Senior i Sandefjord_2022_150dpi

Et infoblad for seniorer i Sandefjord September 2022 – 2. årgang

SENIOR i Sandefjord

Kjære innbyggere i Sandefjord kommune

Nylig passerte vi en million alderspensjonister i Norge. I Sandefjord er om lag 3000 innbyggere over 80 år. Om 10 år er dette tallet økt til 5000. Vi lever lengre, er friskere lengre og vi er mer forskjellig som eldre enn noen gang før. Først og fremst representerer denne utviklingen mange muligheter med økt kompetanse for arbeidslivet og lokalsamfunnet. Den såkalte eldrebølgen bør primært forstås og tolkes på denne måten. Samtidig medfører en voksende eldrebefolkning også et behov for å bygge ut det kommunale tilbudet – vi må rekruttere flere dyktige helsearbeidere, bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Begge disse dimensjonene – mulighetene og utfordringene – er det Handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord skal hjelpe oss med å planlegge og legge til rette for.

Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å bevege lokalsamfunnet i en aldersvennlig retning. Den omhandler innsatsområder innenfor bolig, universell utforming, deltakelse, fysisk aktivitet, kommunikasjon og medvirkning. Med et aldersvennlig samfunn mener vi et samfunn der eldre kan bo lengst mulig hjemme, kan delta i aktiviteter de ønsker å være med på, har muligheter for å komme seg rundt, unngår ensomhet og får bidratt med sine ressurser. Vi tror et slikt samfunn vil være et gode for innbyggere i alle aldre. De 36 tiltakene i planen gir oss god styringsfart mot et mer aldersvennlig samfunn. Du kan lese mer om planen og innsatsområdene i dette magasinet som Sandefjord kommune utgir.

De fleste eldre i Sandefjord lever gode liv. De er aktive, deltakende og bidrar med sine ressurser til beste for lokalsamfunnet. Mange bidrar i frivillig arbeid. 2022 er Frivillighetens år. I Sandefjord kommune har vi tre frivillighetssentraler. De utgjør en stor ressurs, og deres viktigste prosjekter presenteres i en egen sak i magasinet. Alle kan engasjere seg som frivillig, og i Sandefjord er det mer enn 200 lag og foreninger å engasjere seg i. Det finnes et tilbud og en mulighet for alle. Om du ikke allerede er aktiv i frivillig arbeid, håper vi det magasinet du holder i hånden nå kan inspirere deg til deltakelse.

God lesing.

Med vennlig hilsen

Bjørn Gudbjørgsrud kommunedirektør Sandefjord kommune

Innhold

Utgiver: Sandefjord kommune

Redaksjonen Seniormagasinet: Redaktør: Linda S. Linnestad tlf. 926 97 884

Redaksjon: Eivinn Ueland tlf. 917 78 549

Gunnbjørg Furuset tlf. 995 52 596

Sølvi J. Ørstenvik tlf. 958 86 763

Hege Kristin Stulen tlf. 480 93 264

Leif Magne Flemmen tlf. 917 49 055

E-post til redaksjonen: lms@sandefjord.kommune.no

For mer informasjon om tilbud og muligheter for seniorer i Sandefjord: • sandefjord.kommune.no/seniorsiden

Sandefjord innbygger: • sandefjord.kommune.no/innbyggerapp/

For informasjon om Covid-19, se: • sandefjord.kommune.no/korona.

Utgivelse: 29. september 2022

Opplag: 30.000

Annonser: Kristin Larsen, kristin@bk.no – tlf: 920 72 099

Layout, produksjon og trykk: BK Grafisk AS www.bk.no

Frivilligsentralene koordinerer et bredt tilbud til unge og eldre:

Med nye frivillige kommer nye

ideer

– og nye tilbud

Har vi ikke hørt sagt at folk som jobber med frivillighet lever lenger? I så fall legger flere hundre sandefjordinger alen til sin livslengde hvert år. Frivillige gleder seg hver dag over å kunne bruke litt av sitt overskudd til å gjøre noe gavnlig for medmennesker. Det er plass til mange flere!

Tekst og foto: Leif

Magne Flemmen

Arenaene for frivillighet er mange i en kommune. Flere av aktivitetene og tilbudene i Sandefjord koordineres gjennom frivilligsentralene. Den eldste, i Sandefjord sentrum, har vært i drift i femti år. Andebu åpnet sin sentral for 20 år siden. I Stokke startet frivilligsentralen høsten 2019.

– Noe av det første vi måtte ta tak i var situasjonen for unge. Ungdomsklubben Magasinet var vinteren 2020 i ferd med å bli oppløst. Frivilligsentralen flyttet rett før koronaen kom, inn i de tidligere banklokalene i Stokke. Her hadde vi god plass til å starte en ny fritidsklubb. Den fikk det passende navnet Banken, forteller Stine Rofeldt, leder for Stokke Frivilligsentral.

Rundt hundre ungdommer har nå Banken som sitt samlingssted. For unge som ikke bor i den umiddelbare nærhet, tilbyr Frivilligsentralen også transport til og fra. Frivillige eldre stiller opp og lager mat til ungdommene. Dermed har klubben fått litt preg av et generasjonsprosjekt også.

Populær Hagegerilja

Hagegeriljaen er et annet tiltak som har vakt stor oppmerksomhet i nærmiljøet.

– Aktiviteten startet med at en frivillig meldte seg og ønsket å gi en hjelpende hånd til de som selv ikke lenger er i stand til å stelle hagen sin. Vi skaffet

en skaptilhenger, skaffet all slags hageredskap og vaktmesterutstyr og kunngjorde tjenesten på Facebook, forteller Stine Rofeldt.

– Mange meldte seg. Noen trengte hjelp til å stusse hekken, andre til å beskjære epletreet. Behovene viste seg å være mange og ulike, informerer frivilligsentralens leder.

Hun legger til at gruppen ikke kan påta seg regelmessig hagestell.

– Geriljatroppen teller nå ti, men vi vil gjerne ha med flere.

Frivilligsentralen i Sandefjord sentrum er særlig kjent for sin omfattende transporttjeneste, forteller Wenche Berg Helgesen. Hun tiltrådte som leder for sentralen sist vinter. Frivilligsentralen har rundt 20 frivillige sjåfører.

– De fire bussene kjører 2–3 ruter hver dag og bringer folk fra hjemmene sine til forskjellige aktivitetssentre. På ettermiddagen sørger sjåførene for henting og hjemkjøring. Rundt 125 personer får fast hjelp på denne måten.

Kjører folk på handleturer Innimellom de faste turene setter frivilligsentralen opp handleturer.

– Å kunne komme seg til dagligvarebutikken er en utfordring for mange. Derfor er handlebussen et populært tilbud. Sjåførene henter og følger med inn i butikken. Ja, kanskje blir det tid til

en kaffekopp og en prat i butikkens lille kafe også. Men det er viktig å understreke at tjenesten ikke drives i konkurranse med taxinæringen, sier Berg Helgesen.

Dette tilbudet retter seg mot den eldre del av befolkningen. Frivilligsentralen har også sett at en del unge foreldre har behov for hjelp og støtte.

– Home-Start, som vi kaller det, er en tidsavgrenset avlastningshjelp til småbarnsforeldre. Vi vet alle hvor intens denne perioden kan være for mange unge, sier frivilligsentralens leder.

Det er slik Frivilligsentralene må fungere, mener de tre lederne; til enhver tid

være oppmerksom på behovene i nærmiljøet.

Frivillighet utløser nye tilbud

– For oss gjelder det ikke minst å være beredt til å ta i mot frivillige som kommer og tilbyr sine erfaringer og kompetanse i det frivillige arbeidet, sier Silke Wrede som i ti år har vært leder for Frivilligsentralen i Andebu. Den holder til i det gamle herredshusets fornemme lokaler i Andebu sentrum.

– En dag kom en pensjonert datakyndig innom. Han tenkte at noen kanskje kunne trenge hjelp med dataproblemer.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivilligmiljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet. Frivilligsentralen skal være åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet og utvikles av menneskene som er tilknyttet sentralen.

 Andebu Frivilligsentral:

Sentrum 1, 3158 Andebu, leder Silke Wrede, tlf. 469 33 622, e­post: post@sandefjord.kommune.no

 Sandefjord Frivilligsentral:

Stockfleths gate 8, 3210 Sandefjord, leder Wenche Helgesen, tlf. 960 95 181, e­post: leder@sandefjord.kommune.no

 Stokke Frivilligsentral:

Frederik Stangs gate 1, 3160 Stokke, leder Stine Rofeldt, tlf. 948 60 564, e­post: post@sandefjord.kommune.no

Vi er kjempeglade for hver eneste en som melder seg.

Tre sentrale ledere i Sandefjords frivillighetsarbeid på petanque-banen utenfor Møylandsenteret i Andebu. En fin aktivitet for eldre mennesker, synes de. F.v Stine Rofeldt, Wenche Berg Helgesen, Silke Wrede.

Nå er han en ambulerende problemløser særlig for eldre rundt i området, forteller Wrede.

En annen tok kontakt og fortalte at han hadde blitt ganske god på å lage fotobøker. Kunne han være til hjelp for noen? Det ble et kurs i å lage fotobøker av hans initiativ.

På samme vis kom det også i gang et kurs i slektsforskning.

– En lokal slektsgransker kunne tenke seg å sette i gang et kurs for interesserte. Hver fredag møtes nå 6-8 eldre, særlig menn, med sine pc´er. De hjelper hverandre og søker i arkiver og registre på

jakt etter slektsdata. Dette og de andre kursene er viktige sosiale arenaer, sier Silke Wrede.

Rekrutteringen av nye frivillige skjer på mange måter, men Wrede peker først og fremst på Facebook som en god rekrutteringsarena.

– Andre banker på døra eller ringer. Vi er kjempeglade for hver eneste en som melder seg for å være med i frivilligarbeidet. Jeg tror alle erfarer det dypt meningsfylte ved å gjøre en innsats for andre mennesker og fellesskapet, sier hun.

Musikkstund er en av mange ulike aktiviteter der man kan gjøre en frivillig innsats, her fra konsert med Terje Gåsholt på Møylandsenteret.

ANDEBU

 Sterk & stødig: Balanse­ og styrketrening. Sosialt samvær etterpå. Mandag kl. 10.30–11.30 og 12–13

 Rusleturer i nærmiljøet. Oppmøte foran menighetshuset. Ta med niste og termos. Tirsdager kl. 10.30–13.30

 Fotobokgruppe: Lær å bearbeide bilder, lage fotobok og fotokalender torsdager kl. 10.00–13.00

 Individuell datahjelp: Få hjelp med det du trenger innen databruk på pc, telefon, nettbrett kl. 12.00–14.00

 Slektsgranskning: Fredag kl. 10.00­13.00

STOKKE

 Quiz:

Allmennkunnskapene testes onsdager kl. 10.30

 Kaffe og prat med faglig eller kulturelt påfyll torsdager kl. 12.00

 Hagegeriljaen:

Frivillige bidrar med hagearbeid, snørydding og andre praktiske oppgaver

 Datahjelp: Har du et teknisk problem? Ta med «dingsen» din til Frivilligsentralen for bistand – tirsdag og torsdag kl. 12.00­14.00

 Transporttjenesten: Trenger du transport til og fra aktiviteter i Stokke? Ring 450 80 330

SANDEFJORD

 Utlånssentralen:

Gratis utlån av alpinutstyr, langrenn, snowboard, telt, fiskestenger, stormkjøkken. Åpent mandag, onsdag og fredag fra kl. 12.00 til 16.00.

 Transporttjenesten: Transport til aktiviteter og treff. Hver ukedag fra 08.00 til 15.30

 Språkgrupper på biblioteket, Herrekafe og flyktningguide

 Home-Start: Frivillig familiestøtteprogram for småbarnsfamilier

 Datahjelp: Ta med nettbrett, mobil eller PC. Elever fra IKT­service Svgs stiller opp og hjelper.

Populært hos frivilligsentralene

Ole Johnny Sukken står i spissen for 70 frivillige i Besøkstjenesten

– Givende å se at det vi gjør beriker så mange

Kanskje burde han iblant si nei. Men for Ole Johnny Sukken (75) som har hatt frivillig humanitært arbeid som hjertesak gjennom så å si hele livet, sitter det langt inne.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

I april 2020 fikk han telefon fra seniorveiviser Gunnbjørg Furuset. Hun var bekymret for de mange eldre som hadde stengt seg inne på grunn av pandemien. Furuset visste at mange kjente på ensomhet. Særlig vanskelig var situasjonen for dem uten familie og annet nettverk. Kunne Røde Kors og Besøksvennene, der Sukken var leder, gjøre noe?

«Look to Sandefjord» sa Erna Naturligvis greide ikke Sukken si nei til et nytt prosjekt.

