Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788284161297 Alle illustrasjoner: Gunnel Maria Kvisgaard Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
NÅR GULLSKIVEN LUKKER SITT ØYE Karen Selma Mariendal
LYRIKKFORLAGET
2021
INNHOLD 6 / Forord 11 / Når gullskiven lukker sitt øye 12 / I mitt hjemlengselsland 13 / Underveis 14 / I rette tid 15 / Ode til livet 16 / April 17 / Vårglede 19 / Vårtegn 21 / Det lyser 22 / Løvetannen 24 / Søndag på Grünerløkka 25 / Ad notam 26 / Ingen kjenner dagen 27 / Tanker på en sten 28 / Regnskyll 31 / Oppmerksomhet 33 / St. Hans 34 / Sølvbryllup (29. juni 2016) 36 / Skogselegi 37 / Lykke 38 / Sommeraften 39 / Ved aftenglød 40 / Fuglesymfoni 41 / Svartskogsnegl 42 / I sykesengen 45 / Mitt kloster 47 / Nattevåk 48 / Den gode troen
49 / Å lytte 50 / Til minne om noen evige minutter 51 / Væren 52 / Livets sirkler 53 / Å dikte 54 / Telys 55 / Smertens blomst 57 / Kjærlighets-grav 59 / Nidarosdomen 60 / En annen dans 62 / Flue i munnen 63 / Prestekraver 64 / SteAmen 65 / 45-bussen 67 / Svanedans 68 / Kunst 69 / I skogens ro 70 / Medmennesker 71 / Gamle lærere 72 / De døde 73 / Pilegrimsvandring på St. Hansaften 2020 77 / Et tre mot himmelen 78 / Olsok 81 / Det langsomme livet 82 / Frie vesener 83 / Elegi 84 / Høst i Vigelandsparken
INNHOLD 85 / Førjulstanker 86 / På åpen gate 87 / Første advents blå time 89 / Vinterland 91 / Landskap med rimfrost 92 / Ensom fugl i sne 93 / Tur i tåken 94 / Den gode stillheten 95 / Vår i hjertet 97 / Lysere tider 98 / Hvile 99 / Håp 100 / Håpet og horisonten 102 / Mai 103 / Et møte 105 / En Via Dolorosa 106 / Overvinnelse 107 / Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) 109 / Gullregn 111 / Oseanets dyp 112 / St. Hansaften 2021 113 / Blå jonsokaften 2021 114 / Tidligere tiders toner 115 / Skapt til 24 timers kjærlighet 116 / I stillhetens ro 117 / Kontemplasjon 118 / I langsomhetens rytme 119 / Fri 120 / Sommerens siste sukk
FORORD
«Når gullskiven lukker sitt øye» er Karen Selma Mariendals andre diktsamling. Den er bygd opp som ei reise på et drøyt år og tar leseren med gjennom årstidene fra vår til vår og gjennom enda en sommer. Selve tittelverset møter vi to ganger i samlingen: i titteldiktet på side 11 og i diktet «Første advents blå time» på side 87. I tillegg foregripes forestillingen i diktet «Aftensol» på side 76 i Mariendals første diktsamling «Blå fugl» fra 2017. På samme måte knyter innholdselementer i dikt i «Når gullskiven lukker sitt øye» bånd tilbake til «Blå fugl». Blåfargen Mariendal er så glad i, skaper sammenheng mellom de to diktsamlingene. Mest konkret karakteriserer fargen en glassvase som er produsert i hennes egen hjemby Gjøvik. Vasen har en sentral betydning i diktene «St. Hansaften 2021» og «Blå jonsokaften 2021», som følger etter hverandre på sidene 112 og 113 i boka du holder i nå. At blått fins i naturen og dessuten gjerne symboliserer indre ro og stabilitet, skaper samsvar mellom innhold og form i flere dikt. Aspekter ved tida er viktige i begge diktsamlingene. I «Blå fugl» beskjeftiger Mariendal seg med forbindelsen mellom historie og nåtid og mellom nåtid og evighet. Historien er alltid nærværende for Mariendal, som har hovedfag i middelhøytysk diktning fra Universitetet i Oslo. Det er ingen tilfeldighet at vi møter referanser til Walther von der Vogelweide i både «Blå fugl» og «Når gullskiven lukker sitt øye». Vidsynet i tid og rom deler Mariendal med litteraturforeleseren ved Germanistisk institutt som / 6
