Bypakke Nedre Glomma by Pentz AS

Informasjonsmagasin om framtidens transportsystem, miljø og byutvikling i Nedre Glomma.

-Det handler om å komme fram!

www.bypakkenedreglomma.no

TAR DU UTFORDRINGEN? | s.4 DET FØRSTE STORE VEIPROSJEKTET RIKSVEI 110 | s. 6 TUR/RETUR KALNES | s. 18

BOMRINGEN | s. 30

GRATIS BYFERGE | s. 12

Bypakke Nedre Glomma er en storstilt satsning på framtidens transportsystem i vår region. Tiltakene skal gjøre det mer attraktivt å gå, sykle eller reise kollektivt. I Bypakke Nedre Glomma samarbeider Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Gjennom målrettet satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, skal vi sammen med befolkningen og næringslivet sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir en bærekraftig region hvor vi kan reise effektivt og miljøvennlig.

I N N H O L D s.4

s.12

Framtid:

Nedre Glommaregionen vokser

-Jeg har aldri hatt det bedre

s.6

s.18

«Et smidig, velfungerende og pålitelig transportsystem i regionen er avgjørende for næringslivet og befolkningen i Nedre Glomma. Med det på plass, vil vi kunne sikre eksisterende arbeidsplasser og legge grunnlaget for å skape nye.» Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold

Det første store veiprosjektet

- En renessanse for sykkelen

«Med et opprustet veinett bedrer vi forutsigbarheten i trafikken - det er viktig for næringslivet. Når vi samtidig legger til rette for at flere velger å gå, sykle eller ta buss, blir Fredrikstad en bedre by å bo og arbeide.» Jon Ivar Nygård, ordfører Fredrikstad kommune

s.22

Ny sarpebru

det største bypakkeprosjektet i Sarpsborg

s.28

- Bypakka er viktig for oss

Informasjon om Bypakke Nedre Glomma, distribuert september 2015 til husholdninger og næringsdrivende i Nedre Glomma-regionen.

«Transporten i Nedre Glomma-regionen vil øke mye i årene som kommer. For å sikre god byutvikling, det gode livet og folkehelse må vi bygge ut veinettet, men også gjøre det enklere å sykle, gå og ta buss fremfor å kjøre bil. Vi kan bli blant de beste i landet.» Sindre Martinsen-Evje, ordfører Sarpsborg kommune

Stor takk til alle som har stilt opp. Bidragsytere: Are Bye, Martin Fredheim, Morten Nilsen, Gry Norderhaug Løvhaugen, Fredrik Norland og Vibeke Weibell Eliassen. Foto: Ove Töpfer | fmv.no Håkon Aurlien, Are Bye

Grafisk utforming og idé: Blide folk Idé og Design Studio Omslagsfoto: Fredrikstad Medieverksted | fmv.no

«Sammen skal vi utvikle et trafikksikkert transportsystem. Med Bypakke Nedre Glomma legger vi spesielt til rette for de som sykler, går og reiser med buss.» Turid Stubø Johnsen, avdelingsleder Statens vegvesen

FRAMTID

Nedre Glomma-regionen vokser. Osloregionen vokser enda mer. Derfor vil vi i løpet av de neste tiårene - etter alle solemerker – ta av for befolkningsveksten i hovedstadsområdet. Det vil sette transportsystemet og bymiljøene våre under press. Allerede i dag merker vi økt trafikk i, rundt og mellom de to byene. Køene blir hyppigere og lengre. Om de er overkommelige i dag, vil de ikke være det om noen få år. Så er det også en kjensgjerning at vi ikke kan bygge oss ut av kapasitetsproblemene. Flere veier gir mer trafikk, og da er vi like langt. Bypakke Nedre Glomma er et helhetlig grep for å forberede regionen på tiden som kommer. I sum snakker vi om ca. 10–12 milliarder kroner som skal investeres for å gjøre regionen bedre å bo i. Noe er pisk, noe er gulrøtter. Byene skal bli bedre, men det krever også noe av dem som bor i dem. Mange bekker små Innretningen på Bypakke Nedre Glomma og vilkårene for den, er at framtidig vekst i trafikken skal tas via kollektivreiser, sykkel og gange. Det er forutsetningen for de statlige bidragene som ligger til grunn – og som sammen med bompenger skal finansiere det hele. Bypakke Nedre Glomma er ikke ett stort prosjekt, men

summen av mange små og mellomstore, og noen store. Utfordringen ligger i den holdningsendringen som må til blant oss som bruker byene og veiene. Flere vil bo sentralt, og fortetting er også gjeldende politikk i de to kommunene. En spørreundersøkelse foretatt av Bypakke Nedre Glomma viser at vi har et stykke igjen før vi er i mål med nullvekst i biltrafikken.

«Bypakke Nedre Glomma er et helhetlig grep for å forberede regionen på tiden som kommer.» Befolkningen i Nedre Glomma-regionen er nemlig blant dem som bruker mest bil og er samtidig blant de dårligste i landet til å velge sykkel. • 24 prosent i Fredrikstad og Sarpsborg har 1-4,9 km reiseavstand til jobb. • 24 prosent i Fredrikstad og Sarpsborg har 5-10 km reiseavstand til jobb.

50 prosent har reiseavstand til jobb som normalt tilsvarer høy andel som går, sykler eller tar buss. Likevel er det: • 21 prosent av de med reiseavstand på 0-1 km som kjører bil til jobb • 52 prosent av de med reiseavstand på 1-4,9 km som kjører bil til jobb • 80 prosent av de med reiseavstand på 5-10 km som kjører bil til jobb Til sammenlikning er det 10 prosent med reiseavstand på 0-1 kilometer som sykler til jobb. Tallene viser at det er veldig mange som kjører bil selv på svært korte avstander. Potensialet for å endre reisevanene må anses for å være ganske stort for de som har en reiseavstand på mindre enn 10 kilometer, og særlig for de som har mindre enn 5 kilometer til jobb. Tar du utfordringen?

80% av de med reiseavstand på 5-10 km kjører bil til jobb.

52% av de med reiseavstand på 1-4,9 km kjører bil til jobb.

21%

av de med reiseavstand på 0-1 km kjører bil til jobb.

