Commentum © 2021 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 Sandnes Commentum er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.commentum.no ISBN: 9788284161716 Forsidebilde: MHFR Baksidebilde: MHFR Militærhistorisk Forening Rogaland Forfattere: Erik Ettrup, Odin Leirvåg, Atle Skarsten, Hjalmar I. Sunde og Tor Ødemotland. Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Vest er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
8 O K K U P A S J O N E N I BILDER Tyskernes egne minner fra Rogaland
2021
Kampene er over. Kvelden 22. april 1940 trenger tyske styrker inn bak de norske linjene i Dirdal og major Fredrik Oscar Brandt blir skutt. Oberst Gunnar Spørck signerer den endelige kapitulasjonsavtalen på Gilja klokken 13.00 den 23. april 1940. Like etter blir Spørck ført ut av Dirdal til Stavanger.
INNHOLD
6/
Forord
7/
MHFRs forord
8/
Takk
9/
Forfatteromtaler
10/
Tyskernes fotografering under krigen
14/
Haugalandet
68/
Randaberg og Kvitsøy
96/
Ryfylke
130/ Stavanger
186/ Sola
254/ Flyplassene
310/ Sandnes og Gjesdal
350/ Jæren
396/ Dalane
440/ Kilder og litteratur 441/ Tidligere utgivelser i serien Glimt fra okkupasjonen
5/
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
FORORD
9.
april 1940 kom krigen til Norge. Det hadde vært noen forvarsler, men de hadde stort sett blitt undervurdert. Altmark-affæren i februar 1940 kom overraskende og knyttet Rogaland til den innledende fase av den norske krigshistorien. Dramaet i Jøssingfjord den 16. februar, der et britisk marinefartøy bordet det tyske skipet og frigjorde 300 britiske sjømenn fra tysk krigsfangenskap, var en dristig operasjon som også ble opphavet til begrepet Jøssing, en betegnelse som ble brukt på britiskvennlige motstandsfolk av den tyske okkupasjon. Altmark-affæren ble medvirkende til den slagplanen Hitler la for å angripe og okkupere landet langt mot nord. Festung Norwegen ble en viktig strategisk brikke i Nazi-Tysklands behov for å sikre herredømme i Atlanterhavet, for å avskjære de allierte konvoiene med forsyninger og for å sikre malmforsyningene til Tyskland fra Kiruna via den strategiske havnebyen Narvik. 8. mai 1945 kom freden med avslutning av fem års krig, okkupasjon og undertrykkelse. Krigen sluttet og Norge ble fritt. Vi kunne igjen heise flagget og minnes Nordahl Griegs storslagne dikt 17. mai 1940, der han i innledningen skrev «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er». Krigen tok slutt og freden og friheten kom, ikke som en selvfølge, men som et resultat av kamp og offer og som en verdifull skatt som vi har lykkes å verne om i alle de år som siden har gått. Vi er likevel ikke ferdig med krigshistorien. Stadig nye bøker kommer og kaster lys over krigshandlinger og hverdagsliv i det okkuperte Norge. Krigshistorien minner oss om hva fred koster og hva fred er verd. Militærhistorisk Forening i Rogaland har gjort en stor innsats for å dokumentere krigshistorien i vårt fylke; i tekst og i bilder. Det er en stor glede for meg å kunne få skrive forordet til dette bindet av historien:
/6
Okkupasjonen i bilder. Det er blitt en unik bildesamling med over 700 bilder fra hverdagen i det okkuperte Rogaland. De fleste som lever i dag, har ikke opplevd krigen, meg selv medregnet. Vi har blitt fortalt historien gjennom generasjonen til våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Det er overmåte viktig at historien er blitt fortalt, dokumentert, tatt vare på og overlevert til nye generasjoner. På denne måten kan fredens generasjoner være med på å virkeliggjøre et avgjørende slagord: Aldri mer 9. april. Krigen var ikke bare selve overfallet og krigshandlingene, som berørte soldatene, våre ledende politikere og kongefamilien på flukt. Krigen var gjennom de tunge okkupasjonsårene også hverdagsliv. Denne bildeboken gir et interessant innblikk i hvordan tyske soldater og nordmenn levde sammen i et fra vår side ufrivillig fellesskap. Mange tyske soldater hadde med seg fotoapparater. Der sto de godt rustet. De kom fra et land som var enestående innenfor fotografisk utstyr og teknologi. Navnet som lyser over alt i fotoapparatenes verden, er Leica. Det tyske soldater og nordmenn fanget gjennom fotolinsene, er et avgjørende bidrag til å kunne se hvordan det var i Norge i krigsårene. Jeg må igjen takke for den innsats som er gjort for å samle denne dokumentasjon i enda en bok. Jeg er overbevist om at mange vil ha interesse for og glede av det som er samlet om den vanskeligste tiden i vårt Norge.
