliv.
– Noen opplever bekymring rundt dette, men de aller fleste er veldig positive.
Det sier rådgiver i Tønsberg kommune, Kirsti BergetJenssen. Hun skrev sin masteroppgave om akkurat dette emnet og sitter nå i et velferdsteknologiprosjekt i kommunalområdet Mestring og helse.
– Privatlivet er godt ivaretatt og viser kun brukerens siste posisjon, forsikrer hun.
GPS har vært på markedet i mange år og er godt kjent i andre kommuner. Det har allerede vært i bruk ved noen sykehjem i Tønsberg, men nå skal kommunen presentere tilbudet for hjemmetjenesten. Det er allerede etterspørsel herfra, påpeker BergetJenssen.
Mange med kognitiv svikt bor hjemme og vil derfor kunne ha stor nytte av GPS for ikke å begrense sin bevegelsesfrihet. Andre som av ulike grunner kan ha behov for tilbudet, kan også søke. Tilbudet gjelder alle kommunens innbyggere.
BergetJenssen forklarer videre at GPSlokalisering ikke handler om overvåking, men om frihet og
trygghet – for både bruker og pårørende. Med GPS kan pasienten bevege seg mer, samtidig som de pårørende kan være trygge på at deres kjære kan få raskt hjelp ved behov.
Forskningen har ledet hit GPSbruk åpner også for noen helsegevinster.
– Fysisk aktivitet er veldig viktig, og hvis man først kommer seg litt ut, kan man forebygge ensomhet og isolasjon, sier BergetJenssen.
Forskning fra SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har banet vei for tilbudet som finnes i dag. Sammen med kommunene Trondheim, Drammen, Bærum, Bjugn og Åfjord gikk forskningsprosjektet Trygge Spor ut på å avklare effekten av GPS i demensomsorgen.
I første fase av forskningsprosjektet brukte et femtitalls personer med demens GPS over en periode fra noen uker opp til ett år. Resultatene viste at lokaliseringsteknologien bidrar til økt trygghet, frihet og livskvalitet – både for bruker og de pårørende. Prosjektet ble videreført med en klar ambisjon om å implementere GPS som et verktøy i demensomsorgen i kommunene.
– Vi merker allerede at det er knapt med ressurser i eldreomsorgen, og det blir flere eldre, sier Bodil Karlsen. Hun har stor tro på teknologien og mener den er kommet for å bli.
Bodil Karlsen, velferdsteknologikoordinator i Tønsberg kommune.
Safemate Trigger Four er en GPSenhet som med et knappetrykk ringer opp til fire forhåndsdefinerte telefonnumre. Når systemet vet hvilken av mottakerne som har besvart oppringningen, sendes posisjonsdata på SMS eller pushvarsel til alle mottakerne. Mottakere kan også ringe direkte til GPSenheten. Kilde: sensio.no
Safemate Trigger Four er en GPSenhet som med et knappetrykk ringer opp til fire forhåndsdefinerte telefonnumre. Når systemet vet hvilken av mottakerne som har besvart oppringningen, sendes posisjonsdata på SMS eller pushvarsel til alle mottakerne. Mottakere kan også ringe direkte til GPSenheten. Kilde: sensio.no
Vi har solgt biler til generasjoner her i Tønsberg...
Ketodiett, steinalderdiett, sonediett og periodisk fasting. Mediene flommer over av såkalte superdietter, men kommuneoverlege
Henning Mørland har ett enkelt råd: Ikke bry deg om dem!
-Det er viktig å ha et sunt og godt kosthold, og det er kanskje enda viktigere når man blir eldre. Man er litt mer sårbar, og den grunnleggende helsetilstanden er kanskje ikke like god som den en gang var. Da trenger man jo ikke å gjøre utgangspunktet dårligere enn det trenger å være ved å ha et dårlig kosthold, sier kommuneoverlege Henning Mørland.
Han tror likevel ikke at løsningen er å la seg forføre av dietttrender og mirakelkurer. Når sterke stemmer skaper en polarisert debatt om kosthold i offentligheten, anbefaler han isteden å forholde
seg til rådene fra helsemyndighetene.
De gode, gamle rådene om et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk gjelder fortsatt. Dette er råd som dagens seniorer er godt kjent med, og dette er fremdeles de offisielle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, sier han.
Spis nok – og kanskje sammen med andre?
Fedme og overvekt er et voksende folkehelseproblem i Norge. Samtidig er det en del eldre som sliter med å få i seg nok næring.
Det bør være en god balanse mellom
Henning Mørland, kommuneoverlege.
hva man får i seg og hva man forbruker gjennom aktivitet. Da blir man hverken overvektig eller undervektig, men for noen eldre er underernæring en utfordring. Dette er man bevisst på i helsetjenestene, men eldre som bor hjemme uten å motta helsehjelp må ta ansvar selv. Hvis matlysten ikke er så
Rui De Almeida er kokk ved Nes sykehjem. Her gir han deg noen enkle, gode oppskrifter som kan hjelpe deg til å ha et sunt og godt kosthold i hverdagen.
En god smoothie er enkel å lage, og kan gjøre det lettere å få seg nok frukt. – Man kan bruke forskjellige typer frukt, men det anbefales å bruke blåbær eller andre bær. Man kan også blande ulike typer frukt, sier Rui.
