Kontakt Medlemsblad for Bodø frimurerloger
Nummer 3, 2019
«Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» -Matteus 2:2
KONTAKT | NR. 3 2019 BODØ STEWARDSLOGE
1
ST. ANDREASLOGEN
ST. JOHANNESLOGEN
ST. JOHANNESLOGEN
HÅLOGALAND
MIDNATSOL
SALTEN
TROMSØ PROVINCIALLOGE
Slik kan du lese Kontakt Du kan lese Kontakt på nett eller laste utgaven ned på din datamaskin, ditt nettbrett eller din smarttelefon.
Du kan bla som vanlig eller klikke i innholdsfortegnelsen og på pilknappen for å gå tilbake til denne. Du kan også klikke på bilder va en video for å se den.
Ett begrenset opplag på papir er tilgjengelig i logen.
KONTAKT | NR. 3 2019
2
En samarbeidets mann
Visitt over fjorden
5 7 9 13 15 20 22
KOLOFON
Innhold Mine brødre!
Redaktøren har ordet
Om å se...
Menneskers lengten etter å bli sett og tatt på alvor
Kontakt Medlemsblad for Bodø frimurerloger www.bodologene.no Nummer 3/2019 51. årgang
Nytt fra logestyret
Saker behandlet i logestyret for 2019
Ansvarlig redaktør: Arnfinn Larsen arnfinn.al@gmail.com / 917 33 147
Til ettertanke
Medmenneskelighet og menneskeverd
Webredaktør: Per Arvid Tellemann tellemann@live.no / 900 18 789
En samarbeidets mann
Knut Jarnæs fikk Ordenens hederstegn
Video/Annonser: Frank-Håvard Storvik frank@tm-norge.no / 465 48 000
Samhold og broderlig vennskap
Broderforeningen på visitt over fjorden
Brødre om logen
Bli kjent med en ny broder
Grafisk utforming: Trond Kristiansen Forside: Trond Kristiansen Bakside: Bernt Ståle Kristensen Redaksjonen avsluttet november 2019. Neste nummer kommer april 2020.
3
Ordførende Mestres møte i Tromsø Provins
23
OM møte i Tromsø provins
Andreaslogen var arrangør for Ordførende Mestres møte i nord
25
Forskningsgruppen i Bodø
Historien for Bodø frimurerloger etter krigen
26
Hva er forskning?
Forskning inspirerer til dypere kunnskap og forståelse
28
Frimureriet og det Svenske systems inntreden i Norge
Frimureriets fødsel i Norge
33
Boknytt
«Kunsten å leve – med sorgen som bakgrunn» av Odd J. Eidner
4
Mine brødre! Det er med stor ydmykhet at jeg går i gang med arbeidet som redaktør for Kontakt, Etter å ha møtt mesteren i overtalelsens kunst, Arne Hansen sitter jeg her som «ansvarlig» redaktør.
I alle fall vil jeg prøve så får tiden vise om det var et lurt valg.
Jeg hadde ikke tatt sjansen uten at jeg visste at det sammen med meg, finnes en stab med dyktige folk, som hver i sær gjør en kjempegod jobb. Per Arvid
Jeg må spesielt takke Per Arvid Tellemann som har gjort en utmerket jobb. Det er mange med meg som har ønsket at han skulle kunne fortsette til evig tid. Maken til dyktig, hyggelig og ydmyk person skal man lete lenge etter.
MEN. Der sviktet det, det ble bare med tanken!
Ikke gå i denne fella! Skriv noen ord og fortell om ditt besøk! Det er brødre som
av ulike årsaker ikke har anledning å ta disse reisene, men som nettopp deg og din skildring vil kunne oppleve en liten reise ut av hverdagen.
Ny tidsalder
Som nevnt tidligere, så er Kontakt kommet i den digitale tidsalder. Til dere som vi har mailadresse til, vil vi distribuere Kontakt via mail. Men vi skal ikke glemme at noen av dere ikke har, eller kan bruke dette verktøyet. Derfor legger vi opp til at det finnes et lite opplag trykte eksemplarer som kan distribueres
Det føles litt tidlig, men siden jeg kommer til å tilbringe julen hos gode venner i Thailand ønsker jeg dere alle mine brødre en riktig God Jul og et Godt Nytt År
Med broderlig hilsen,
Arnfinn Larsen
Red.
Ditt bidrag
Jeg har med stor glede lest alle besøk som Kennet Berg, Martin Arne Nyheim mfl. har gjort i losjer i det «store» inn og utland. Det gir meg samtidig dårlig samvittighet, for også jeg har besøkt en del losjer og jeg hadde intensjon om å skrive noen velvalgte ord om dette,
5
Nyhet "Brødre om Logen"
Hør den nye redaktøren i Kontakt Arnfinn Larsen og webredaktør Per Arvid Tellemann fortelle om nyheten videointervjuene: Brødre om Logen.
6
Om å se… Av Rolf H. Schjem For en tid siden leste jeg om en stor næringslivskonferanse som fant sted i India. Et stort antall ledere fra Europa og Asia var samlet til denne som varte over et par dager. En av foredragsholderne var Mor Teresa, og jeg kan tenke meg hvordan det artet seg da denne lille fredsskaperen entret podiet foran alle disse næringslivs-lederne. Så lav at hun så vidt rakk over talerstolen. Hun På oppslagstavl a på studenthje begynte foredraget sitt mmet stod dett e. med å se utover forsamlingen av toppledere før hun flere av de som var til stede på denne sa: «Kjenner dere medarbeiderne konferansen skal ha sagt at dette var deres?» Så ble hun helt stille i flere det eneste foredraget de husket. På minutter mens hun lot blikket sitt tross av fargerike og imponerende møte de tilstedeværende. Etter en PowerPoint-presentasjoner, var det lang stund sa hun: «Bryr du deg om foredraget til Mor Teresa som hadde medarbeiderne dine?» Så gikk hun gjort inntrykk.
og satte seg.
Er det ikke dette det handler om for oss alle, både ute i den alminnelige verden og i logen: å bli sett og tatt på alvor for den vi er. Tenk hvor mye bedre det ville gjort hverdagen for mange.
Tenk for en skuffelse! Det var satt av én time til foredraget til fredsprisvinneren, og forventningene til foredraget hennes var store. Så nøyde hun seg med å stille to spørsmål og gikk så og satte se! Så modig og så dristig av denne kvinnen å utfordre forsamlingen med toppledere til å tenke over de viktige tingene i livet: Å vise omsorg, å vise medmenneskelighet og å ha innlevelse med andre. Jeg har lest at
7
Fordi alle mennesker vokser på bekreftelse, er det et paradoks at vi ikke er flinke nok til å gi hverandre det. Er det fordi jante-loven stikker så dypt i oss; du skal ikke tro at du er noe. Og hvis du gir inntrykk av å være noe spesielt, skal vi snart få deg ned på jorda igjen, vær sikker! Den beste måten du kan få en broder til å blomstre på, er å gi han positive tilbakemeldinger. Men det er slett ikke lett. For dersom din broder blomstrer, så føler vi oss visne i forhold. Derfor tenker mange at det er bedre om vi er visne begge to. Men sannheten er at dersom vi får mennesker rundt oss til å blomstre, vil det føre til økt stolthet og bedre motivasjon for andre og for oss selv. Bare prøv!