Juni 2021 Leif Johan Sevland
Mi l i t æ rh i s t ori s k Foreni ng Rogaland
MHFRs FORORD
I
1940 ble Norge invadert av det tyske Wehrmacht, og snart var de invaderende styrkene blitt okkupanter. Troppene besto for det meste av ungdommer og unge menn. En stor del av disse soldatene hadde fotoapparater og tok en mengde bilder, både for å ha minner og for å kunne sende bilder hjem til familie, kjærester og venner. De fleste bildene som er blitt til gjennom tyske kameralinser, er derfor tatt i fredelige omgivelser, gjerne under turer i den eksotiske naturen i Rogaland. Spesielt den første tiden, mens Tyskland faktisk seiret på alle fronter, så nok de tyske soldatene for seg at bildene ville bli gode minner som man i fremtiden stolt kunne vise barn og barnebarn. Slik ble det ikke, og bilder og albumer ble i stedet gjemt bort, og trolig sjelden eller aldri vist til noen. Når eieren gikk bort, ble slike album og bilder gjerne kastet eller overlatt til antikvariater eller brukthandlere. Disse kjenner verdien av slike bilder og legger dem gjerne ut for salg på Internett. I 2014 publiserte Militærhistorisk Forening Rogaland Tysker vinger over Sola og Forus, den første boken i serien Glimt fra okkupasjonen. Boken solgte godt og er nå ute i tredje opplag. Hvert år siden da har vi gitt ut en ny og spennende bok i denne serien; dette er den åttende. I hver bok har vi tatt for oss forskjellige emner relatert til Rogaland under okkupasjonen. Det at dere som lesere har kjøpt bøkene våre, har igjen gjort det økonomisk mulig for oss å kjøpe slike originale tyske bilder fra 2. verdenskrig. Flere av medlemmene har omfattende private samlinger med originalbilder, men nå kjøper vi bildene i fellesskap. De fleste bildene vi kjøper er tatt av tyske soldater som tjenestegjorde i kortere eller lengre perioder i Rogaland under krigen. I løpet av årene siden vår første bok, har bildesamlingen vår vokst og vi har nå en omfattende og unik samling av bilder fra Rogaland under okkupasjonen. Planen er at alle bildene etter bruk skal komme fellesskapet til gode. Vi har allerede overlevert åtte album til Statsarkivet i Stavanger, og mer er på vei. Dermed vil kommende slekter kunne dra nytte av arbeidet vårt, både i form av bokserien, men ikke minst den unike bildesamlingen.