Det første store veiprosjektet I september starter utbyggingen av riksvei 110 mellom Ørebekk og Simo i Fredrikstad. Du som sykler, går eller reiser med bussen har høyeste prioritet. Den 1,4 kilometer lange strekningen skal utvides fra to til fire felt. Ett felt i hver retning er forbeholdt kollektivtrafikk og samkjøring. På store deler av strekningen blir det også gangog sykkelvei på begge sider. - Målet med utbyggingen er først og fremst å forbedre framkommeligheten for kollektivtransporten og legge til rette for de som går og sykler, forteller Tore Veum som er Statens vegvesen sin prosjektleder. Utfordringer Det er vanskelig å unngå at beboere, trafikanter og næringsliv påvirkes når man gjennomfører byggeprosjekt i en by. - Vi har stor respekt for dette oppdraget, konstaterer Veum. - Utbyggingen foregår i et område med utfordrende grunnforhold og ligger samtidig

helt inntil jernbanen. Dette krever omfattende stabilisering med blant annet store mengder sementpeler som skal borres ned i grunnen. Et tidkrevende arbeid, forklarer han. Det er heller ingen tvil om at det er utfordrende å bygge ny vei på en strekning som trafikkeres av rundt 26. 000 kjøretøy i døgnet. - Derfor deles byggeperioden opp i faser, med midlertidige omkjøringstraséer som er godt planlagt, opplyser Tore Veum. Omkjøring Aller først skal trafikken legges om via Pancoveien.

Denne omkjøringen vil vare i cirka 1,5 år, mens utbyggingen pågår mellom Seutelva og Mascot -rundkjøringen. Når det skal bygges ny bru over Seutelva settes det opp en midlertidig bru ved siden av, slik at trafikken kommer fram. Det er også planlagt en alternativ trasé for de som går og sykler. Alt blir tydelig skiltet. - Vi skal gjøre vårt beste for at veibyggingen blir til minst mulig ulempe, men det er dessverre ikke til å unngå at det blir mer kø enn normalt. Vi håper på godt samspill mellom alle berørte underveis i byggeperioden, sier prosjektleder Tore Veum.

RIKSVEI 110

Slik blir det fra Seut til Simo. Veien utvides fra to til fire felt, og blir cirka 16 meter bred. Ett felt i hver retning skal være kollektiv- og sambruksfelt. Ved Seut blir det undergang for fotgjengere og syklister som skal krysse firefeltsveien.

Riksvei 110 Ørebekk - Simo er det første store veiprosjektet i Bypakke Nedre Glomma. Utbyggingen starter i slutten av september 2015. Det er entreprenøren Park & Anlegg AS som står for veibyggingen, med Statens vegvesen som byggherre. Når den nye veien åpnes for trafikk på senhøsten 2017 starter innkrevingen i bomstasjonene rundt Fredrikstad. Prosjektet skal være ferdigstilt våren 2018. Byggekostnaden er 417 millioner kroner. Les mer: www.bypakkenedreglomma.no www.vegvesen.no/Riksveg/rv110seut Multiconsult | Statens vegvesen

RundkjĂ¸ringen ved Ă&#x2DC;rebekk bygges som et lokk over nye riksvei 110. Det blir egen sykkelekspressvei under lokket. Videre blir det gangog sykkelveier pĂĽ begge sider av firefeltsveien.

Multiconsult | Statens vegvesen

En rolig start p책 dagen...

FEM TING du får tid til på veien!

Tid til å sove en god stund ekstra, når den spennende filmen varte litt for lenge kvelden før, eller barna valgte å stå opp én time tidligere enn vanlig. I motsetning til bak rattet på en bil, der kampen mot tunge øyelokk kun overgås av lange gjesp, kan du heller lene deg tilbake og døse med god samvittighet – helt til det plinger ved holdeplassen din.

Tid til å få med deg de siste nyhetene, spille det siste mobilspillet du har blitt hektet på eller lese videre i den spennende boken du ikke klarer

å legge fra deg. Plutselig har du frigjort hele lunsjpausen så du kan prate med de hyggelige kollegene dine – og unngår å bli sittende med nesen ned i telefonen.

Tid til å ikke irritere deg over andre bilister. I stedet for å bli møtt av tutende kjøretøy og drepende blikk fordi du ventet litt for lenge med å kaste deg ut i rundkjøringen, møtes du i stedet av en smilende bussjåfør som frakter deg trygt til jobben.

Tid til å ikke prate med noen. I en hektisk hverdag er det ikke alltid lett å finne tid til seg selv. På bussen kan du sette deg ned, koble helt av og la tankene fly av sted.

Tid til å ikke grave bilen ut av snøen og skrape is om vinteren. De fleste av oss har kjent på følelsen, eller rettere sagt, mistet følelsen i fingrene, på grunn av frostfulle frontruter etter nattens minusgrader.Sett deg heller inn i en ferdig oppvarmet buss og unngå neglesprett!

Sosialt på bussen Ellen Arntzen pendler med buss, og da blir man godt kjent med medpassasjerer og sjåfører. Til og med litt arbeid er mulig å få gjort på veien. Ellen Arntzen bor i Utgårdskilen på Hvaler og jobber i Sarpsborg. Hun tar bussen hundre meter fra huset sitt, og sitter på til Fredrikstad. Derfra tar hun Glommaringen til Sarpsborg, og går 12-15 minutter til arbeidsplassen sin. - Jeg har gjort dette siden 2012. Det er et stykke å pendle, og det tar litt lengre tid med buss enn det ville gjort med bil - men det kan også fort bli kø på fylkesvei 109. Jeg bruker tiden på bussen godt ved at jeg får gjort arbeid underveis. Arbeidsgiveren min har tilrettelagt for dette, og det er fint. I bussen får jeg lest mye fagstoff som jeg ellers måtte

ha brukt tid ved arbeidsplassen til å lese. Eller jeg kan lese aviser som jeg ikke får tid til å lese ellers, forteller Arntzen. Må tenke annerledes Som rådgiver i samferdselsseksjonen i fylkeskommunen føler hun på en måte at hun må gjøre sitt,

og det å ta bussen blir hennes bidrag til fellesskapet. - Ved å kjøre buss belaster jeg ikke veisystemet med min bil med én person i. Det blir mindre forurensing også. Presset på veiutbygging øker hele tiden når alle skal kjøre sin egen bil, og med

I rute: Ellen Arntzen har god kontroll på avganger og rutetider. Å pendle med buss fra Hvaler til Sarpsborg medfører litt planlegging, men det er det verdt.

nyere og bedre veier blir det enda mer bilbruk. Det viser forskningen, sier Arntzen. Løsningen er derfor å tenke annerledes, mener hun. - Det trengs bevisstgjøring rundt bilbruk og kollektivtransport. Jeg er også opptatt av samkjøring når man først må bruke bilen, om det er å kjøre barn til musikkorps eller at man skal noe sted. Flere i én bil er tross alt bedre enn at vi kjører hver for oss, sier hun. Flott service Før i tiden kjørte mange flere buss. Arntzen mener det er mange fordeler med buss som folk ofte glemmer.

kjent, og særlig utover på Kråkerøy og Hvaler blir det slik at alle kjenner alle. Det blir personlig og hyggelig, og sjåførene yter en flott service, sier Arntzen. Justerer kursen underveis Hun innrømmer gjerne at man noen ganger kan bli litt ergerlig på forsinkelser og kø, og Arntzen synes egne bussfiler hadde vært fint. Allikevel er det uvissheten rundt når bussen vil komme som er verst.

