FORORD
Dette året har vi valgt et hovedtema for den lokalhistoriske boka fra Riska historie- og museumslag. Det er:
Hommersand Kulturpark
Området ved Stemmen har utviklet seg til å bli et mer og mer populært samlingssted. Parken har daglig mange besøkende, og parkområdet og de gamle bygningene rundt har blitt arena for et stadig voksende kulturliv i bygda. Derfor vil vi gjerne formidle historien til dette området, som har en viktig kulturverdi for Riska.
Samtidig som vi har valgt et hovedtema, ønsker vi også å gi plass til andre artikler, slik at boka blir variert. Boka har derfor to hoveddeler:
Del I: Hommersand Kulturpark
Del II: Andre artikler og småhistorier
Vi håper med dette at boka treffer mange lesere, både de som gjerne vil vite mye om et hovedtema, og de som er mer på jakt etter koselige småhistorier og andre emner med tilknytning til Riska.
Bak boka står en redaksjonskomite, samt flere forfattere som har bidratt. Redaksjonskomiteen består av Enok Lauvås, Mari Anne Næsheim Hall, Hanne Sagen og Magne Tunheim, som dette året har tatt på seg ansvaret som redaktør. I tillegg har leder for Historielaget, Ottar Nesheim, deltatt aktivt som støtte i en overgangsfase.
Siden det skjer et redaktørskifte i år, er det på sin plass å både takke og berømme Enok Lauvås for innsatsen han har gjort som redaktør
6 −
i seks år fra 2016. I tillegg til årene som redaktør, har han bidratt i økende grad til alle bøkene fra Historielaget helt fra den første boka i 2008.
Enok har ønsket å overlate roret til andre i flere år, men har likevel tatt på seg å gå «på overtid». Enok Lauvås er uten tvil en av personene med høyest kompetanse på lokalhistorie i Riska, samtidig som han kan formidle kunnskapen sin på en engasjerende måte. Vi håper vi får beholde ham både som artikkelforfatter og foredragsholder i mange år framover.
Vil til slutt takke alle dere som har bidratt med artikler til årets bok. For å gi en god oversikt over forfatterne, har vi lagt inn navnet på hver artikkelforfatter i innholdsfortegnelsen - i tillegg til i starten av hver artikkel.
Ønsker alle en god lesning! Magne Tunheim, red.
Redaksjonskomiteen, inkludert leder i Historielaget:
Bilder: Hvem som har tatt eller eier/disponerer bilder angis bare hvis det er en annen person enn artikkelforfatteren. Alle flyfoto fra Widerøe som er brukt i boka eies av Sandnes kommune. Interkommunalt arkiv i Rogaland (IKA Rogaland) fungerer som depot for Sandnes kommune og oppbevarer originalene.
− 7
Ottar Nesheim
Enok Lauvås Mari Anne Næsheim Hall
Hanne Sagen Magne Tunheim
8 −
INNLEDNING HOMMERSAND KULTURPARK
Av Magne Tunheim
Vi starter boka med å ta en kikk på bildet og maleriet til venstre. Det er 144 års mellomrom mellom disse. Maleriet (akvarellen) ble malt av Gabriel Monsen i 1878, mens bildet er tatt våren 2022. På akvarellen ser vi kirken, som da var rundt ½ år gammel, og vi kan så vidt skimte den første store mølla nede i Vågen. Denne var bygd i tre, men brant ca 30 år senere. Murbygningen, som mange sikkert husker, ble reist like etterpå.
Et par års tid før akvarellen ble malt hadde vi ikke sett tegn til noen av disse byggene, bare gårdshusa på Hommersandgården som viser til høyre i akvarellen. Vi hadde heller ikke sett Stemmen.
I tida etter at kirken ble innviet og mølla var ferdig bygget, har Hommersåk utviklet seg til det tettstedet det er i dag. I sentrum er vi så heldige å ha bevart flere verdifulle kulturminner med unike historier som vi vil fortelle litt om i denne boka: Hommersand Kulturpark.
Hvorfor navnet Hommersand Kulturpark?
Bakgrunnshistorien er et samarbeid mellom foreningene som holder til i de gamle, kulturhistoriske bygningene som ligger ved Stemmen. På et felles møte i Kulturkirken mellom foreningene noen år tilbake, ble navnet foreslått. Kulturparken skulle omfatte Stemmen og Parken, Riska gamle kirke m/kirkegården, Klokkargårdshuset og Klokkarlåven, E-verksbygget og Kommunehuset (Litauisk hus).
