Endelig er Hegdehaugsveien og Bogstadveien åpen for bil, trikk, sykkel, parkering og ikke minst plass til gående og handlende. tekst: wikipedia foto: håvard schei
Hegdehaugsveien er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet og krysser Parkveien ved Lorry og krysser siden Josefines gate og straks etter bytter den navn til Bogstadveien. Opprinnelig var det en gammel gårdsvei som er oppkalt etter plassen Hegdehaugen, tidligere Heidehagen etter en familie som het Heide.
Høst 2014 | BM
35
36
BM | Høst 2014
Bogstadveien er en travel handlegate og innfartsåre i Oslo. Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien i krysset ved Professor Dahls gate/Underhaugsveien, Veien går så over i Sørkedalsveien i krysset ved Kirkeveien. Gaten het opprinnelig Sørkedalsveien, men byttet navn til Bogstadveien da den i 1878 ble innlemmet i Kristiania. I 1892 ble gaten utvidet i bredde for å tjene som hovedgate opp mot Majorstuen, og i 1932 ble gateløpet mer strømlinjeformet.. I forbindelse med dette ble de to siste trehusene, Bauergården nr. 15 og 36, revet. I sistnevnte bodde Aasmund Olavsson Vinje, og ble der kjent med maleren Peder Balke. Den norske eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen bodde en periode i et lite trehus i krysset mellom Bogstadveien og Rosenborggaten. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien finner man mange av byens mer eksklusive klesforretninger. Veien er også kjent for sine to årlige arrangementer som kalles Bilfri Markedsdag.
Høst 2014 | BM
37
Majorstuen eller Majorstua er et strøk i bydel Frogner vest i Oslo. Bydelen er oppkalt etter et hus med et kjent bevertningssted som lå på østsiden av Sørkedalsveien ved det som i dag er T-banestasjonen Majorstuen. Huset fra 1700-årene har navn etter major Michael Wilhelm Sundt, død i 1759. Stuen ble flyttet i 1913 for å gi plass til Smestadbanens stasjonsbygning og står fortsatt på Husebyveien 12. Det var ikke majoren selv, men lokalbefolkningen i Aker som ga huset dette kallenavnet. De talte lokal dialekt og kalte huset «Majorstua». I datidens danske skriftspråk ble navnet skrevet «Majorstuen», og det ble også navnet på bevertningsstedet som eksisterte til huset ble revet. Det ble etter hvert tatt i bruk som strøksbetegnelse, uttalt på den måten som sosial tilhørighet og språkpolitisk standpunkt dikterte. Da den første elektriske sporveislinjen ble åpnet i 1894, ble endestasjonens navn skrevet «Majorstuen». Samme navn fikk også stasjonen for Holmenkollbanen da den ble åpnet i 1898. Området er i dag kjent for sitt pulserende sentrumsliv, spesielt i handlegaten Bogstadveien. Strøket har flere elegante bygårder fra 1880- og 1890-årene. Majorstuen er også et viktig kollektivknutepunkt i Oslo, da alle t-banelinjene, tre sporvognslinjer og fem busslinjer trafikkerer stedet.
38
BM | Høst 2014
Gatevandring Majorstuen Av Ragnar Olsen I samarbeid med Majorstuen & Bogstadveien NÌringsforening Her finner du 288 sider lokalhistorie om Majorstuen, Bogstadveien, Hegdehaugsveien og sidegater med over 600 bilder Kan kjøpes hos Ark og Tanum Pris 298,. Høst 2014 | BM
39