DET BEGYNNER
En lørdag morgen i februar går jeg ned trappen til stua, der Kine har tatt plass i det ene hjørnet av sofaenmedenbokpåfangetogenkopptebalanserende faretruende på armlenet. Det snør utenfor vinduet. Snøenleggersegpåaltjegkanse idenlillekvadranten som er tilgjengelig for øyet i vårt vinduut mot verden. Snøen leggerseg sometteppe, slik at gjenstandene ser høyere ut enn hva de er. Den draperer gelendrene på balkongene, den sørgmodige sittebenken i bakgården og huskestativet som har frosset i kjettingleddene og strekker seg stivt mot bakken. Snøen er også i luften, der den laver ned i store flak og legger seg oppå gårsdagenssnø.
Noe med stemningen har endret seg, men jeg klarer ikke sette fingeren på hva. Det kan være det smått komiske synet avsofaen midt i rommet, som vi for et par dager siden flyttet fra sin vante plass ved veggen i vår kvadratiske stue, og ut på midten av gulvet for slik å
komme nærmere fjernsynet. Det har blitt rutine når vi skalseenfilm, slikatvifaktiskklareråsedetsomforegår på skjermen, som er for liten og for langt unna sofaensnaturligeutgangsposisjon. Nåsernaboene oss et pargangeriukenflyttesofaenfremogtilbake, somom
** *
-8 -
ning,dajegetterpåtrykkfraKine,tok17-trikkentilUllevålSykehusogmedhøyeskuldreogfortaptblikk,gikk inndørentilAndrologisklabforågjennomføreenhøyst spesifikkaktivitetmeddetformålåoppnåethøystspesifiktresultat.Idetjegankommer,stårenungkvinnei hviteklæriskrankenogønskermegvelkommen.Jeg tenkerathererdetbareåmannesegopp,idobbelbetydning,trekkepustenogfortellehenneraskthvaformåletmedbesøketmitter.Selvsagterjegderforåavleggesædprøve.Jegsierdetpådennemåten:
«Jegskalavleggesædprøve.»Deterbådekorrekt imeningogkorrektitaleform.Akkuratpassefremmedgjørende,settoppmothvilkenaktivitetsetningen beskriver.Hunsmilerogbermeg,medlettogstødig stemme,signerenoenpapirerførhunsieratrommet eropptatt,menatdetsnartbørbliledig.Jegkrymper megavtankenpåatjegskalinnidetrommetdermang enmannharværtførmeg,mentarmegrasktsammen, smilerskjevt,takkerogsettermegiventeværelset.Ironisknok,erdetdevanligemagasinenesomliggerpå ventebordet:ViMenn,Motor,dagensaviserogdeandregjengangerne.Desparerveldettyngreskytsettil selverommet.Etparminutterseneregårdørenopp,og enmannpåminegenalderstigerhastigutavrommet jegsnartskaltreinni.Hanholderblikketbestemtrett ned,menshansetterkursenmotdenungekvinnen.
Hansetterfrasegenlitenplastkopppåskranken.Vi
ertremenneskerirommet,ogselvomkvinnenjobber hardtforåholdesituasjonenløsogledig,sørgerlav-
- 10 -
trykket,somjegogdenandremannenharmedossfra hvervårkantavbyen,foratstemningenerlikefuktig ogklamsomenregnværsdagvedekvator.Jegreiser megoppogsetter,sammenmedminegenlillekopp, kursenmotsædprøveavleggingsrommet.Deterlike sexyderinnesomientysknattklubbpåsyttitallet,og bladenesomliggerstrøddpåetavlastningsbordved deneneveggen,hardenmotsatteeffektenennhvajeg antarvarhensikten.Menjobbenmågjøres,ognoen minuttersenereerdetjegsomgjentardenpinligeprosedyrenmanneniforveiengjennomførteforbarenoen fåstraksersiden.Kvinnensmilerlikeoppriktigogoverbærendeogsådennegangen,ogdetslårmegatdette erenheltvanligarbeidsdagforhenne.Jegerenhelt vanligpasient,ogtoneleietogordenehunvelgererhelt vanligeverktøyforåhåndteredenjevnestrømmenav passeutilpassemenn.Hunharværtuteenvinternatt før,mendetharingenavpasientene,ogkontrastenblir unekteligkomisk.