ble ei nær venninne og en stor inspirasjonskraft, avdøde førsteamanuensis og lyriker Åse-Marie Nesse (1934–2001). Mariendal forvalter en stor del av den litterære arven etter henne. Karen Selma Mariendal kan sies å være i en slags dialog med mange dikterstorheter leserne kan ha kjennskap til. I diktningen hennes støter vi på allusjoner til ord og vers i dikt av Petter Dass, Johann Wolfgang von Goethe, Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder, Olav H. Hauge og Benny Andersen. Assosiasjonene tar oss også med til dikt av Heinrich Heine, Aasmund Olavsson Vinje og Halldis Moren Vesaas. Viktigst er Goethe og Wergeland. Mariendal opplever slektskapet med naturen om kvelden slik Goethe skildrer det i «Wanderers Nachtlied». Som Wergeland er hun full av begeistring over naturens små og store undere, og som han gir hun utløp for øyeblikksinspirasjonen i diktene sine. Hun finner ro i naturen slik også Vinje gjorde. I motsetning til Hamsun benekter hun at alt er glemt om hundre år. Kan man si at det er noe tidløst over diktene til Karen Selma Mariendal? De alltid aktuelle temaene behandles på en mer tradisjonell enn moderne måte, og poesien preges ikke av dagens rådende tidsånd. Diktene er derimot optimistiske. De formidler en livsglede, en livslyst og en ydmyk takknemlighet vi knapt har sett siden barokken. Diktene inneholder barokkens harmoni, men ikke dens disharmonier selv om Mariendal tar for seg både lykke og savn. Selv sorgen kan skildres med munterheten på lur. Det lyriske jeget nyter både kirkelig estetikk og verdslige gleder som god mat og god drikke. Angsten er avløst av framtidshåpet. I likhet med 7 /
romantikkens diktere er Mariendal opptatt av skaperverket, sameksistensen med naturen og åndeligheten som fins i alt det skapte. Fugler, sommerfugler og blomster inngår i motivet i flere av diktene. Mariendals språk er svært bilderikt, og besjeling av naturen er hyppig brukt som virkemiddel. Den nasjonale kulturarven dukker opp som innslag av kjente ordtak, myter og gammel folketro. Rytmen, musikaliteten og klangene i diktene formes av språket, men fins også i og rundt Mariendal. Hun har sunget i det katolske St. Olav domkor i seks år og har sangen i seg. Diktene hennes er svært stemningsfulle. Mariendal verdsetter menneskemøter, forstår vi av diktene hennes. I diktsamlingen «Når gullskiven lukker sitt øye» taler hun ofte til en likeverdig leser. Hun beskriver dumpene på livets vei og gir råd til leseren om hvordan man kan løfte seg opp igjen. Hele tida blir det gode og det vakre synliggjort for oss som leser diktene, og vi oppmuntres av at alt som danner lyspunkter i livet, fins nær oss og er tilgjengelig for alle. I Karen Selma Mariendals diktning finner vi noen trekk som gjenspeiler personligheten, mentaliteten og verdiene hennes. I diktene er hun tydelig til stede med sin egen trygge, varme stemme. Hun har en positiv grunnholdning, en våken oppmerksomhet og en evne til å se og elske det gode i alt og alle. Kjærligheten hennes favner både det gudskapte og det menneskeskapte. Friheten er viktig. Mariendal er klok, følsom, vitebegjærlig og full av humor og mot. Hun har allsidige interesser og blir lett engasjert så vel intellektuelt som følelsesmessig. Både refleksjonen og fantasien får fri boltreplass i bevisstheten. I diktene veksler hun elegant / 8
