En konfirmants beretning

– Min bunad var den første som ble sydd i Stokke. Den er fra 1934. Vi var fem konfirmanter fra Melsom skole som hadde den til vår konfirmasjon det året. Fru Anna Yndestad spurte om vi ville hennes manns minne på den måten, han døde ved en ulykke før vi sluttet skolen. Vi skulle prøve å sy det meste selv, og fikk hjelp av min tante, Julie Wilhelmsen. Båndene skulle vi veve på fru Yndestads båndvev, den gikk på omgang. Men vi rakk ikke alt sammen, så vi måtte få litt hjelp. Skjorten ble brodert og sydd med litt hjelp fra frk. Johansen, Stokke. Det gule båndet nederst er tvunnet og laget på vanlig måte. Kanten helt nederst er strikket på snelle. Beltespennen og kroen til løslommen er smidd av min onkel, Ragnvald Wilhelmsen. Vi hadde ikke så god råd at vi kunne kjøpe sølv den gangen. Strømpene vi brukte, er dessverre kommet bort. De var hvite, av hjemmespunnet garn med skjellmønster på midten og fletter på hver side. Vi strikket dem også selv. Jeg husker at de stakk så fælt, så det var vanskelig å stå stille i kirken. Men de ble jo brukt mange ganger siden. Under krigen 1940–45 tok vi dem fram igjen, og da ble de helt utslitt.

Hilsen

Elsa Lilleeng

Hjemmearbeid: Det sies at det gir ulykke å sy sin egen brudekjole. Det samme gjelder ikke konfirmasjonsbunaden. Denne er sydd på 30 ­tallet av Elsa Lilleeng. Foto: Mekonnen Wolday