Endrøyukesenerekommerresultatenefrasykehuset.Deerpositiveiordetsretteforstand,ogtilfeldighetenevilhadettilatvibaretredagerseneresitterderisofaenogsmilertilhverandremedenpositiv graviditetstestmellomoss.Deterenvanvittigfølelse, selvomideenomhvasomskalkommeertilnærmet abstraktognestenumuligåsettefingerenpå.Deter mestenanelseomatjordaskalskiftebane,atetjordskjelveriferdmedåinntreffe,ataltilivetskalendres. Menhvadettekonkretinnebærer,hvilkekonsekvenser
- 11 -
baneskiftet har, unnslipper tankene gang på gang. Det enestejeg vet, er at det er noe stort og livsomveltende. Sannsynligviser detbare å spennefast setebeltene, for dettekommertilåbliheftigpåallemåter. Deternådet begynner.
- 12 -
FØDSEL
Kinesovermeruroligomnettene.Deterseksuker tiltermin,ogdesisteparukeneharhunbegynt åklagehøylyttoversmerteribekkenetogryggen,og atdeterenskapninginnihennesomsparkerhennehardtoppiribbeinaklokken 01.00, 01.01, 02.00, 02.20, 02.30 ogsåvidere.Tyngdenbegynneråprege henne,oghunkankunsovepåsiden,alldentidhun harenstormedisinballpåmagen.Jeghaddejamret
somenkattforåfåsympatiforenhvilkensomhelstav disseplageneomdetvarmeg,menKineklageraldri. Jordmorenhunharfåtttildeltundersvangerskapeter super,ogsvarervilligpåallespørsmålvihar.Huner finsk,høy,ogusedvanligblid.Noengangerundrervi påomdetervanligatjordmødreersåhyggeligehele tiden,elleromdeternoehunfølerathunmåværesidenhunhverdag,hverhalvtime,møternyemennesker,somalleerienegenbobleavlykkerusoveråsnart skullemøtedetselvskapte,forlengelsenavselvet.Hun slårmegsomettypiskeksempelpådetfinnenekaller sisu-indrekraftogpågangsmot.Ogsisuengjørogså noemedossitidenførhvertmøte.Vimåmøteforberedt.Harviklartåfinneetpassendeantallspørsmålå stillejordmordennegangen?Virkervipasseukomfor-
** *
- 14 -
table? Det er nemlig viktig å treffe riktig på balansen mellomnervøs og rolig. Hennesinkvisitoriske blikk og granskendeminevitneromenforventningomatviskal fremståmedenvissangstimøtetmeddetnyelivetsom foreldre. Derfor stiller Kine alltid med spørsmålslister hun allerede har funnet svaret på, før hun igjen legger beina høyt og puster lettet ut over at timen er over for dennegang.
Halvpartenavmøtenemedjordmordreiersegomhva man kan forvente etter fødsel, noe som er minst like verdifullt som å få hjelp gjennom svangerskapet. Det som har festet seg, er hennes innstendige messing om at «alt er normalt», uttalt med denne syngende finske aksenten der vekten legges på alt-ene i hver sin ende avsetningen. Selvsagterikkealtnormalt, menpoenget hennes er at for mange foreldre bekymrer seg for mye omfor mange aspekter nårbarnet kommer. Det dreier seg gjerne om sovemønster og vondter, vektøkning og brukavsmokk. Ogikkeminstbarnetsappetitt. Hunber oss om å ta det med ro, være til stede og la tingene gå sinnaturligegang. Etbudskapjegkansetteprispå,iall sinenkelhet.