Vi skriver bøker og artikler om noe som hendte for over 75 år siden. Skriftlige kilder finnes det rikelig av, men tidsvitner som opplevde disse fem mørke årene blir det stadig færre og færre av. Snart er det ikke noen tilbake som kan fortelle om egne opplevelser fra denne perioden. Da blir slike bilder sterke virkemidler for oss som skal formidle historien fra så langt tilbake. En hendelse kun beskrevet ut fra skriftlige kilder får langt mer «kjøtt på beina» gjennom gode fotografiske illustrasjoner. Om ikke vi kjøper disse bildene, vil de ende opp i private samlinger, gjerne i utlandet. Nå får vi hentet mange av dem tilbake til Rogaland, hvor de hører hjemme. Dermed sikrer vi at forskere, forfattere og interesserte vil kunne dra nytte av disse bildene i fremtiden. Et av kjennemerkene ved våre bøker er at de er rikt illustrert. I 2017 ga vi ut vår første bildebok, som tok for seg Stavanger og omegn under krigen – Okkupert by. Vi hadde mesteparten av bildene selv, men måtte likevel ut til gode venner og arkiv for å gjøre boken komplett. I Okkupert by hadde vi 450 bilder, mens vi denne gangen presenterer over 700 bilder fra hele Rogaland. Tidlig i prosessen bestemte vi oss for at vi kun skulle bruke egne bilder. Det vil si utelukkende bilder fra foreningens eller medlemmenes samlinger. Mange av bildene i samlingen har vi allerede benyttet i tidligere bøker, men likevel klarte vi å finne nok ubrukte bilder fra hele Rogaland til å fylle en hel bok. Noen av bildene er så unike at de fortjener å bli brukt mer enn én gang, eller de beskriver noe vi mener også bør vises i denne boken. Derfor er et knippe av bildene blitt brukt i tidligere bøker. Boken er delt inn i ni kapitler, ni distrikter, der vi begynner i nord og ender opp i sør. Antallet bilder gjenspeiler mengden bilder i samlingen vår fra den gjeldende regionen og den tyske aktiviteten der. Hvert kapittel har en kort innledende tekst som beskriver den tyske tilstedeværelsen i dette området. Hvilke stillinger og anlegg hadde de her, hva gjorde de tyske soldatene her og hvorfor ble det tatt bilder? Ha en god tur på oppdagelsesreise i krigens Rogaland! August 2021 Militærhistorisk Forening Rogaland 7/
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
TAKK
N
år man publiserer en bildebok med bilder fra hele Rogaland, er det klart at vi kommer til å trenge hjelp. Denne gang har vi heldigvis ikke trengt å låne bilder fra noen av våre gode venner. Nå har det i større grad enn vanlig vært spørsmål om hjelp til å plassere bilder geografisk og i enkelte tilfeller identifisere objekter i bildet. Vi har selv drevet et intenst detektivarbeid for å plassere en del av bildene i geografien. I dag har man heldigvis rikelig av digitale muligheter via Internett, med nye og gamle flyfoto og kart i alle sjangre. Noen ganger har vi likevel trengt hjelp, og det har vi fått. Enkelte bilder har på forskjellige fora på Facebook avstedkommet heftige, men gode diskusjoner og «brainstorming» rundt lokaliteter og hendelser. Skulle det likevel være lokaliteter eller stedsnavn som er feil, er det utelukkende vi som skal ta skylden for dette. Slik korreksjon er vi naturligvis interessert i å bli informert om.
tøyler. Tom og hele staben bak Commentum fortjener en stor takk. Johan P. (Joppe) Petersen har igjen gjort en formidabel jobb, idet han har trålt tekstene våre med språkvask og korrektur. Andre som har gitt oss ekstra god hjelp er følgende: Sigve Amdal, Ruth Asheim, Oddgeir Aske, Odd Jakob Haaland, Kjell og Kari Helle Olsen, Håvard Hovdet, Reinhard Huxmann, Kyrre Ingebrethsen, Inger Beate og Steinar Mellgren, Axel Niestlé, Per Christoffer Salvesen, Asbjørn Saua, Frode Skarstein, Erling Skjold, Kjell Olav Spongberg, Alf-Einar Stålesen, Magne og Thorleif Thorsen, Geir Vigdel og Johan Aakre.
Det er mange som fortjener en takk for hjelpen, og skulle vi ha glemt noen, ber vi om forståelse for det.
Sist må vi igjen få lov til å trekke frem de som virkelig gjør dette mulig, de som tolererer at vi bruker så mye tid på denne tidkrevende hobbyen. De jobber i stedet med oss i det skjulte, kommer med innspill og forslag, leser korrektur og klasker oss i bakhodet når vi står fast. Våre koner er de virkelige «unsung heroes» bak serien. Uten dem hadde ikke dette gått. Igjen kan vi bare bøye oss i støvet og takke dere, dypt og inderlig.
Først og fremst vil vi takke Leif Johan Sevland som har skrevet et ypperlig forord. Med sin kjennskap til Rogaland og fylkets historie, var han en selvskreven kandidat til oppgaven, og han har virkelig levert. Commentum og redaktør Tom Gaudland har aldri mistet troen på oss og har som vanlig gitt oss rimelig frie
/8
Vi skal heller ikke glemme de gode mimre- og diskusjonsforumene, deriblant «Gamle Sauda», «Haugalandet før i tiå», «Jæren før i tiå», «Lokalhistorie fra Rogaland», «Norsk Flyhistorisk Facebookgruppe» og «Ski og turparadiset Hunnedalen».
En stor takk til dere alle!
