Innledning

Kvinneuniversitetet i Norden (KvinNor) er en stiftelse som ble grunnlagt i 2011 med administrasjon ved Høgskolen i Nesna. Stiftelsen ble opprettet etter at Kvinneuniversitetet, som i 1983 ble etablert i Løten kommune, ble nedlagt i 2006. Kvinneuniversitetets oppgaver ble deretter overført til Hamar, til det som fra 2008 ble kalt Likestillingssenteret. Etter at Kvinneuniversitetet i Løten var nedlagt, fikk Kvinneuniversitetet i Norden støtte fra Kunnskapsdepartementet for å etablere den nye organisasjonen. Gjennom det statlige bidraget ble KvinNor de første årene drifta med kontor ved Høgskolen i Nesna. Da høgskolen i 2016 ble fusjonert med Nord universitet i Bodø, ble samarbeidsavtalen ikke videreført. Etter fusjonen, og senere nedleggelsen av utdanningsstedet på Nesna i 2019, har KvinNor vært driftet av et arbeidende styre basert på frivillig innsats. Kvinneuniversitetet har som stiftelse vært et begrep gjennom mange tiår, og gjort seg bemerket som pådriver av kvinnepolitiske spørsmål ut fra tverrfaglige og feministiske perspektiv.

Kvinneuniversitetet i Norden har som formål å: • etablere og være et lærested som bygger på feministiske verdier og feministisk pedagogikk. • utvikle alternative modeller som kan styrke kvinners identitetsfølelse og bidra til kvinnefrigjøring. • bidra til å styrke kvinners selvtillit, synliggjøre kvinners innsats og betydning. • drive tverrfaglig forskning og undervisning om og for kvinner i alle aldre, fra ulike land og med ulik utdannelse og erfaring. • være en premissleverandør for kvinnepolitikk.

- 10

Gjennom de ti årene KvinNor har vært i drift, har styret årlig bidratt til markering av 8. mars i Nesna og på Helgeland. Gjennom stiftelsen har styret utviklet faget Vold i nære relasjoner, som et utdanningstilbud rettet mot personale i blant annet skole- og helsevesen, politi og statsforvaltning. KvinNor har bidratt til utgivelsen av en håndbok for voldsutsatte og fornærmede i 2022 med tittel Veien ut av vold, overgrep og utnyttelse: håndbok med praktiske råd av Gunhild Vehusheia, Styremøte i KvinNor. Fra venstre: Susan Rakhsh, Kjersti Kvalvik, Kari Sommerseth Jacobsen, Siril Finne, Arna Meisfjord, Dagrunn Grønbech og Berit Ås. Ellen Roberg og Wanja J. Gudrun Eriksen Lindi, Ulls Lise Johansen og Trude Sæther. I 2019 kom boka Koksvik Nilsen var ikke til stede. Vold i nære relasjoner: forståelse, konsekvenser og tiltak med Margunn Bjørnholt som en av redaktørene. Dette arbeidet fikk økonomisk støtte av KvinNor, i likhet med boka Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land, skrevet av Linn Stalsberg i 2013. KvinNor støttet også boka Kvinner i vikingtid med Nancy L. Coleman og Nanna Løkka (red.) som ble utgitt i 2014.

11 -

KvinNor har vært aktiv i arbeidet for å fremme rettigheter for samiske kvinner og kvinner i Midtøsten. Stiftelsen samarbeider med de nordiske landene og spesielt med Sverige. I regi av KvinNor har det vært arrangert forelesningsrekker om feministisk økonomi i Oslo. KvinNor gir uttalelser og innspill til likestillingspolitikk og kvinnekampen, og har stått sentralt i Folkeaksjonen for høyere utdanningstilbud på Helgeland for å unngå nedleggelse av Nesna som utdanningssted i 2019. I dette arbeidet har gjenreising av høyere utdanning på Nesna vært en kampsak. I Nesna har det vært drevet offentlig lærerutdanning gjennom mer enn 100 år, siden 1918. Dette i tillegg til desentralisert sykepleierutdanning i Sandnessjøen fra 2000 til 2019. Som ledd i Folkeaksjonens fagpolitiske arbeid, ble boka Kampen om Campus Nesna lansert i 2020 med Sigurd Allern som redaktør. Boka presenterer en artikkelsamling som viser viktigheten av å beholde Høgskolen i Nesna som en sjølstendig høyere utdanningsinstitusjon på Helgeland, en region med svakt utdanningstilbud på høyere nivå.

Kvinneuniversitetet i Norden har samarbeidet med Kvinnemuseet i Kongsvinger, hvor blant annet Berit Ås sitt skriftlige materiale blir bevart. I samarbeid med Kvinnemuseet og Helgeland Museum utdeles årlig midler fra D. Grønbechs legat for å støtte kvinnerelaterte prosjekter. Midlene deles ut på bakgrunn av salgsoverskuddet fra boka Kystkvinnen – fiskerbonde og omsorgsbærer som kom ut i 2010. Boka Foregangskvinner - en hyllest til Berit Ås, ble skrevet av Dagrunn Grønbech i 2018 i anledning Berit Ås’ 90-årsdag. Boka om Fredrikke Tønder-Olsen. Kvinnen som etablerte Norges første transportbyrå, av Dagrunn Grønbech, kom i 2019, for å nevne noen av de arbeidene som er skriftliggjort.

Berit Ås har vært Kvinneuniversitetets ideologiske leder gjennom årene med drift på Løten, og i de ti årene Kvinneuniversitetet i Norden har eksistert. Kvinneuniversitetet har helt siden begynnelsen av 1980-årene vært et begrep og en institusjon som har

- 12

markert seg i kvinnekampen for å fremme kvinnekulturens verdisystemer, nasjonalt og internasjonalt. Berit Ås har med sin faglige og politiske bakgrunn vært en samlende kraft. Begrepene frigjøring og likeverd har vært sentrale for å synliggjøre kvinners liv og virke, både nasjonalt og internasjonalt. KvinNor er med i Norges Kvinnelobby, som samarbeider med de nordiske land for å styrke og trygge kvinners stilling i samfunnet.

Berit Ås har i sitt kreative og mangfoldige arbeid også verdsatt og brukt poesi som et virkemiddel i sin politiske virksomhet. I ungdomsårene tenkte hun på å bli dikter, men slo dette fra seg, da hun ønsket å satse på et yrke der hun kunne ha større påvirkningskraft i politikken og samfunnsdebatten. Selv om diktskrivingen bare ble en hobby, er det ingen tvil om at noen av diktene har gått inn i politiske sammenhenger, og til og med fått betydning utover landegrensene.

Diktboka du holder i hendene, presenterer Berit Ås sine skriftlige filosoferinger gjennom poesi og egne dikt, som viser at poesi har en egen kraft og er virksom også i en politisk sammenheng for formidling av et budskap. Diktene er rangert etter en orden som viser Berit Ås sitt livsløp fra barndom og familieliv, til forskning og politikk. Korte, biografiske tekster streker opp noen hovedlinjer i Berit Ås sitt liv, og setter diktene inn i sin rette sammenheng.

13 -