– Diakon Lise Strandberg, daværende leder for Sandefjord Frivilligsentral Elisabeth Fevang, Gunnbjørg og jeg satte oss sammen og planla konseptet Kaffe og prat, forteller han. Vi erkjente raskt at vi måtte ha mange med på laget, dersom vi skulle nå ut til alle kommunens eldre. Ikke én av foreningene eller organisasjonene vi kontaktet avviste initiativet. Vi søkte opp ledige

Kaffe og prat sørget for mer enn 2400 menneskemøter.

lokaler rundt i kommunen og laget liste over personer som kunne inviteres inn som kåsører og foredragsholdere.

Et såre enkelt konsept, Kaffe og prat, ble straks en stor suksess. Ryktet om det populære tiltaket spredte seg like inn til statsministerens kontor. «Look to Sandefjord», skrøt Erna Solberg ved flere anledninger. Fra hennes stedfortreder i fylket, Statsforvalteren, fikk de 500.000 kroner til prosjektet.

– Det koster jo litt å leie lokaler og noen andre utgifter påløper også. En betydelig post er lønn til 30 prosent prosjektstilling som kommunen opprettet

for Kaffe og prat-prosjektet, forteller Sukken.

Gjennom fjoråret hadde Kaffe og prat 233 samlinger og sørget for mer enn 2.400 menneskemøter, forteller Sukken.

– Det er givende å se at et slikt initiativ blir opplevd berikende for så mange mennesker, sier han.

Ivrende frivillige

Samlingene ble annonsert i avisa, men det tok litt tid før budskapet nådde fram og folk overvant dørstokkmila. Nå tror han de fleste eldre i «målgruppa» er klar over tilbudet, kjenner tid og sted og vet at det i tillegg til enkel servering kommer interessante gjester utenfra.

Den virkelige driveren i dette er de frivillige. Sukken kan ikke nok få fullrost innsatsen deres.

Mange har den samme bakgrunnen

som han selv – fra forenings- og organisasjonsliv. Ole Johnny har for sin del vært aktiv i Lions gjennom 50 år. Her er et mantra nettopp humanitet og tjeneste for medmennesker. Han ble med i Røde Kors Besøkstjeneste for seks år siden. Besøkstjenesten teller 70 frivillige.

Har du lyst å være frivillig?

 To av frivillighetens kjente ansikter i Sandefjord, Besøksvennenes leder Ole Johnny Sukken (tv) og den tidligere legen Per Fevang, initiativtaker til prosjektet Måltidsvenn.

 Turid N.B. Arnesen (88) har all familie utenbys, og setter stor pris på å kunne delta ukentlig på Kaffe og prat ved Breidablikk grendehus.

– Besøkstjenesten er Røde Kors’ største omsorgsaktivitet. Det er en stor inspirasjon å være vitne til den glede, oppmuntring og trygghet som skapes i det personlige møtet mellom mennesker, sier Ole Johnny Sukken.

 Det du kan er det vi trenger. Frivilligsentralene, kommunen og lag og foreninger driver med mange ulike aktiviteter. Aktivitetene avhenger i stor grad av frivilliges tilstedeværelse og hjelp. Vi trenger deg!

 Tar du kontakt med oss, kan vi i samråd med deg finne ut hvordan du kan bidra. Det er viktig at du trives med det du gjør som frivillig – uansett interesser. Hvor mye tid du vil bruke og hva du ønsker å bidra med bestemmer du selv.  Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med: Overordnet Frivilligkoordinator Linda Linnestad, tlf.nr. 92697884, e­post: linlin@sandefjord.kommune.no

«Kaffe og prat»

 Initiativ for å skape fellesskap og tilhørighet i nærmiljøet

 Møtested for eldre

 Ukentlige samlinger på ti ulike steder i Sandefjord

 Enkel bevertning

 Kåseri eller foredrag ved invitert gjest

 Samhandlingsprosjekt mellom kommunen, Frivilligsentralene, Sandefjord menighet, Sanitetskvinnene på Haukerød, Fevang, Helgerød og Framnes, samt Lions Club Sandefjord/ Hjertnes, Røde Kors og Lions Club Sandefjord.

Vil du delta eller være frivillig i Kaffe og prat? Kontakt seniorveiviser Gunnbjørg Furuset tlf. 955 52 596

Mange eldre lider av underernæring, en måltidsvenn er løsningen:

Maten kan være så god den vil. Like fullt spiser mange eldre alt for lite og taper vekt. For noen går vektnedgangen på helsa løs, mener Per Fevang (82) – lege og besøksvenn i Røde Kors. Å tilby måltidsfellesskap kan være botemiddelet.

og foto: Leif Magne Flemmen

Maten smaker bedre i godt selskap

Fevang har lenge og i flere sammenhenger pekt på underernæring blant en del eldre som et alvorlig og lite erkjent problem.

– En vektnedgang på tre kilogram eller mer hos ellers friske eldre kan øke risikoen for tidlig død med nesten 60 prosent, sammenliknet med de med stabil vekt, sier Fevang. Vekttapet skyldes ofte dårlig matlyst. Dermed blir maten simpelthen ikke spist.

Måltid i hyggelig selskap

Ole Johnny Sukken er leder for Besøkstjenesten i Røde Kors Sandefjord. Fevang lanserte ideen om at besøksvenner måtte kunne «mobiliseres» også som måltidsvenner og fikk straks støtte av Sukken.

– Som besøksvenn har jeg opplevd å være på besøk og tilfeldig oppdage at kjøleskapet til den eldre personen var fullt av uåpnede plastbakker med mat, forteller Sukken. Bare å fjerne plasten på matpakken, kan være vanskelig for noen.

Mange eldre er mye alene. Ofte fører

ensomheten til depresjon og mye medisinbruk. Et koselig middagssamvær er noe å se frem til, mener Fevang og Sukken.

– Et måltid er ikke bare mat! Jeg er overbevist om at det å ha hyggelig selskap under middagen stimulerer matlysten og også gjør at all maten blir spist. At måltidsvennen har tid til å være til stede under hele måltidet er viktig. De eldste bruker gjerne lang tid på maten, sier Fevang.

Stor entusiasme

Han presenterte sine tanker i et møte med kommunen i vinter og opplevde stor entusiasme for ideen.

– Jeg synes det er fint at kommunen erkjenner at det er viktig å ta tak i dette, sier den pensjonerte legen.

Behovet kan like gjerne være blant eldre på institusjoner som blant hjemmeboende. Men hans utgangspunkt er at en ordning med måltidsvenn bør være et tilbud til de som står på kommunens måltidsliste.

Røde Kors Besøksvenn

 Et tilbud til alle som ønsker mer kontakt med andre mennesker.

 Besøksvennen kan komme på hjemmebesøk, dele et måltid, gå en tur eller være en god samtalepartner

 Besøksvennen er fast og kan komme på besøk en gang i uken.

 En besøksvenn må være over 18 år, glad i mennesker, ærlig og til å stole på og ha ledig tid en gang i uken.

 Ønsker du å være frivillig besøksvenn, eller ønsker du å få besøk?

Ta kontakt med: Sandefjord: Ole J. Sukken, besokstjenesten@sandefjordrk. no, tlf 901 72 802

Stokke: Gerd Daleng, besok.stokke@sandefjordrk.no, tlf 412 66 133

Tekst

1. Frivillige oppgaver:

• Engasjert i Sandefjord Kreftforening.

• Engasjert i Kreftforeningens Stafett for livet.

• Engasjert i Sandefjord lærings – og mestringssenter (LMS), gjennom LMS­Forum.

• Har tidligere vært frivillig i den internasjonale organisasjonen Kiwanis, gjennom 50 år.

2. Jeg er frivillig fordi jeg ønsker å bidra til å gjøre hverdagen litt bedre for mennesker som er kommet i en utfordrende livssituasjon. Det å være frivillig gir livet mitt en ekstra meningsfylt dimensjon, grunnlag for positive refleksjoner, og ikke minst lærer det meg å respektere/akseptere andres meninger og holdninger, innenfor den gode definisjon av ytringsfrihet.

3. Ved å gjøre en frivillig innsats vil du kunne kjenne den gode gleden av at din «frivilligglede» er til glede for andre.

Om frivillighet

Spørsmål:

1. Hvilke oppgaver gjør du som frivillig?

2. Hvorfor er du frivillig og hva betyr det for deg?

3. Hvorfor bør andre gjøre en frivillig innsats?

1. Frivillige oppgaver:

• Leder av Stokke Pensjonistforening

• Leder av Stokke Da Capo­ensemble

• Koordinator for Transporten i Stokke Frivilligsentral

• Styremedlem i Stokke Frivilligsentral

• Frivillig på Engveiensenteret

2. Jeg er frivillig fordi det for meg er viktig med en aktiv hverdag, og å føle at jeg fremdeles kan bidra.

3. Jeg anbefaler andre å bidra med det de har mulighet til. Du får mye mer tilbake enn det du gir. Det er viktig å føle at noen trenger deg.

1. Frivillige oppgaver

• Sjåfør ved Sandefjord Frivilligsentral.

• Følger opp vedlikehold av minibussene til Sandefjord Frivilligsentral

2. Jeg er frivillige fordi det er et hyggelig miljø på frivilligsentralen, jeg treffer folk og det er veldig sosialt.

3. Å være frivillig gjør at en får et bedre liv selv. Det er moro å glede andre – og så får en mye tilbake selv.

Elisabeth Berg (71) og Elisabeth Rød (70)

1. Frivilllige oppgaver:

• Serverer middag og bistår med oppvasken på Møylandsenteret.

2. Det å jobbe frivillig er givende og føles meningsfylt. Vi prøver å bidra til gode hverdager for både brukere og ansatte. Vi sprer glede og godt humør og setter pris på at andre forventer noe av oss.

3. Vi råder andre til å bli frivillig fordi man da blir kjent med mange og får så mye tilbake. Det er kjekt å ha noe å gå til.

Tom Henning Hansen (67 år)

Rigmor Sørensen (66 år)

Dag Gladsø (77 år)

Digitalt trøbbel?

Det er hjelp å få!

Har du en følelse av at smarttelefonen, datamaskinen og nettbrettet motarbeider deg? Kjenner du at du blir litt uvel av all prat om apper, digitale skjemaer, nettsider og digital ID, og egentlig ikke har noe lyst til å forholde deg til det digitale samfunnet i det hele tatt? Du er ikke alene.

Tekst: Hege Kristin Stulen. Foto: Stine Rofeldt

Undersøkelser viser at 39 prosent av landets innbyggere over 60 år har ingen eller svake digitale ferdigheter. Samtidig er en viss grad av forståelse for hvordan digitale verktøy og kanaler fungerer vesentlig for å kunne leve selvstendige liv i dagens samfunn; uten hyppig bistand fra barn, barnebarn eller naboen.

I Sandefjord er det mange tilbud som kan hjelpe deg til å bli litt bedre venn med smarttelefonen, nettbrettet eller pc-en du kjøpte i et optimistisk øyeblikk, eller som du kanskje fikk i gave av barna. Både kommunen og frivillige tilbyr opplæring som skal hjelpe deg til å bli digitalt selvstendig. Tilbudene passer for alle; både deg som har latt smarttelefonen ligge

Opplæring kombineres med sosialt samvær når dataklubben møtes på Stokke Frivilligsentral. F. v: Bjørg Haugerud,

Helene Olsrød

urørt i en skuff, og deg som bruker digitale verktøy mye, men som ønsker å lære mer.

Tilbudene er mange; både kurs med spesifikke temaer, dataklubber, dataverksted, rådgivningstjeneste og drop in tilbud der man kan få hjelp ut ifra eget behov og utfordringer. I oversikten under presenteres noen av tilbudene som er åpne for alle seniorer.

Kurs og drop-in tilbud

 Datakurs, veiledning og individuell opplæring i regi av Nestor pensjonistskole, tlf. 33 33 55 00, post@nestorutvikling.no

 Dataklubb på Bugårdsenteret, i regi av frivillige. Ta kontakt med Bugårdsenteret for informasjon, tlf. 334 15 811, bugardsenteret@sandefjord.kommune.no

 Dataklubb på Stokke frivilligsentral, lokalforening i Seniornett (organisasjon som jobber for å styrke seniorenes digitale kompetanse), tlf. 948 60 564, post@sandefjord.kommune.no

 Datacafe på Andebu frivilligsentral, tlf. 469 33 622,

post@sandefjord.kommune.no

 Kurs i bruk av nettbrett (og ev. smarttelefon) i regi av Pensjonistforbundet Sandefjord. Kurset går over to dager à 3 timer. Send en henvendelse med navn og e­post til arild.nome@sfjbb.net eller som melding (sms) på 909 89 035.

 Individuell opplæring/veiledning på bibliotekene (tlf. 33 41 67 60), på Framnessenteret (tlf. 334 15 900) og på frivilligsentralene, blant annet Sandefjord frivilligsentral (tlf. 960 95 181). Dette er drop in­tilbud.

* Kilde: Rapporten Befolkningens digitale kompetanse og deltagelse.