Mi l i t æ rh i s t ori s k Foreni ng Rogaland
FORFATTEROMTALER
Hjalmar I. Sunde (f. 1937) hadde på slutten av sin militære karriere stillinger som Øverstkommanderende i Sør-Norge og norsk representant i Militærkomiteen i NATO. Deretter var han Fylkesmann i Aust-Agder i 13 år før han avsluttet karrieren i rederiet J. J. Ugland, bl.a. som styreleder i industrikonsernet. Han har i alle år interessert seg for krigshistorie og har vært hyppig bidragsyter i militære tidsskrifter. Hjalmar har hatt en rekke verv, bl.a. seks år som president i Norges Forsvarsforening. Han er Kommandør av Den Kgl. St. Olavs Orden.
Tor Ødemotland (f. 1945) er oppvokst på Ødemotland i Nærbø og bor i Klepp. Han er nå pensjonist, og har hatt hele sin yrkesaktive tid i traktor- og landbruksmaskinbransjen i Eikmaskin. Tor har i alle år interessert seg for krigshistorie og da særlig lokalt i Sørvest-Norge og har samlet mye, spesielt fra tysk side.
Odin Leirvåg (f. 1955) er pensjonert flykaptein i SAS med utdannelse ved Luftforsvarets flygeskole. Etter tjenestetid i Forsvaret har han vært flyger og leder i flere fly- og helikopterselskaper. Ved siden av å være engasjert i luftfartsspørsmål er han opptatt av lokalhistorie, med spesiell interesse for militærhistorie. Han har skrevet en rekke artikler om luftfart og historie.
Atle Skarsten (f. 1962) er født og oppvokst i Tananger, Sola kommune, hvor han bor med kone og barn. Han jobber til daglig som flykaptein i SAS, men det er lokalhistorie som opptar ham mest. Atle har skrevet flere bøker og en mengde artikler i aviser, magasiner og bøker. Det er for det meste den lokale historien som interesserer ham og da gjerne relatert til kystkultur og 2. verdenskrig.
Erik Ettrup (f. 1976) er født i Stavanger og jobber som produksjonssjef i Bartec-Technor. Erik har i en årrekke reist Norge på kryss og tvers i privat regi, med mål om å dokumentere tyske festningsverk. Underveis har han vært medforfatter av en rekke bøker, samt bistått med tekst og bilder til utallige bøker og magasiner i inn- og utland. Foruten arbeidet i MHFR er Erik også en aktiv bistandsyter for offentlige instanser og privatpersoner som jobber for å dokumentere de fysiske sporene etter okkupasjonen.
9/
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
TYSKERNES FOTOGRAFERING UNDER KRIGEN
D
en annen verdenskrig er utvilsomt den konflikten som er dypest forankret i den norske kulturen. Til tross for at det hittil er skrevet tusenvis av bøker og internett oversvømmes av bilder og filmer, dukker det stadig opp nye og ukjente foto fra okkupasjonen av Norge. Hvordan kan dette ha seg? Thomas Lienkamp, som har avlagt doktorgrad om tyske propagandafotografier, hevder at så mange som ti prosent av de tyske soldatene hadde egne fotoapparater under krigen. Regner man at tyskerne sendte 350 000 soldater til Norge, snakker vi altså om drøyt 35 000 fotoapparater. Om vi nøkternt anslår at hver av dem brukte fem 24-bildersruller med film, utgjør dette utrolige fire millioner unike fotografier! I tillegg vet vi at de resterende 90 prosent som ikke fotograferte selv, ofte fikk fremkalt egne kopier fra kameratenes ne-
/ 10
gativer. Vi kan derfor si at tyskerne som dro hjem fra Norge, enten på permisjon, for å overflyttes, eller da krigen sluttet, tok med seg flere millioner fotografier. For å finne bakgrunnen for dette må vi tilbake til 1938, da den tyske hæren for første gang rekrutterte profesjonelle fotografer til krigsmaskineriet sitt. Josef Göbbels var svært begeistret for både film og foto, og uttalte at Hitler hadde fått et nytt våpen: propagandakompaniene. Privatfotograferingen hadde blomstret frem i Tyskland i mellomkrigstiden, og under angrepet på Polen i 1939 hadde soldatene med seg private fotoapparater. Påvirket av propaganda, ville soldatene svært gjerne ha egne bilder fra sin deltagelse i felttoget. Til tross for at tyskerne overvåket det meste, var det faktisk ingen restriksjoner rundt soldatenes fotografering i 1939. Soldatene fotograferte det som betydde noe for dem, og disse bildene havnet snart hjem til familiene i Tyskland. De unge sol-
Mi l i t æ rh i s t ori s k Foreni ng Rogaland