1/2 dl yoghurt naturell eller vaniljekesam
1/2 dl kremfløte
25–50 g frukt
Eller
1/2 dl yoghurt naturell
1/2 dl helmelk
1 ss havregryn
Blandes sammen i blender eller med stavmikser.
god, kan det være en idé å spise flere mindre måltider om dagen. Dette kan også bidra til å holde blodsukkeret på et jevnt nivå gjennom dagen, og være gunstig for personer som diabetes type 2, sier Mørland.
Hvis man syns det er lite givende å lage mat kun til seg selv og spise middag
alene hver dag, kan det også være god idé å søke felleskap med andre.
- Kommunen har flere tilbud, og både helsehusene og aktivitetshusene våre har kafeer som er åpne for alle. Det er god livskvalitet i et godt måltid, men det er ofte lettere å finne den gleden sammen med andre.
For andre er ikke problemet underernæring, men tvert imot at man spiser for mye. Mange eldre er i mindre grad fysisk aktive, og forbrenningen avtar også med alderen.
Hvis man er glad i mat og spiser mye, er det samtidig viktig å forsøke å være litt i aktivitet. Den gode nyheten, er at all fysisk aktivitet har en verdi. Man må tilpasse aktivitetsnivået til det utgangspunktet man har, sier Mørland.
Men det er heller ikke bare balansen mellom antall kalorier og forbrenning som er av betydning. For at kroppen skal få i seg nødvendige næringsstoffer, har det også noe å si hvor energien kommer fra.
Fem om dagen er en god tommelfingerregel
Man kan ha et dårlig kosthold selv om vekta er grei. Variasjon er et viktig stikkord. Det er mye godt å si om middagene fra Fjordland, men hvis man spiser dem hver dag, kan man jo være bevisst på å velge litt ulike retter. I tillegg er det et godt råd å forsøke å begrense inntaket av ultraprosessert mat noe, og spise mer naturlige råvarer. Der er næringsstoffene bedre bevart, og man slipper mye tilsatt salt og andre tilsetningsstoffer. Og så er jo fem om dagen fortsatt en god tommelfingerregel, sier kommuneoverlegen.
500 g karbonadedeig
1 ss finhakket løk
1 dl vann
2 ss potetmel
Salt
Muskatnøtt
(48 stk)
Du kan velge å droppe muskatnøtt, og isteden tilsette 50 gram finhakket rødbete eller sylteagurk.
Bland alle ingrediensene i en bolle. Lages i form av kaker (ca. 8 stk) eller burger (4 stk). Stekes i panne med litt olje og smør. Kan serveres enkelt på brødskiver, eller med litt forskjelige salater, ris, stekt poteter osv.
3 dl vann
2 poteter (medium)
1 sjalottløk
2 ss olje – helst oliven eller raps
100-150 g grønnsaker
Salt, pepper
Du kan erstatte én dl av vannet med melk eller fløte.
Kutt poteter, løk og grønnsaker i biter og kok sammen i vann. Når grønnsakene er ferdig kokt, bruk stavmikser for å jevne suppen. Tilsettes olje, salt og pepper etter smak. La den koke opp igjen under røring. Det kan tilsettes kjøttbiter eller kylling for å berike suppen.
Håvard:
Visste du at Tønsberg kommune har en aktivitetskalender som gir deg en samlet oversikt over hva som skjer i kommunen?
aktivitetskalender som gir deg en samlet oversikt over hva som skjer i kommunen?
Lys opp mørketiden og finn noe hyggelig å gjøre i høst på tonsberg.friskus.com
Lys opp mørketiden og finn noe hyggelig å gjøre i høst på tonsberg.friskus.com
tonsberg.friskus.com
M
er å gjøre det enklere for folk, både unge og eldre, å
ålet med den digitale aktivitetskalenderen Friskus er å gjøre det enklere for folk, både unge og eldre, å være aktiv, sosial og inkludert.
I kalenderen kan du finne ulike aktiviteter og arrangementer i ditt nærområde. Både kommunale virksomheter og frivillige lag og organisasjoner legger sine arrangementer inn i kalenderen. Her finner du noe for enhver, fra babysang i Re til spillkvelder for ungdom på biblioteket, seniordans og konserter på aktivitetshusene og bingo i Tønsberg.
I kalenderen kan du finne ulike aktiviteter og arrangementer i ditt nærområde. Både kommunale virksomheter og inn i kalenderen. Her finner du noe for enhver, fra babysang og konserter på aktivitetshusene og bingo i Tønsberg.
Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, så kan du melde
Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, så kan du melde deg på utallige arrangementer og aktiviteter!
Alle har noe å gi, og alle trenger en hånd. Tønsberg Frivilligsentral ønsker flere frivillige medarbeidere, og det du kan er det vi trenger!
Ønsker du å bli besøksvenn eller aktivitetsvenn? Eller kanskje du vil bidra med søppelplukking eller hjelpe andre mennesker med hagearbeid? Vi ønsker å skape et samfunn der alle er inkludert. Det å gjøre noe for andre, skaper ny mening i livet.
Ta kontakt dersom du ønsker å bidra som frivillig, eller kom innom Frivilligsentralen i våre hyggelige lokaler i Tjømegata 1!
Besøk vår nettside tonsberg.frivilligsentral.no eller ring oss på telefon 905 89 958