Paulus var inne på det samme da han skrev: «Kappes om å hedre hverandre!» (Rom.12.10)
8 Vinkelrett arbeid i desemberlys. Fotograf Bernt Ståle Kristensen
Kommentarer fra logestyret Av Arne Hansen
Kommentarer fra logestyrets møter i 2019.
Ved årets slutt i fjor sendte logestyret ut et utdrag av de sakene som ble behandlet gjennom året. Her kommer oversikten for 2019. 7. februar, 10 saker til behandling.
✴ Årsregnskapet for 2018 godkjent.
✴ Feil på teksten for kontingent 2019: «Administrasjon og avgift til Tromsø Prov.loge kr.200,-« , og skapleie for noen brødre. Rettes på kontingenten for 2020.
✴ Henteordning for eldre/funksjonshemmede til logemøter ved å kontakte besøk- og omsorgsgruppen v/leder Ivar Chr. Iversen, telefon 91522424.
✴ Kontakt sendes ut til medlemmene på data. Det trykkes opp en del eksemplarer som legges ut i resepsjonen for de som ønsker papirutgave.
✴ Vi bestiller varmepumpe til salongen. Kr. 30.000,- ferdig montert.
✴ AH orienterte om fremdriften for å skaffe ny matleverandør.
✴ Vi kontakter Grand Hotell for oppdatering av hotellavtalen.
8. mai, 12 saker til behandling.
✴ For å spare tid mellom møte og taffel kjøper vi karafler tilsvarende 1 glass
rødvin.
✴ Logestyret har nedsatt en komite for å komme med forslag til plassering av logens malerier og andre utsmykninger.
✴ Utvalget som har hatt ansvar med å finne ny cateringleverandør orienterte om prosessen med dette. De har hatt møte med 6 tilbydere og foreslår for logestyret å inngå en 3-årig avtale med Brua kro v/Raymond Andreassen inkl. 6 måneders prøvetid. Logestyret vedtok utvalgets forslag.
✴ Med bakgrunn i høyere innkjøpspriser økes taffelprisen med kr. 10,- for ordinære møter med virkning fra 20.08.2019.
9
8. mai, fortsettelse
✴ Regnskapet pr. 30.04.2019 ble gjennomgått. Overskudd på kr. 707’. Noe usikkerhet om kontingentinngangen og skapleie.
✴ Øyvind Kvalnes gjennomgikk visitasjonsrapporten for Midnatsol med de kostnader en del av påleggene medfører.
✴ Koret ønsker å flytte øvelsene tilbake til «sangerloftet» fra den nye salongen.
✴ Vestveggen og ev. østveggen av hovedbygget skal males i år. Nord- og sørsiden neste år.
✴ Vi har ennå ikke fått ny rentemester og redaktør etter at disse har bedt seg entlediget.
✴ Logestyret anbefaler at Knut Jarnæs tildeles Stormesterens
fortjenstmedalje ev. Ordenens Hederstegn. Søknad sendes OSM via Provincialmesteren.
✴ Reiseregulativet er oppdatert og godkjent.
11. juni, 6 saker til behandling til behandling.
✴ Avtale med Brua kro ble underskrevet
✴ Prisendringer for drikkevarer med virkning fra 20.08.2019 ble godkjent.
✴ Ordningen med merverdikompensasjon for lukkede lag og foreninger er bortfalt. Dette vil medføre en inntektsreduksjon på 50’ - 80’ årlig for Bodø Frimurerloger. Vi justerer ikke budsjettet, men vil ev. be om ekstra bidrag fra brødrene hvis det blir behov for det.
✴ Svenn Holdahl har takket ja til tilbudet om å bli ny rentemester etter Ludvig Olsen, som har vært rentemester siden 2005.
✴ OSM har bestemt at alle brødre skal få eget merke for 25 – 40 – og 50-års medlemskap i Ordenen. Gjennomføres fortløpende fra nå av.
✴ Arne Hanssen har fylt 75 år og har stilt sin plass som styreleder til
disposisjon men har sagt seg villig til å fortsette dersom det er ønskelig. Han ble enstemmig valgt til å fortsette som logestyrets leder.
10
21. august, 12 saker til behandling.
✴ Svenn Holdahl ble ønsket velkommen i logestyret som vår nye rentemester.
✴ Vi bestiller et ekstra bilde av vår nye OSM. Det skal henge på OMrommet.
✴ Regnskapet pr. 30.06.2019 ble gjennomgått. Resultat kr. 808’. Det er
spesielt kontingentinngangen som er bedre enn i fjor. Kostnadene omtrent som i fjor, men betydelig lavere forbruk på vedlikehold bygg/ inventar. God likviditet. AH lager oversikt med kommentarer, som fremlegges på kollegiemøtet.
✴ OME/OA og AH har laget utkast til ny instruks for logestyret. Enstemmig vedtatt.
✴ Per Arvid Tellemann har bedt seg entlediget som redaktør av «Kontakt». Vi oppretter et redaksjonsutvalg med Arnfinn Larsen som leder som påtar seg ansvaret med å få utgitt «Kontakt», min. 3 ganger pr. år. Vi gjennomfører et medieseminar over nyttår, for å lage egen kommunikasjonsstrategi for logefelleskapet.
✴ Arkitekt Odd Aanesen er engasjert til å lage utkast til oppgradering av inngangsparti og lobby.
✴ Planer for utdeling av jubileumsmerker ble diskutert. Gjennomføres av Midnatsol og Salten
11
1. oktober 2019, 11 saker til behandling.
✴ Svenn Holdahl gjennomgikk regnskapet pr. 30.09.2019. Overskudd kr.
750’. Kontingentinntektene ca. kr. 300’ etter budsjett, men vi venter å få innbetaling fra Ordenen snart. (kr. 298’ innbetalt 18.10). Høyere kostnader enn budsjettert på energi og renter (2 renteøkninger i år). Rentemester har gjort en del praktiske endringer i regnskapsføringen etter at han overtok, bl.a. for å gjøre det enklere å finne feilføringer. Regner med å samkjøre taffelregnskapet med hovedregnskapet fra 01.01.2020.
✴ Vi har kjøpt inn ny hjertestarter, som oppbevares i resepsjonen. Kostnad kr. 13’.
✴ Vi har kjøpt nytt kasseapparat for bruk i baren, med samme funksjoner som det i resepsjonen. Gjør at vi kan betjene 2 køer samtidig, spesielt på «stormøter».