datene tok som oftest bilder av hverandre i morsomme og fredelige situasjoner, eller av polske fanger som ble marsjert i fangenskap. Svært få tenkte på å ta opp kameraet når granatene suste over hodet på dem, eller når kameraten lå døende ved siden og ropte på mor. Bildene som ble sendt hjem, tegnet dermed på mange måter et retusjert, men fordelaktig bilde av krigens brutalitet. Propagandaeffekten av å se sine egne familiemedlemmer nærmest kose seg i trygge omgivelser var mildt sagt enorm, og det tok ikke lang tid før den tyske overkommandoen faktisk oppfordret soldatene til å fotografere. Dette gjentok seg i Norge, hvor altså soldatene som kom hit hadde blitt oppfordret til å fotografere og sende bilder hjem. Ganske riktig, snart strømmet det tusenvis av bilder fra Norge i posten hjem til Tyskland. Båttur i Ryfylke, handletur i Sandnes og utflukt på stranden. Tyskernes innmarsj i Rogaland kunne på en nesten bisarr måte minne om væpnede turister på tur. For de som satt hjemme var det lite som minnet om at sønnene deres faktisk var en okkupasjonsstyrke som med rå makt hadde tatt seg til rette i et nøytralt land. Soldatenes fotografier fungerte akkurat slik overkommandoen håpte og sendte et beroligende signal hjem til bekymrede familier. En tysk offiser dro Göbbels sitt utsagn enda litt videre da han uttalte at «kameraet har blitt et nytt våpen for den tyske soldaten». I 1941, da tyskerne begynte å bygge festningsanlegg langs kysten, ble det også innført et generelt fotoforbud. Det ble forbudt å ta bilder av krigsviktige anlegg, som
flyplasser, kanonstillinger og tekniske innretninger, især når bakgrunnen kom med. Det var viktig å kamuflere stillingene slik at britene ikke kunne vite eksakt hvor de lå. Fremkalling av film i norske fotoforretninger utgjorde helt klart en sikkerhetsrisiko for at kopier endte opp i feil hender, derav kom altså forbudene. Det gikk litt trått i starten, men innen 1942 var det innarbeidet respekt for fotoforbudet blant soldatene. Dette forbudet forklarer hvorfor bilder av tyske leire, festninger og flyplasser etter 1941 er sjelden vare. Etter hvert som krigen skred frem, begrenset fotograferingen seg også av andre årsaker. De to store filmprodusentene Kodak og Agfa var naturligvis pålagt å produsere krigsviktige produkter. Kjemikalier og råstoffer ble mangelvare, og produksjon av film, fotopapir og fremkallingsvæske til privatmarkedet stupte og kvaliteten ble dårligere. Privatfoto fra det første krigsåret er altså vanlig, mens foto fra de siste årene, spesielt av bygninger og krigsmateriell, er sjeldne. Tyskernes krigslykke tok slutt, og i 1945 reiste soldatene fra Norge som en slagen hær. Fotografiene deres som viste tyskernes krigføring i Europa, ble raskt lagt på loftet eller i kjelleren og glemt. Selv den dag i dag er dette en tid mange i Tyskland helst vil glemme, og tusenvis av unike fotoalbum fra krigsårene har blitt kastet etter hvert som veteranene har gått bort. Likevel finner noen av disse bildene av og til veien tilbake til Rogaland etter flere generasjoner. Små papirlapper hvor tiden har stått stille, gir oss et unikt innblikk i hvordan tyskerne opplevde å bo her i fem år. 11 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Sauda
01: HAUGALANDET Haugesund
03: RYFYLKE
02: RANDABERG/ KVITSØY
Jørpeland Stavanger
04: STAVANGER 05: SOLA
FORUS SOLA Sandnes
07: SANDNES OG GJESDAL Ålgård Bryne
08: JÆREN
09: DALANE Egersund
Hauge
/ 12
Mi l i t æ rh i s t ori s k Foreni ng Rogaland
Vi har delt fylket inn i ni regioner, og derfor ni kapitler, noen kjente mens andre er skapt av oss. På kartet til venstre er de ni regionene markert. Noen regioner har flere bilder enn andre, litt avhengig av den tyske aktiviteten akkurat der. Hvert kapittel har fått en kort innledning som forteller om den tyske tilstedeværelsen og aktiviteten i nettopp dette området. Den tyske aktivitet gjenspeiles i bildene vi presenterer. I hver innledning presenteres et kart over den aktuelle regionen. Bildene kommer fra hele Rogaland, fra Åna-Sira i sør til Hagland i nord, Tjør i vest og Lysebotn i øst. Det er kun to kommuner vi dessverre ikke har bilder fra.