Gina Marie Moen, Mary Wirgenes og Astrid

Velkommen til Sandefjord Svømmehall – Et rekreasjonssted for alle

Høstferie 10.–14. oktober Åpent 10:00–20:30

Velkommen til Sandefjord Svømmehall

Vannaerobic med trener mandager

kl.19:30 og onsdager

kl.12:30. Ingen påmelding!

Vi kan tilby et rekreasjonssted for alle Mosjon, avslapning, trening, velvære Åpningstider for julen

Se vår nettside: www.sandefjord.kommune.no

Bugårdsparken, tlf: 33 41 93 00

Se egne åpningstider på www.sandefjord.kommune.no/svommehall

Bugårdsparken, tlf.: 33 41 93 00

Trenger du elektriker?

Vi utfører alt av elektrikertjenester

Kontakt oss for en uforpliktende prat, vi hjelper deg med ditt elektriske anlegg.

Ring 33 42 32 00

mail@sandefjordelektro.no www.sandefjordelektro.no

Eldrerådet 2019-2023 består av følgende representanter (f.v):

– Ragnar Klavenes, leder, Den norske kirke

– Berit Orerød, nestleder, Arbeiderpartiet

– Per-Eivind Johansen, Høyre

– Randi Husa, Frivilligsentralen

– Tor Dahl, Pensjonistforbundet

– Hugo Drewsen, Fagforbundet

– Marit Wike Hansen, Landsforbundet for offentlige pensjonister

Tekst: Ragnar Klavenes, leder Eldrerådet i Sandefjord.

Foto: Eivinn Ueland

Flere eldre – nye muligheter

Antall eldre øker

Sandefjord har nå en befolkning på rundt 65. 000 personer. De som er 67 år og eldre utgjør vel 11.000. De neste 20 årene viser prognosene at befolkningen øker med 6.000, og i samme periode vil også de over 67 år øke med 6.000. Det betyr at hele tilveksten i Sandefjords befolkning de neste årene vil være alderspensjonister.

Tiltak er på gang

Utviklingen med stadig flere eldre er tatt på alvor i vår kommune. I 2018 kom handlingsplanen «Leve hele livet i Sandefjord», med fokus på «Best hjemme – lengst mulig». Prosjektet «Aldersvennlige Sandefjord» er nå på plass, og en handlingsplan er nylig vedtatt av kommunestyret. Planen tar for seg emner som bolig, transport, kommunikasjon og medvirkning, samfunnsdeltakelse og fysisk aktivitet, uteområder og universell utforming. Det anbefales at den enkelte starter tidlig med å planlegge pensjonisttiden.

Engasjer deg

Eldre er underrepresentert i politikken, og mange føler at de ikke når fram når bestemmelser tas i kommunen. Dette er bakgrunnen for at det er lovpålagt

Det som teller mye er at vi holder oss aktive.

at alle kommuner må ha et eget eldreråd. I Sandefjord består eldrerådet av syv representanter (se bildet). Alle saker som har med eldre å gjøre skal forelegges eldrerådet til uttalelse. Det er en god prosess i gang med økende medvirkning, og spørsmålet om «hva er viktig for meg» er da helt sentralt. Den muligheten må også vi som har kommet i pensjonistenes rekker benytte oss av. Det kan du gjøre med å engasjere deg i politisk arbeid eller være aktiv i foreninger som er engasjert i arbeid blant seniorer. Det å bruke media er en god mulighet til å påvirke!

Hold deg i aktivitet

Mange vil kunne glede seg over lang tid som pensjonist. En undersøkelse om folkehelse i Vestfold og Telemark fylke i 2021, viste at 83% er fornøyd med livet, og de i pensjonsalderen er mest fornøyd. Det er mange ting som avgjør om vi får en god alderdom, men det som teller mye er at vi holder oss aktive, både

fysisk og i ulike sosiale sammenhenger. Noen helseutfordringer vil de fleste av oss møte, men la ikke det være til hinder for at du strekker deg lengst mulig for å holde deg i form. Blant de store utfordringer mange har, er den økte bruken av digitale løsninger. Spesielt blant de eldste er det en vanskelig tilpassing. Det er ikke enkelt, men gjør det du kan for å utvide dine kunnskaper om digitale løsninger som kan være nyttig for deg.

Bli frivillig

På et av våre sykehjem kommer noen damer sammen hver uke for å ha sangtime med beboerne. De godt voksne frivillige som er med, peker på at samlingen også er noe de ser fram til som en god avveksling i hverdagen. Frivillighet er svært mangfoldig, og alle vil kunne finne oppgaver som passer. Ta gjerne kontakt med frivilligsentralene i Sandefjord, Stokke eller Andebu. Blant eldre er det mange enslige, og både for de som bor hjemme og de med plass på en institusjon, er det et voksende behov for frivillige som kan være med på å skape glede i hverdagen. Mange erfarer at denne sangstrofen sier mye:

«Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad»

Pensjonister inn i klasserommet

– Jeg gleder meg til å få eldre som klassevenner. De er hyggelige og kan lære oss mye. Og kanskje vi kan lære dem noe; for eksempel nettbrett, sier Eskil Svalestuen-Tokerud (12), elevrådsleder på Framnes skole.

Hvorfor skal Eskil få pensjonister som klassevenner, undrer kanskje du? Ikke så rart at du lurer. Eldre klassevenner er nemlig et helt nytt konsept, som skal prøves ut på Framnes skole. Ikke fordi byens eldre har behov for å repetere pensum fra barneskolen, men fordi de kan være en ressurs.

– Vi ser for oss 1–3 faste klassevenner i hver klasse, og at disse fungerer som frivillig voksenhjelp, sier Hans Christian Nystad, rektor på Framnes skole.

Han forteller at klassevennene for eksempel kan være med klassen på tur, lære bort ulike håndverksteknikker i faget kunst- og håndverk, bidra i

timene der måltidshygge står i fokus, og kanskje også som leksehjelpere.

– Jeg tror dette tiltaket vil komme både barn, seniorer og skolen til gode. Skolen har alltid behov for flere voksenhender, og for eldre kan dette være en meningsfull oppgave der de får brukt egne ressurser. Det å være sammen med barn gir mye, ivrer rektoren.

– Seniorer bidrar som frivillige i flere av de offentlige virksomhetene innenfor helse og omsorg, men i mindre grad innenfor skole og barnehage. Det ønsker vi å gjøre noe med. Jeg tror seniorer kan være en stor ressurs innenfor mange områder, forteller kommunens

Elevrådsleder Eskil Svalestuen-Torkerud gleder seg til å få eldre klassevenner som kan være med på lek og moro. Her sammen med rektor på Framnes skole, Hans Christian Nystad, og frivilligkoordinator i Sandefjord kommune, Linda Linnestad.

Foto: Eivinn Ueland

Det aller viktigste for alle tror jeg er å holde hjernen og kroppen aktiv.

Tekst: Hege Kristin Stulen

frivilligkoordinator, Linda Linnestad. Hun bistår i oppstarten av Klassevenn.

– Hold hjernen og kroppen aktiv

Og det er nettopp seniorene som en ressurs som er bakgrunnen for konseptet Klassevenn.

– Eldrebefolkningen i Sandefjord vokser. Det er viktig at vi legger lokalsamfunnet til rette slik at eldre får brukt sine ressurser best mulig, sier kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud.

Og hvordan legger man så til rette for at eldre får brukt sine ressurser best mulig og kan leve selvstendige liv så lenge som mulig? Det har kommunen, i samarbeid med lag og foreninger, nærmiljøutvalg, næringsliv, transportaktører, eiendomsutviklere og seniorer, forsøkt å finne ut av. Resultatet? En handlingsplan med 36 tiltak som skal bidra til at Sandefjord blir til Aldersvennlige Sandefjord. – Vi vet ganske mye om hvilke utfordringer som venter oss. Da er det viktig med en planmessig og systematisk tilnærming. Handlingsplanen hjelper oss med det, og sørger for at vi er i forkant av utfordringene, sier kommunedirektøren.

Handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord

 Planen ble vedtatt av kommunestyret i mars 2022

 Det er bred politisk enighet om at utvikling av Aldersvennlige Sandefjord er viktig

 Tiltakene er vedtatt, men flere avhenger av finansiering

 Alle kommunalområder har ansvar for å gjennomføre tiltak i planen

 I arbeidet med planen har det vært bred medvirkning. Blant annet har følgende instanser vært represen­

Tiltakene i planen er varierte og handler blant annet om å benytte den kompetansen eldre utgjør; i lønnet arbeid eller som frivillig.

– Det er viktig for hele samfunnet at når vi lever lengre bør vi også stå litt lengre i jobb. Jeg håper flere eldre gjør det fremover. Eldre representerer mye kompetanse som arbeidslivet trenger.

Men eldre er kanskje også den største ressursen inn i frivillig arbeid, så det er viktig å legge til rette for at eldre kan delta på flest mulig arenaer. Det aller viktigste for alle tror jeg er å holde hjernen og kroppen aktiv. Da holder vi oss friskere lengre, forteller Gudbjørgsrud entusiastisk.

– Transport betyr mye

Flere av tiltakene i planen er allerede godt i gang; blant annet en ny transportordning i Stokke, som startet opp i slutten av 2021.

Transportordningen i Stokke er et samarbeidsprosjekt, der frivilligsentralen låner kommunale busser, rekrutterer frivillige sjåfører og koordinerer transportoppdrag.

– I Stokke er det gode tilbud om forskjellige aktiviteter; både fysisk og sosial aktivitet. Men mange har utfordringer med å delta på dette hvis de ikke har et tilbud om transport. Når Frivilligsentralen koordinerer transporten, så har disse et sted å henvende seg, forteller Rigmor Sørensen. Hun er frivillig koordinator for transportordningen.

Sørensen forteller at Stokke Frivilligsentral i tillegg til å benytte kommunale

tert: Lag og foreninger, Den norske kirke, nærmiljøutvalg, eiendomsutviklere, transportinstanser, næringslivet og eldre

 Satsningsområder er: Bolig, fysisk aktivitet, uteområder og universell utforming, kommunikasjon og medvirkning, samfunnsdeltagelse og transport

 Planen har fokus på eldre, men tilpasninger som gjøres vil komme alle aldersgrupper til gode.

Tiltak i Aldersvennlige Sandefjord

Planen inneholder 36 tiltak. Her ser du noen av dem. Flere krever finansiering og utredning før de kan gjennomføres.

 Prøve ut konseptet Seniorenes kulturmønstring

 Flere benker i riktig høyde i mye brukte tur­ og uteområder

 Samarbeid med næringslivet om inspirasjons­ og informasjonskonferanse

 Bedre belysning og vedlikehold av ferdselsområder

busser har gått til innkjøp av en elektrisk buss. Bussene brukes blant annet til og fra aktiviteter på Engveiensenteret og Frivilligsentralen i Stokke, til felles handleturer, til ukentlige fellesturer rundt om i Vestfold i sommerhalvåret og transport til pensjonisttreff.

– Vi får tilbakemelding på at dette betyr mye for de som er med, forteller Sørensen engasjert.

Og hvis du er en av de som har behov for transport, da oppfordrer hun deg til å ta kontakt, på telefon 450 80 330.

Klassevenn på alle skoler?

Flere av tiltakene i handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord krever utredninger før de eventuelt kan startes opp. Andre avhenger av finansiering, og da av at tiltakene prioriteres når kommunens penger skal fordeles.

Klassevenn og flere andre tiltak skal prøves ut før det eventuelt gjennomføres i større skala.

Transporten i Stokke er et av tiltakene i Aldersvennlige Sandefjord. Rigmor Sørensen (til høyre) og Geir Halstenrud, begge frivillige, kjører eldre til og fra aktiviteter og ut på tur. Her på vei til Generasjonslekene i Badeparken. Foto: Privat

 Oppgradering av Kirkeparken, med sansepark og generasjonsmøtested

 Transportordninger tilpasset eldre, blant annet i Andebu

 Åpne opp for, og motivere til, aktivitet for seniorer i offentlige bygg, blant annet skoler

 Etablere og videreutvikle datagrupper

 Etablere nettverk der erfaring med boligutvikling tilpasset eldre deles

– Dersom erfaringene er gode, blir det trolig eldre klassevenner på flere skoler, forteller rektor Hans Christian Nystad.

Prosjektet startet opp ved skolestart, men det er fortsatt mulig å melde sin interesse; ved å ringe Framnes-rektoren på telefon 971 73 579.

Se sesongens nyheter!

STORT UTVALG I HAGEOG SKOGSUTSTYR

TIL PRIVAT OG PROFESJONELT BRUK

Finnes også med snøskjær og snøfreser

Hekksakser, trimmere ryddesager, gressklippere, robotklippere, motorsager, snøfresere m.m.

…din malermester!

…din malermester!