Kine sover altså relativt dårlig, og siden jeg blir liggendevåkenogallikevelikkefårhjulpethenne, hender det at jeg sniker meg inn på gjesterommet som ligger veggiveggmedvårtsoverom. Overgangentilbarnerom eralleredeigang, medbilder,lekerogetpåbegyntklesskapmedlatterligsmåklær. Mengjestesengenstårder fortsatt, og der sovner jeg en og annen natt, deriblant
- 15 -
nettoppdennenatten.Visier «godnatt»oggårtilhvert vårtrom, someteldreektepar. RundtklokkenfirevekkesjegfradetsommåværemindypesteREM-søvn, av atnoenkommerinndøratilgjesterommet,ogjegreiser meg lynhurtig opp. Jeg aner i søvnen at noe viktig har skjedd, men skjønner verken hvem, hva eller hvor jeg er, ellerhvemdetersomstårogserpåmeg.
«Jeg trorvannetgikk», hviskerpersonenved døren.
«Hvafornoe?»nærmestroperjegut.
«Det er helt vått i senga. Jeg tror vannet gikk. Det er jo muligjeghar tisset påmeg, jeghar ikke akkurat full kontroll på kroppen lenger, men det ser ikke ut som urin».
Jeg setter meg ned på sengen og ser på henne. Jeg forstår ingenting. Hvaerdette snakket om urin?
«Rune!» sier personenjegnåforstår erminkone.
«Ja!» sierjeg. «Et øyeblikk. Harvannet gått?» mumler jeg. Mer for å gi en eller annen respons enn som et kognitivt logisk svar på en situasjon som unektelig er virkelig, gjentar jeg det jeg nettopp har hørt. Jeg har fortsattikketakpåhvasomskjer.
«Er du helt utafor?» sier Kine. Hun fortsetter: «Jeg våknetavatnoesildretnedoverlåret, ogreiste megfor åskrupålyset. Jegtrorvannetgikk.»
Jegbegynneråkommetilmegselv,ogminførsteinnskytelse er at dette jo ikke er i henhold til planen. Vi har masse vi skulle ha gjort før fødselen. Et raskt internettsøk viste nemlig at godt under 10 % av fødslene starter fire uker før termin, og dermed haddejeg godt
- 16 -
beleggforatfremdriftsplanenvilleholde. Innsiktnummer en materialiserer seg: Fra nå av er planer i beste fall løseholdepunkter. Jegreisermegoggårinnpåhovedsoverommet for å se nærmere på dette vannet. Jeg lener meg inntil og ser en væske som ser ut som vann, og som, så vidt jeg kan kjenne, er nærmest luktfri. Det er definitivt ikke urin. Kine har kommet inn i rommet etter meg, ogjegserpåhenne.
«Vardetikkebarepåfilmfødslerbegyntemedatvannetgikk?» spørjeg.
Kinetrekkerpåskuldrene.
«Enavtifødslerbegynnervisstsånn.» Jegreisermeg opp og ser på henne. Så begynner vi begge å smile. Vi erigang. Kineringertilfødeavdelingenogfortellerhva som har skjedd det siste kvarteret, med unntak av fars reaksjon. Destøtterantakelsenomatfødselenerigang, og berossom åkommeinn. Førdelegger på, poengterer de at det neppe kommer til å skje så mye de første timene. Sådatarviendusj, setterpålittgladmusikkog pakker etter hvert ferdig «fødebagen». Vi har fått tips fravenner som nylig har født, og pakker medenergirik mat og snacks, klær, toalettsakerog litt forstore truser tilmor. Personligharjegtenktatenboksikkertikkeer dumtåhamed, menetteratenvenntokoppenbokog begynte å lese denne i starten av hans kones fødsel, og etter å ha hørt om hennes påfølgende reaksjon, lar jeg det være. Når alt er klart, spiser vi litt, henter bilen og setter kurs motsykehuset, dervår sønn skal blifødt.
