7 minute read
Skjærgårdsmat
Matglede for barn og unge
Det handler om kortreist mat og råvarer fra lokale produsenter hos Skjærgårdsmat AS. Langsiktig arbeid er det som gjelder når vi snakker satsningen som gjøres i prosjektene rettet mot barn og unge. Vestfold og Telemark er et viktig matfylke hvor det dyrkes og foredles store mengder sunn og god mat til hele landet. Dette vil Skjærgårdsmat AS gjøre mer kjent.
TEKST BENTE BUGGE-ERLINGSEN OG BENEDICTE HAMNES
– vi har et matfylke vi kan å være virkelig stolte av. Vi har jo alt her. Husdyrproduksjon, grønnsaker, poteter, bær, frukt, korn, fisk, fjærkre, meieri og stor matindustri, sier Bente Bugge-Erlingsen i Skjærgårdsmat aS. – Det volumet av mat som produseres i vår region er viktig for matforsyningen nasjonalt. Denne kunnskapen er viktig, dersom vi skal lykkes med å sikre fremtidig rekruttering for å beholde kompetanse og verdiskapingen i matverdikjeden her i vår region. Dette er langsiktig arbeid, og vi må starte med fremtiden- barna våre. Det er de som skal forvalte dette videre.
40 skolehager og 100.000 bier Skjærgårdsmat aS skal være en arena for matglede og viktige diskusjoner om mat, bærekraft og helse. I tillegg å inspirere til samarbeid, innovasjon og verdiskapning for aktører i næringen. – Vi ønsker å bidra til endring i matvaner og økt matglede hos barn og unge, og på den måten kunne påvirke fremtidens forbrukere i en mer bærekraftig retning, sier Bugge-Erlingsen før hun fortsetter;
– Skjærgårdsmat aS jobber også for at flere unge skal oppdage utdanningsmulighetene for en karriere i landbruket og restaurantbransjen. Vi har et fantastisk spiskammers og kan dekke hele kostholds tallerkenen fra vårt eget fylke. Men vi er avhengig av rekruttering til næringen.
Med støtte fra Sparebankstiftelsen 1 Nøtterøy-Tønsberg, Nelson Garden, Hageland Gjennestad og vt Fylkeskommune har Bente og kollega Trine Tenvik etablert 40 skolehager. I Tønsberg og Færder er det etablert 30 stykker, og 10 i Larvik) og vi har også med oss Universitetet i Sørøst-Norge.
Alle barne og ungdomsskolene i Færder og Tønsberg har sine egne dyrkingsarenaer, og hundrevis av elever får kunnskap og kjennskap til hvor maten vår kommer fra. Det å lære hvilke innsatsfaktorer som må til for å lykkes med et lite frø gjør noe med en. Det skaper blant annet en ny respekt for maten vi spiser. Vi er heldige som har gode samarbeidspartnere som ser verdien i det vi gjør – sier Bugge-Erlingsen.
Bier og barn i Byen Om du tar turen til Slottsfjellmuseet eller Løkken gård, så vil du se fem bikuber plassert i Middelalderhagen til museet. Dette er Skjærgårdmat sitt urbane landbruksprosjekt BiBaBy –(Bier og Barn i Byen) også dette med tanke på kunnskapsformidling til barn og unge, rekruttering til næringa og sosialt entreprenørskap.
FOTO: SKJÆRGÅRDSMAT
Bente Bugge-Erlingsen – Daglig leder i Skjærgårdsmat,
Geitmyra gir barna praktis kunnskap og bygger læring på kortreiste og tilgjengelige råvarer i sesong.
Sparebankstiftelsen DNB har gjort det mulig med støtte til første års drift. Dette har gitt hundrevis av barn mulighet til å få Bia til Pia – et rullende infotek om bier på besøk på skolen. – Vi har hatt MiniFezztival sammen med Geitmyra Matkultursenter og, Bia til Pia og Slottsfjellsmuseet hvor vi inviterte 40 barn i alderen fem til tolv år, to kvelder i november. Da var det frøbomber, honning, bier, matlaging, mathistorie og museumsvandring på agendaen, forteller Bente.
BiBaBy har sammen med Bi-Jobben i Frelsesarmeen en røkterlærling som ivaretar kubene sammen med Birøkter. I løpet av året er han ferdig utdannet og da vil det etter hvert være klart for en ny røkter-lærling.
Slottsfjellhonningen får du blant annet servert på Hotel Klubben.
Løkken – et fremtidig matkultursenter for barn og unge – Vårt ønske med et Geitmyra-senter i Tønsberg er å sette historisk matkultur i sentrum. Vi vil ta barna gjennom 10 000 år med matlaging og mattradisjoner, forteller Kine Bekkengen, som
er utdannet kokk og ansatt på Geitmyra Matkultursenter i Oslo.
Tidslinjen har hun allerede tegnet opp. Fra 8000 år før Kristi fødsel og frem til i dag.