✴ Logestyret har tidligere oppnevnt en gruppe for å vurdere eget
museum. Vi «purrer» på fremdriften og ber de samtidig vurdere digitale løsninger, f.eks. med skjerm i resepsjonen.
✴ Logestyret vedtok å igangsette arbeidet med opprustning av
inngangsparti/lobby etter forslag fra vår arkitekt. Kostnadsoverslag kr. 125’, som ligger innenfor rammen for budsjettert vedlikehold i år.
✴ Dataserveren vår må/bør skiftes. Kostnad ca. 15’- 20’.
✴ OME har på vegne av logestyret laget et forslag til organisering av
kontingentinnkrevingen, som skal behandles på OM-møtet for Provincen 22-23.10, der OSM deltar.
Neste logestyremøte vil være i månedsskiftet november/desember, der gaver og bidrag fra gavebøssen og budsjett 2020 skal behandles.
Bodø 31. oktober 2019.
Arne Hanssen
Leder logestyret
12
Til ettertanke! Av Raymond Ingebrigtsen
Jeg satt her om dagen og lytta på radioen og funderte på hvilket tema jeg skulle snakke om i dagens taffeltale og da hørte en historie /anekdote om medmenneskelighet og menneskeverd som jeg ønsket å dele med dere her i kveld. En lærer hadde forelesning for 300 ungdommer. Han tok fram en 500lapp og spurte: Er det noen som vil ha den her? Alle rakk opp hånda.
Det kan dreie seg om et kort møte der vi ser og lytter til et annet menneske eller vi tilbyr vår hjelp og dermed viser at han ikke står alene. Eller vi gir et rosende ord til en annen når vi ser det trengs som mest. Når vi passerer noen i en korridor er det opp til oss selv om vi skal vende blikket bort eller hilse. Vi velger om vi vil spørre hvordan det står til og om vil lytte til det svaret vi får. Å virkelig kunne lytte, ikke bare vente til de skal bli ferdige med svaret sitt, så du får sagt ditt. Men lytte til det de sier og ta det innover seg.
Han krølla den sammen og spurte om det samme. Alle rakk opp hånden.
Så tråkka han på den og spurte om det samme. Alle rakk opp hånden.
Deretter sa han: «Det her skal dere ta lærdom av; for uansett hvor stygg, møkkete og tilgriset av livet noen enn er, så har han eller hun fortsatt samme verdi”.
En enkel handling kan utgjøre hele forskjellen i et menneskes liv. En enkel medmenneskelig handling kan bety alt. Så stor makt over en annens liv kan vi mennesker ha. Iblant gjengjeldes en god gjerning der og da, iblant ikke.
Å være et ekte medmenneske innebærer at man tar ansvar for en annen. Iblant innebærer det at man forplikter seg i lang tid fremover, andre ganger handler det om at man sier de rette tingene i det rette øyeblikket.
Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å opptre som et medmenneske overfor en annen.
13
muligheter til å reparere det som gikk i stykker.
Som broder i frimurerordenen lærer du, at uten kjærlighet, omsorg og barmhjertighet, ydmykhet og hengivenhet, kommer vi ingen veg i den kongelige kunst, en kunst som oppfordrer oss til å være klar i tanke, ord og handling. Vi skal være stolte, åpne og ærlige, ikke minst om våre egne feil. Vi skal være et godt og lysende eksempel på hva en levende bevissthet kan gi av indre og ytre styrke.
Å være frimurer forplikter. Grunntanken er at du tar på deg å gjøre et stykke åndelig arbeide gjennom hele livet og arbeidet til «den trefold store byggmesters ære» og» menneskets fullkommenhet».
I losjen er det oppbyggingen av tempelet eller det vil si den menneskelige sjel som er vårt ypperste formål. Fra du kommer inn i losjen i første grad og ser de tre søyler på gulvet, de tre visdommens søyler.
Det fantastiske er at det i de aller fleste situasjoner gir oss muligheter til å ta tak i forsømte sjanser og rette opp feil vi har begått. Morgendagen byr på
Flukten til Egypt - 1614, maleri av Peter Paul Rubens. Falt i det fri (Public Domain) 14
En samarbeidets mann Av Per Arvid Tellemann de første møtene i 1949. Han ble jo «hektet», akkurat som jeg ble etter hvert.
For de av leserne som ikke vet det, kan vi opplyse at Andreas Jarnæs bl.a. var Ordførende Mester i St. Andreaslogen Hålogaland fra 1976 til 1988, og innehaver av Stormesterens Hederstegn.
- For det første var jeg helt uforberedt. Her i huset må de ha vært veldig flinke for tausheten har vært total. Det var masse folk som visste det, deler av min familie visste det, men jeg ante ingen ting. Hva det var Knut Jarnæs ikke visste skal vi komme tilbake til senere. Men først en liten beskrivelse av denne frimureren som har vært et markant medlem i Bodø i 43 år. Knut Jarnæs er født i 1945 som sønn av forretningsmannen Andreas Jarnæs. Den familiemessige bakgrunnen som frimurer er det slett ikke noe i veien med.
-Etter at jeg kom hjem til Bodø igjen i 1971 var det stadig venner av far som kom innom og spurte om jeg ikke snart skulle bli med i Frimurerlogen. Jeg visste jo at jeg på et tidspunkt ville ende opp der. Far brukte å komme hjem kl. 17, dusjet i full fart og forsvant opp i logen hver tirsdag. Jeg hadde jo vært på juletrefester, så jeg har jo vært mye i bygget før jeg ble frimurer.
- Bestefar var tempelridder og satt ganske sentralt nede i Storgata der, og far ble jo tatt opp som frimurer i St. Johanneslogen Midnatsol på et av
Fra v.: Provincialmester Per Trygve Kongsnes, Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen, Knut Jarnæs med Hedertegnet og Saltens Ordførende Mester Hans Johansen.
15
Knut Jarnæs hadde full støtte fra faren i det han fant på innenfor dagligvaresektoren, og den utviklet og ble ganske stor. På det det meste var det fem butikker og mye folk i arbeid. Lagerpris-konseptet ble en stor suksess.
- Hva gjorde du før du kom tilbake i 1971?
- Jeg gikk bl. a. på noe som het Norsk Kjøpmannsinstitutt. Det er der de har gått alle sammen, både han Hagen og hele gjengen. Etterpå var jeg i Sverige i et halvt år, og før Kjøpmannsinstituttet var jeg i England. Der kunne jeg jo ha blitt skipsmekler, men nå ble jeg jo ikke det da, men litt har jeg jo gjort. Så var jeg i militæret her hjemme, etter at jeg hadde vært i England, og der gjorde jeg ferdig gymnaset. Jeg fikk jo det også til slutt da, sier Knut Jarnæs med et smil og fortsetter:
- Jeg gikk inn i forretningsvirksomheten til far i 1971, og overtok dagligvarehandelen nede i Storgata. Far hadde alt det andre, Bladcentralen, hus og utleie.