Nordre Kullerød 17c , 3241 Sandefjord

Tlf.: 33 46 55 87 post@mesterjensen.no – www.mesterjensen.no

Graving • Sprenging • Transport • Matjord

Drenering • Vann • Kloakk • Renseanlegg

Tlf: 90 20 54 53 E-post: stian@oaa.no

Nordre Kullerød 17c , 3241 Sandefjord

Tlf.: 33 46 55 87 post@mesterjensen.no – www.mesterjensen.no

Indre Havn AS

Indre Havn AS

Spiser du bedre, lever du bedre

Spiser du bedre, lever du bedre

Gratis solskinnsbollebiter og kaffe hver fredag og hver 20. i mnd.

Velkommen til KIWI Moveien

Åpningstider

mandag-lørdag

7-23

2 2

KIWI Moveien, Moveien 53, Sandefjord

TANNLEGENE I STOKKE

Tannlege Stokke AS – Franz Gitter tlf: 33 36 46 06

Tannpleier Aud Kristine S. Deila tlf: 33 36 46 06

Tannlege Kai-Uwe Gitter AS tlf: 45 41 01 58

Tannpleier Kristine Kjeldby tlf: 45 41 01 58

TANNLEGE STOKKE

Frederik Stangsgt. 1 • 3160 Stokke • www.stokketann.no

Velkommen til flotte vaskehaller for personbil/bobil og utsalg på

GOD SERVICE - GOD KJEMI

Velkommen til flotte vaskehaller for personbil/bobil og utsalg på

Nordre Kullerød 13

Nordre Kullerød 13

Møbelringen på Hasle tilbyr:

• Stort utvalg av møbler

• Gratis hjemkjøring og montering

• Gratis parkering

• Gratis hjemmebesøk for møblerings forslag

• Skreddersøm på både sofa og spisebord

• Profesjonell hjelp og utstillingsflate på 2000 kvm

• Priser for både nyetablerte og 2.- og 3.-gangs kjøpere

Åpningstider: Man–tor 10–19 • fre 10–17 • lør 10–16

Per Kristian Rismyhr har vært frivillig matombringer i syv år

– Jeg har alltid likt å omgås eldre folk

Per Kristian Rismyhr er ingen ungdom lenger. Men 74-åringen er heller ikke for gammel til å gjøre en innsats som frivillig. Han er en av mange i korpset av faste matombringerne, som hver dag kjører ut fra Framnessenteret med middag til eldre.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Det er jo en ordentlig trivelig oppgave, sier Rismyhr der vi prater over kaffekoppen på hans stamsted – kafeteriaen på Framnessenteret.

Dette har vært hans faste base gjennom en årrekke. Før var han i en gruppe som arrangerte dansefester, hyggestunder og andre sosiale sammenkomster for beboerne her på senteret.

– Ja, vi bød litt på oss selv også, ler Rismyhr og tenker tilbake på sketsjene han framførte sammen med et knippe andre mannfolk.

– Fabelaktig god mat

Sånt opplever han at det er blitt mindre av. Men som frivillig har han fortsatt viktige gjøremål hver uke. Rismyhr er blant de 10–12 frivillige på Framnessenteret som sørger for at middagsmåltider hver dag blir levert ut til eldre i nærområdet.

– Det er kjøkkenet her på Framnessenteret som lager middagene som jeg kjører ut. De lager fabelaktig god mat! Jeg kan bevitne det selv, erklærer Rismyhr. «Honoraret» for mattransportørene er nemlig en gratis middag. Kjøregodtgjørelse får de naturligvis også.

Men transportørene er jo ikke ute etter noen slags «betaling», forsikrer Rismyhr.

– Jeg har alltid likt å omgås mennesker. Denne gleden har jeg hatt fra barnsben av. I unge år kjørte jeg ut brød for baker Alfheim i Nybyen. Det var en hyggelig jobb. Nå som matombringer treffer jeg bare trivelige og takknemlige mennesker, stort sett folk som er eldre enn meg selv. Jeg får alltid en opplevelse av at den korte visitten og de få ordene vi veksler i døråpningen, i seg selv betyr noe.

Normalt går han ikke over dørstokken med middagsleveransen. Men han innrømmer at han ikke alltid greier å si nei når mottakeren ber om litt hjelp.

– Det hender at noen spør om jeg kan komme inn og dele opp maten for dem. Noen ber også om hjelp til å åpne emballasjen før jeg går. Sånne små tjenester går det ikke an å si nei til, synes Rismyhr.

Flesk og duppe på topp!

Matombringerne kommer på døra en gang mellom 12.30 og 14.00.

– Hvilke måltider er de mest populære?

– Med en gang jeg står i døra spør jo nesten alle: «Hva har du med i dag, da?» Ingen tvil om at den mest populære tilbakemeldingen er «flesk og duppe». Fårikål er en god nummer to, hvis jeg skal driste meg på en rangering, sier Rismyhr.

En av kokkene på Framnessenteret kommer fra kjøkkenet med dagens middager på tralle, Rismyhr laster alt inn i bilen og setter kursen for Alf Holm (77). Det er fredag, så i dag skal det leveres middager for tre dager.

– Dette er en fantastisk fin ordning, sier Holm når han får overlevert maten. Jeg har vært «kunde» på denne tjenesten i åtte år. Rismyhr og de andre transportørene har ikke lurt seg unna en eneste gang, sier Holm med glimt i øyet.

Rimelig er ordningen med matlevering også, synes han.

– 28 middager med dessert brakt til døra for 2.683 kroner er jo gunstig, da, sier Holm. Og så er alt så variert og velsmakende, slår han fast.

Søker flere frivillige matombringere

Forsmannsenteret og Framnessenteret tilbyr varm middag levert hjem; også til de som ikke har fått dette som en kommunal tjeneste. Det er da frivillige som går eller kjører rundt med maten. For at flere skal kunne få dette tilbudet, i ulike nærområder, ønsker bo­ og servicesentrene å komme i kontakt med potensielle matombringere.

Har du lyst til å bistå som frivillig? Da håper vi du vil ta kontakt, enten med et av sentrene som i dag har dette tilbudet, eller med en av enhetslederne for bo­ og servicesenter.

 Enhetsleder senterdrift Andebu og Sandefjord, tlf 990 22 349, e­post anne.sofie.ronningen@sandefjord.kommune.no

 Enhetsleder senterdrift Stokke og Sandefjord, tlf 48 09 32 64, e­post hege.kristin.stulen@sandefjord.kommune.no

 Per Kristian Rismyhr kommer med ferdige middager for hele helgen til Alf Holm. – Toppen er svinesteik og surkål, bekjenner Alf Holm.

Dette er en fantastisk fin ordning.

 Presis klokka 12.30 kommer tralla med matbakkene, som Per Kristian Rismyhr (th) skal kjøre ut denne dagen. Anders Haukaas er frivillig i Framnessenterets kjøkken en dag i uka, Randi Reed jobber der fast, som kokk.

Måltidsglede og fellesskap

Det er mye glede i god mat; om du lager den selv, sammen med andre, eller velger å nyte smakene andre har krydret med yrkesstolthet og omsorg. For dem som setter pris på et godt måltid er mulighetene mange.

Tekst: Hege Kristin Stulen. Foto: Siw Anne Thorsrud Medalen

To kvelder i uken dekkes langbord for felles kveldsmat på Engveiensenteret. Tilbudet er åpent for alle seniorer og driftes ved hjelp av frivillige. Her er det Berit Hundstuen som serverer.

Handleturen kan gi sosialt påfyll og aktivitet for kroppen, middagsplanleggingen er trim for hjernen, og det å lage mat, alene eller kanskje sammen med naboen, kan skape gode øyeblikk. Men, ikke alle greier å handle eller lage middagen selv. Er du blant dem som synes at bæreposene er for tunge, synes du det er krevende å tilberede måltider, eller ønsker du å spise oftere i fellesskap med andre? I Sandefjord finnes det mange muligheter. Her får du oversikt over noe av det som tilbys.

• Bo- og servicesentrenes hyggelige kafeteriaer serverer lunsj og middag alle hverdager. De fleste kafeteriaene har også åpent i helgene. Du kan komme alene, eller ta med deg venner og familie. Kafeteriaene er åpne for alle.

• Flere av bo- og servicesentrene dekker langbord til sosiale måltider; både til frokost og kveldsmat. Alle seniorer og personer som mottar trygd er velkomne. Ofte er det også en aktivitet; f.eks filmvisning, allsang eller diktlesing, før eller etter måltidet.

• Globalt måltid: En søndag i måneden inviteres det til middagsfellesskap mellom seniorer og mennesker med flerkulturell bakgrunn. Stedet er Landstadsenteret og Stokke bygdetun.

Varm middag levert hjem

Dersom du ikke lenger greier å lage middag eller varme opp ferdigkjøpt middag, kan du søke kommunen om å få varm middag levert hjem. Maten leveres av hjemmesykepleien og blir laget av kafeteriaene til seniorsentrene. Tjenesten er behovsprøvd. Du betaler for middagen.

Dersom du allerede mottar andre tjenester, kan hjemmesykepleien hjelpe deg med å søke. Du kan også søke selv. Søknadsskjema finner du på kommunens nettsider. Dersom du ikke mestrer digitalt søknadsskjema, eller trenger hjelp med å søke, kan du ringe til kommunens publikumsmottak (tlf. 33 41 60 00) og be om å få snakke med tjenestekontoret.

Handlehjelp og handlebuss

Det finnes også flere tilbud som ikke er behovsprøvd. Her presenteres noen av dem.

• De aller fleste spisesteder tilbyr levering hjem. Noen steder kan du bestille via telefon, andre steder må du bestille digitalt. Noen har egne sjåfører som leverer ut mat, andre bruker systemet Foodora.

• Flere matbutikker kan kjøre matvarer hjem til deg. Du må bestille matvarene digitalt.

• Frivilligsentralen i Andebu tilbyr handlehjelp. Frivilligsentralen i Sandefjord setter opp handlebuss en gang i uka. Bussen henter deg hjemme og kjører deg til butikken. Frivilligsentralene setter også opp handlebuss fra et par av boog servicesentrene jevnlig.

• Flere private tilbyr tjenesten handlehjelp; mot betaling.

Bestille digitalt

Dersom du ønsker å lære hvordan du bestiller de ulike tjenestene digitalt, kan du delta i en av Sandefjords mange datagrupper eller ta en tur innom åpent opplæringstilbud på bibliotekene, frivilligsentralene og seniorsentrene.

Globalt måltid

Det dufter av deilige krydder fra kjøkkenet, og du møtes av et vennlig «velkommen»! fra en frivillig. Fellesskap, mangfold og inkludering er stikkord for Globalt Måltid.

Tekst: Gunnbjørg Furuset

Prosjektet Globalt måltid startet opp i mai 2021, og har som hovedmål å skape sosiale møteplasser, hindre ensomhet og øke deltakelse. Målgruppene er aleneboende eldre og yngre personer med flerkulturell bakgrunn som ønsker å være frivillige.

Fellesskap og matglede

Globalt måltid er en møteplass der eldre gjennom måltidsfellesskap opplever matglede, og samtidig bidrar til inkludering av mennesker med flerkulturell bakgrunn i Sandefjord. De frivillige får erfare hva det vil si å være frivillig, lære om norsk frivilligkultur og bidra til å skape gode og meningsfulle måltid for mennesker som ofte rammes av ensomhet og feilernæring.

– Både deltakerne og frivillige vil kunne bety noe for hverandre og dette kan bidra til økt inkludering og tilhørighet

gjennom gode menneskemøter, på tvers av generasjoner og kulturell bakgrunn. Og ikke minst; maten smaker så mye bedre når den nytes i hyggelig selskap, sier Kari Førde.

Nye løsninger på samfunnsendringer I Sandefjord er både eldreomsorg, inkludering og frivillighet høyt prioritert. Blant annet gjennom satsningen Globale Sandefjord og flere ulike tiltak knyttet til Handlingsplanen «Leve hele livet i Sandefjord» og Frivillighetsplanen «Et styrket fellesskap».

– Globalt måltid løfter frem mangfoldet og mulighetene som ligger i at vi sammen finner nye løsninger på samfunnsendringene vi står overfor, sier Faten Lubani, prosjektleder Globale Sandefjord.

Globalt måltid

 Globalt måltid er et samskapingsprosjekt med flere samarbeidspartnere: Sandefjord Kommune (Lærings­ og mestringssenteret, seniorveiviser, overordnet frivilligkoordinator), Frivilligsentralene, Kirkens bymisjon Sandefjord, Den norske kirke –Sandefjord menighet, Globale Sandefjord (NAV), Røde kors Sandefjord og Stokke Bygdekvinnelag.

 Globalt måltid arrangeres en søndag i måneden ved Stokke Bygdetun og ved Landstadsenteret i Sandefjord.

