![](https://static.isu.pub/fe/default-story-images/news.jpg?width=720&quality=85%2C50)
2 minute read
Barndom
Berit Skarpaas ble født 10. april 1928. Begge foreldrene, Knut og Ingebjørg, var lærere ved Trara skole i Fredrikstad. Da Berit var fem år, ble broren Knut født. Inntil da hadde hun vært enebarn. Hun vokste opp med en hushjelp som passa henne og stelte huset mens foreldrene var på jobb. Da Berit var 11 år gammel, kom også tvilllingene Gunhild og Thomas, som hun fikk mye ansvar for. Ble det for mange krav om å være barnepasser, meldte Berit ifra. Ble eldstedatteren irritert på sine foreldre eller trodde at de løy for henne, hendte det at hun pakket en rød koffert og dro til naboen for å få trøst og forståelse. Foreldrene hevdet en frilynt og moderne barneoppdragelse i en familie hvor en ytret sine meninger og diskuterte, noe som var annerledes enn for barna i nabolaget.
Faren var svært kreativ og gjorde stadig nye oppdagelser i kjellerrommet i Villa Elisabeth, som familien kjøpte rundt 1930. Her utviklet han blant annet en enkel klesvaskemaskin. Faren Knut innviet Berit i Jules Vernes, som tidlig inspirerte hennes fantasi. Det hendte han om kvelden tok datteren opp av senga for å vise henne stjernehimmelen.
Advertisement
Faren blir, i voksen alder, beskrevet av Berit som en «sofa-likestillingsmann». Da han foreslo for sin kone at datteren Berit skulle tas ut av skolen for å hjelpe til heime, ble Ingebjørg sint. Hun mente at dersom noen skulle tas ut av skolen, så var det broren, Knut. Mora mente at alt ville ordne seg for gutter, men at dette ikke var tilfellet for jenter, spesielt ikke seinere i livet.
- 14
Som femteklassing organiserte Berit sin første streik. Dette skjedde i skolegården på Trara skole, etter at elevene ble nektet av skolens overlærer å leke hauk og due i friminuttene. Protesten mot dette forbudet skulle foregå fredelig, slik hun hadde lært gjennom den indiske frigjøringsforkjemperen og ikke-voldstilhengeren Mahatma Gandhi. Berit mobiliserte omtrent 600 elever til å stå langs skolegjerdet for å holde hverandre i hendene og hvor de skulle se triste ut. Slik vant elevene over skolens ledelse og fikk tillatelse til fortsatt å leke denne leken.
Berit forsto tidlig at det for begge foreldrene betydde mer at hun var flink på skolen og fikk gode karakterer, enn at hun var snill og pliktoppfyllende. Spesielt faren hadde høye forventninger om at hun skulle få gode resultater, særlig i matematikk.
At faren ble arrestert av de tyske nazistene under den siste verdenskrigen i 1940-45 og måtte reise til Kirkenes, preget hele familien. Arrestasjonen skjedde etter at han hadde nektet å undervise elevene i henhold til den nazistiske ideologien. Berit kjente ikke igjen sin egen far da han kom heim etter fangenskapet, svært avmagret og med langt hår og skjegg. Mora, Ingebjørg, slapp unna fengslingen på grunn av at hun hadde ungene å passe på.
Begge foreldrene var glade i naturen og plantelivet. Rundt Villa Elisabeth fantes en flott hage som var viktig i Berits barndomsår og som et fint minne senere i livet. I disse vakre omgivelsene fikk hun et grunnlag for å studere vekster og bli glad i fugler og trær.
«Er du ikke forut for din tid, jente, kommer den aldri.»
15 -