Mestring og matglede Geitmyra er en ikke-kommersiell stiftelse som jobber for å gi barn og ungdom tilgang til god og bærekraftig mat, samt kunnskap om dette. På Geitmyra er det barna som er hovedpersonene. De lager maten selv og opplever at de får det til. De lærer hvor maten kommer fra ved å smake, lukte, kutte og koke. Mestringen og matgleden er viktig. Geitmyra tilbyr skoleundervisning, kurs for barn og voksne, samt åpne arrangementer. I 2022 regner man med at 40 000 besøker et Geitmyra-senter. Mange får også med seg undervisningen digitalt – blant annet gjennom samarbeidet med den digitale læringsportalen til Gyldendal, Salaby.
Siden oppstarten på Sagene i 2011, har Geitmyra utvidet til Kristiansand, Trondheim og Ringsaker. Geitmyra har lagt inn søknad om å få drifte et matkultursenter i Tønsberg, og håper på at de i 2022 får etablere et senter på ærverdige Løkken gård ved foten av Slottsfjellet. De ulike sentrene opererer med samme grunnholdning og metodikk i bunn, men har sin egen identitet og forankring i lokalsamfunnet og til de lokale mattradisjonene. – Her kan det bli det kokegrop, matlaging på bål og eksotiske krydder som kom til byen for hundrevis av år siden, forteller Kine entusiastisk.
Helt siden forslaget om et senter i Tønsberg kom på blokka, har hun brukt mye tid på å sette seg inn i historisk matlaging. – Vi håper å kunne tilby alle sjetteklassingene i Tønsberg kommune ukes undervisning på Geitmyra, sier Kine.
FOTO: PIA SUNDNES, GEITMYRA
Det er gøy å lage mat sammen!
Bier og Barn i Byen (BiBaBy) – Mia (13) hjelper til med røkting.
Da er elevene på Geitmyra i en hel uke. Undervisningen bygges rundt kompetansemålene i mat og helse. Temaene varierer etter sesong. – Hele tiden sniker vi inn kunnskap om samfunnsfag, språk, naturfag og matematikk i undervisningen. Når elevene måler og veier råvarene og når de henter egg i hønsegården, lærer de om de store sammenhengene gjennom egne erfaringer, forteller Kine.
Rekrutering til matindustrien Geitmyra har også prosjekter som «Juniorkokk i jobb» og «Læring for næring». Sistnevnte har som mål å vise ungdommen hvor attraktiv matbransjen er, og ikke minst hvor gøy det er å jobbe med mat. – Det er naturlig å tenke en mulig satsning i matregionen Vestfold og Telemark, sier Kine.
Hun forteller at en etablering av et Geitmyra-senter i Tønsberg har fått god støtte fra sentrale aktører som blant annet Nortura, Herr og fru, Prosjekt Haabrann og Bjertnæs&Hoel. – Dette er noe av det viktigste som er gjort for matindustrien i regionen de siste 20 årene. Det blir et skikkelig løft hvis vi får det til, sier Åsmund Bjertnæs – bonde og drifter av Bjertnæs&Hoel om en mulig etablering av Geitmyra i Tønsberg.
Geitmyra er også i dialog med fylkeskommunen om ulike prosjekter. – Å rekruttere til matindustrien er viktig. Noen skal lage maten i fremtida også, sier Kine.
Ca. 25 prosent av grønnsakene vi produserer i Norge kommer fra Vestfold og Telemark Fylke. Likevel er trenden her som i resten av landet: Antall unge som velger videregående utdanning innen matfag er nedadgående. – Det er ikke mye hjelp å ha bønder som produserer fantastiske råvarer, hvis vi ikke har folk som kan videreforedle råvarene, sier hun. – Vi håper at Geitmyra Tønsberg kan fungere som et vindu mot matindustrien og produsentene i Vestfold og Telemark, fortsetter Kine.
Grønn, matglad oase Går det som Geitmyra og Kine ønsker, blir det full aktivitet på Løkken gård fra 2023. – Vi skal fylle hus og hage med matglede, historie, kunnskap og entusiasme. Vi skal dyrke, høste, lære og smake. Vi jobber for å pirre nysgjerrighet, dyrke kunnskap og øke matgleden til barna som kommer til oss.
Kine forklarer om viktigheten av å lære barn å ta gode matvalg gjennom kunnskap, noe de kan dra nytte av gjennom hele livet.
Den praktfulle hagen på Løkken skal være åpen for alle, og det skal bugne av spennende, historiske og nyttige vekster, forteller Kine. – Vi lager en grønn, matglad oase med fokus på barn og ungdom. Vi gleder oss veldig, sier Kine.
Skjærgårdsmat skal også være en turistmagnet som gjør det hyggeligere å besøke Vestfold, og kanskje gir noen av dem som kommer lyst til å flytte hit. – Vi har så mye positivt å vise frem, og mye viktig å bidra med fremover. Lokal sysselsetting og kortreist mat får stadig større oppmerksomhet og vil endre hvordan vi spiser og hvordan vi handler, forklarer Bugge-Erlingsen.
Hun håper flere velger lokale produkter fra regionen, eller norske, når de handler i butikken. – Du bidrar til å støtte lokale bønder og matprodusenter, det er kortreist og bærekraftig. I tillegg får du matvarer av høy kvalitet og masse gode smaksopplevelser, sier hun entusiastisk.
Sommerens oppfordring: Spis norsk, spis lokalt – og ikke glem: Spis opp maten.