 Ønsker du informasjon om Globalt måltid? Ta kontakt med seniorveiviser Gunnbjørg Furuset, tlf 995 52 596

Zahra Berdamouch lager Marokkansk linsesuppe til glede for gjestene på globalt måltid. Foto: Linda Linnestad

Her presenterer Fazela Najafi desserten Phirni for senior Kari Førde. Foto: Maria E. Drivdal

Til leie i Bjerggata 38, 3210 Sandefjord

Vi har også leiligheter til leie i: Håkonsgt.7, 3257 Larvik, Torvet 6, 3181 Horten

Tordenskjoldsgt. 2, 3080 Holmestrand

Anders Sandvigsgt. 6, 2609 Lillehammer

Framnesveien 3 b, 3222 Sandefjord

Tlf.: 97 06 19 30 - epost: post@senior.no

VARME. HELT ENKELT.

• Integrert WiFi

• 4400W ved -15°C

• 3400W ved -25°C

• Energimerke A++

• SCOP 4,6

• R32

Tlf: 33 46

GREG NIEMCZUK

Herreklubben på Bugårdsenteret

Populært treffsted for passe voksne menn

Allsang fra malmfulle mannsstemmer runger i Bugårdsenterets kafe denne kvelden. Sang er alltid populært i den frilynte herreklubben «Gammal moro». Også foredrag, kåserier og rett og slett «mannfolkprat».

Det var de ansatte på Bugårdsenteret som i fjor besluttet å ville lage et tilbud for mannfolk.

– Damene er generelt flinkere til å samles og lage seg nettverk. Nå ønsket vi å få karene ut av godstolen. Intensjonen var at klubben langt på vei skulle drives av mannfolka selv. Den har sin egen økonomi. Vi blir veldig glade når vi ser at flere av intensjonene vi hadde etter hvert blir realisert, sier miljøarbeider Heidi Rismyhr, som var en av initiativtagerne til herreklubben.

Utgangspunkt for aktivitet

Tanken er at klubben kan bli utgangspunkt for ymse aktiviteter i tillegg til den månedlige klubbkvelden. Noen kunne kanskje finne sammen og dra på stolpejakt, gå på fotballkamp eller møtes i andre sammenhenger. – Vi ønsker at de skal engasjere seg, finne sammen om en interesse eller flere, sier Rismyhr.

Det skulle bare mangle at stemningen ikke er god. En ting er at de foreslår hva slags mat som skal serveres fra senterets kjøkken og hvilket program de ønsker for kvelden. Klubben har også egen bar med mulighet for å kjøpe et glass til maten eller kaffen.

– Maten er fortreffelig – norsk og sjømannspreget. Mange i gruppa har bakgrunn fra hvalfangst og sjøfart, så serveringen «går rett hjem», sier den ivrige deltakeren Petter Jenssen. Han er frivillig i tilretteleggingen av herreklubben og andre arrangementer ved senteret.

Standup med Heljar Berge Klubben fikk en brakstart med den godt kjente komiker og revyartisten Heljar Berge som standup-gjest i august 2021. Stemningen sto i kafétaket. Siden har over tjue godt voksne herrer møttes til klubbkveld den siste tirsdagen i måneden.

Når middagen er over starter underholdningen. Visesangeren Linda Øyen fører an i allsangen –assistert av Kjell Ivar Jacobsen og Ragnar Larsen (munnspill).

– «Gammal moro» er et åpent tilbud til eldre i alle aldre, sier miljøarbeider Heidi Rismyhr og Petter Jenssen.

– Dette er blitt et fint og åpent møtested for mannfolk i området. Det er langt fra alle som går i losjer eller deltar i andre faste møtesammenhenger. Hit kommer vi med vidt forskjellig bakgrunn og med stort spenn i fartstid som pensjonister. Men alle har et sosialt sinnelag, som det passer seg i en klubb av voksne karer, forteller frivillig Petter Jenssen.

– Hva snakker man om i en mannsforening?

– Stort sett tema som opptar oss her og nå – krig, strøm- og bensinpriser, sport i sin allminnelighet og Sandefjord Fotball i særdeleshet.

– Det går vel en kule varmt iblant?

– Det sies at skal man holde fred bør man ikke diskutere religion og politikk. Ømfintlige temaer prøver vi å styre unna.

– Er det ikke rart med en forening bare for menn?

– Jeg tror mange menn har godt av å treffes på et sted uten møteplikt eller formelle krav av noe slag. Møtefrekvensen med ett månedlig treff tror jeg også er veldig passe, sier Jenssen.

Jenssen og Rismyhr tror tilbudet passer for mange flere enn de som så langt er med i klubben.

– Lokalet her på Bugårdsenteret kan ta i mot langt flere enn de som er med per i dag. Det hadde for eksempel vært hyggelig å se flere av de unge pensjonistene her, sier miljøarbeider Heidi Rismyhr.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Dette er ungdomsklubben for eldre

Trodde du at bo- og servicesentrene bare var for de som bor der?

Eller kun for de over 90 år? Da tar du feil.

Tekst: Hege Kristin Stulen

– Dette er ungdomsklubben for eldre. Her er det ungdom i alle aldre; fra 67 år, forteller Sigmund Viken, og smiler bredt mot resten av gjengen som ukentlig tilbringer mange timer i snekkerverkstedet på Framnes bo- og servicesenter.

– Her er det kameratskap. Å være her med gjengen, i dette fantastiske miljøet, betyr mye, legger Trygve Gjerstad til.

– Ta en tur innom da vel!

Framnessenteret er ett av åtte bo- og servicesenter i Sandefjord, og snekkergruppa er en av rundt 200 aktivitetsgrupper. På sentrene kan du delta i et mangfoldig og variert tilbud, du kan bistå som frivillig, eller du kan stikke innom for en prat og en matbit.

– Her er det tilbud både for deg som liker dans og sang, for deg som ønsker å trimme kropp eller hjerne og for deg som foretrekker kulturelle innslag. Sentrene inviterer til generasjonsmøter, ber

Å være her med gjengen betyr mye.

inn til fest, gir dataopplæring og mye mer, forteller Anne Sofie Rønningen, leder for fire av bo- og servicesentrene. – Ta en tur innom da vel, oppfordrer hun.

To-retters middag til en god pris

Seniorsentrene ligger godt spredd i hele kommunen og har mange hundre brukere, beboere og frivillige. I tillegg til aktiviteter, arrangementer, foredrag og kurs har sentrene kafeteriaer som kan friste flere sanser. Hva med en to-retters middag til en god pris? Eller et deilig smørbrød, en god kopp kaffe og en søt avslutning?

– Sentrene har dyktige kokker som garantert gir deg gode smaksopplevelser, lover Anne Sofie Rønningen.

Vil du gi litt av din tid?

Flere av senterdriftens mange tilbud avhenger av bistand fra engasjerte frivillige. Seniorsentrene har rundt 250 frivillige, men vil gjerne samarbeide med mange flere.

– Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har lyst til å gi litt av din tid, og som vil utføre meningsfulle oppgaver i et godt miljø, oppfordrer Anne Sofie Rønningen.

Med rundt 200 aktivitetsgrupper, kafeteriaer og flere ukentlige arrangementer er det nok av oppgaver; for alle. Noen frivillige bidrar flere ganger i uken, andre sporadisk.

For Trygve Gjerstad og Sigmund Viken betyr tilbudet på bo- og servicesentrene mye. Foto: Hege Kristin Stulen

 Vil du vite mer om frivilligheten på seniorsentrene? Kom gjerne innom og ta med deg en frivilligbrosjyre.

– Frivillig innsats skal være lystbetont, og din innsats avhenger av dine ønsker og muligheter, informerer Anne Sofie Rønningen.

Hun forteller at du som takk for innsatsen belønnes etter dugnadsprinsippet; med gavekort på måltider fra kafeteriaen. En gang i året blir du invitert til fest med andre frivillige, med servering og underholdning.

 Anne Sofie Rønningen, leder for fire av kommunens bo- og servicesenter byr Merethe Floberg Larsen (t.v) og Synnøve Birkeland på en sykkeltur i nærområdet til Forsmannsenteret.

Spreke seniordansere med rap, hip-hop og disco på repertoaret

Straks det ble kjent at Formannsenteret ville starte et dansetilbud for «unge» eldre sprekinger, var kurset fulltegnet på rekordtid. Alle de andre som ville være med i dansen, har stått på venteliste et års tid.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Vi drømte ikke om at interessen skulle være så overveldende. Her var åpenbart et stort udekket behov, forteller miljøterapeut Kristin Sukke Gautestad ved Forsmannsenteret.

Dansetilbudene for eldre er mange ved kommunens seniorsentre. Forsmannsenteret har også flere dansegrupper med forskjellig profil. Danseglede er spesielt myntet på fysisk spreke eldre.

– Dette er friskvernarbeid!

Tilbudet ble høsten 2021 postet på diverse Facebook-kontoer. Ryktet spredte seg fort og påmeldingene lot ikke vente på seg. Det var nok ikke uten betydning for interessen heller at dansens grand old lady, Torill Hefte, var med på laget.

Miljøterapeut Kristin hadde nemlig fått henne med som frivillig.

– Det ville ikke falle meg inn å si nei, ler Torill om henvendelsen fra Kristin.

Selv om det er mange år siden hun lot Ragne Sverstad Bruun overta sin danseskole og sluttet som profesjonell, sitter rytmen og trinnene i kroppen for alltid. Å begynne som frivillig passet desto bedre nå som også ektefellen deltar i frivillighetsarbeid.

– Dans er jo så gøy! Dette er friskvernarbeid – sunt både for kropp og hjerne. Vi vet at en del «unge» eldre mister gnisten og gløden når de blir pensjonister. Å hjelpe dem til å komme i aktivitet er fantastisk givende, sier Torill og gir uttrykk for at hun var kjempeglad over å få telefonen fra Kristin.

Til inspirasjon for andre

De som så et knippe dansere fra Danseglede opptre under Dansens dag i Storsalen på Forsmannsenteret, fikk et synlig bevis på at dette er en gjeng med allsidige ferdigheter! Her inngår til og med moderne saker som hip-hop og disco i repertoaret, som naturligvis også omfatter klassiske vals- og tangotakter.

To med rutine foran speilet i treningslokalet. Kristin Sukke

Gautestad har drevet med dans hele livet og har gjennom en årrekke vært koreograf for kabaretene til Torsketruten.

Torill Hefte er dansens grand old lady i Sandefjord. Speilet i treningslokalet har Kristin for øvrig fått finansiert med midler fra Folkehelsen.

– Vi tar gjerne imot invitasjon til flere sceneopptredener, sier Kristin i den tro at det ligger smittende inspirasjon i å se hva kvinnene i Danseglede får til.

Initiativet til Danseglede springer ut fra satsningen Leve hele livet i Sandefjord, som handler om hvordan alle eldre over 65 år skal kunne bo lengst mulig hjemme og mestre hverdagsutfordringene best mulig på egen hånd. Grepene som må tas for å komme dit er blant annet aktivitet, ernæring og fellesskap.

– Alle trenger vi gode fellesskap for å unngå ensomhet. Sosial og fysisk aktivitet vet vi er viktig for god helse. God ernæring er uvurderlig inn i alderdommen. På alle disse områdene gjelder det at vi «ligger frampå». Bare slik kan vi nå målet i kvalitetsreformen «Leve hele livet», framholder Kristin Sukke Gautestad.

Masse ubrukt kompetanse

Sentrenes klare ønske er at aktivitetene i størst mulig grad kan realiseres ved hjelp av frivillige.

– Etter endt yrkesliv har jo så mange nyttig kompetanse og ferdigheter som kan bli til glede for andre eldre. Vårt ønske er at vi kan trekke av pensjonistenes erfaringskonto til glede for andre, sier Kristin. Torill Hefte er et godt eksempel.

De drøyt tretti danserne som har vært med i Danseglede fra starten, er delt i to grupper. Plassen er for snau til at alle kan instrueres samtidig.

Når høsten kommer vil de ha vært med et års tid. Nå hentes danseinteresserte inn fra ventelistene til et nytt nybegynnerkurs. De som har vært med en stund har fått tilbud om å være med i en fortsettelsesgruppe.

 Danseglade damer som behersker alle trinn og takter. Foran fra venstre: Marianne Lie, Lill Haughem, Tine Grydeland og Britt Alfoni. Midterste rad: Liv Rørvik, Kirsti Eriksen, Wenche Hansen, Anne Lise Bostrøm, Torill Hefte, Eva Samuelsen og Bente Aagaard. Bak: May Langsethagen, Else Gro Rove, Ragnhild Becker Dahl, Tine Wittek, Torunn Johannessen, Linda Brecke og Else Berg. Ti av medlemmene var ikke til stede.

