EBELE HAR MISTET MAMMAEN SIN
EBELE HAR MISTET MAMMAEN SIN Illustrert og skrevet av Tine Marie Hodne
Ebele har mistet sin mor. Hvor kan hun være mon tro? Ebele er langt unna der hun bor. Hun skulle ønske de aldri dro.
Ebele er på et stort og tomt sted. Hun har ingen å være med. Det er ikke noe gøy å være alene!
Ebele dro ut p책 jakt etter mat, Men fant istedet en ny kamerat. De satt dagen lang med latter og prat, Men mamma var enn책 borte, dette var rart.
Det ble kveld og Ebele gikk lei av 책 vente. Det kom en nifs vind Ebele kjente. En trist tut fra snabelen hun sendte Mot himmelen mens en t책re rente.
Ebele og Kojo på leting gikk.
Gjennom en mørk og skummel skog de går,
Det var nemlig informasjon om veien de fikk!
Likevel er det ingen mat eller mamma hun får.
Noen hadde sett en mamma-elefant med panikk,
Trærne bøyer seg høyt over Ebele og Kojo nå.
Så videre vandret de med håpefulle blikk.
De føler seg ensomme, kalde og små.
De vandrer i stillhet videre i natten. Plutselig hopper det noe opp fra bakken! Enda en venn er det som er skatten.
Hoppsan heisann! Jeg heter Ayo! I natt ble det glede og sprell likevel jo! De danset i m책nelyset p책 sin ferd. Ebele var sikker p책 at hun fikk se mamma ikveld.
En stor og lys sol var nå på vei frem. Også i vente var mammas varme klem. Ebele hadde fått venner og hadde blitt glad i dem. Nå kunne de alle dra hjem igjen.
De var nå tilbake med resten av elefantene, bare litt sen. De lekte, sprang og drakk fra dammen. De hadde nemlig blitt en del av stammen! Ebele var kjempeglad for at hun og vennene kunne være sammen.
Ebele er helt alene. Hun har mistet mammaen sin og resten av elefantstammen mens de var ute på tur. På Ebele sitt eventyr g jennom tomme ørkener og mørke skoger skjer det uventede ting som snur hverdagen hennes på hodet.