- Etter hvert solgte jeg, forteller Jarnæs, og midt på 90-tallet var all dagligvarevirksomhet slutt. Jeg så jo hvordan dette gikk. Enten måtte jeg bli med i en av de store kjedene, eller så måtte jeg selge ut. Og heldigvis valgte jeg det siste. Det tror jeg egentlig jeg kan være glad for.
Knut Jarnæs er faktisk en av de offisielle fadderne til Salten. På bildet fra instiftelsen av St. Johanneslogen Salten står han i annen rekke bak daværende OSM Magne Frode Nygaard og Saltens første OM Jarle Saksenvik.
16
Oppgaven som CM må ha vært midt i blinken for den etter hvert meget kunnskapsrike frimureren. Etter Midnatsol ble han CM i Kapitelet og senere Kansler i Tromsø Provincialloge, samtidig som Delegert Mester i Andreaslogen Hålogaland.
For oss som var unge i Bodø på 1960og 70-tallet, var Jarnæs Te-Salong et begrep. Var Knut Jarnæs involvert her også?
- Den nye forretningsgården som faren min bygde var ferdig i 1964. Det rar det et lokale vi ikke fikk leid ut. Da sa far at vi måtte begynne med ett eller annet, og så ble det Te-salongen. Den ble senere diskotek. Det var jo en artig tid det også.
- I 2010 ble jeg valgt inn som OM etter Jarle Saksenvik i St. Johanneslogen Salten. Der var jeg i 6 år, men i den perioden var jeg ganske sliten. Jeg ble syk i 2004, og så fikk jeg et tilbakefall i 2011. Men det gikk bra for jeg hadde et fantastisk embedsverk der det var lett å be om hjelp.
- Var du involvert i dette før du reiste ut?
- Ja, diskoteket oppsto jo like etter at jeg hadde vært i England, så jeg visste jo om en del ting som ingen andre visste om. Jeg kjøpte bl.a. lysorgel og slikt, fra England. Vi fikk montert dette opp, mørklagt lokalet, så da ble det jo et veldig populært diskotek da. Dette var på slutten av 1960-tallet. Jeg tror vi stengte ned Te-salongen i 1975-76.
Ved århundreskiftet ble deler ar Den Norske Frimurerordens organisasjon lagt om. Tromsø Provincialloge var besluttet opprettet, og grensen mot Trondheim ble flyttet ned til Polarsirkelen. Det er ikke til å underslå at det blant frimurerne i Bodø ble til dels sterke reaksjoner på å bli «underordnet» Tromsø. I samtalene som fulgte ble Knut Jarnæs en av de sentrale personene da Bodø skulle finne sin plass i dette samarbeidet.
Selv om Knut Jarnæs fra tidligere kjente logebygningen godt fra innsiden, så klarte han ikke å orientere seg under opptakelsen i 1. grad i 1976. Alt virket helt nytt. Han bemerker at å se tomme lokaler er noe helt annet enn å se dem i drift, med folk på kolonnene. Ble vIB Allerede tre år senere kom han inn i logens embedsverk som vikar for Innførende Broder. Det var starten på 37 år som embedsmann i forskjellige loger.
- Kontakte med Tromsø var veldig viktig, og jeg skjøte tidlig at vi måtte bli enige. Skulle vi i Bodø få maksimalt ut av situasjonen, så var det bare en ting å gjøre. Det var å ha god kontakt ellers ville vi havne i en bakevje. Jeg mener at man alltid skal sette seg ned og blir enig om noe begge parter kan være fornøyd med, og ikke begynne å slåss. Både Tromsø og Bodø har senere dratt nytte av løsningene vi kom fram til. Når det gjelder forhandlinger har jeg alltid sagt: Hvis du har noe å gi, så får du også, slår Knut Jarnæs fast, og legger til:
- De første årene ble jeg værende i Midnatsol, og flyttet på hele tiden, forteller Knut Jarnæs. Etter den første oppgaven var jeg sekretær i to år, og etter det vikar for CM og til slutt fast CM.
17
- Gleden ved dette å være i Frimurerlogen har vært enorm for meg, men jeg har vært ydmyk for og skjønt hierarkiet og tatt hensyn til at slik er det. Man skal ha respekt for den som styrer, uansett hvor uenig man kan være i utgangspunktet, så sier jeg det at man kan snakke sammen og så kan man gjøre det beste ut av det. Det har vært gjengangeren min hele tiden. Finn løsningene, ikke problemene.
Mange kommer inn i frimureriet og sier at dette er en sosial ting, at det hovedsakelig har et sosialt aspekt. Det er greit at man kommer inn i frimureriet med det synspunktet, men de aller fleste vil etter hvert skjønne at det har et mye videre aspekt enn bare det sosiale. Det er en urgammel læremetode som gjør at folk husker og skjønner.
- Hva har du fått ut av det å være en frimurer? Har det gjort noen forskjell?
Det er det viktige med frimureriet, og jeg har fått prøve, og gjort så godt jeg har kunnet.
- Det har det helt sikkert! På spørsmålet om hvordan Den indre han er blitt så stemmen hos kunnskapsrik, og Ordenens hederstegn meg har fungert på enkelte veldig bra. Det områder neste er jo dette med den samvittigheten oppfattes som et orakel svarer han som har vært grei å ha med seg. Den at han har hatt gleden av å fungere i har vært en påminner i de tilfellene alle grader fra I til X grad. Han lærte man kanskje har vært litt rask i en mesteparten av ritualene utenat, avgjørelse. Jeg synes det er viktig at samtidig som han har vært veldig man oppfører seg og aksepterer andre interessert i historie. I historien kan mennesker slik de er. Det er kanskje den største lærdommen at man skal man finne mange forklaringer.
ikke skade et annet menneske ved å si - Historiske romaner og verker leser ting. Det har jeg vel av og til gjort, og da har jeg alltid hatt fryktelig dårlig jeg, og de fenger meg. Dermed er det samvittighet. Hele læremåten i ikke vanskelig å gå over i frimureriet er jo lagt opp slik at du frimurerhistorie.
glemmer det ikke. Du blir påminnet det hele tiden, og det tror jeg er Så tilbake til innledningen. Tidligere styrken til frimureriet. i høst kunne man lese på Ordenens og Bodølogenes hjemmesider:
18
Knut Jarnæs setter stor pris på lunsjene i losjen. «De er koselige. Mye blir jo planlagt og mye blir diskutert her. Når jeg er hjemme, og kan møte, så er jeg her. Det er lov å ha «uskyldig skjemt». Frimureriet er alvorsfylt, men vi skal jo ha det litt artig også. Men alt med måte.»
Knut Jarnæs var i sannhet overrasket og beveget. Da Stormesteren ba StCM bringe fram kandidaten måtte han kikke seg rundt for å se hvem dette gjaldt. Da han litt sjokkert kom seg på bena var seremonistaven til CM god å holde seg i.