Kontaktinformasjon bo- og servicesenter

 Bugårdsenteret: Tlf. 33 41 58 00 bugardsenteret@sandefjord.kommune.no

 Engveiensenteret: Tlf. 33 29 55 90 engveiensenteret@sandefjord.kommune.no

 Forsmannsenteret: Tlf. 917 15 471 forsmannsenteret@sandefjord.kommune.no

 Framnessenteret: Tlf. 33 41 59 00 framnessenteret@sandefjord.kommune.no

 Parkensenteret: Tlf. 33 41 84 14 parkensenteret@sandefjord.kommune.no

 Ranviksenteret: Tlf. 953 60 464 ranviksenteret@sandefjord.kommune.no

 Solvangsenteret: Tlf. 908 53 425 solvangsenteret@sandefjord.kommune.no

 Møylandsenteret: Tlf. 91 59 75 45 moylandsenteret@sandefjord.kommune.no

Eksempler på frivillige oppgaver på seniorsentrene

 Servere/være vertskap for frokostgruppe eller kveldsmatgruppe

 Mobil­ og datahjelp; veilede en til en eller ha opplæring

 Transport til og fra arrangementer og aktiviteter

 Hagearbeid

 Arrangementer: F.eks rigge og servere, gjøre innkjøp eller underholde.

 Være vertskap eller oppvaskhjelp i kafeteria, hverdager eller helger

 Følge til ulike aktiviteter og avtaler

 Lage produkter for salg, på snekkeravdeling, hobbyavdeling eller fra eget hjem; til inntekt for aktivitetsavdelingen.

 Kjøre eller gå med middag hjem til eldre

 Holde foredrag, underholde, andre kulturelle innslag.

 Bistå i ulike aktiviteter/aktivitetsgrupper; eksempelvis bingo, quiz, ballspill, treningsgruppe, tur i nærområdet, generasjonsmøter m.m.

 Høytlesing

Frivillighetens år 2022

Arbeidsgruppen for Frivillighetens år 2022 i Sandefjord, består av deltagere fra lag og foreninger, ulike råd og kommunen. Bakerst fra venstre: Wenche Helgesen, Faten Lubani, Anne Sofie Rønningen, Linde Maria Bratterud. Foran fra venstre: Linda Linnestad, Gerd Daleng, Stine Rofeldt, Ragnar Klavenes. Ikke tilstede på bildet: Silke Wrede, Sunniva Straand Rørvik, Lisbeth Turton Wasbråten, Hanna Stensrud Thorød

Har du deltatt på Stokke talenter, Sykkelturen, VÅR DAG eller

Generasjonslekene? Da har du vært med på å markere frivillighetens år.

Dette året markeres frivilligheten med mange ulike aktiviteter og arrangementer i hele kommunen.

Hva er frivillighetens år?

Frivillighetens år 2022 skal feire Norges viktigste lagarbeid! Alle kommuner, næringslivet, lag, foreninger, frivilligsentraler og andre samarbeidspartnere bidrar til å synliggjøre frivilligheten, øke kjennskap, annerkjennelse og å få flere med.

Målet er:

• Økt deltakelse: Rekruttere flere nye medlemmer, deltakere, frivillige, aktivister, sympatisører og givere til frivillig sektor.

• Økt mangfold: Flere arenaer og møteplasser som er tilgjengelige for befolkningen.

• Økt synlighet og kunnskap om merverdien av frivillighet.

I månedene framover kan du delta på flere spennende arrangementer i regi av Frivillighetens år 2022.

Kulturdøgn

Kulturdøgn hyller og synliggjør byens kultur. I et helt døgn byr lokale kulturaktører på et bredt spekter av kunst- og kulturopplevelser. Byen fylles av forestillinger, konserter, utstillinger, kurs og aktiviteter – til glede for hele kommunens befolkning.

Kulturdøgn arrangeres fra 17.–18. september, av Sandefjord Kulturråd og kulturavdelingen i Sandefjord kommune.

For mer informasjon, kontakt: tine.ostby@sandefjord.kommune.no

Eldredagen

1. oktober feires eldredagen på Hjertnes kulturhus, fra 14.00. Programmet er

variert og spennende, og avsluttes med underholdning av Elisabeth Andreassen, akkompagnert av Petter Anthon Næss på piano og Tarjei Nysted på strengeinstrumenter.

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober. Både i dagene før og etter arrangeres ulike aktiviteter; organisert tur, utdeling av Åpenhetsprisen, stands på Hvaltorvet og aktiviteter på Sandefjord bibliotek.

Frivilligkonferanse

Frivilligkonferansen arrangeres 19. oktober, fra 18.00, på Hjertnes kulturhus. Invitasjon med mer informasjon sendes ut til byens frivillige.

Ønsker du å vite mer?

Ta gjerne kontakt om du ønsker å vite mer: Overordnet frivilligkoordinator Linda Linnestad, tlf. 926 97 884, e-post: linlin@sandefjord.kommune.no www.frivillighetensar.no

Sterk og stødig instruerer

Torgeir Torgersen deltagere i gruppetreningstilbudet.

Foto: Reidar Bowitz

Helliesen

En sterk og stødig instruktør

– Det er en glede å trene andre og se at de har framgang. Som pensjonist er det greit å ha noe fast å drive med, forteller Torgeir Torgersen entusiastisk.

Tekst: Sølvi J Ørstenvik

Torgersen er frivillig instruktør for konseptet Sterk og stødig; en treningsgruppe for eldre. Et langt yrkesliv har gitt ham god kompetanse innenfor trening og det å trene og lede andre.

– Jeg har vel egentlig drevet med fysisk aktivitet i 40 år, sier den spreke 67 åringen og gir oss et lite innblikk i karrieren. Han har jobbet som offiser i forsvaret i 25 år, vært gymnastikklærer i perioder, og veiledet og undervist i attføringsbransjen i 18 år. I tillegg har han vært fotballtrener i mange år.

Kurs for frivillige instruktører

Som nypensjonist i mai 2018 så Torgersen en annonse i avisa; kommunen etterlyste frivillige som kunne lede treningsgrupper. Dette syntes han virket spennende, og samtidig ville han jo få trent selv – to gode ting på en gang.

– Men, det var vel ikke bare å begynne å lede en treningsgruppe sånn med en gang?

– Jeg gikk først på et kurs som også stilte en del krav til meg, som for eksem-

pel egnethet. Dette var et utrolig nyttig kurs, også for meg, selv om jeg har lang erfaring med trening og det å lede trening, sier Torgersen.

Han forteller at kurset la vekt på å gjøre øvelsene på riktig måte.

– Metodikken rundt det hele var veldig tydelig, forteller den engasjerte pensjonisten.

– Jeg har vært veldig trofast til konseptet hele tiden, legger han til.

Trener balansen

Konseptet Sterk og stødig er utviklet av NTNU (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet) og er basert på forskning på hvilken trening som er best for eldre. Tilbudet er ment for personer over 65 år som synes vinterføre er blitt utfordrende, som føler seg ustø og ønsker å trene balansen, eller som ønsker å komme i bedre form og bli sterkere.

– Hva synes du om Sterk og stødig konseptet, Torgeir?

– Jeg synes dette er et veldig riktig opplegg med forskjellige øvelser med styrke og balanse, som er viktige for

aldersgruppa dette opplegget er ment for. Jeg ser verdien for de som deltar. Flere har vært med lenge, og de sier til meg at de har nytte av det, og merker framgang, ivrer 67-åringen.

Han forteller at konseptet legger vekt på øvelser som lett kan relateres til det du driver med i ditt eget hjem; som bevegelser hvor du må strekke deg hit og du må strekke deg dit, og reise deg opp og ned fra en stol.

– Noe av hensikten er at flere skal kunne klare seg selv og kunne bo lenger hjemme, forteller Torgersen.

– Nye deltakere kan nok bli litt kjørt de første gangene, men kommer fort inn i rytmen, og alle tåler godt å bli litt slitne av trening, smiler han.

Anbefaler andre å bli frivillige

Torgeir har vært trener for Sterk og stødig grupper i fire år, og leder to grupper i uka.

– Vil du anbefale andre å bli instruktører i Sterk og stødig?

– Ja, absolutt hvis du har interesse av fysisk aktivitet. Også får man jo trent selv samtidig, forteller han.

– Du kan trene deg yngre

selv etter 80 år

Mannen i 70-åra som kom til Tone Skeie på e2, hadde ett mål for øye: «Jeg må greie å bøye meg så jeg kan knytte skolissene mine». Etter en noen ukers trening var målet nådd. Da satte han seg nye.

– Det rører meg å høre folk fortelle historiene sine – om hva treningen og det sosiale livet her på e2 betyr for dem. Fysisk trening er universalmedisin. Den påvirker helsa på alle måter. Og det er aldri for seint å begynne, understreker Skeie. – Du kan trene deg yngre selv etter fylte 80 år og bedre livskvaliteten bare med noen styrkeøvelser.

Alle vet at vi blir flere og flere eldre her til lands. Vi lever lenger. Dagens og framtidas eldre vil derfor måtte forberede seg på å klare seg mer på egen hånd. Å gjøre en innsats for egen helse er det

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

viktigste vi foretar oss, mener senterlederen.

– Vi lever i en tid med økende inaktivitet også blant eldre. Samtidig forventer vi å leve lenge og problemfritt. Men et godt og langt liv betinger at vi tar ansvar for egen helse. Hvis vi ikke selv tar tak, blir vi lett sure og frustrerte, ja, kanskje til og med deprimerte.

Det er aldri for seint å begynne.

Mange på 60 pluss har erkjent dette. På e2 Pindsle er rundt 40 prosent av alle medlemmene over 60 år.

– Mange flere bør komme i gang. Pensjonister flest har jo god tid til å ta vare på seg selv. Hos oss er det flust av dem om formiddagene. Litt allsidig trening kan vise seg å være kjempeviktig i hverdagen, for eksempel for å forebygge fall og løse oppgavene i hjemmet.

– Noen som aldri har vært i et treningsstudio vil kanskje kvie seg for å ta steget inn i noe nytt?

– Det går det an å forstå. Men her står vi parat til å ta imot, veilede på apparatene og introdusere nye medlemmer for det store aktivitetstilbudet vårt. Apparatene er forresten lette å betjene. Øvelsene kan vanskelig gjøres feil, sier Skeie.

At miljøet på e2 er trygt og inkluderende får hun bekreftet av de mange fornøyde medlemmene. Her passer man på hverandre.

– Viktigheten av det sosiale kan ikke overvurderes. Ja, noen medlemmer hevder spøkefullt at de bruker mer tid på kaffe og prat enn på trening, sier Skeie. Andre synes noe av det fine med å trene på e2 er å møte gamle skolevenner.

– Ikke glem å skrive at her er folk alltid i godt humør, roper en munter Svein Erik Evensen etter oss.

Aktivitetene som tilbys på treningssentrene er så viktig for folkehelsen at man burde kunne få dem på blå resept, mener senterlederen.

Treningssentre

Noen treningssentre har tilbud rettet spesielt mot seniorer. De gir tilbud om for eksempel gruppetrening med yoga, styrketrening i sal eller på apparater, kondisjonstrening som sykkel, dans og andre aktiviteter. I tillegg har flere tilbud om individuell treningsveiledning.

Her er noen eksempler:

 Andebu Treningssenter, Andebu Sentrum 23, tlf. 405 56 955

 e2 treningssenter, Nygårdsveien 84 og Framnesveien 7, Sandefjord, tlf. 33 42 17 70

 Fresh Fitness Sandefjord, Hegnasletta 1, Sandefjord

 Puls Sandefjord

MyLife Sandefjord, Gokstadveien 2, Sandefjord, tlf. 400 06 887

 Team treningssenter, Ranvikskogen 2, Sandefjord, tlf. 33 46 98 00

 Roing gir allsidig trening. Foran Oddvar Nilsen og Per Rygg.

Glade trimmere samlet før trening. Fra venstre Annvor Knutsen (rosa), Anne Karine Østerud, Barbara Andersen, Ingrid Grønhaug, Berit Paulsen, Svein Erik Evensen, Unni Solli, Else Rygg Moen, Elbjørg Febakken og Åse Guldbransen (delvis skjult)

Bli inspirert!

I butikken på Pindsle har vi bygget ulike miljøer der du kan hente inspirasjon til hjemmet ditt. Kanskje jakten på drømmepeisen er enklere enn du tror?

Velkommen til en hyggelig peisprat.

Vi hjelper deg å finne riktig ildsted og sørger for trygg montering. Så kan du bare nyte den deilige varme peiskosen.

Gneisveien 11, Pindsle (Pindslekvartalet) 3221 Sandefjord

www.arne-andresen.no

Telefon: 33 42 00 20 sandefjord@varmefag.no

Åpningstider: Mandag - fredag: 10-16 Lørdag: 10-14

FØLG OSS PÅ:

Hvaltovet

DET MESTE TIL DE FLESTE

10–20 (18) // 60 Butikker // 450 parkeringsplasser // Torvet 7, Sandefjord // hvaltorvet.no

Trivelig handel og kafe på ett og samme sted

Velkommen til oss i Andebu

 Gaver med mening fra våre verksteder

 Stort utvalg av garn og gaver fra utvalgte leverandører (Sandnes – Rauma m.fl.)