Enfødselerenrartingåbivåne. Forenlettrørtfar, er
- 17 -
detspesieltåsekvinnenmanelskergågjennomdenne prosessenfortilsluttåfødevårførstefødte.Detervisse stadiermangårgjennom,fraingenting-skjer-stadiet, somkanvarerelativtlenge,tilveer-er-smertefulle-greier-stadiet,somogsåkanvarelenge,ogsåutenatåpningenbarnetskalutgjennom,utviderseg.Ivårttilfelle gårdenogsåvideretiletuventetstadium,deroverlegengjørsinentre,dikterermenneskenerundtirommetogderettermedfysiskkraftforsøkeråtrekkefrem åpningenavlivmorhalsenmedfingrene.Kinesprimalskrikgiruttrykkforatdetteerakkuratsåsmertefullt somdethøresutsom,ognårsammeoverlegeetpar timersenereigjenvisersegidøråpningenutbryterKine medetstønn:«Ånei,erduherforågjøremegvondt igjen?»hvorpålegenresponderermedåfoldehendene foranhakenogleenavdisseondeteaterlatterne.Det skalhunha,legen,deterenvågaltingågjøre,gittomstendighetene.RestenavrommetholderviseligmaskenipåventeavKinesreaksjon,ogvistårnåalleved rulettbordetogventerpåatkulenskalfallepåplass.Så kommerden,Kinesoverbærendelatterakkompagnert avetparsaltetårer.Ikkeverstforendameifødsel.
Baretotimertidligerehaddehunståttogdansetmed engåstolpåfødestuen.HunsåutsomDollyDuck, smaløverstogrundnederst,medenavdisseblomstermønstredesykehuskjortlenemanikketroreksisterer påordentlig,barepåfilm.Hunvaggetfremogtilba
ke,hvilendelettpågåstolenmensdeuoljedehjulene hvinteforhvertdansetrinn,rumpamedbestemortru-
- 18 -
sene glimtvis synlig og et trøtt, nærmest salig smil om munnen. Deterdette vårsønnskalfødesinni. Endelig kommerdetsistestadiet,nemligpressingen,somforløperakkuratslikdenskildresifilmene.
Innimellom alle disse stadiene, har jeg, som far, tre sentraleoppgaverjeggjennomførermed detstørste alvor. Denførsteeråsikreatmortilenhvertiderhydrert. Man må være som en åpen brannhydrant og sørge for å skyve et glass med sugerør opp i fjeset til din kone minst hvert kvarter. Dette er av største nødvendighet. Deretter må man ha et arsenal med kluter tilgjengelig, våte og tørre. Akkurat hvorfor er stadig et mysterium formeg, dekomaldritilanvendelse. Ogtilsist, ogdette er viktig, måmanaldri - ALDRI - misteroen. Regelen
eratmorkanspilleutheleregisteret, mensfarmåvære avspent, samlet, kald og varm på samme tid. Av åpenbare grunner. Og dersom mor ikke responderer godt på hvordan man er nettopp avspent, samlet og kald og varm påsamme tid, må manjustere det tilhennesbehov. Se på henne som en sveitsisk klokke som trenger stadigjustering. Ingen klokke er lik, men de grunnleggende bestanddeler er de samme. Så jeg gjør disse tre tingene og ser på at min konejobber hardere enn hun noensinnehargjort.
Ennystemme gjør plutselig sinentre. Småklynkhøres fra en liten kropp mellom to former for eksistens.
Deretter Kines skrik, som fyller rommet med all sin styrke,menshåndenminknugestilenuformeligmasse inni hennes. Så stillhet, før en kritthvit og lealøs kropp
- 19 -
løftesopppåmorsbryst.Kinesøynefåretskimmerav blankhetnårenhinneavvannbrersegoverdem,og hennesuttrykkskifter,idetsomforekommermegbåde plutseligogumerkelig,frakvinnetilmor.Jegblirsittendeogstrykepådembegge,uteavstandtilåsinoe påenlangstund.Boerfødt.Ogvierblitttre.
- 20 -