St. Johanneslogen Salten feiret sin 15. høytidsdag, torsdag 19. september. Høytidsdagen er tid for å ære dem som æres bør. Ordenens Stormester, Ragnar Tollefsen, tildelte under møtet Knut Jarnæs Ordenens høyeste utmerkelse, Hederstegnet. En overrasket og beveget Knut Jarnæs mottok et velfortjent Hederstegn for sin store innsats for frimureriet i Bodø og landsdelen.
19
Broderforeningen på visitt over fjorden -
Samhold og broderlig vennskap Av Kjell Krey Dagsloth
Samhold og broderlig vennskap! Det er det første man kommer på å si når man vil uttrykke forholdet mellom frimurerbrødrene på begge sider av Norges bredeste fjord. Våre loger Bodø og Lofoten utgjør på mange måter en enhet, og viser evne til å leve opp til denne gode tanken. For begge parter er Bodø Kapitel broderforenings årlige høstmøte i Svolvær for lenge siden blitt en kjær tradisjon som markerer «semesterstart» på begge sider av Vestfjorden. Møtet den 23. august ble holdt i IX. grad, som det andre etter «oppgraderingen» fra VII.gr. som ble innført i fjor. Gjennom OHP Ingar Samseths meget oppklarende og interessante foredrag var vi her så heldige å få oppleve et virkelig «dypdykk» inn i Kapitelfrimureriets grunnvoll og en av våre «hovedgrader». Hans foredrag hadde titelen «Min selvforståelse etter IX.grad». En stor takk til Hst.Oppl.broder Samseth!
Hst.Oppl.br. Rolf Schjem samt Jan Holt og Kjell Krey Dagsloth.
Taffelmåltidet under Broderforeningens besøk i Svolvær er alltid verd en spesiell omtale. Slik også i år - «same procedure as last year»: Boknafesk! Sjølfisket av logebrødre, sjøl bokna og forberedt, sjøl kokt og tilberedt med alt tilbehør til det som må være et av jordens beste fiskemåltid. Kokken i år heter Jan Fredriksen. Og ikke minst: - sjølspist i logen av sultne og vel fornøyde brødre. Sjølgjort et velgjort! Kan det bli bedre?
Møtet ble ledet av Ordf.br. OleMartin Erikstad, og ble gjennomført av et så å si fulltallig embedsverk fra Broderforeningen. Av de godt og vel 45 brødre som var til stede, kom nesten halvparten fra Bodø.
Det må nevnes at det blant deltakerne i år var en tidl. Provincialmester - Hst.Oppl.br. Børje Kajander og ikke mindre enn tre tidl. Ordførende brødre –
20
Et omtrent komplett embedsverk fra Bodø gjennomførte Broderforeningens IX.grads møte. Midt i forreste rekke: Ordf.Br. Ole-Martin Erikstad med aftenens foredragsholder OHP Ingar Samseth. I øverste rekke helt til v. OM Bård Flesjø som representerer vertskapet i Svolvær-logen.
Tidligere Ordf.Br. Kjell Dagsloth og Jan Holt, sammen med de Hst.Oppl. brødrene Børje Kajander og Rolf Schjem.
Broderlig samvær i salongen etter taffelet.
21
Brødre om logen
22
OM møte i Tromsø provins Av Olav Andreassen Andreaslogen Hålogaland var så heldig å være arrangør for OM møte i Tromsø Provins.
Så ble en broder forfremmet til St Andreas Medbroder. Å bli midtpunkt med mange brødre i salen, er en overveldende følelse.
Dette medførte besøk i Bodø av Ordenens Stormester med følge, PM Per Trygve Kongsnes, DepPM Bjarne Eilertsen samt alle Ordførende Mestre, DepM i Dep loger samt Ordførende Brødre i Broderforeninger,- alle i Tromsø Provins.
Etter forfremmelsen gikk møtet over til markering av Høytidsdagen. Historien til Hålogaland ble opplest, etterfulgt av vakker sang av Bodø Frimurerkor. En stor takk til koret.
Taffelet ble også en feststemt opplevelse. Ferskkjøtt i løksaus med tilhørende drikke. Taler av Ordenens Stormester, Provecialmester og Ordførende Mester, etterfulgt av den nyss forfremmede broders takketale.
Totalt deltok 24 brødre på OM møtet. OM møtet startet tirsdag 22.oktober, og sluttet onsdag 23.oktober kl 1500.
Disse OM møtene er et fora der egne utfordringer/ gode erfaringer kan deles med andre. Ettersom OSM deltar på disse møtene har vi også muligheten til å fremme saker direkte til ledelsen i DNFO.
Vi gikk fra taffelet i tidsmessig god rute: kl 2140. Dette ga brødrene god tid i salongen. Der ble det anledning til å nyte kake og kaffe,- samt valgbar drikke.
Møtet var som alltid,- engasjerte brødre og gode meningsutvekslinger.
Tirsdag 22.oktober 2019 var St Andreaslogen Hålogaland’s 65. Høytidsdag. Det vil si at Hålogaland er 64 år i år.
Neste år markeres vår Høytidsdag nr 66. Da er vi 65 år gammel. Planleggingen for dette er igangsatt.
OSM har allerede meldt sin ankomst.
Årets Høytidsdag ble en feststemt Logekveld. Besøkt av 120 brødre, ble Ordenens Stormester med følge tatt i mot i Logesalen.
23
Torkild Torkildsen og Olav Andreassen
John Gunnar Hansen, Jon Martin Stiberg, Øyvind Kvalnæs, Hans Johansen
Per Trygve Kongsnes og Trygve Hammelbo
Sander Andreassen (ved orgel) og Olav Andreassen
Stormester Ragnar Tollefsen og Olav Andreassen 24
Niels Treschow forskningsgruppe i Bodø Av Olav Andreassen Tirdag 8.oktober 2019 avholdt Forskningsgruppen i Bodø møte. Møtet ble gjennomført i I.grad, noe som gav alle brødrene anledning til å delta.
Kveldens Ordførende leder var Lars Holm, med Gruppelderen Martin Scobie som bisitter.
Forskningsgruppen hadde beveget to Bodø brødre til å foredra. Knut Jarnæs og Martin Arne Nyheim.
«Broder Paul Paulsen ble innviet som Tjenende Broder i 1939. Ettersom Br Paul hadde evner til å lage det som trengtes, ble han en meget viktig broder. Han laget logeutstyr til hele Norge».
Men som sagt, foredraget som Br Knut hadde nedskrevet, var vel verdt tiden vi brukte på møtet.
Så var turen kommet til Br Martin Arne Nyheim, som holdt et foredrag om moral og etikk i Håvamål sett med en frimurers øyne, inspirert fra Niels Treschows årlige bok utgivelse Verba Masonica.
Br Knut Jarnæs var først ute. Temaet var historien for Bodø Frimurerloger etter krigen.
Sitat fra foredraget:
«Restaureringen av vårt i dag vakre hus, ble startet i 1946. Det ble til dette tatt opp et lån på kroner 50.000,-.
