Sjelens årstider

Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283980707 Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

SJELENS ÅRSTIDER

LYRIKKFORLAGET

2021

TIL MIN DATTER INGVILL

KVITE-KRIST Du bar din smerte opp på treet bar vår skyld veldige sekker steintunge bører Flyktningens redsel Gatebarnets gråt Offerets gru Kvite-Krist Oppstandelsens sol stråler varme over frosne sinn Smelter våre is-hjerter?

9 •

• 10

VÅR Kan det bli vår mer om du ikke går omkring og ser det gror?

Eller står der dag etter dag ved huggestabben din Skyver lua baki en årfuret nakke og skygger med hånda mot morgensola Det blir søndagshvile nå over stubbrot og strå og oppi åsene der du har lagt vinterdagene dine bak deg Slik må du stå; løfte hodet og være orrfugl til ei rynke i fjeset ditt trekker seg der smilet bor ru av dager og våkenetter fint av omsorg mens du står der og ser det gror over brune favner plogskjær nytt liv du brøt i fjor og året før – og året før Men ville det bli vår mer Om grågåsa endrer flukt Om lerka svever taust over værbitt pløgsle Og molda ligger lik, plastkald og luktløs?

Kan det bli vår mer 11 •

om sevja ikke kravler opp i bare bjørkearmer og ingen små blåhoder nøster seg fram under solgrønn morgenmose?

Kan det bli vår mer Om orrfuglen ikke lenger svarer deg fra åsene bak brynene dine Nei, kunne det bli vår mer?

Slik molda spirer i ly av Gartnerhånda så springer min vår på små, grønne føtter ut av far min si hånd Når du krøker ryggen og tar den opp varlig trygg fra alle timene deres sammen lite barn i bessfarfang Ei lita lykke i en stor, slitetrygg neve En neve med nyfødte lukter en håndfull liv i sår gjenkjenning en gammel neve fylt med unge minner fra i fjor og året før – og året før

• 12

Nei, hvordan kunne molda spire om du ikke gikk omkring og så den gro?

Eller stod der dag etter dag ved hoggestabben din et ungt blikk mens du retter en gammal god-sliten rygg Og kunne den synge, molda?

Om den ikke fikk tonen ut av gamle støvleknirk slitent langsomt godt i evig mening Men står du der da svever såerla nok en gang over lysegrønne åkerrabber som den støtt gjorde mens aprilfossen skrattler og rister av seg vinterlenkene og lauvet spretter i glede Står du der Da blir det vår

13 •