Hun mener at åtte minutters avganger på Glommaringen har betydd mye, og nye biogassbusser har gjort pendlingen mer komfortabel. - Det har også blitt WiFi på bussen, og det er mange glade for. Man kan stresse helt ned, sitte i sine egne tanker, og slippe å følge med i trafikkflyten uten at det gjør noe. Vi har jo vår egen sjåfør. Folk begynner også å prate med hverandre på bussen, og det er veldig hyggelig, sier hun.

- Det er alltid et forbedringspotensial, og det jobbes hele tiden med å gjøre busstilbudet bedre, sier Arntzen.

- Det er veldig sosialt å reise med buss, og man treffer mennesker på en annen måte. Man blir

«Jeg er også opptatt av samkjøring når man først må bruke bilen, om det er å kjøre barn til musikkorps eller at man skal noe sted.»

Visste du at? I 2014 var det 4,5 millioner som reiste med lokalbussene i Nedre Glomma.

Bussene på Glommaringen har gratis WiFi.

Med doblet tilbud på Glommaringen i rushtiden benytter færre bil på veiene.

Et stort prosjekt som skal bedre trafikkinformasjonen er på vei. Digitale skilt på holdeplasser og informasjon på nett /mobil skal gi de reisende full oversikt over når neste buss er på plass.

Bussene på Glommaringen går på miljøvennlig biogass.

Brukerundersøkelser på bussene i Nedre Glomma viser at 96 prosent av de reisende er tilfredse med bussturen.

Busstilbudet i Nedre Glomma ville ikke vært så godt uten såkalte belønningsmidler fra Staten, samt prioriteringer fra samarbeidspartnere i Bypakka.

Fredrikstad og Sarpsborg er slått sammen til én prissone for buss. Med Nedre Glommakortet kan du kjøre så mye buss du vil i begge de to byene.

Med mobilappen ØstfoldBillett kan man enkelt og rimelig kjøpe billett i farta.

Solen skinner fra skyfri himmel, og i det jernlemmen fremme i baugen på «Go’Thora» slamrer ned på bryggekanten står det en liten forsamling klar til å tusle i land. Ikke før har de forlatt båten så renner det på med nye passasjerer, og Johnny Johansen bakker ut – og lar strømmen i elva ordne resten. Bak sotede ruter sitter han i ensom majestet, med radioen på P4, og byens flotteste utsikt. Radarbildet på skjermen flimrer og roterer, men på en slik dag trengs det knapt hjelpemidler av noe slag for å forsere elva.

Rutinert: Johnny Johansen har 27 års fartstid på Gamlebyfergen, og han har sett litt av hvert. De nye fergene kjører nesten seg selv, hevder han.

- Jeg har aldri hatt det bedre Alt er annerledes -Jeg pleier å si at alle kunne kjørt denne båten, men jeg ville ikke byttet med noen. Syv dager på og syv dager av passer meg glimrende. Før jeg begynte her seilte jeg til sjøs, og man må ha minimum tre års fartstid for å få kystskippersertifikatet som trengs på denne fergen, forteller Johansen mens han manøvrerer gir, gass og ror med den største selvfølgelighet. -Forskjellen med gratis ferge er betydelig – det kan jeg skrive under på.

Mot slutten, da det fremdeles var betaling, ble det for dyrt. Alt er blitt helt annerledes nå, og det til det bedre. Før satt vi og tok i mot penger i den lille luka, sier Johansen, og feller ned en liten «lem». Mer effektivt Det banker hardt to ganger, og brått går døra til styrhuset opp bak oss. - Du, jeg har mistet en nøkkel, jeg, sier en liten gutt. - Da var du jammen heldig, for den har

jeg tatt vare på for deg. Vær så god. - Tusen takk, sier unggutten med byens største smil. Det er utrolig hva folk glemmer igjen – og som de aldri henter igjen. Ryggsekker, badetøy og de utroligste ting må vi samle sammen. Lommebøker er det også mange av, men da får vi som regel ringt noen som følge av at det er navn i dem. Men de billettpengene, ja, det var et pes uten like. Noen skulle jo også

bruke den automaten, og den var så treg. Effektiviteten er totalforandret, for nå går fergene når de skal. Jeg stod ofte og ventet lenge på folk som knotet med kort og kontanter oppe ved den automaten, sier Johansen, og peker mot det gule skuret på bysiden. Sveivet manuelt - Jeg har jobbet her i 27 år, og bedre enn nå har jeg aldri hatt det. De eldste fergetypene laget et forferdelig leven, men nå er det stille, og de nye fergene har både

«Jeg stod ofte og ventet lenge på folk som knotet med kort og kontanter oppe ved den automaten.»

air condition og internett. Før var det tung vaiergass, og da jeg startet sveivet vi til og med på roret manuelt. Det var 10 «turn» hver vei, og mange slet med dårlige armer etter noen år. Nå er det elektrisk gass, enkel stikke til å manøvrere med, og topp utstyr, sier Johansen med et salig smil. - Jeg tror gratisfergene er god reklame for byen også. Det legges merke til av turister. Folk er ikke vant til å få noe gratis lenger, sier fergeføreren.

- En deilig start på dagen Trond Øyvind Karterud bor i sentrum av Fredrikstad, og jobber i Gamlebyen. Med ferge og sykkel kommer han seg enkelt frem og tilbake hver dag. - Jeg har syklet til jobben siden jeg begynte i NRK Østfold i 2011. Altså i fire og et halvt år, sier journalist Trond Øyvind Karterud. Denne formiddagen har han allerede tatt fergen fra Cicignon til Gamlebyen. Nå bærer det fra Gamlebyen, og inn til sentrum med byfergen. - Jeg sykler året rundt. Jeg bruker to sykler, én med pigger og full pakke, og én uten.

I løpet av året vil jeg tro jeg ligger på 94–95 prosent bruk av sykkel som fremkomstmiddel til jobben. Det betyr jo også at jeg kjører ferge bortimot hver dag, siden jeg bor ved Wilbergjordet på bysiden, sier Karterud. Han har med seg Marcus Johansen fra Lisleby i dag. 15-åringen skal «skygge» journalisten som en del av et skoleopplegg.

