Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283982749
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Belter 1
Beltene strammes med forsvinnende mot.
Ett rundt livet og ett på hver fot.
Så er det armer som skal strammes igjen.
Jeg feller noen tårer og ønsker meg hjem.
Så ligger jeg der, på sengen alene.
Kjemper imot, både tanker og stemmer.
«Det var ikke dette jeg ville!» roper jeg ut.
Så kommer damen inn, med en kald klut.
«Jeg vil ikke mer!» sier jeg med sped stemme.
«Hvorfor må jeg være her, når jeg heller kan være hjemme?»
«Du er ikke frisk, og må bli her!»
Jeg kjemper imot, for jeg orker ikke mer.
Time etter time, lange som år.
Svett i pannen og klistret hår.
Jeg ønsker meg bort og vil ikke mer.
Stemmene roper, hyler og ler.
Jeg føler meg fastlåst og ønsker meg fri.
Tanker, stemmer, latter og tvil.
Hva blir det av meg, i dette skall?
Jeg er ikke lenger meg, men i fritt fall.
Hvem tar imot, når verden raser?
Når folk skriker og stemmer maser.
«Jeg skal redde alle!», så verden blir trygg.
Bare slipp meg ut, la meg ta hver mygg.
Det er store krefter som presser så.
Jeg skal gjøre jobben, dere kan se på.
Jeg vil bare alle sitt beste.
Og når verden går under, gjorde jeg ikke det meste.
Dere skal vite, at dere snart er trygge.
For jeg kjemper med nebb og klør mot de stygge.
Jeg skal vinne denne krigen, uansett hva det koster.
Jeg skal ikke tape, og jeg vet at det haster.
M!
Han står der i mørket, Med hatten litt på skrå. Jeg lurer veldig på, hva vil han meg nå?
Han sier så mye, jeg klarer ikke se. Hva er det han sier?
Jeg vil bare ikke mer.
Så kommer han frem, med hatten litt på snei. Jeg løfter blikket mitt, men ser en annen vei.
Jeg orker ikke mer, og ønsker meg hjem.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg gir opp igjen.
Mørket
Mørket kommer, litt etter litt.
Jeg snur meg igjen og ser hva er mitt.
Hvorfor er det så mørkt, når solen er fremme?
Jeg orker ikke mer og vil helst være hjemme.
Når månen først står der, i all sin prakt.
Jeg lurer veldig på, hvorfor skjer det i natt.
Han kommer frem i lyset, og jeg lurer veldig på.
Hvorfor skjer det alltid meg, jeg må løpe nå.
Når solen titter frem igjen, er alt helt stille.
Stormen har passert og jeg er i hvile.
Hva kunne jeg gjort annerledes? Denne gangen ei.
I natt var siste stormen, og den passerte bare meg.
Bestillingen
Jeg ble sendt dit, som en bestillingsvare.
Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt, jeg ble sendt der, bare.
De skulle finne fem feil, og sende i retur.
Jeg var fryktelig lei, og innmari sur.
Hvorfor behandle meg sånn, når jeg et menneske er?
Jeg kan snakke om alt, men bare sitte der og ser.
Jeg skulle få kjenne på regler.
Jeg skulle få kjenne på tvang.
Jeg skulle få kjenne på glede, av å mate sauene den gang.
Så var observasjonen over.
Jeg hadde mye jeg skulle ha sagt.
Bestillingen var ferdig og reisen tilbake var satt.
På nytt jeg skimter solen, bak svarte skyer der. Den stråler så vakkert, jeg ønsker bare mer.
Så kommer beskjedene, jeg rekker ikke å dra. Hva skal jeg finne på, når jeg ikke kan reise fra?
En hemmelighet stor som verden, som ingen andre kan. Det er bare meg det står på, nedi dypet av et vann.
Jeg tar tak i alt som kommer, jeg nekter å la dem bli.
Jeg skal redde hele verden, om det er det siste jeg får til.