Akvarellen til venstre eies av Stavanger Museum, og gjengis med tillatelse fra museet.
− 11
Foreningene som i dag disponerer de gamle bygningene er:
- Venneforeningen for Riska gamle kirke
- Amatørkunstnerne i Riska / AkiR (Klokkargården)
- Lions, Riska (Klokkarlåven)
- Riska historie- og museumslag (E-verksbygget)
- Litauisk forening i Rogaland (Kommunehuset)
Det ble diskutert om parken skulle kalles Hommersåk eller Hommersand Kulturpark, men etter hvert har valget havnet på Hommersand. Begrunnelsene for å bruke Hommersand-navnet er flere:
- Området har tilhørt den gamle Hommersand-gården
- Den gamle veien som parken og de fleste bygningene ligger langs har fått navnet Hommersandbakken
- Det er viktig for kulturhistorien til bygda å ta vare på Hommersand-navnet
Kulturparken blir et stadig viktigere samlingssted for bygda ved store arrangementer som 17. mai, Riskafestivalen, Tenning av julegrana og eventuelle konserter og salgsmesser. Foreningene i Kulturparken medvirker aktivt til flere av disse arrangementene. Det er også planer om en permanent scene i parken, noe som vil åpne for enda flere muligheter og deltakelse. Bygdas kor, som f.eks Vice Versa, vil kunne ha en naturlig tilknytning til Kulturparken både gjennom Kulturkirken og den planlagte scenen.
12 −
Parkområdet er flittig brukt. Her fra Riskafestivalen 2022 hvor scene var satt opp omtrent der hvor ny permanent scene er planlagt.
Foto lånt av Saulius Trepekunas
Her fra salgstand utenfor Klokkargården med Amatørkunstnerne i Riska. Foto lånt av Jorunn Hammervold
− 13
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
På dette bildet kan vi se (skimte) alt vi har definert inn under Hommersand Kulturpark:
1. Riska gamle kirke
Opprinnelig Riskekverven kirke, nå kalt Riska Kulturkirke
2. Klokkargården
Navnet brukes på selve huset i dag, selv om løa og parken også hørte til Klokkargården. Kunne gjerne også blitt kalt Klokkarhuset
3. E-verksbygget
I dagligtale kalles dette Historielagets hus
4. Klokkarlåven
Opprinnelig kalt «Løå på Klokkarjordå/Klokkargården»
5. Kommunehuset
Av Litauisk forening fått navnet Litauisk hus
6. Parken
Opprinnelig Klokkarjordå
7. Stemmen
Historien om E-verksbygget planlegges til neste år sammen med historien om hvordan elektrisiteten kom til bygda.
14 −
Litauisk hus (Kommunehuset) er sammen med Litauisk forening det nyeste tilskuddet til Hommersand Kulturpark.
Huset ble høytidelig åpnet under årets Riskafestival med en stor markering hvor Litauiske foreninger fra flere land deltok, sammen med parlamentsmedlemmer og andre offentlige personer fra Litauen og Norge. Foto lånt av Saulius Trepekunas
I de påfølgende artiklene kan dere lese bakgrunnshistorie og nyere historie for «Klokkarjordå» / Klokkargården, Riska gamle kirke, Kommunehuset, samt Stemmen og parken.
Vi avslutter hovedtemaet med kransenedlegging ved Bautaen 17. mai. Den gamle kirkegården blir også en naturlig del av Hommersand Kulturpark, og i alle år siden bautaen over de falne fra Riska under krigen ble reist av ungdomslaget Fram, har en viktig del av bygdas 17. mai markering foregått her. Vi synes derfor det er fint å avslutte hovedtemaet med årets tale ved kransenedleggingen som ble holdt av Brit Sissel Todnem.
− 15
Riskekverven kirke
Av Ottar Nesheim
Hvit som en svane står kirken i sentrum av Hommersåk.
16 −
Middelalderen
Blant de første kristne gravfunn i Norge kan funnet av et kors på Frøyland, om lag 1 kilometer fra Hommersåk sentrum, dateres tilbake til rundt år 750. Dette var 150 år før kristningen av Norge tok til for alvor. Graven på Frøyland ble gravd ut i 1901, og gjenstandene ble lagret på magasinet til Arkeologisk museum. Ved gjennomgang av samlingen i magasinet kom de over de oppsiktsvekkende funnene. Mannspersonen var gravlagt på hedensk vis, med våpen og utstyr. På seg hadde han en kappe med et sølvbelte. På beltet er det tett i tett med inngraverte kors.