- Gratis ferge er et fint tiltak, men før de ble gratis syklet jeg mer over brua. Det er deilig å slippe det nå, for å tråkke over Fredrikstad-brua kan være skummelt når dragsuget fra busser og lastebiler får tak i kroppen, sier Karterud.

Byfergene vant kollektivtrafikkprisen i 2013.

Visste du at? Siden 1. januar 2013 har det vært gratis å reise med byfergene i Fredrikstad.

- En liten båttur er en deilig start på dagen, sier Karterud. Johansen smiler og nikker enig.

I dag nyter både fastboende og turister godt av dette tilbudet.

Da billettene ble fjernet i 2012 valgte 825.000 å bli med på tur.

375.000 mennesker benyttet fergene i 2012.

I 2014 var det 960.000 som reiste med fergene.

I 2015 regner Fredrikstad kommune med å passerer én million brukere. Kilder: Fredrikstad.kommune.no | f-b.no

Mye på gang i Sarpsborg sentrum Slik kan du planlegge sykkelturen. Visste du at det fins en egen sykkelplanlegger for Nedre Glomma? Sjekk www.sykkelveg.no/nedreglomma. Her kan du for eksempel finne den best tilrettelagte sykkelruten til og fra arbeidsplassen din.

I løpet av kort tid blir det store endringer i trafikkmønsteret i Sarpsborg sentrum. Tre av Sarpsborgs parallelle hovedgater skal endres. Slik vil det bli: Pellygata: Gaten énveiskjøres for buss ut av byen og skal ellers kun være tilgjengelig for syklister og gående i begge retninger. Den vil også få et fint uttrykk med trær og blomster.

Kirkegata: Her vil bussene kjøre inn mot sentrum. Gaten vil fremdeles være åpen for biltrafikk i begge retninger, slik som i dag. St. Marie gate: Landets eldste gågate pusses opp for 25 millioner kroner og får et helt nytt utseende med nye heller, krakker, kunst, trær og blomster.

Det vil også bli endringer i to av gatene som krysser Pellygata, Kirkegata og St. Marie gate. Glengsgata: Enveiskjøring i retning øst. Fortauene gjøres bredere. Rosenkrantz gate: Enveiskjøring i retning vest. Fortauene gjøres bredere.

Kollektivfelt på Rolvsøysund bru

Trygg sykkelparkering på Skåra

Bruk mobilen på bussen!

For at bussen skal komme lettere fram over Rolvsøysund bru, har den fått sitt eget kjørefelt over brua. Store og små tiltak som gjør det lettere for bussen å komme fram, fører til større forutsigbarhet for bussene og for passasjerene. For å gi plass til bussen ble gangog sykkelveien over brua fjernet, men gående og syklister kan bruke gangog sykkelveien over gamle Rolvsøysund bru.

I løpet av høsten 2015 skal det bygges parkeringshus for sykkel på Skåra. Da kan du parkere bilen din, hente sykkelen i parkeringshuset og sykle videre til sentrum. På den måten unngår du bilkø i den verste rushtiden.

Nå kan du planlegge reisen, finne rimeligste pris og kjøpe billett enkelt og raskt på mobilen.

Last ned reiseAppen til Østfold kollektivtrafikk og billettAppen ØstfoldBillett. Rimeligste pris finner du på fb.ostfold-kollektiv.no.

SISTE SKRIK KOMMUNIKASJON

SYKLER DU EN DAG I UKA KJØRER DU

20% MINDRE

BIL TIL JOBB. Mange bekker små…

P책 Glommaringen g책r bussene med 책tte minutters mellomrom i rushtiden...

â&#x20AC;Śtil fordel for deg og meg!

Jan Henrik Lund sykler til jobben på Kalnes, og håper både pasienter og ansatte ved sykehuset kan velge bort bilen som transportmiddel.

- En renessanse for sykkelen Overlege Jan Henrik Lund sykler fra Fredrikstad til jobben på Kalnes i Sarpsborg. Han mener bilkjøringen må reduseres til fordel for kollektivtransport og sykling. Med nytt sykehus på plass flyttes tusenvis av arbeidsplasser og tusenvis av pasienter. Det byr på utfordringer når det gjelder transport, men for Jan Henrik Lund går overgangen veldig greit. - Jeg sykler. Det gjorde jeg før, og det gjør jeg nå. Treningseffekten er fin. Jeg er ferdig trent når jeg har syklet. Det er enkelt. Man kommer overalt med en sykkel. Jeg er også glad i å bevege meg litt langsomt, sier Lund. Han bor på Kråkerøy og tråkker seg de drøyt 16 kilometerne til Kalnes uten å nøle. - Kroppen liker sykling. For meg blir det en lengsel når jeg ikke får syklet. Det har med endorfiner å gjøre, sier de som kan det. Jeg har direkte glede av

å sykle. Jeg pendlet til Oslo i fem år, og da savnet jeg sykkelen. Jeg konkurrerer ikke med andre, men jeg har da deltatt i noen mosjonsløp og ritt, forteller Lund som også er formann i Syklistenes landsforening avdeling Fredrikstad. Miljø og helse Han mener sykling ikke først og fremst er å foretrekke fordi det har en helsegevinst ved seg. Lund forteller at i en undersøkelse blant københavnere, fra 2005/06, var spørsmålet hvorfor de syklet. - Noen svarte riktignok trening, cirka én prosent sa det var for å holde seg i form, 30 prosent sa det

var billig, og 60 prosent fordi det var enkelt, forteller Lund. Som lege og sykkelentusiast har han sterke meninger knyttet til hvordan vi beveger oss fra A til B.

«Det eneste som er fremtidsrettet er å redusere bilkjøring. Det er upopulært å si det, men folk må tvinges til å reise annerledes.» - Sykkel og kollektivtrafikk må få forrang, og bil må nedprioriteres. Det eneste som er fremtidsrettet er å redusere bilkjøring. Det er upopulært å si det, men folk må tvinges til å reise annerledes.