Oppvarmingen av huset var på den tiden fyringsovner. Derfor ble det kontinuerlig fyring i ca tre dager før et logemøte, men ved denne restaureringen ble det etablert elektrisk oppvarming.
I 1939 var medlemstallet 271 brødre. Dette inkluderte Lofoten, Vesterålen og Ofoten.
I 1948 var medlemstallet nede i 211. Første ordinære møte i logen etter restaureringen var høsten 1948».
Jeg opplever at møtene i Forskningsgruppen er dårlig besøkt. Dette er for meg et mysterium, ettersom vi der får gratis tildelt historie og koblinger fra den profane verden,- og vår Orden.
Disse møtene er som regel åpen for alle. Derfor bør alle brødre sette av tid til å besøke Forskningsgruppen.
Etter møtet i Stjernesalen var det ordinært taffel. Også dette taffelet skiller seg ut mht gjennomføring. Ved dette taffelet kan samtalen vedr uklarheter/ kommentarer som gjelder kveldens foredrag bli belyst.
Br Knut’s foredrag omfattende. Mange opplysninger som er vel vært å sette seg inn i, men for langt å referere her. Men jeg må ta med noen linjer vedr en broder fra den tiden. Sitat fortsetter:
Så mine brødre: Benytt anledningen til å få med dere disse møtene i Forskningsgruppen!
25
Min brødre, hva er forskning? Av Lars R. Holm
Alle har vi nok en oppfatning av hva det er, og hva det innebærer – og noen her har kanskje drevet med mer formell forskning. Når vi sjekker finner vi følgende definisjon: Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.
Grunnforskning legger grunnen for ytterligere forskning som i lengden skal gi opphav til kunnskap som kan tillempes til noe i praksis.
På hjemmesiden til forskningslogen kan vi lese at «målsetningen for Forskningslogen Niels Treschow er å bringe opplysning om frimureriet til Ordenens medlemmer. Gjennom mulighet til studier og innsamling av opplysninger søker Forskningslogen å gi brødrene inspirasjon til å tilegne seg dypere kunnskap og forståelse for hva frimureriet egentlig er.»
En person som driver med forskning kalles en forsker. Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder. Ordet forskning brukes ofte synonymt med vitenskap, men de to begrepene kan også ha forskjellige betydninger. Forskning deles ofte i to kategorier: grunnforskning og anvendt forskning.
Vi ser at definisjonen av forskning er ivaretatt i målsettingen, men det er ikke denne forskningen som skal gi oss alle svarene, kunnskapen og forståelsen. Den skal gi oss inspirasjon til å tilegne oss dypere kunnskap og forståelse, og det betyr at vi må forske selv.
Grunnforskning, kalles stundom for «ren forskning», og har som hovedmålsetting å øke kunnskapen og teoretisk forståelse for de inngående variabler. Grunnforskning drives av forskerens interesse og nysgjerrighet. Grunnforskning blir ofte gjort uten at det ligger noen praktisk målsetting bak, men kan likevel resultere i uventede oppdagelser.
Forskning er på mange måter det samme som å søke, og det er jo nettopp det vi gjør i logen - vi søker sannhet og lys. Hvordan passer så dette med definisjonen av forskning med aktiv, grundig og systematisk granskning?
26
Jo, vi søker aktivt ved å gå på møtene og treffe andre brødre. Vi søker grundig ved å dekke vår egen loge slik at vi kan arbeide uforstyrret, og reflektere over ritualer, symboler og instruksjoner, og vi søker systematisk gjennom å følge Ordenens pedagogiske system og graderinger.
våre medmennesker. Og det resulterer helt sikkert i noen uventede oppdagelser for den enkelte av oss underveis.
Mine brødre, la oss utbringe en skål for fortsatt aktiv, grundig og systematisk forskning i våre egne liv og i oss selv, i vår søken etter sannhet og lys – for som Ibsen sa: Alt for å finne det sannes mysterium, - det er den ekte forskers kriterium.
Alt dette bidrar til å gi oss ny viten og øke vår kunnskap. Vi er alle forskere i våre egne liv, og drives av vår interesse og nysgjerrighet for vår foredling – til det beste for oss selv og
Fra venstre: Øystein Feldberg, Martin-Arne Nyheim, Martin Scobie, Lars Holm og Knut Jarnæs.
27
Frimureriet og det Svenske systems inntreden i Norge Av Bjørn Joar Brekke Artikkelen er basert på et foredrag som ble holdt i St. Johanneslogen Midnatsol xx. oktober 2019. Artikkelen er noe forkortet i forhold til foredraget. (Red.). Frimureriets fødsel i Norge er offisielt tidfestet til 24. juni 1749. På denne tiden var Norge under dansk herredømme og Kong Fredrik V var overhode. At Kristiania som valgt ved opprettingen av den første St. Johanneslogen i Norge, var mere en tilfeldighet enn en nøye planlagt handling. Kristiania var ingen stor by på denne tiden med sine 6000 innbyggere. Hvorfor ble ikke Bergen med 14000, eller Trondheim med 8000 innbyggere valgt? Kong Fredrik V hadde i lang tid planlagt en tur til Norge, og opprinnelig skulle besøket gå til samme by som hans far kong Christian VI tidligere hadde besøkt, nemlig Trondheim. Men uvær og beretninger om smittsom sykdom, fikk kongen til heller å nøye seg med det «Søndenfjeldske Norge».
innkvarteringskapasiteten på omtrent alle steder hvor følget skulle overnatte.
Det store følget gikk i land i Norge 28. mai 1749, og Kristianias innbyggere fikk et generelt inntrykk av kongen som en usedvanlig trivelig person. For nordmenn var kongen i København bare et begrep, en uvirkelig skikkelse. Nå viste han seg jovial og livsglad, noe som økte hans personlige popularitet der han kom.
Som kronprins ble kongen sammen med sin nåværende generaladjutant, Grev Christian Conrad DanneskioldLaurvig, opptatt til frimurer i den danske logen St. Martin, 3. juni 1744, da de begge var 21 år gamle.
Det var intet lite følge kongen kom til Norge med. En hel eskadre på fire fartøy med kongens flaggskip “Oldenborg” i spissen, stevnet inn Kristianiafjorden. Kongen hadde med seg ca. 10 personer av høyere rang. I tillegg kom overproviantinspektøren,9 mann fra vinkjelleren, 15 personer fra kjøkkenet, 5 fra proviantarkivet, samt 1 fullmektig og 2 skrivere. Det øvrige tjenerskapet var på vel 80 personer, ikke medregnet en gruppe danske skuespillere. Ikke rart at det ble klaget over 28
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig
Falt i det fri (Public Domain)
Danneskiold-Laurvig ble i februar 1749 utnevnt til kongens generaladjutant, og Provincialstormester for Danmark-Norge med rett til å opprette loger. Nettopp denne retten benyttet han på Ladegårdsøen i Kristiania den 24 juni 1749, med oppretting av den første frimurerlogen i Norge, St. Olai loge. Kongen selv framsto ikke offentlig som frimurer. Det skyldtes kanskje at hans far, Kong Christian VI, var motstander av ordensvesenet.
navnet St. Olai. Dette var for å hedre kong Olav som kristnet landet, og startet byggingen av kirker i Norge. Logen var på denne tiden den eneste loge i Norden som hadde navn etter en nasjonal helgen. Etter som nesten alle medlemmene i St. Olai loge var embedsmenn, eller hadde virksomhet som med mye reising eller hyppig skifte av bosted, ble medlemmene etterhvert spredt over et større område.