Når MHFR gir ut bøker, så er det jo andre verdenskrig som står i fokus. Mange vil nok derfor bli forundret over motivene på de aller fleste bildene i boken, som gjenspeiler hva de aller fleste soldatene tok bilder av. Det er mest fred og fordragelighet, men også unike og veldig spesielle lokalhistoriske bilder fra en periode da de færreste nordmenn selv hadde kamera. Som lokalhistorisk interesserte finner også vi i MHFR en mengde spennende detaljer og informasjon i disse bildene, elementer vi aldri før har sett.
MHFR har gjennom åtte år opparbeidet seg en omfattende og unik samling tyske fotoalbum og løse bilder tatt av tyske soldater i Rogaland under krigen.
13 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
HAUGALANDET
HAUGALANDET Haugesund
T
idlig om morgenen 10. april 1940 kom rutebåten Austri til Haugesund. Om bord var ikke varer fra Stavanger eller haugesundere som skulle hjem, men et forsterket tysk infanterikompani. Da de gikk i land, markerte det begynnelsen på fem års okkupasjon av sjøfartsbyen, som militært sett lå svært gunstig strategisk plassert. Karmsundet ble snart en livsviktig transportkorridor, i ly for britiske ubåter og torpedofly. Likevel ble det til stadighet skutt mot britiske fly som enten bombet havneområdet og verftet, eller slapp miner i det trange sundet mellom Salhus og Kopervik. På hele Haugalandet var det båt som var det store fremkomstmiddelet, og en rekke steder hadde direkte forbindelse med rutebåt til Stavanger. Veiforbindelsen til Haugalandet fra landet ellers var både lang og til tider ufremkommelig, noe som ga okkupantene hodepine med tanke på et forsvar, da eneste mulighet til å få inn reservestyrker var via sjøveien. Tyskerne la derfor ned
store ressurser i å få ferdigstilt veien mellom Kyrping og Fjæra, langs Åkrafjorden, for bedre forbindelse til Bergen. Også militærgeografiske spørsmål ble reist i denne forbindelse, og som oberst Spørck sa i 1939, falt også tyskerne ned på at Haugalandet vanskelig kunne forsterkes med tropper fra Stavanger. Først og fremst ville et angrep mot Haugalandet også innbefatte angrep mot Nord-Jæren, og vice versa, dermed var det lite trolig at reservestyrker i det hele tatt kunne flyttes. Dette førte igjen til at hele Haugalandet ble lagt under kommando av Bergensavsnittet. Da Boknafjorden var essensiell for innløpsforsvaret til Stavanger og Sandnes, ble kystfortene her underlagt marinen i Stavanger, mens alt nord for Ferkingstad ble underlagt Bergen. I oktober 1944 ble 269. Infanteriedivision i Bergensavsnittet trukket ut av landet, og det oppsto et vakuum
/ 14
HAUGA L AND E T
hvor Stavangeravsnittet likevel måtte avse personell til Haugalandet. Dette førte kort fortalt til at belegget av infanteri var noe redusert på slutten av krigen. Foruten kystfortene ute ved havet, var det relativt få tyske soldater stasjonert i innlandet. Til gjengjeld ble både Karmøy og spesielt Haugesund tungt befestet, for å kunne holde ut lengst mulig mot en eventuell angriper. Tyskerne var spesielt redde for at britiske styrker kunne ta seg i land og holde enten Karmøy eller Haugesund i ukevis, med det resultat at konvoitrafikken mellom nord og sør måtte innstilles. I Skåredalen ble det plassert feltartilleri i faste stillinger som kunne beskyte store deler av Haugesund, og i Grinde anla man en leir hvor det ble stasjonert ut mobilt artilleri.