mellom åndelighet og sanselighet, mellom høytid og hverdag og mellom alvor og lekenhet. Livet rommer så mangt. Noe av det jeg personlig bærer med meg etter å ha lest «Når gullskiven lukker sitt øye», er fellesskapet med en dikter som lever med vissheten om stillhetens livgivende styrke og stillhetens betydning for sjelefreden. Sammen med gleden, håpet og optimismen tror jeg oppfordringen om å ta tid til seg selv og sørge for pusterom er viktige budskap til lesere i vår tid, slik det uttrykkes i diktet «Det langsomme livet» på side 81. «I langsomhetens rytme / lever du i takt med dine hjerteslag / og sjelens åndedrett», sier Karen Selma Mariendal i diktet «I langsomhetens rytme» på side 118. Det etterfølges av diktet «Fri» på side 119, som oppmuntrer leseren til å leve «glad og velsignet / under den asurblåe himling». Så vendes blikket utover i «Sommerens siste sukk» på siste side, der «lyset slukkes i fjorden» og «en stjerne lyser på vesthimmelen». Ringen er slutta. Janne Kristin Øiberg, cand.philol. Jessheim, 4. oktober 2021
9 /
/ 10
NÅR GULLSKIVEN LUKKER SITT ØYE
Trærne står stille i aftensol og skapningen hviler Gylne stråler brer seg ut alt bier – Når gullskiven lukker sitt øye over blånene stunder natten mot fred
11 /
I MITT HJEMLENGSELSLAND
En vinge var utspent over mine barneår Sommerfugler vrimlet over engen Humlene danset til sin egen melodi i det grønne nære og det gylne fjerne hver sommernatt i mitt hjemlengselsland I mine unge år knyttet hender vennskapsbånd Den daglige dont gled med flid av hånden lik mange dager før – en hverdagsmagi Hele dagen gikk jeg titt i undring, titt i lengsel hver dag til takknemlighetens akkorder i mitt hjemlengselsland Å lytte til vinden når trærne suser stille til bølgeskvulp og kvitrende fugler og mest av alt til hjerteslag sinn-imot-sinn Jeg kjenner så mange døde nå det er alvor i hvert trinn Likevel skulle vi skride muntert gjennom alle rom Over min sjels strand ligger grønne og gylne bånd Ventende på kne møter jeg min skjebne i mitt hjemlengselsland
/ 12
UNDERVEIS
Livet er å være underveis på vandring Vi har mye å leve for Lev dette nå i dag og i dagene som kommer Det er mye å lære og være glad for Alt er en gave: begynnelsen fortsettelsen og enden La oss reise tillitsfullt flyte nedover kjærlighetens elv ett med hverandre og naturen Man trenger ikke skyve på elven
13 /
I RETTE TID
Vend deg vekk fra all støy Forspill ikke krefter på tomme ord og unødige tanker Forbli i ditt innerste Lytt til det som skjer i deg I oss har vi kilder til visdom Vend deg om og om igjen mot din indre ro I stillheten og ensomheten ligger en legende kraft Vent på det rette øyeblikket
/ 14
ODE TIL LIVET
O, tenk å få sitte fredfullt i solen med en notisbok med blanke ark og levende minutter en kan fylle med gode tanker Å lytte til kjøttmeisen og bokfinken og oppleve skjønnheten i det skapte og besinne seg på samhørighet med alt levende O påske! O vår! Kom, la oss feire livets gaver!
15 /
APRIL
Så gir vi deg april i gave porten til dine drømmers have Med morgenstjernen som segl og skjold kan du gi deg livsgleden i vold dermed blomstrer ditt livs agave Jeg fikk en sjelevenn i gave som jeg møtte i livets have Nå kan jeg leve i dur og moll og møte både engler og troll i livet jeg har fått i gave Til Liv Dommersnes
/ 16
VÅRGLEDE
Som lindetrærne speiler seg i smeltevannet seiler en måke i ring over SONJA HENIE som har tatt sin siste piruett og landet med et smil slått ut i full blomst Og OSCAR MATHIESEN holder lekende lett sine rundetider med seieren inne hvilende i sin fulle tyngde fra skjær til skjær Ruslende over krysset tar jeg av rød alpelue og votter og strekker armer, fjes og hjerte mot solen
Å, hvor deilig det er å være menneske i Oslo når det er vår!
17 /
/ 18
VÅRTEGN
Lilla krokus badet i vårlys Oransje-gule støvbærere i en klokkeformet krage skjelvende av liv bærer bud om vår
/ 19
19 /