Av hensyn til både miljøet og helsen må bilbruken reduseres, sier Lund. Interessen øker Han blir rent nostalgisk når han forteller at fra siste tredel av 1800-tallet, og frem til krigen, var det å eie en sykkel selve lykken. Så kom det han kaller «bilhysteriet», og sykkel ble fattigmannstransport. - Nå opplever vi en renessanse for sykkelen. Det krever også tilrettelegging. Vi har planlagt for bil i 70 år. Nå må vi tenke sykkel og kollektivtrafikk, gjentar han. Med nasjonale og internasjonale sykkelritt på TV i beste sendetid, har interessen for sykkel økt enormt de senere år. Lund mener det er vanskelig å være kritisk til at også vanlige folk legger ned timesvis med trening for å konkurrere, men folkehelseaspektet er langt viktigere. - I forhold til folkehelsen kan sykkelen bidra i betydelig grad. De som ellers kjører mye bil, og sitter mye i sofaen, vil få en solid helsegevinst av å sykle litt. Det er dokumentert. Sånn sett er el-sykkelen et flott redskap. De som ellers kanskje ikke ville syklet,

Med buss til sykehuset:

Lunds ruteforslag til Kalnes

kommer seg nå ut på tur. De får større aksjonsradius, frisk luft og inntrykk. Jeg skal kjøpe meg en sånn selv til de dagene jeg skal opp hit i dårlig vær, røper overlegen. Kan bli trangt Planlegging av kollektivtransport til Kalnes har vært høyt prioritert med hyppige bussavganger, men Lund skulle gjerne sett at syklistene fikk det som de ønsket i enda større grad. - Vi håper på en trygg og avlåst sykkelparkering slik som i Fredrikstad. Tørkerom til vått sykkeltøy er også et konkret ønske. Skal du få folk til å sykle, må tilretteleggingen komme først. Når det ikke tilrettelegges er det kun entusiastene som sykler, sier han. Utenfor sykehuset har Lund parkert sin egen sykkel. Der finnes det nå 21 solide bøyler under åpen himmel. - Det kan altså stå 42 sykler her, hvis de står tett. Ved sykehuset i Fredrikstad er det 400 som sykler på pene dager. Her oppe skal det jobbe 2500 mennesker. Det kan bli trangt.

Fra Fredrikstad Fra Torvbyen; følg fylkesvei 109 – Rolvsøyveien – nordover på gang og sykkelvei til Rolvsøy kirke. Etter å ha krysset Glomma på den gamle broa over Rolvsøysund, ta skarpt til venstre og følg deretter Opstadveien (alternativt den bratte Klevaveien) opp forbi Greåker videregående skole helt til øverst på raet. Ta til venstre på Gamle Kongevei,og følg den til Kalnesbrekka tar av til høyre. I bunnen av denne, følg gangog sykkelvei langs Kalnesveien til sykehuset. Distanse: ca. 16 km. Fra Sarpsborg Fra Sarpsborg sentrum; over Landebroa og på fortau og gangog sykkelvei forbi Tuneteknikeren og langs Tunevannet med roklubben, over E6, forbi Qualityhotellet og i

undergang ved Inspiria til Bjørnstadveien, som følges til gangog sykkelvei langs Kalnesveien fram til sykehuset. Distanse: ca. 7 km. Fra Moss, Rygge og Råde Følg fylkesvei 118 hele veien fram til sykehuset. Distanse fra Moss ca. 28 km, fra Halmstad ca. 20 km og fra Karlshus ca. 12 km. Hvor lang tid bruker man? – Jeg brukte cirka 50 minutter fra Fredrikstad til Kalnes uten å sykle hardt og ca. 20 minutter fra Sarpborg sentrum til Kalnes i tilsvarende fart. Fra Moss og Rygge har jeg ikke målt tiden, men fra Råde til Kalnes vil jeg anslå at jeg brukte 40-45 min pga. mange stigninger underveis, sier Lund.

Det kommer tre nye direktelinjer fra Fredrikstad og én fra Halden. Alle tilbud i retning Sykehuset Østfold Kalnes skal være i drift fra 5. oktober. Dette omfatter flere ordinære linjer i Nedre Glomma og fire direktelinjer med første avstigning Kalnes eller Grålum. Kilde: Østfold kollektivtrafikk

All informasjon om busstilbudet samt ruteplanlegger finner du på bussmedpuls.no eller ostfold-kollektiv.no.

Flate bakker og medvind hele veien Stine Syvertsen bor i Sarpsborg og jobber i Fredrikstad. Hun sykler s책 ofte hun kan, og med el-sykkel frister de 24 kilometerne stadig oftere.

-Det er 12 kilometer hjemmefra til jobb, og på denne tar det cirka 35 minutter én vei. Det spørs hvor hardt man trår, men med en vanlig sykkel bruker jeg nok rundt 10 minutter mer, sier Stine Syvertsen og klapper fornøyd på sykkelstyret. Syklet til Oslo Hun veksler på å bruke vanlig sykkel og el-sykkel, og det har blitt en vane hun får stadig mer sans for. - Jeg sykler på min «egen» tid, til og fra jobb, men det synes jeg er helt greit. Det er ikke hver dag jeg tar sykkelen, men hvis jeg vil kan jeg legge det inn som en treningsøkt, sier hun. Akkurat i den sammenhengen er det litt forskjell på om det er elektrisk motorhjelp å få eller ei.

«El-sykkel er fantastisk, og man trenger ikke å sykle hver dag for å gjøre en forskjell.» Dimensjonert for vogn - Det er mulig å dusje på jobb, men tar jeg el-sykkelen trengs ikke det. To-tre ganger i uka sykler jeg, og el-sykkelen er også dimensjonert for vogn så jeg kan levere ungene i barnehagen på vei til jobben. El-sykkel er fantastisk, og det er flate bakker og medvind hele veien, sier Syvertsen og ler. Må vise hensyn - Som syklist har man alltid noe å

irritere seg over, selv om det er mest gleder. Er jeg skikkelig dristig når jeg skal hjem sykler jeg Gunnar Nilsens gate i stedet for gågata i sentrum. Der oppe har jeg opplevd en del skumle situasjoner som følge av at bilister ikke tar hensyn til sykkelfeltet, og det er ubehagelig. - Verken syklister eller bilister bør ta seg til rette i trafikken, er min mening, sier Syvertsen. Hun gjør et poeng av at alle kan få noe ut av å sykle til jobben, og man trenger ikke å sykle hver dag for å gjøre en forskjell.

«Det er lav terskel, og alle kan ha utbytte av – og glede av – å sykle til jobb en gang i mellom.» - Jeg er ikke noen topp-mosjonist, men jeg liker å være i aktivitet. Dette er en grei måte å få litt mosjon på, uten å bli helt svett. Det er lav terskel, og alle kan ha utbytte av – og glede av – å sykle til jobb en gang i mellom, mener hun. Foretrekker «radiobilen» Selv er hun for alvor blitt bitt av den elektriske basillen. - Når jeg lar sykkelen stå er det el-bil som gjelder. Det er litt idealisme, men også veldig praktisk. I familien har vi to biler, og ungene på tre år og fem år foretrekker el-bilen.