I mange hundre år hørte Hetland inn under Stavanger. Vi kan regne med at det har vært slik helt tilbake til høymiddelalderen (11-1200tallet). Norge var fra gammelt av inndelt i prestegjeld. Hetland med Riskekverven hørte inn under Stavanger prestegjeld med domkirken som kirke. Hver huslyd hadde sine faste plasser i domkirken, og Hetland-innbyggere klaget ofte over at byfolket fikk de beste plassene.
Fra sogn til prestegjeld
Formannskapsloven av 14. januar 1837 åpnet for at landdistrikter kunne etablere selvstyrte kommuner. Dette førte til at Hetland kommune ble etablert. Hetland kommune omfattet distriktene rundt Stavanger og Madla, samt Dale og Riskekverven på østsiden av Gansfjorden. Hetland ble da et eget sogn, Frue sogn, under Stavanger Prestegjeld. Etter hvert ble kravet om egen kirke i Hetland sterkere og sterkere.
Fra 1844 til 1851 var det enighet mellom Stavanger by og Hetland kommune om at Frue sogn måtte utskilles fra Stavanger og bli et eget prestegjeld med egen kirke. Det var imidlertid stor uenighet om hvordan det økonomiske oppgjøret for Hetlands eiendeler i Stavanger kirke skulle beregnes. Først i møte den 12. november i 1851 mellom Stavanger Communebestyrelse og formennene i Hetland vedrørende
− 17
opphevelse av fellesboet kom de til enighet. Den nye kirken i Hetland, Frue kirke, sto ferdig i 1854 og ble innviet den 18. oktober av biskop von der Lippe.
Riskekverven sogn
I Riskekverven var det etter hvert større og større misnøye med den lange og strabasiøse veien til kirken. Ikke minst var turen over Gandsfjorden i åpen båt, i allslags vær, både strevsom og farlig. Beboerne i Riskekverven vurderte flere løsninger, blant annet å søke overgang til Høyland, eller å fraskille Riskekverven som egen sognekommune, med egen kirke, under Hetland.
Mellom 1859 og 1874 var kirkesaken i Riskekverven til behandling i Hetland kommunestyre uten at en endelig beslutning ble tatt. I september 1859 ble det imidlertid enighet om at Riskekverven skulle utgå som eget sogn under Hetland, og spørsmålet om overgang til Høyland var derfor ikke lenger aktuelt.
I kommunestyremøte den 21. august 1875 ble skrivet fra departementet som anbefalte at det ble oppført en kirke for Riskekverven og øyen Usken, og at disse distrikter omdannes til eget annekssogn fra den tid den nye kirken er innviet og tatt i bruk, vedtatt.
Riskekverven kirke
Etter enigheten i 1859 om at Riskekverven i fremtiden skulle bli eget sogn under Hetland, hadde det i mange år rast en debatt om hvor den nye kirken skulle ligge. Nils Trulsen Dale, som representerte oppsitterne på Dale, ønsket kirken plassert på en høyde sør-vest for Karmel på gården Riska.
Saken ble først avgjort etter at C.B. Svendsen, som var eier av halvparten av Hommersandgården, gav fri grunn til kirke og kirkegård. Da dette ble akseptert, viste Nils Trulsen Dale til sin tilføyelse i protokollen fra Hetland kommunestyremøte 21. august 1875, om at dersom
18 −
kirken ikke ble oppført på garden Riska, ville han på egne og naboers vegne forbli i hovedsognet.
Rydding av området og bygging av steingard rundt kirkegården ble utført av bygdefolket som pliktarbeid under ledelse av Gunnar Hogstad. Grunnmuren til kirken ble oppført av Kristoffer Øglænd fra Høle. Nils Gard fra Talgje fikk akkorden på kirkebygget for 10 000 kroner. Han utførte arbeidet med fire mann og en læregutt. Det var behov for mye håndarbeid under byggingen. I tillegg kom tekking av tårnet, arbeid med kirkeklokken og en del annet arbeid. Trematerialet til kirken fikk en fra Sand i Ryfylke. Totalt kom kostnadene til kirken på omlag 15 000 kroner.