Gratis parkering Åpent 9–16 (10–15)

Askjemveien 1

3158 Andebu

Tlf. 941 37 110

Følg oss på Facebook

Turfellesskapet gir mer enn å sitte rundt et kaffebord

Å gå tur sammen med andre er en fin måte å bli kjent med nye mennesker på. Ja, den er langt å foretrekke framfor bare å møtes ved et kaffebord. Det mener turentusiast og -organisator Olav Reitan.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Han står i spissen for turgruppen Bugården tur og trim, en gjeng yngre og eldre friluftselskende pensjonister. Også noen yrkesaktive er med. Hver torsdag i en periode på åtte uker om våren og det samme om høsten, møtes de for å utforske naturperlene vi har i nærområdene i Sandefjord og Larvik-distriktet.

Skiftende turvenner

Reitan kan knapt tenke seg en bedre måte å danne fellesskap og bygge nye relasjoner på enn dette.

– Vi blir i hvert fall mye bedre kjent med hverandre enn bare ved å sitte rundt et bord. Den litt statiske samværsformen ved kaffebordet er jo veldig typisk i mange settinger. Da forholder man seg bare til de som sitter nærmest. Når vi som gruppe legger ut på tur er det helt annerledes. Vi går sammen i to-tre timer. Da blir det helt naturlig å ha skiftende personer ved sin side. Praten går lett, men hva man vil snakke om er opp til hver enkelt. Alle har i hvert fall ett tema felles – gleden ved å være ute i naturen.

Reitan er opptatt av at fellesskap som

tar utgangspunkt i interessen for friluftsliv og den lette fysiske utfordringen som hører med, er svært viktig særlig for eldre mennesker. Mange kjenner på ensomhet etter å ha mistet ektefelle eller nære venner i kretsen rundt seg. Å unngå isolasjon er viktig både for den mentale og fysiske helsen.

– Å gå turer er sunt både for kropp og sjel. Kontakt med andre og det å få nye relasjoner er helsebringende. I det hele tatt kan jeg ikke få anbefalt slike turgrupper sterkt nok, sier Reitan med ettertrykk.

Gruppe for alle Bugården tur og trims torsdagsturer samler fra ti til 25 personer hver gang. Gruppens Facebookside er åpen og

Tilbake i Skjellvika etter dagens trimtur. Foran fra venstre Anders Tho, Bjørg Tho, Reidun Reitan, Olav Reitan, Stine Karlsen, Hans Hilding Hønsvall, Annbjørg Hønsvall og Tuva Dingstad. Bakre rekke fra venstre Olav Osaland, Aud Pettersen, Sigurd Helgor, Lisbeth Helgor og Per Koren. Helt til høyre fra venstre Ingunn Drivdal, Kristin Koren og Solfrid Melby.

kan søkes opp av alle interesserte. Her kunngjøres turmålet og frammøtestedet i god tid før neste torsdagsvandring.

– Folk skal jo ha tid til å orientere seg – og smøre en god nistepakke. En torsdagstur kan godt ta rundt tre timer. Pauser, niste og småprat er viktig underveis, sier turorganisatoren Olav Reitan.

Han tok initiativ til turgruppen høsten 2021. Som aktiv i Bugården menighet var det naturlig å lansere ideen her. Men han er opptatt av at gruppen er åpen for alle og enhver – også om man bor andre steder i kommunen.

– Det er friluftsinteressen som samler oss. Og det sosiale fellesskapet, naturligvis, sier Reitan og legger til at aktivite-

ten ikke har noe «kristelig» over seg selv om den springer ut av Bugården kirke.

Olav og ektefelle Reidun er for sin egen del på turer året rundt. Er det ikke stolpejakt, Ut-turer eller andre ruter i turistforeningsregi, kan det være pilegrimsvandringer. Nå nettopp hadde de gått den 23 kilometer lange pilegrimsleden mellom Larvik og Sandefjord. Olav er forøvrig fast turguide for grupper av pilegrimsvandrere på denne del av leden.

– Vi har jo så fantastisk mange og fine turmuligheter i distriktet vårt.

Kirkebakkestier

Han har selv bidratt til å legge opp flere nye ruter. Fra hver kirke i Sandefjord har han gått opp det han kaller Kirkebakkestier, turtraseer som starter og slutter på kirkebakken. På starten av alle rutene finner turgåerne en QR-kode. Når den lastes ned får man oversikt over hele stien. Underveis er det satt opp poster med en enkel quiz

Bugården tur og trim

 Startet av Olav Reitan i Bugården under koronatida 2021

 Åpen for turinteresserte eldre i alle aldre

 Møtes hver torsdag til en to–tre timer lang tur

 Aktivitetsperiode september–oktober og april–mai

 Turene lanseres på gruppens egen FB­side: Tur og trim Bugården kirke.

for å gjøre turen litt mer underholdende både for små og store.

– Snart blir rutene også tilgjengelig i en ny app på mobiltelefonen, sammen med en en rekke andre funksjoner. Dette er noe vi utvikler med økonomisk støtte fra Kirkerådet, forteller Reitan.

Problemer med balansen? – Prøv rulleski

– Balansen vår blir dårligere med årene. Rulleski er perfekt trening for å styrke den, mener Olav Reitan.

Treningen kan skje på en av byens flotte rulleskianlegg. Få kommuner er så velutstyrt som Sandefjord på dette området. Byen har nemlig to asfalterte anlegg for rulleski –Runars på Haukerød og Stokke Idrettslags i Storås.

– Her er det fine, jevne flater som er helt trygge å bevege seg på. Å gå på rulleski gir nesten samme opplevelse som å gå i skiløypa vinterstid. Godt for armer og bein. For eldre gir det svært god balansetrening. Viktig å få øynene opp for denne fine aktiviteten, mener Reitan.

Om noen har lyst til å prøve og kanskje danne en gruppe, stiller han gjerne opp. Bare ta kontakt på denne mailadressen: olav.reitan@brettboka.no

Super balansetrening ved Olav Reitan og Bjørg Tho.

Sterk hjerne – lengre liv

At vi må trene og være fysisk aktive for å ta vare på hjertet, ha god helse, være sterke nok til å mestre hverdagsoppgaver og forebygge sykdom er nok ting de fleste har hørt om. Men, har du hørt at fysisk aktivitet og trening kanskje er aller viktigst for hjernen vår?

Av fysioterapeut Sølvi Ørstenvik

Fremdeles er det mye vi ikke vet om hjernen og hva som skjer når vi er i aktivitet, men det vi vet med sikkerhet er at skal du ha en sterk hjerne må du være i regelmessig fysisk aktivitet.

Treningen gjør deg bedre i stand til å leve det livet du ønsker enten det er å gå i fjellet eller være sammen med barnebarna, kunne reise deg etter et fall, beholde førerkortet, eller andre ting som vi tar for gitt som yngre.

Nyere forskning viser at fysisk aktivitet både gjør hjernen friskere og raskere. Du som følger anbefalingene om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke, kan få 14 flere år med bedre helse.

Kilde: CERG, NTNU Trondheim.

Fysisk aktivitet medisin for hjernen Eldre som trener seg til bedre kondisjon, løser kognitive oppgaver bedre og har lavere sannsynlighet for kognitive svekkelser. Fysisk aktivitet er god medisin for hjernen – ikke minst for de som sliter psykisk. Vi vet også at fysisk aktivitet har en positiv effekt på stressmestring, læring, hukommelse, krea­

tivitet, konsentrasjon og intelligens. I tillegg vil et aktivt liv beskytte deg mot depresjon og angst, og gi betydelig mindre risiko for hjernesykdommer som demens, parkinson og hjerneslag.

Hjernen styrkes

av å trene

Hjernen fungerer slik at de områdene du bruker ofte blir stimulert og styrkes, mens de områdene som ikke brukes så mye svekkes over tid.

Hjernens hukommelsessenter (hippocampus) krymper på grunn av naturlige aldersforandringer med ca. 1 prosent hvert år. Et forskningsprosjekt fra USA viste at regelmessig trening førte til at hyppocampus vokste med 2 prosent, noe som gjør at vi husker bedre. Av alle ting du kan gjøre for å bremse det naturlige aldersforfallet i hjernen, er fysisk aktivitet viktigst.

Norske studier har vist at personer med god kondisjon har lavere risiko for utvikling av demens og har flere leveår uten demens. Selv sen start med trening gir god effekt. Til og med små økninger i kondisjon hjelper. Ifølge

Spesialfysioterapeut Sølvi J. Ørstenvik, Sandefjord kommune.

Foto: Linda Linnestad

forskning vil et par raske gåturer i uka fra du er voksen til du blir gammel, redusere sannsynligheten for demens med 40–50 prosent.

Kilde: CERG, NTNU Trondheim.

Hvordan beskytter god kondisjon mot demens?

Hjernens helse er tett koblet til hjerte­ og karsystemets helse. Når vi beveger oss og får opp hjertefrekvensen frigjøres en rekke kjemiske stoffer som påvirker hele hjernen.

Selv om alle deler av hjernen påvirkes er det likevel noen områder som påvirkes mer enn andre. Et slikt område er hukommelsessenteret – hyppocampus som finnes dypt inne i hjernen, og som er av avgjørende betydning for læring og hukommelse.

Nøyaktig hva som skjer vet vi fortsatt ikke, men vi vet at ved fysisk aktivitet skilles det ut stoffer i hjernen som vi kaller nevrovekstfaktorer, og som fører til nydannelse av nerveceller og blodårer i hjernen. Nervecellene blir også mer robuste, og de kommuniserer bedre. Resultatet av dette er at hukommelse og læringsevne bedres og vi beskyttes mot demens.

Fysisk aktivitet fører til økt blodsirkulasjon, slik at hjernen får økt tilgang på oksygen og

næringsstoffer. Dette er viktig for at nervecellene i hjernen skal overleve og fungere optimalt. Trening og aktivitet gir også bedre regulering av cortisol, et stoff som naturlig finnes i kroppen, og som vi lett kan få for mye av ved f.eks stress. Kronisk forhøyede cortisolverdier dreper nerveceller i hyppocampus og hemmer nydannelse av nerveceller. Det vil si at trening hjelper mot stress.

Hvor mye bør du trene?

Ifølge nasjonale anbefalinger bør du trene 150 minutter ukentlig dersom intensiteten er moderat. Det vil si ca 30 minutter per hverdag. Disse 30 minuttene kan igjen deles opp i økter på 10 minutter. Har man vært inaktiv lenge er det viktig å starte rolig og øke heller gradvis. Aktivitet som gjør deg andpusten og svett er det aller beste for hjernen. For mange er en rask gåtur nok, så lenge du får opp pust og puls.

Dersom treningen har høy intensitet, er anbefalingen 75 minutter pr. uke.

Det viktigste er å finne noe man liker, og hvis man også kan ha det sosialt mens man trener eller etterpå, så får man også ivaretatt en annen viktig faktor for god helse og livskvalitet.

Viser seniorene vei

– Min jobb er å vise vei ved å peke på muligheter for aktivitet og deltagelse, forteller seniorveiviser Gunnbjørg Furuset.

Tekst: Hege Kristin Stulen

Hun skaper kontakt med kommunens seniorer ved å invitere seg selv til en samtale, ved å holde foredrag og informere i ulike lag og foreninger, og ved å være tilgjengelig for enkeltpersoner som ønsker hjelp med å finne tilbudene som passer for akkurat dem.

– Jeg tar kontakt med alle som nylig har mistet ektefelle eller partner, og som ikke har tjenester fra kommunen. I samtalen forsøker jeg å finne ut av hva som er viktig for den enkelte. Vi prater også om at sorg er en naturlig del av livet. I sorgen er det mye takknemlighet over levd liv og delte opplevelser, forteller seniorveiviseren.

– Alle har behov for å bli sett og hørt Furuset har jobbet som ergoterapeut i kommunen i 23 år, og har en master i aldring og eldreomsorg. Hun har god oversikt over tilbud og muligheter, og er opptatt av meningsfulle hverdagsaktiviteter.

– Mennesker har behov for å være deltagende. Jeg ser på eldre som en kjemperessurs med mye livserfaring og kompetanse. De fortjener å bli sett på som oppegående mennesker, ivrer seniorveiviseren.

Hun forteller at samtalene hun har med seniorer, i tillegg til aktivitet og deltagelse, også ofte handler om refleksjoner rundt endringer som alder kan føre med seg; eksempelvis kognitive utfordringer.

– Alle har behov for å bli sett og hørt, også eldre. Spesielt de som bor alene og kanskje har et redusert nettverk. Eldre er som alle andre, men har levd litt lenger, og vi trenger hverandre, sier seniorveiviseren.

– Jeg er opptatt av å få kontakt med de som er ekstra sårbare, og inviterer dem gjerne inn i fellesskap, som for eksempel Kaffe og prat, forteller Furuset.

Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Sandefjord:

• LMS er tilknyttet Sandefjord Medisinske Senter

• LMS tilbyr ulike kurs og samtaler, og legger til rette for åpne temamøter o.l. i samarbeid med bruker­ og pårørendeorganisasjonene.