Full fart: Stine Syvertsen sykler til og fra jobb så ofte hun kan. Noen ganger med el-sykkel, andre ganger helt for egen maskin.

Ny sarpebru – det største bypakkeprosjektet i Sarpsborg Å bygge ei ny bru over fossen i Sarpsborg er en stor nøtt å knekke. Nå jobbes det med to alternative traséer. Den første utgaven av bru over Europas største foss ble åpnet i 1854. Dagens utgave er mye yngre, men likevel overmoden for utskiftning. Alternativene nå er å bygge ny bru i fire filer med kollektivfelt over dagens trasé, eller å bygge ei ny bru rett nord for dagens trasé. Må ha med jernbaneverket Det kan være komplisert nok å bygge

ei ny bru for biler, busser, lastebiler og syklister. Arbeidet med ny bru over fossen i Sarpsborg blir mer vrient ettersom det også skal tas hensyn til det nye dobbeltsporet for jernbanen. Det er vedtatt politisk at også denne traséen skal gå gjennom Sarpsborg sentrum. Trafikken på vei og på skinner har ulike hensyn og krav ved bygging. I tillegg skal det tilpasses og

tas hensyn til natur og kulturhistoriske områder. Brua over fossen går midt i kjernen av det opprinnelige Sarpsborg som ble grunnlagt i 1016. - Planlegging og bygging av ny veiog jernbanebru over Glomma må skje samtidig. Det er det vi må jobbe for å få til, har Sarpsborg-ordfører Sindre Martinsen-Evje tidligere uttalt til Sarpsborg Arbeiderblad.

Ifølge Nasjonal Transportplan skal dobbeltsporet være bygget ut i Sarpsborg i 2026. Da haster det å få alle formaliteter på plass. Det gjelder både kommunens endelige trasévalg og samarbeidet med Jernbaneverket. I tillegg ønsker ordføreren at Riksantikvaren er med i dette arbeidet for å skåne det historiske Sarpsborg best mulig.

Bygger gangog sykkelbru over Glomma Opsund og Hafslundsøy knyttes sammen når gangog sykkelbrua står ferdig. Tusenvis av sarpinger får dermed en bedre mulighet til å kunne velge å sykle og gå framfor å kjøre bil. Brua vil være et naturskjønt og rolig alternativ til å krysse Glomma. Viktig sykkelbrikke Gang- og sykkelbrua mellom Opsund og Hafslundsøy er et viktig tiltak i sykkelrute 3 mellom sentrum og Varteig. Utbygging av et sammenhengende hovedveinett for sykkel er sentralt for å få flere til å sykle og dermed begrense veksten i biltrafikken. Da innbyggerne hadde mulighet til å si sin mening om hvor de ønsket nye sykkelveier, kom det mange innspill nettopp i områdene hvor det er naturlig å også bruke denne gangog sykkelbrua.

«Tusenvis av sarpinger får dermed en bedre mulighet til å kunne velge å sykle og gå framfor å kjøre bil.» Billigere bru Det opprinnelige utseendet for brua viste seg å bli for dyrt å gjennomføre. Nå skal den i stedet bygges som en litt enklere og mer tradisjonell brukonstruksjon. Byggingen av brua vil ta ca. ett år. Åpningen vil trolig skje i 2016 eller 2017.

Nye sykkelveier i Sarpsborg Storgata og Korsgata oppgraderes med blant annet sykkelfelt og midtrabatter. Arbeidene skal være ferdige i høst. Målet med arbeidet er å få hovedveier for sykkel og kollektivtrafikk, bedre forholdene for fotgjengerne i bykjernen, et mer attraktivt sentrum og minst mulig forurensning og støy. - Begge prosjektene skal senest være ferdig 30. oktober 2015, men vi håper på ferdigstillelse noe tidligere. Det er satt av to millioner kroner til prosjektet i Korsgata og seks millioner kroner til etappen i Storgata, opplyser byggeleder i Sarpsborg kommune, Øivind Brynildsen.

Dette vil forskjønne en av de viktigste hovedinnfartsårene. Sarpsborg sentrum: • Det vil samtidig bli utført forbedringer for syklister og gående ved at sykkelfeltet forlenges og ledes inn på gangog sykkelvei syd for sirkustomta. • Ny gangog sykkelvei etableres på vestsiden av Korsgata slik at det vil bli sammenhengende sykkelfelt/fortau langs begge sider av Korsgata på hele strekningen fra Storbyen til fylkesvei 109. • Det vil også bli anlagt et nytt universelt utformet buss-stopp ved sirkustomta. Dette er eget

prosjekt i regi av Statens vegvesen, men vil bli utført samtidig med øvrige arbeider i Korsgata. Storgata: • Strekningen Roald Amundsens gate-Dovregata er tidligere blitt rustet opp. Nå står stekningen fra Dovregata til St. Halvards gate (fv. 109) for tur. Strekningen inngår i kommunens hovedplan for sykkel, og det vil her bli etablert tosidig sykkelfelt på hele strekningen. • Midtrabatten vil bli forlenget der dette er mulig og vil bli supplert med noen flere trær og lysarmaturer. Kjørebane, kantsten og fortau vil bli rustet opp.

Korsgata: • Midtrabatten i Korsgata, som nå stopper ved Ringgata, vil bli forlenget helt fram til rundkjøringen i Torsbekkdalen (fv. 109).

Vi skal legge tilrette for bedre flyt mellom byene. Det skal bli lettere 책 velge sykkel, gange eller kollektivt, men det er bare du som kan la bilen st책.

Tar du utfordringen?

«Glommastien er en av våre mest attraktive og brukte stier. Ikke bare byr den på vakker natur og spennende kulturlandskap, men den er også et flott alternativ for bruk av sykkel til og fra jobb mellom Sarpsborg og Fredrikstad.»

Reis deg selv spennende til jobb Hva svarer man hvis man blir bedt om å forklare forskjellen på byer som kaller seg store, som for eksempel Oslo, med byer som kaller seg passe store, som for eksempel Fredrikstad og Sarpsborg? Mange vil nok nevne at kulturtilbudet er bedre i den store byen, mens det er lavere hvilepuls i den mellomstore byen. Kanskje kommer den lavere hvilepulsen av at naturen aldri er langt unna når man bor i en by som er helt passe stor? Glommastien er en av våre mest attraktive og brukte stier. Ikke byr den bare på vakker natur og spennende kulturlandskap, men den er også et flott alternativ for bruk av sykkel til og fra jobb mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Begynner man i Sarpsborg, krysser man Glommas stryk over Sannesundbrua, deretter passerer man «Tomta», Roald Amundsens fødested, videre Torp, Sellebakk (hvor man kan ta ferge over Glomma til Lisleby) og Nabbetorp før du kommer til turens sydligste punkt i Gamlebyen i Fredrikstad. Herfra tar du sykkelen på en av de små fergene som bringer deg over til den andre siden av Glomma.