Kirken skal være oppført etter en typetegning av Hans Ditlev Franciscus von Linstow, og i tillegg krediteres Henrik Nissen. Det er mulig at Nissen utarbeidet tegninger på grunnlag av von Listow istedenfor å tegne fra grunnen av. Det dreier seg om en langkirke i tre, tilsynelatende laftet, og som hadde 250 sitteplasser. Kirken er 16,38 m lang, pluss et inngangsparti i nordenden på 3,78 m og 8,82 m bred. Høyden er 4,41 m under takskjegget. Orienteringen er fra nord-nordøst til sør-sørvest, Tårnet er plassert i kirkens nordøstlige ende, og er bygget i to avsatser. Det er fra møne til spir 8,20 m.
− 19
Prost Albert Peter Sagen
Kirkeklokken ble først montert slik at den svinget på tvers av kirkens lengderetning, men ble senere snudd til å svinge langsetter. Koret med sakristier på hver side har en rett avslutning mot skipet og er i samme bygningsdel som skipet. Koret åpner seg mot skipet i hele bredden, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.
Kirken ble vigslet onsdag 28. november 1877. Riskekvervens menig-het ønsket på en verdig måte å ta i mot presteskap og innbydde gjes-ter. De arrangerte derfor en festmiddag efter vielsen for presteskapet, kommunestyret og en del andre innbydde. Det var blant annet: Amtmann Morgenstierne, sorenskriver Hofgaard og fogd Halvdan
Interiør på slutten av 1800- tallet. Her ser en galleriene over begge sakristiene og prekestolen med trapp opp på utsiden av presteskristiet. Bildet viser også de opprinnelige benkene, og til venstre kan en skimte ovnen med rør gjennom taket.
20 −
Olsen. Biskopen var hindret fa å møte, og i stedt forrettet prost Sagen til Hetland. Han brukte som tekst innvielsen av Salomos tempel i Jerusalem, mens kallskapellan Lars Oftedal leste 84. salme. Der var 9 geistlige til stede, blant disse den senere kjente statsråd Knudsen. Kirken var overfylt av tilhørere og gleden var stor, innvielsesdagen var i lang tid samtaleemne i bygden.
Den nye kirken hadde galleri i nord og langs hele østveggen og halve vestveggen, samt egne galleri over begge sakristiene. Opprinnelig var inngangen til barnesakristiet i brystveggen på sørvestsiden av kirken, men der var den særlig utsatt for regndrev, og høsten 1918 ble det vedtatt å flytte døren til nordøstsiden der den er nå.
Glassmaleriene
Koret med nytt alter og glassmalerier. Fotoet er tatt på 1950-tallet, da nye stolrekker også er på plass her.
− 21
Foto fra 2022
Korvinduene har glassmalerier bekostet av Christian Bjelland i 1915. Det hevdes at disse er utført av kunstneren Emanuel Vigeland, blant annet står dette i Riska menighets jubileumshefte fra 90 års jubileet i 1967. Videre er det også kreditert Vigeland i en rekke andre dokumenter og i Wikipedia. En kunsthistoriker som har spesialisert seg på Emanuel Vigeland har studert glassmaleriene og mener at motivene som er brukt ikke er typiske for Vigeland. Det er dessuten brukt en annen teknikk ved vinduene i Riskekverven kirke enn det Vigeland brukte. Glassmaleriene i Riska gamle kirke er laget ved hjelp av sjablonger eller av et byggesett. Dette var vanlig blant dyktige glassmestere både i Norge og Europa på den tiden. I tillegg er det, i Vigelands biografi, ingen ting som tilsier at Emanuel Vigeland oppholdt seg i Stavangerområdet før etter 1920. Denne teorien støttes av keramiker Eva Sæverud som
22 −
har studert maleriene. Vi kan vel derfor, med stor sikkerhet, påstå at det ikke er Emanuel Vigeland som har laget glassmaleriene.
Oppvarming
Fra kirken var ny og i 14 år, til 1891, var det ingen oppvarming i bygget. Da ble det satt inn en vedovn ved midtgangen på kvinnesiden, på venstre side sett fra inngangen. I flere år var det bare et rør som gikk opp gjennom taket, til det i 1901 kom en skorstein. Ovnen ble senere flyttet til ytterveggen på høyre side. Når dette skjedde vet vi ikke, men muligens under oppussingen i 1926, eller i forbindelse med skifte av tak i 1935. Sannsynligheten taler for at det har vært før fotlistovnene ble montert i 1959, da det var liten hensikt i å flytte en vedovn og skorstein etter at termostatstyrte ovner var montert. Vi vet heller ikke noe om når vedovn og skorstein ble fjernet. Ovnen kan ha blitt fjernet i 1959 da fastmonterte elektriske ovner ble installert, På et bilde av skolekorpset som spiller på skoleplassen kan vi i bakgrunnen se kirken med skorstein mellom de to midterste vinduene på nordvestsiden. Bildet må være tatt mellom 1958 og 1968 da det viser korpset med jenter, og i uniformene de brukte frem til 1968.