Utover bakke- og kystforsvaret hadde også Luftwaffe en rekke flymeldeposter utover Haugalandet, fra Røvær i vest til Nedstrand i øst. Disse var ofte plassert på fjelltopper med god utsikt, hvor soldatene sto vakt døgnet rundt og speidet og lyttet etter fremmede fly. Antallet observasjonsposter ble senere i krigen redusert, etter at Luftwaffe anla en stor radarstilling på Dyrland ved Ferkingstad, Karmøy. Sist, men ikke minst var også den tyske marinens nærvær langs kysten betydelig. Allerede i 1940 ble det bygget et batteri på Hagland nord for Haugesund, med utsyn over Sletta. Det var til stadighet tyske marinefartøy innom i Haugesund og Kopervik, og minesveipere var et dagligdags syn i skipsleia.
Nordover i Smedasundet, med tyskernes mineryddingsfartøy NS29 Adler nederst i bildet.
15 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
/ 16
HAUGA L AND E T
De siste norske styrkene i Rogaland overgir seg på Lillesund skole i Haugesund, 2. mai 1940, klokken 05.00. 17 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Lossing av utstyr foregikk stort sett i Smedasundet. Her venter soldatene utenfor elektrisitetsverket på transport videre.
/ 18
HAUGA L AND E T
De tyske styrkenes ankomst tiltrakk seg en mengde tilskuere.
Under okkupasjonen ble stort sett alt tungt materiell som skulle til Haugalandet, fraktet med båt og losset i Haugesund. 19 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Som mange andre lastebileiere måtte også Haugesund såpefabrikk avgi materiell til okkupantene.
Utsikt fra Risøybroa, 1943. / 20
HAUGA L AND E T
Utsikt nordover fra Risøybroa mot Hasseløybroa.
Risøybroa var tidlig i krigen delvis kamuflasjemalt. Senere ble den også klargjort for sprengning, dersom tyskerne skulle trekke seg tilbake.
21 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Utflukt i pinsen 1941. I bakgrunnen ligger H. J. Kyviks sildesalteri på Hasseløya.
Innimellom litt fritid, med norske jenter som turfølge. / 22
HAUGA L AND E T
Skeisvatnet med Haraldsvang kafé i bakgrunnen, tilhørende Haugesund og Omegn Treplantningslag. I 1959 ble laget oppløst og Haraldsvangen overtatt av Haugesund kommune, som gjorde det om til et park-og friluftsområde.
23 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Detalj fra Elvegård, trolig Rasmussens eiendom.
Tyske soldater på Havnaberg skole. Bygningen på bildet ble revet i 1986. / 24
HAUGA L AND E T
Soldater fra Infanterie-Regiment 159 i rolige omgivelser. Høsten 1942 ble divisjonen deres forflyttet til Østfronten, og helt andre forhold.
Haraldsgata i retning Torggata. Merk at soldatene går ubevæpnet. 25 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Luftwaffes kutter Sirafjord ble hyppig brukt til transport av personell mellom Stavanger og flymeldestasjonene i nordfylket.
/ 26
HAUGA L AND E T
27 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Kringsjåhytta ble gjenoppbygget av Fjellaget Harald etter en brann i 1923. 17 år senere ble den rekvirert av Luftwaffe og brukt som observasjons- og meldepost gjennom hele krigen.
/ 28
HAUGA L AND E T
Luftwaffes flymeldestasjon ved Kringsjåhytta ovenfor Skåredalen
Blitzmädels – kvinner som tjenestegjorde i sambandet – fikk kallenavnet sitt etter bransjemerket på uniformen, som var et lyn.
29 /
OK K UPASJO NE N I B I L D E R
Signalstasjonen på Garpaskjærskaien hadde kontakt med alle skip som gikk til og fra Haugesund. For å unngå radio ble det ofte heist signalflagg i masten vi ser, for å gi meldinger.
Lastebåten som er innom her, tilhørte rederiet O. & H. Holta AS, Skien. / 30
HAUGA L AND E T
Govert Grindhaugs Havlyn, her under tysk flagg som NS02 Riese med deler av et britisk bombefly på dekk. Flyet styrtet i Rossabøvik 15. september 1941, og ble hevet dagen etter. 31 /