I Trondheim var det en liten krets som ønsket å etablere en loge. Alt ble ordnet, og tillatelse gitt til å åpne logen “Christian til den sorte Hielm” i 1779, men det er tvilsomt om denne kom i gang.
Ladegårdsøen heter i dag Bygdøy. Kong Fredrik V kjørte ut til Ladegårdøen 24. juni 1749 og bodde i hovedbygningen på nåværende Bygdøy kongsgård. Her ble så den første norske frimurerloge innviet av Grev Christian Conrad DanneskioldLaurvig og gitt navnet St. Olai Loge. Logen ble betraktet som en datterloge til St. Martin Loge i København, kongens og St. Martins logeskjold
I Bergen var det brødre som med dels dansknorsk, og dels utenlandsk logebakgrunn, som ønsket å åpne en loge. Det skjedde i 1786, da logen” Carl til den Norske løve” ble innstiftet etter tillatelse fra stormesteren, Prins Carl av Hessen. Logen var virksom til 1799, før den slumret bort i mangel av medlemmer. Denne logen må ikke forveksles med den nåværende logen Carl til den Norske løve, som ble innstiftet 10. desember 1980.
Rundt 1780, etter mange hvileperioder, ble arbeidet tatt opp igjen i St. Olai. Denne gang med kammerherre Bernt Anker som bærende kraft. I de siste årene sammen med Danmark syntes det å være liten eller ingen aktivitet i den norske logen, men det var noe aktivitet av utenlandske loger som arbeidet i Norge vinteren 1807-1808.
Provencialmesterens egen moderloge. Den første resipienten som ble tatt opp i St. Olai var en dansk marineløytnant. Grev Danneskiold-Laurvig var den nominelle leder av frimurerlogen i Kristiania, men det er ikke påvist at han deltok i arbeidet etter innvielsen i 1749. Dette vet vi imidlertid lite om, da det ikke foreligger noen protokoll fra arbeidet.
Men fra 1757 er logens protokoller bevart, På den første side i denne protokollen fra 18. februar, er det skrevet hvorfor logen hadde fått 29
Da virksomheten kom i gang igjen i Københavns universitet i 1803. Etter 1816 var det oppstått en ny politisk at han i 1814 ble utnevnt til situasjon i Norge. Landet var ikke kirkeminister, oppholdt han seg ofte under dansk herredømme lengre, ved statsrådsavdelingen i men i union med Stockholm, der han Sverige, og det knyttet vennskap måtte man med svenske forholde seg til. frimurere, og han Fra den danskble opptatt i en norske svensk loge. I løpet regjeringen var av fem år ble han det i 1780 og 1792 forfremmet til XI gitt kongelige grad og mottok Carl reskripter eller den XIII orden. kabinetts ordrer, Hans posisjon ble som fikk bekreftet ved at betydning for arveprins Oscar, frimureriet i senere Kong Oscar Norge. De slo fast I, deltok i et av at ingen Treschows møter utlending kunne sammen med anerkjennes som framtredende ordensmester, medlemmer av den det være seg en svenske fyrstelig person frimurerorden, eller noen annen, bare kort tid etter uten kongens Portrett av Niels Treschow som at han overtok som Ordførende Mester i St. Johanneslogen skriftlige Ordførende Mester St. Olaus t.d. hvide Leopard tillatelse. I 1814 i St. Olaus.
fikk Norge sin egen grunnlov, de nevnte kongelige Det var Treschows faste reskripter gjaldt fremdeles på det overbevisning at man i Norge ville frimureriske området, og dermed være tjent med å gå over til det måtte det naturlig bli et skifte av svenske system og slutte seg til den ledelse.
Svenske Store Landsloge. Hittil hadde man arbeidet etter det St. Olai som nå het St. Olaus T.D.H.L rektifiserte system, slik man f.eks. og man sto plutselig helt fritt. Det gjorde i engelske loger. Treschow tok var nok flere av medlemmene som da også sterk avstand fra et brev som så en mulighet til å få en friere embedsmannskollegiet i logen, der stilling, kanskje oppnå status som professor Georg Sverdrup fungerte storloge. Dette var imidlertid ikke som Ordførende mester i Treschows etter den nye ordførende mester, fravær, hadde sendt til den Danske professor og statsråd, Niels Stormester, Prins Carl av Hessen, Treschows, hode. Han ville heller med anmodning om å utgjøre en inn under svensk overhøyhet.
egen provins, og med rett til selv å Treschow var født i Drammen i 1751 velge stormester.
og ble professor i filosofi ved 30
6. februar 1817 skrev Treschow til logen at Carl XIII, som Norges Konge, ikke kunne tillate en norsk loge, uten hans godkjennelse, å anerkjenne noen utlending som sitt overhode. Prins Carl av Hessen svarte imidlertid imøtekommende på logens henvendelse, og stikk i strid med sin Ordførende Mesters standpunkt, besluttet kollegiet å konstituere logen som nasjonal moderloge for kongeriket Norge. Etter at St. Olaus kollegium igjen skrev til prins Carl 20. februar 1817, og spurte om hva man skulle gjøre, svarte prins Carl at siden Norge nå var i union med Sverige, burde man utnevne den svenske kongen som sin nye stormester, altså kong Carl XIII. Nils Treschow var naturligvis enig i at Carl XIII skulle være stormester, men aksepterte ikke at St. Olaus skulle etablere seg som moder- og nationalloge. Han nektet å undertegne det andragende, som embedskollegiet ville sende Carl XIII, der de anerkjente ham som stormester i moder- og Nationalloge St. Olaus T.D.H.L.
Bennett. Treschow beklaget at han ikke hadde undertegnet brevet fra logen og at han mener logen ikke får den anerkjennelse den skal ha om ikke logen tas inn under den svenske storlogen. Saken blir tatt opp i “det stora rådet”, der den blir behandlet 16. og 21. mars 1818. Her blir det slått fast at man ikke kan tillate opprettelse av en ny provins innen sine riker. For at St. Olaus skal fortsette sin virksomhet, må denne legges under 9. provins og «lyde under dennes hammer». Den svenske frimurerorden var en stor og mektig organisasjon, med hele 71 utenlandske loger underlagt. Man kan forstå at svenskene ikke likte å skulle få en sideordnet provins i Norge, bygget på en enkelt liten Johanneslogen med bare 60 medlemmer, og som dessuten hadde hatt mange og lange hvileperioder fram til 1816.