På taket av kirken skimtes pipen plassert ved ytterveggen, mellom de to midterste vinduene. Bildet er lånt av Tor Eivind Ravndal.
− 23
Orgel
Riskekverven kirke var uten orgel helt frem til 1920 da kirken fikk et orgel i gave fra konsul Bjelland. Orgelet var bygget av Landråg i Haugesund, og vigslet 22. august 1920. Landråg- orgelet fra 1920 ble i 1977 skiftet ut med et Jehmlich-orgel bygget i Dresden, og ble overlevert 5. november. Det er på 11 stemmer, 2 manualer og pedal. Kostnadene var om lag kr. 170 000,00. I 1926 kom det en ny gave fra konsul Bjelland. Det var kr. 1 000,00 til pumpeverk til orgelet som hittil hadde vært drevet manuelt.
Strøm til lys og varme
Elektrisk lys ble innlagt i kirken i 1922 sammen med elektrisk ovn i sakristiet. To år sener kom det en ny gave fra konsul Bjelland. Det var kr. 500,00 til elektrisk oppvarming i kirken. Menighetsrådet søkte kommunen om et tilskudd på kr. 300,00, men fikk avslag. Da gav Bjelland kr. 600,00 i tillegg og ovnene ble levert og montert av Thaule. Det elektriske anlegget som ble montert i 1922 ble kondemnert i 1959 og nytt anlegg med termostatstyrte fotlistovner ble installert.
Oppussing
I jubileumsheftet til Riska menighet ved 90 års-jubileet skriver Albert Slagstad i artikkelen «I og omkring kyrkja» om en Lysekrone fra 1922
24 −
festmiddag for Chr. Bjelland på Kristi himmelfartsdag den 13. mai 1926. Bjelland hadde da bekostet en stor oppussing og forandring. Fra kirken var ny gikk himlingen i ett over både koret og skipet. Nå ble koret avdelt med egen buet himling hvor det ble malt gullstjerner på blå bakgrunn. De tidligere galleriene over sakristiene ble fjernet, og de innvendige veggene ble kledd med papp. Det hvite korset på alteret ble byttet ut med en oppsats med tre lysestaker på hver side, og i midten en portal med symbol for den treenige Gud. Taket på kirken som var tekt med panner, hadde i lengre tid vært dårlig, og måtte ofte repareres. I 1935 ble de gamle pannene skiftet ut med skifer og har etter dette vært bra.
Prekestolen
Interiøret er endret i forhold til slik det var. Prekestolen som i lengre tid hadde stått på en fot fremme ved rekkverket mellom koret og skipet, med trapp opp fra koret, ble i 1948 flyttet tilbake på veggen til prestesakristiet med oppgang fra sakristiet. Dette skal vøre det opprinnelige stedet i følge Våre kirker, norsk kirkeleksikon.
Prekestolen på 1800-tallet
Prekestolen i 2022
− 25
Navneskifte
I 1935 forelå et skriv fra Hetland kommune vedrørende skrivemåten på sognets navn. Riskekverven eller om man kunne tenke seg å korte ned navnet til Riska, eventuelt det gamle navnet Riskum. Flertallet stemte for Riska. Dette ble offisielt endret ved kongelig resolusjon av 17.01.1936. I et skriv fra Stiftsdireksjonen datert 10. februar 1936 ble navnet på kirken endret til Riska kirke.
Kommunesammenslåing 1966
Riska sogn og Dale krets i Hetland kommune, Høyland kommune og Høle kommune, unntatt Oltesvik krets, ble slått sammen med Sandnes kommune i 1966. Dette medførte også endringer i menighetsinndelingen. I 1967 ble Riska sogn overført til Høyland prestegjeld. I 1988 ble Riska eget prestegjeld med Riska og Høle menigheter.
I tiden frem mot 100 års- jubileet ble det utført mye innvendig arbeid. Pappveggene ble fjernet slik at de opprinnelige tømmerveggene ble igjen synlige, og i tillegg ble den blå stjernehimmelen fjernet. Lysestakene på alteret ble byttet ut med det opprinnelige hvite korset.
I et testament fra Alf Stoltenberg mottok Riska kirke et legat på kr. 151 512,63 til vedlikehold av Riska kirke.