Langs elva oppover mot Sarpsborg passerer man områdene hvor de store sagbrukene holdt til . Også her ser man rester av tidligere aktivitet innimellom vakker natur! Med kniven mot strupen vil selv de mest insisterende storbyelskere innrømme at de engang har latt seg rive med av stillheten, duften av fuktig skog, eller synet av et ekorn pilende fra tre til tre langt inni skogen. Innimellom glemmer vi kanskje følelsen, men hver gang vi beveger oss ut opplever vi det igjen, og kanskje sier vi til oss selv at vi burde komme oss oftere ut i skogen. Så blir det likevel ikke noe av. Forklaringen er ofte at vi ikke har tid. Legg reiseruten til jobb innom skogen og reis deg selv ikke bare spennende, men også til en lavere hvilepuls.

- Bypakka er viktig for oss For Borg havn er bedre veinett i regionen helt avgjørende for fortsatt vekst. 4–5.000 arbeidsplasser knyttes opp mot eksport og import via Øra-området. Bypakke Nedre Glomma nevnes ofte i samme åndedrag som økt fokus på kollektivtransport, miljø og sykkelbruk. Dette henger igjen tett sammen med behovet for et bedre veinett for profesjonell godstransport. I proposisjonen til Stortinget står det svart på hvitt: «Bypakken er primært en transport- og infrastrukturpakke», og «Bypakken skal sikre bedre forutsigbarhet i transportsystemet for godstransport». Dette er havnedirektør Tore Lundestad, og plan- og utredningsleder Roar Johansen i Borg Havn IKS opptatt av. Trenger én uke - Slik vi ser det er sjøtransport det samme som kollektivtransport. Du må ha bil i begge ender, og det handler om infrastruktur. Både farleden og veien

Enorme områder: Havneanlegget utgjør en fjerdedel av det totale arealet på Øra, og Borg Havn sysselsetter tusenvis av mennesker i regionen. Foto: Fredrikstad Næringsforening

er en del av transporten. Jernbanen som alle snakker om, må komme til slutt. Jernbanen tar uansett 15 år fra en avgjørelse er tatt og til første tog går. Vi kan være i gang med å rydde vei på én uke her ute, sier Lundestad.Han gjør et poeng av at speditøren bestemmer hvor han tar varene, og velger minste motstands vei – og det rimeligste alternativet. - Vi er godt forberedt her ute. Vi er ikke tett på naboer, noe som er en fordel - men vi er et stykke fra hovedveinettet. Bypakken er fryktelig viktig for oss på grunn av dette. Innfartsveien på riksvei 110 over Seut og Ørebekk er viktig, samt en ny bro mellom Fredrikstad og E6. Det er viktig for godstrafikken og for sikkerheten på veiene. Så må det også tas grep på 111 etter hvert, sier Johansen.

Økt sysselsetting Han mener Øra er i ferd med å bli Oslofjordens viktigste industriområde. Bare havnen utgjør en fjerdepart av det enorme området. - Det er flere synergier på sikt ved å etablere seg her. Det er et miljø for gjenvinning av metaller her ute, og vi ser et voksende, industrielt miljø. Det er 4-5.000 arbeidsplasser i vårt utvidede nærmiljø som er avhengige av eksport-import herfra nå, sier han.Skal sysselsettingen fortsatt øke må også transporten til og fra havnen gå knirkefritt. - Volum er løsningen for å få sjøtransport konkurransedyktig. Vei og havn må samkjøres, sier Lundestad.

Kortere vei til Oslo Roar Johansen påpeker at det er snakk om en interkommunal (Sarpsborg/Fredrikstad) f lerbrukshavn med alle slags varer, og veldig mange mennesker har arbeid som følge av dette.

Sykkelparkering ved bussterminal og togstasjon

- Vår største flaskehals er veinettet. Vi skulle ønske staten tok et større ansvar, sier Johansen uten å nøle.Han og Lundestad er skjønt enige om at havna er veldig viktig for næringslivet, og at importaksen mot Oslo og Gardermoen starter på Øra.

I Bypakke Nedre Glomma tror vi på å plassere parkeringsanlegg ved kollektivknutepunktene slik at det samtidig legges til rette for kombinasjonsreiser sykkel og buss/tog.

- Ny bro vil gi åtte kilometer kortere vei til Oslo. Det er betydelig. Broa har mye for seg. Vi har også ny, stor fryseterminal på gang, men last er fysisk – og lastebilen må helt frem til døra i begge ender, sier Lundestad.

Fredrikstad bussterminal Nå legges det til rette for syklistene på Fredrikstad bussterminal. Det er nemlig planlagt over 60 innendørs parkeringsplasser hvor det blir mulig å sette fra seg sykkelen tørt og trygt. Syklistene får tilgang til parkeringen gjennom abonnementsordning, til en rimelig pris. Sarpsborg jernbanestasjon På Sarpsborg jernbanestasjon blir det også lagt til rette for trygg sykkelparkering. Her kommer det i første omgang 100 innendørs parkeringsplasser. Ikke nok med det, du kan også få sykkelservice mens den står parkert.

- Vi ser at det er positive erfaringene fra Fredrikstad jernbanestasjon med trygg sykkelparkering i regi av Kirkens bymisjon, sier Lars Husvik i Sykkelbyen Nedre Glomma.

«Sykkelbyen Nedre Glomma jobber for å legge bedre til rette for syklister i Sarpsborg og Fredrikstad og er en del av Bypakke Nedre Glomma.» Sarpsborg bussterminal Østfold fylkeskommune jobber med en oppgradering av hele terminalen i Sarpsborg. I likhet med i Fredrikstad vil det bli lagt til rette for god og trygg sykkelparkering også her.

Borg Havn IKS • Borg Havn IKS er et interkommunalt selskap som eies av Fredrikstad og Sarpsborg kommune. • Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. • Samlet er Borg Havn den største havnen i volum mellom Oslo og Uddevalla. • Havnevirksomheten er uvanlig bred med alt fra rene industriskipninger over private kaianlegg til kjemikalietransport. Kilde: borg-havn.no

Fikse på sykkelen? På servicestasjonene strategisk plassert i bybildet i Fredrikstad, kan du pumpe opp dekk og gjøre enkelt vedlikehold. Lignende stasjoner kommer også Sarpsborg.