Da Treschow la brevet fram for fungerende Ordførende Mester, Niels Berner, ble de enige om ikke å offentliggjøre det. Det ble skrevet tilbake at intensjonen ikke var å være en egen provins, men å være underlagt den 9. provins av Sverige. De ønsket bare å ha mulighet til å opprette andre loger i Norge. Det ble etter dette skrevet en forenings akt mellom den norske og den svenske logen. Niels Treschow, som ikke hadde vist seg i logen etter at han hadde gitt fra seg hammeren, var ikke blant dem som undertegnet foreningsbrevet, men da St. Olaus skulle ha minneloge for Carl XIII 24. august, møtte han opp, overtok hammeren og hold en minnetale.
Før dette brevet blir sendt døde Carl XIII, og brevet ble omformulert og sendt den nye kongen, Karl Johan. Heller ikke dette brevet ble undertegnet av Niels Treschow. For ytterligere å markere sin uenighet, gir Treschow fra seg sin hammer til Deputert Mester, Niels Berner Sørensen. Treschow mente at han ikke kunne fungere før denne saken var avgjort, og hadde fått et utfall han kunne være enig i.
Dagen etter at St. Olaus embedsmenn hadde undertegnet sin skrivelse, sendte Treschow et brev til en av de ledende skikkelser innen den svenske frimurerorden, baron 31
Den svenske stormester Kong Karl Johan ble hyllet som de norske frimurernes høyeste styrer i et møte 13. oktober 1818 under ledelse av Niels Treschow. I sin tale under hyllingsmøtet, nevner han at det svenske system, hvor han selv var innviet, åpnet adgang til en videregående frimurerisk innsikt og et høyere lys.
I og med hyllingen av Kong Karl Johan som stormester, var tilslutningen til Den Sverige Frimurerordenen og det svenske system, fullbyrdet. Samme høst mottok logen de alminnelige lover, ritualer, m.m., og oversatte disse til norsk ved professor Gregers Fougner Lundh. De gamle ritualene var bestandig blitt framført på norsk, bare ispedd noen franske og tyske vendinger. Disse ritualene var fra den første restaurasjon i 1757 og var stort sett i overensstemmelse med ritualene i den engelske storloge av 1717.
arbeidet frimureriet i Norge etter det svenske system.
Det tok noen år før den neste St. Johanneslogen ble stiftet. Det skjedde i Drammen i 1826, og logens navn ble «Oscar til den flammende stjerne». Etter på dette skulle det komme mange loger over hele, noe vi alle nyter godt av i dag. Som et lite tillegg kan nevnes at logen “Oscar til den flammende stjerne”, som var den andre St. Johanneslogen i Norge, senere ble flyttet til hovedstaden og omgjort til den første St. Andreas logen. Noe man kanskje kan komme tilbake til senere en gang.
Det ble ikke noen store forstyrelser, eller splid, på grunn av innholdet i det system som man nå skulle gå over til.
I Carl XIII ritualer av 1800 var det ikke åpning- eller sluttbønn, bare korte prosatekster. Disse bønnene var for de norske frimurerne en viktig del av ritualet, og man ba derfor om tillatelse til å fortsette med disse. Dette ble lagt fram for svenskene, og der mente man at man kunne tillate disse, som man hadde med fra de gamle ritualene.
Dette betyr at åpningsbønnen fra 1810 og sluttbønnen fra 1779, stort sett er uforandret i norske loger til dags dato. 14. november 1818 ble det siste møtet etter de gamle ritualene gjennomført, og bare to dager senere
Kong Carl XIII av Sverige, Karl II av Norge. Utsnitt av maleri av Per Krafft d.y. (1777-1863). Falt i det fri (Public Domain)
32
Boknytt Av Per Arvid Tellemann Odd Eidner (63) er oppvokst i Steigen, og bor i Bodø. Etter at han ble ordinert til prest i 1986 har han hatt en omfattende prestegjerning i Dønna, ved Bodø Hovedflystasjon, Bodø Domprosti, og fra 2017 seniorprest i Sør-Hålogaland bispedømme. Gjennom sin prestetjeneste har han blitt en folkekjær prest for mange mennesker. Han har spesielt engasjert seg i arbeidet med oppfølging av etterlatte etter selvmord.
«Kunsten å leve – med sorgen som bakteppe» av Odd J. Eidner
«Jeg møter ofte mennesker i krise og sorg. Mange ganger blir jeg sterkt berørt av dem og det de må gå gjennom av sorg og smerte. Noen ganger har jeg tenkt: Hvordan kommer livet til å bli for disse menneskene? … Greier de å komme seg på føttene igjen og få et bra liv? Gang på gang er jeg vitne til at de fleste greier det. Jeg ser stadig eksempler på at vi mennesker greier mye mer enn det vi tror vi klarer. De fleste får et godt liv, selv om livet aldri blir det samme som før!»
Eidner har tidligere skrevet syv bøker og skaffet seg en solid leserkrets. Alle hans bøker kretser rundt dette å finne mening i livet, gjøre det beste ut av den tid vi har til rådighet og ha omtanke og kjærlighet for andre mennesker som har det vanskelig. Eidner skriver svært godt, i et alminnelig og jordnært språk. I boken stiller han spørsmålet: Finnes det noen ABC for livet? Hvor kan man lære den kongelige kunst å leve?
Dette skriver Odd Eidner i forordet til boka Kunsten å leve – med sorgen som bakteppe. Med eksempler fra sitt eget liv gir han oss et innblikk i det mangfoldige landskapet som kalles Livet. Boka består av 50 kapitler, som inneholder mange ulike fortellinger. De fleste er nyskrevne men noen av dem har først stått på trykk som kronikker i Bodø-magasinet «Bodø Nu». Det er også tatt med noen av de beste fortellingene fra de andre bøkene Eidner har skrevet. Slik kan denne boka også leses som en fortsettelse av hans første bok Den doble sorgen. Som i de andre bøkene har han først dyppet pennen i tårer – både sine egne og andres.
«livet er som en skoledag
hvor Sorg og Glede er hovedfag.
I Gleden trives vi best,
men i sorgens time lærer vi mest.»
Boken er på 237 sider og utgitt på Genesis forlag. Den er et must for et hvert frimurerbibliotek!
33
Redaktører og medarbeidere i Kontakt takker alle våre lesere i Bodø frimurerloger og øvrige loger for god «kontakt» også i 2019. Vi takker annonsører, som bidrar til at vi kan fortsette arbeidet med å gi ut vårt medlemsblad. En stor takk! Vi ønsker alle en
Gledelig jul! Arnfinn Larsen, Per Arvid Tellemann, Frank-Håvard Storvik, Trond Kristiansen
34 Fotograf Bernt Ståle Kristensen