• Ønsker du kontakt eller informasjon?

Ring Pårørendekoordinator Karin Rød tlf. 409 16 068 eller Seniorveiviser Gunnbjørg Furuset tlf. 995 52 596

Bruker- og pårørendeorganisasjoner tilknyttet LMS:

 Autismeforeningen Vestfold fylkeslag

 A­larm ­ pårørende rus

 Angstringen

 Bipolarforeningen Vestfold og Telemark

 Brystkreftforeningen Vestfold

 Cerebral parese­ foreningen Vestfold

 Diabetesforbundet Sandefjord

 Hørselhemmedes Landsforbund Sandefjord

 Landsforeningen for slagrammede Vestfold

 Landsforeningen for pårørende psykisk syke

 Landsforeningen Hjerte – lungesyke Sandefjord

 Larvik og Sandefjord Psoriasisforbund

 LEVE Vestfold

 Lymfekreftforeningen lokallag Vestfold

 Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

Naturen gir hverdagsglede, mener seniorveiviser Gunnbjørg Furuset. Foto: Privat

Hverdagsglede

I tillegg til samtaler og foredrag holder seniorveiviseren Inspirasjonskurs hverdagsglede.

– I disse kursene er det fokus på muligheter for å ta enkle grep i egen hverdag, for å styrke og bli bevisst hverdagsgledene, forteller Gunnbjørg Furuset entusiastisk.

Kursene er for voksne i alle aldre.

– Det som skjer mellom mennesker på et slikt kurs gir både inspirasjon og optimisme, sier hun.

 Mental helse Sandefjord

 ME­foreningen Vestfold

 Norges Astma og allergiforbund Sandefjord Lokallag

 Norges blindeforbund Vestfold

 Norges Handicap forbund Søndre Vestfold

 Norsk Cøliakiforening Vestfold

 Sandefjord Demensforening

 Sandefjord og Larvik Epilepsiforening

 Sandefjord Kreftforening

 Sandefjord MS­forening

 Sandefjord Revmatikerforening

 Stoffskifteforbundet, Vestfold Lokallag

 Vestfold Parkinsonforening

Fornøyd innbygger Lisbeth Horn Bakken etter gjennomført hørselstest, her med likepersonene Lillian Eriksen

Sætre( til venstre) og Solveig Fredriksen

– Vi blir jo så glade av å få bidra!

Å kunne dele egen erfaring og samtidig oppleve å være til hjelp for andre, er en glede i seg selv. Slik beskriver likepersoner sin rolle og sitt engasjement.

Tekst og foto: Gunnbjørg Furuset

Likepersoner er frivillige som selv har erfart helseutfordringer, som er engasjert i sin organisasjon og som har lært å mestre hverdagslivet etter sykdom eller skade.

– Vi trives godt i rollen som likepersoner, og blir jo så glade av å få bidra, forteller Lillian Eriksen Sætre og Solveig Pettersen. Sætre og Pettersen er frivillige og likepersoner i Hørselshemmedes Landsforbund Sandefjord. Foreningen tilbyr gratis hørselstest, sjekk av høreapparater og råd og veiledning flere steder i kommunen hver måned.

Gode hørselshjelpemidler

Lillian Eriksen Sætre og Solveig Pettersen har lang erfaring med å leve med redusert hørsel, og de vet mye om hvilke muligheter som nå finnes med høreapparater og gode hørselshjelpemidler. Ikke minst er det å få sjekket og renset

Hjelpemidler

høreapparatet et flott tilbud Hørselshemmedes Landsforbund Sandefjord tilbyr. Omtrent en gang i måneden er det Lærings- og mestringssenteret som er lokasjonen for deres likemannsinnsats. De er også jevnlig på Forsmannsenteret, Ranviksenteret, Engveiensenteret, Bugårdssenteret og ved Sentralen i Andebu.

Stadig flere benytter seg av likepersoners kunnskap og erfaring. En av disse er Lisbeth Horn Bakken.

– Jeg har fått god hjelp, veiledning og anbefalinger om veien videre, sier Horn Bakken etter å ha gjennomført hørselstest. Hun forteller at det var venner som oppfordret henne til å få sjekket hørselen. Tilbudet om gratis sjekk og råd så hun i en annonse i Sandefjords Blad.

– Som likepersoner møter vi mange hyggelige og fornøyde mennesker, for-

 Enkle hjelpemidler som langt skohorn, strømpepåtrekker, gripetang, krykker, stokk, mm kan du kjøpe på apoteket.

 Har du behov for hjelpemidler som rullator, toalettforhøyer, dusjkrakk, manuell rullestol, med mer i en kortere periode, ring kommunens korttidslager tlf 33 41 53 00

 Har du et varig behov for hjelpemidler; ta kontakt med kommunens korttidslager for hjelpemidler tlf. 33 41 53 00 for videre henvisning til ergoterapeut.

teller Sætre og Pettersen, før de loser neste person inn til samtale, hørselstest og rådgivning.

Gullet i tjenestene

Hørselshemmedes Landsforbund Sandefjord er en av 28 brukerorganisasjoner som er tilknyttet Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Sandefjord. Det frivillige arbeidet de utfører er en viktig del av tilbudet ved LMS; så viktig at det av senterets ansatte er for gullet i tjenestene å regne. – De vet mest og best om hvor «skoen trykker», og de kan peke på muligheter for mestring, sier koordinator Karin Rød ved Lærings- og mestringssenteret.

Sammen med de frivillige fra brukerog pårørendeorganisasjonene er målet for LMS å styrke innbyggernes helsekompetanse; gi dem kunnskap og innsikt slik at de kan ta sine informerte helse- og behandlingsvalg.

Hørselshjelpemidler

 Har du redusert hørsel og behov for høreapparat må du ta kontakt med din fastlege for videre henvisning til audiograf

 Har du behov for tilleggsutstyr til tv og høreapparat; ta kontakt med kommunal hørselstekniker ved korttidslageret i kommunen, tlf. 33 41 53 00

Ragnar vil bo hjemme selv om helsen er skral

– Det er her hjemme i Bøskogen jeg vil bo, sier Ragnar Olsen. Han har investert mye i huset for at det skal være mulig.

Greier seg alene takket være tilpasninger og hjelpemidler

Fire hjerneslag til tross: Ragnar Olsen (66) synes han har et godt liv. Boligen er bygningsmessig tilpasset. En rekke tekniske og praktiske hjelpemidler er der. Alt dette gjør at han greier seg godt gjennom dagene.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Men ikke helt uten assistanse utenfra.

Broren Birger Nylén har vært en viktig støtte gjennom flere kritiske faser i Ragnar liv. Som hjelpemiddeltekniker i Sandefjord kommune har han raskere enn noen kunnet se hva slags utstyr som kunne gjøre broren mest mulig selvhjulpen. Bistand fra ergoterapeut har vært helt nødvendig i prosessen med å finne egnede hjelpemidler til Ragnar.

– Birger har vært til fantastisk god hjelp og støtte med alt fra den tekniske og praktiske tilretteleggingen til dagligvarekjøp, hyggelige besøk og oppfølging, sier Ragnar. Også andre familiemedlemmer har vært til stor støtte.

Tok flere grep

Da Ragnars ektefelle Turid ble alvorlig syk, bestemte paret seg for å ta flere

grep. Blant annet ble dørstokker og tepper fjernet i hele hovedetasjen, dører skiftet ut og ny parkett lagt på gulvene. Turid døde i 2016.

Endringene de gjorde den gang var viktige også for Ragnar. Men etter flere alvorlige hjerneslag fikk han behov for ytterligere tilrettelegging. – Å bevege meg inn og ut av badekaret ble umulig. I stedet har jeg kjøpt et dusjhjørne i det nyrenoverte badet. Et forhøyet toalett med armlener er satt inn og en gripestang er montert slik at jeg ganske greit kan manøvrere meg rundt. Tidligere sto vaskemaskinen i kjelleren. En ny er satt inn på badet, som er blitt svært funksjonelt, forteller Ragnar. Naturligvis er den regulerbare senga på soverommet et viktig hjelpemiddel. Han har på egen hånd investert ganske

tungt for at boligen, som han har eid siden 1979, kan være hans hjem livet ut.

– Bare jeg hoster, er noen her I den tilstand han nå er priser han seg lykkelig over å bo i Sandefjord, ja, i det hele tatt i et velferdssamfunn som det norske. Han sikter blant annet til støtten og tilretteleggingen i regi av Hjelpemiddelsentralen.

– Jeg har reist mye både som reparatør ombord i tank- og stykkgodsskip og på ferie. Inntrykk og erfaringer har overbevist meg om at syke og eldre ikke noe sted får bedre hjelp, omsorg og pleie enn her hjemme. Vi er heldige, sier Ragnar.

– Bare jeg hoster er det jo straks noen som er på pletten og vil hjelpe, legger han spøkefullt til.

Det gir Birger anledning til å fram-

Balansen er en utfordring, medgir Ragnar. Han faller ofte. En gang ble han liggende hjelpeløs på stuegulvet. Trygghetsalarmen lå til lading. Birger fant ham etter cirka et døgns tid.

heve humoren som viktig for Ragnars mentale helse. Ja, han tar seg selv med i samme slengen. De tillater seg å spøke med alt, disse to. Ragnars alvorlige hjerneslag er ikke unntatt.

– Jeg fikk spørsmål fra en pleier om jula, om jeg gledet meg? Nei, slett ikke, svarte jeg. Jeg gruer meg til alle sju slaga, skratter Ragnar galgenhumoristisk.

Et råskinn til å trene

Foran karnappet hjemme i Bøskogen sitter han for det meste i sin «robotiserte» lenestol. Den har all verdens innstillingsmuligheter. Særlig viktig er hevefunksjonen som gjør at han kommer seg ut av stolen og kan forflytte seg til «prekestolen». Med den beveger han seg rundt i stua. Alternativt bruker han den elektriske eller den manuelle arbeidsstolen. Den trenger han når han

sitter til bords på kjøkkenet og inntar sine måltider.

Ergoterapeut, i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen, har sørget for å bygge en solid rampe fram til inngangsdøra. Her står den elektriske scooteren nyladet og klar hvis han vil ta en tur i butikken eller skal til trening på Bugårdsenteret.

– Det skal han ha. Ragnar er rå til å trene, sier Birger. Han drar på trening hver eller annen hver dag. Jeg er sikker på at det er en viktig forklaring på hvorfor han greier seg så bra gjennom hverdagene.

– Like viktig som det fysiske er det sosiale aspektet ved å møtes på Bugårdsenteret, sier Ragnar.

– Vi er mange skjebner der. Når jeg møter noen av de andre, innser jeg at jeg ikke har det så ille selv.

 Badet har han renovert for egen regning, men med noe utstyr fra Hjelpemiddelsentralen.

 NAV Hjelpemiddelsentral har ordnet en solid rampe foran inngangspartiet. Her står også Ragnars elektriske rullestol klar.

Tilpasning av bolig

 Har du behov for bistand til å søke hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen for tilrettelegging av eget hjem? Kontakt kommunens korttidslager for hjelpemidler, tlf. 33 41 53 00, og be om henvisning til ergoterapitjenesten

 Ønsker du råd og veiledning før tilpasning av egen bolig? Kontakt kommunens korttidslager for hjelpemidler, tlf. 33 41 53 00, og be om henvisning til ergoterapitjenesten

 Ønsker du råd om muligheter for lån eller tilpasningstilskudd til utbedring av bolig? Kontakt saksbehandlere for startlån på tlf. 33 41 61 01 hverdager mellom kl. 10 og 14 eller e­post startlan@sandefjord.kommune.no

Aktivitetskort for aleneboende minstepensjonister

Dersom du er aleneboende minstepensjonist og har folkeregistrert adresse i Sandefjord kommune kan du få tildelt et aktivitetskort.

Tildelingen gjøres via en enkel prosess, enten på Sandefjord kommunes nettsider, eller ved å sende en e-post med opplysninger om navn, adresse og fødselsår til post@sandefjord.kommune.no.

Flere opplysninger om aktivitetskortet og dets innhold finnes på kommunens seniorsider.

Kommunalområdet for Helse, sosial og omsorg presenterer

Den internasjonale eldredagen lørdag 1. oktober

i Hjertnes kulturhus, i samarbeid med Den Kulturelle Vandringsstaven (DKV)

www.sandefjord.kommune.no

FNs internasjonale eldredag markeres hvert år, og dagen ble første gang markert i 1990. FN har erklært 2021–2030 for tiåret for sunn alderdom.

Programmet starter kl. 14:00 og hovedattraksjonen er en konsert i Sandefjords storstue med Elisabeth Andreassen og hennes musikere Petter Anthon Næss og Tarjei Nysted.

Mer informasjon om denne dagen finnes i Den Kulturelle Vandringsstavens høstprogram og på kommunens seniorsider.