Dette er Bypakke Nedre Glomma Fredrikstad og Sarpsborg vokser, og det er en utfordring for trafikk og miljø i Nedre Glomma-regionen. Flere folk betyr også mer trafikk, lengre køer og dårligere luft. Gjennom prosjektene i Bypakke Nedre Glomma bygger vi framtidens transportsystem, og gjennom målrettede tiltak skal vi sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir en bærekraftig region hvor vi kan reise effektivt, trygt og miljøvennlig. Hvor næringslivet opplever forutsigbarhet og hvor det er god framkommelighet for godstransport. Hvor bysentrene er levende og aktiviteten høy. Prosjektene og tiltakene legger til rette for og prioriterer alle som reiser kollektivt, sykler eller går. Det er et mål at personbiltrafikken ikke skal øke – det betyr at vi må kjøre mer buss, i større grad velge sykkelen og ta beina fatt når det er mulig. Hovedsatsninger i Bypakke Nedre Glomma er: • Tiltak for gående og syklende Med tiltakene i Bypakke Nedre Glomma blir det enklere og mer fristende å bevege seg til fots og på sykkel. Sammenhengende sykkelruter i og mellom byene vil gjøre det lettere og tryggere å velge sykkelen. På de store veiutbyggingsprosjektene som riksvei 110 og fylkesvei 109 blir det til rettelagt spesielt for syklister og gående med egne

gangog sykkelveier. Eksempler på andre tiltak er ny sykkelbru i Sarpsborg mellom Opsund og Hafslundsøy, sykkelparkeringshus med pendlerparkering ved Skåra, utbedring av Glommastien, trygg sykkelparkering ved Sarpsborg jernbanestasjon og ved bussterminalene i begge byene. Sykkelhovedplanene er til revidering høsten 2015. Aktuelle prosjekter er sykkelfelt i kjørebanen (ved hastighet 50 km/t eller lavere), og egne gangog sykkelveier på aktuelle strekninger. • Kollektivtiltak Det har allerede skjedd mye med kollektivsatsningen i Nedre Glomma. Høsten 2013 fikk vi nye, miljøvennlige busser i hele regionen. Glommaringen har i dag bussavganger med åtte minutters mellomrom i rushtiden. Av tiltak som har gjort det lettere for bussen å komme fram, kan vi nevne etablering av kollektivfelt på Årum og Rolvsøysund bru og snart ved Rolvsøy kirke. Nedre Glomma-kortet gjør det billigere å reise mellom byene, og nytt busstilbud til sykehuset Kalnes gjør det enklere å velge bussen. I årene framover skal det bygges ny infrastruktur for kollektivtrafikk, blant annet på riksvei 110 og fylkesvei 109. I tillegg

er fergene i Fredrikstad nå gratis, og et enda bedre fergetilbud er på gang. For å styrke grunnlaget for kollektivtransport, skal minst 50 prosent av ny boligbygging skje i sentrum, og 40 prosent langs bussrutene mellom byene. • Utbedring av riksvei 110 Første del av utbedringen for riksvei 110 er strekningen Ørebekk-Simo. Den utvides fra to til

Profil for fylkesvei 109 med firefeltsløsning.

Den første bomstasjonen kommer i 2017 når strekningen Simo-Ørebekk på riksvei 110 åpner for trafikk.

Mange bekker små..

I første fase kommer det seks bomstasjoner, se kart.

Alle tiltakene i Bypakke Nedre Glomma bidrar til det endelige målet; en region der vi kan reise effektivt og miljøvennlig. Noen tiltak påvirker mange, andre bare noen få. Hver for seg kan noen av tiltakene virke små, men som biter i et puslespill vil de til sammen utgjøre en viktig del av det store bildet. Les mer på: www.bypakkenedreglomma.no

For takster se: bypakkenedreglomma.no

Hvem står bak? fire-felts vei med tosidig gangog sykkelvei. Framkommeligheten for buss, syklister og gående prioriteres. Oppstart på bygge arbeidene for denne strekningen på 1,4 kilometer skjer høsten 2015. Veien vil åpne for trafikk i 2017. Riksvei 110 skal videre utvides til firefelts vei på strekningen Simo-Grønli-St. Croix. Planlegging og utbygging av sistnevnte samkjøres med planlegging og utbygging av Østfoldbanen. • Utbedring av fylkesvei 109 Slik det ser ut nå får hovedveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad fire felt sammenhengende med sambruksfelt, gangog sykkelvei langs hele strekningen. Inkludert er ny bru over Rolvsøysund. Strekningen skal

bygges etappevis, og først ut er strekningen mellom Torsbekkdalen og Tindlund. Etter planen skal strekningen RåbekkenAlvim stå ferdig i 2019, og hele strekningen i 2021 (avhengig av Stortingets godkjenning av bompengefinansiering). • Ny bru over Glomma i Sarpsborg Den sterkt købelastede strekningen mellom øst og vest i Sarpsborg skal utvides fra to til fire felt. Utvidelsen gjelder hele strekningen fra Sarpsborg sentrum til Dondern. Ett felt i hver retning skal være kollektiv- eller sambruksfelt. Tiltaket har stor betydning for kapasiteten over Glomma. Det arbeides for at den nye forbindelsen skal stå klar så snart som mulig, og målet er at

ny bru skal stå ferdig i 2020 (ihht. lokale vedtak fra juni 2013). • Ny bru over Glomma i Fredrikstad: Ny bruforbindelse over Glomma med tilknytning til fylkesvei 109 og riksvei 111 vil avlaste eksisterende Fredrikstad bru og redusere trafikkmengden gjennom St. Croix-krysset og Fredrikstad sentrum. Ny bru skal etter planen stå ferdig i 2024. Så langt har Stortinget godkjent fase 1 av Bypakke Nedre Glomma. I denne fasen inngår utbyggingen av riksvei 110 Ørebekk-Simo, utbygging av flere gangog sykkelveier samt og planlegging for neste fase – tilsammen ca. 1,2 milliarder kroner.

I Bypakke Nedre Glomma samarbeider Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. I tillegg er Jernbaneverket med i planleggingen i forbindelse med utbyggingen av dobbeltspor til Fredrikstad og Sarpsborg.

Hvem betaler? Tiltakene i Bypakke Nedre Glomma kommer til å koste 10-12 milliarder kroner. Tiltakene finansieres av staten, fylkeskommunen, kommunene og brukerne av veien (bompenger).

SISTE SKRIK KOMMUNIKASJON

DITT BIDRAG TELLER! LA BILEN STÅ EN DAG I UKA. Mange bekker små…