Ny arbeidskirke
Etter hvert som arbeidet med ny arbeidskirke i Riska nærmet seg sluttførsel har bygdefolket vist stor interesse for å ta vare på den gamle kirken. Da menighetsrådet diskuterte muligheten for å selge orgelet i Riska gamle kirke til Høle menighet, utløste dette en underskriftskampanje hvor det kom inn flere hundre underskrifter for å beholde orgelet i den gamle kirken. Kampanjen ble gjennomført av en venneforening som var under etablering. Menighetsrådet kalte da inn til et menighetsmøte rett etter gudstjenesten søndag 31. januar 1999.
26 −
På møtet la leder av menighetsrådet, Hjalmar Arnø, og menighetsrådsmedlem Hans Ananiassen, frem en anbefaling om å selge orgelet til Høle menighet, hvor de mente det ville bli mer brukt. Den uoffisielle venneforeningen ved Sverre Berge la frem forslag om at orgelet måtte bli i den gamle kirken. Begge forslag ble moderert etter at en meget engasjert forsamling hadde uttalt seg. Det ble blant annet lagt frem opplysninger om orgelet, og ekspertuttalelse fra orgelspesialister. Det kom frem at orgelet ikke ville ta skade av å stå i kirken selv om den ikke ble oppvarmet i samme grad som før.
Etter diskusjonen ble det gitt adgang til å stemme over de to foreliggende forslag. Endelig forslag fra Arnø/Ananiassen om å utsette avgjørelsen om eventuelt salg til januar 2000. Dette forslaget fikk 25 stemmer. Endelig forslag fra Venneforeningen om å vente med avgjørelsen om eventuelt salg i minst to år etter at den nye kirken var tatt i bruk. Dette forslaget fikk 43 stemmer. I tillegg var det 16 som stemte blankt.
Et menighetsmøte er ikke beslutningsdyktig, men en går ut fra at møtets råd vil veie tungt når menighetsrådet fatter sin beslutning.
Venneforeningen for Riska gamle kirke holdt sitt første ordinære møte i kirken torsdag 25. mars 1999. Her ble lover for foreningen vedtatt, og følgende styre ble valgt: Sverre Berge, Eva Sæverud og Magne Tunheim, og med Anne Olsson som varamedlem.
Kulturkirken
Etter at den nye arbeidskirken ble vigslet i 1999 har gamlekirken vært lite i bruk frem til 2008. Det ble arrangert en del bygdekvelder, kulturkvelder og spesielle gudstjenester i perioden 1999-2008. Da tok styret i Riska gamle kirke, som etter hvert var formalisert med et styre utpekt av menighetsrådet og bydelsutvalget, initiativet til å lansere kirken som en kulturkirke og aktiviteten økte betraktelig.
− 27
Allerede i løpet av vinteren ble de første kulturaktivitetene arrangert, og siden har det bare økt på. Riska historie- og museumslag har for eksempel arrangert lanseringen av de årlige bøkene i «kulturkirken» helt siden laget gav ut den første boken i 2008. I tillegg er det blitt arrangert diverse litteraturkvelder og andre kulturarrangementer som konserter, kåserier og kunstutstillinger.
Siden 1970-årene har det vært gjennomført mye utvendig vedlikehold. I forbindelse med skifte av kledning ble det sprøytet inn isolasjon under kledningen. Dette viste seg å ikke være helt vellykket. Allerede i 2017 var kledningen råtten og måtte skiftes. Arbeidet ble utført av Atle Ulriksen Bygg AS. Da arbeidet var ferdig, sto kirken der nymalt og fin som et kulturhistorisk monument.
Riska gamle kirke er ikke av-vigslet og kan derfor brukes til diverse kirkelige handlinger. Lag og organisasjoner, samt privatpersoner kan leie kirken til spesielle anledninger som f.eks. barnedåp og bryllup. Nærmere informasjon om leie av kirken kan fås ved henvendelse til Riska menighetskontor.
Kilder: Dreyers trykkeri: Træk av Hetlands historie 1814-1914, utgitt i 1914
Dreyers trykkeri: Hetland herad 1837-1937 Minneskrift, utgitt i 1937
Riska menighetsråd: Riska kirke 90 år, utgitt i 1967
Høyland prestegjeld: Riska kirke 100 år, Menighetsbladet nr. 10, november 1977
Sandnes kommune: Riska, Gardar og tettstad, av Eivind Smith utgitt i 1993
Magne Tunheim: Diverse opplysninger og notater.
28 −
