Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283982367 Illustrasjonsfoto: Chatrine Helen Jakobsen Omslagsfoto: Christina Madssen Hofsøy Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
E i reis a i mi menta le hælse
C ha trine H elen J a ko b s en
LYRIKKFORLAGET
2021
FORORD
Velkommen! Ja, eg væll å sei velkommen, førr no invitere eg deg inn i mi mentale hælse. Mett liv har endra seg masse i løpet av dissa siste åran. Reisa fra 2016 og fram tell i dag har vorre rimelig hompat. Det har vorre mange ødelagte bilskjærma og dækk som ætterkvært utvikla seg tell et behov førr å ta en mental EU-kontoll. Den reisa starta ikkje før i 2020, et år vi aille blir å huske av ulike årsaka. Eg blir å huske det året førrdi det va en øyeåpnar, en frigjørelse og tell tider et reint hællvette. Førr første gong i mett voksne liv har eg lært at eg kain stole på meg sjøl, at eg ikkje behøve å sei unnskyld førr å leve og at eg ikkje træng å skrue ned mett indre lys. Med andre ord, eg ser på værden med litt andre øya. Husk på, når du læs denna samlinga, at detta e mi sainnheit, det som eg følte – og at en sak har mange side. Det e kun eg som har copyright på mett liv. Chatrine Helen Jakobsen
5 —
FORSPÆLL
Fra i mårra starte eg på nytt Eg har grene meg fargeblind I håp om å bli di Men i dag såg eg Uten de ølbrillan eg bruke tell tider Du e dær ikkje længer Det e et skall igjæn av den eg elska Då va det rætt av meg Å slæppe tak Du sa aldri eg e glad i deg uoppfordra Førr du va kanskje ikkje det Glad i meg
november 2016 Pingu Plutselig hoppa du inn og sa: Har du ikkje lagt deg? Eg va ikkje værre enn at eg svarte førr meg Ei rask uke med mange tanka Det e så rart at du på døra mi banka Det blir spennandes det her gler meg tell å se ka som skjer
— 8
juni 2017 Når main ser tellbakers … Eg ser tellbakers og ser eg va sjuk Eg følte meg elendig og va tell bruk No ser eg endelig kor længe sorga har vart Et heilt liv næsten, kort førrtælt Eg vaks opp på den tia folk flirte av usynlig sjuke E det då rart main har slitt et heilt liv No e eg ikkje tell pynt, ingen får heller lov å bruke Eg står på egne bein og gjør som eg burde Det tok lang nok tid å førstå, eg e usynlig sjuk, men menneske, eg og …
9 —
desember 2017 Natta kryp innpå Det e når det blir stille at hodet bråke Når det blir stille vandre eg i evig tåke Det verke som om tåka kain lætte Og at aillt likavæll va verdt det De små øyeblekkan De verdifulle minuttan Når lyset slæpp innpå og bråket blir brutt av Då e det balanse i horisonten Eg går i kamp Eg går mot fronten Så – et øyeblekk ætterpå Aillt svikte, eg klare ikkje gå Det e då eg høre deg sei: «Ta en dag i gongen.» Dærførr e eg di dronning, og du e kongen.
— 10
februar 2018 Det e verdifullt Det e så rart, mamma … Første gong ætter livet gikk av hængslan så lurte eg på ka sei eg? Ka gjør eg no med livet? E livet mett, som eg hadde lært å kjenne det, over no? Det va så rart at du, ja nættopp du, hadde akkurat denna kvelden funne smilet i ei kvit hua på badoo Det e så mærkelig at kvær gong du e her, så glømme eg at tvangstankan skal fores, at dæm skrik og vil komme tell orde Det e så rart at svaret kom fra ei kvit ramma med kjærligheit Eg trudde aldri eg sku føle meg avslappa med nærheit Men du … Du ser på meg med kjærligheit Du gjer meg rom tell å være meg med ærligheit
11 —
mars 2018 Når main e en smule redd ... En gnaganes redsel førr at detta e aillt At følelsa og det å mestre blir kort førrtælt et lynglimt av lykke Og et år med sommar En smule redd blir tell ei skiva uten nok syltetøy på Et førrtvilt rop innvendig som kræve et ark å skrive aillt på Det harde smøret som klompe aillt tell Det smelte ikkje, det bære ligg dær å svell Når skiva væks tell et brød, og tåran blir valmuefrø Då kjenne main på at det leves, og ka som verkelig kræves Eg e ikkje sulten længer Eg e førrsynt –
— 12
april 2018 Mett første stævnemøte Den gammeldagse måten Kaffe på Aunegården Eg pynta meg, uten å vette det eg sku føle førr deg Eg hadde kjørt debatt før eg bestæmte meg førr å spørre Eg va så usekker på om eg sku tørre Du va ikkje et nei då … Du va den eg skulle få Alle rundt meg såg det eg ikkje med en gong klarte se At øyan mine smilte av kjærligheit tell deg Du va ikkje et nei då … Du va den eg skulle få Den nydelige historia om oss – Eg klare ikkje å kaste loss Eg sett i stua å ser snyen faille Høre hjærte mett kaille Mett første stævnemøte Min første kontakt Det e du førr meg … tross aillt
13 —
juni 2018 Et badekar av følelsa Når eg stræve og held på å drokne Då e det nån dær, og det e nok det Når det rægne bombe og eg må skjærmes Då snur eg badekaret og skjæmmes Førr kvær en situasjon kor eg ikkje e nok Ja, førr det har vorre en skokk Då ønske eg meg vækk Men det e ikkje så lætt Eg kain ikkje bære førrlate og gå Eg har jo folk som har tru på Nån som har trua på meg Sjøl møte eg vegg ætter vegg Det går ikkje ann å beskrive Kor glad eg e førr å ha dåkker i livet
— 14
Nåkka ainna ville vorre tortur I aille faill når mett badekar blir et bur Det e ikkje bære å ta en dusj Det e ikkje bære å sei hysj Nå bombekastarn står på max Så kjæm eg på at eg tross aillt har flaks Eg kain stå opp å vette At en plass vil eg passe inn i dåkkers hjærte Takk førr at dåkker held meg i handa Takk førr at dåkker har vorre her på veien eg har vandra Eg har ingen ord som beskriv Kor rikt dåkker har gjort mett liv
15 —
juni 2019 Et menneske som du Nån menneska, som du Gjør værden levelig og lun Nån menneska, som du Gjer tryggheit tell dæm rundt, kain du tru Nån menneska, som du Kommunisere og bygge bru Nån menneska, som du Ser ei sjæl og gjer dæm tru Nån menneska, som du Tænke fram og vil ikkje snu
— 16
Et menneske, som du Sætt eg pris på her og nu Et menneske, som du Har ei sjæl mjuk som dun Et menneske, som du Gjer varme fra bunn Tænk om eg ikkje hadde møtt nån som du Værden min hadde vorre fattigar då, kainn du tru
17 —