1 INNLEDNING

En god vin kan være en fest i seg selv. Sammen med poesi kan den dra seg mot nye høyder. På samme måte kan vin være en god makker til poesien. Dette samspillet kan gi helt nye sanseopplevelser.

Vin møter poesi er en annerledes vinbok. Kanskje har du ikke tenkt over det tidligere, for hvor selvfølgelig er det ikke at vin og poesi hører sammen? Hvis du gir plass til den tanken, vel å merke. Noen syns at vin er for jålebukker. Navn og druetyper det er umulig å uttale, nye vinland og trender flyter i hverandre. Aldri tidligere har utvalget av vin vært større. Det produseres vinbøker og anmeldes som aldri før. Likevel seilte pappvinen opp som vinner på Vinmonopolet under pandemien. Norge er blant landene som drikker mest pappvin. Den utskjelte og elskede pappvinen.

Det er også noen som påstår at poesi er for jålebukker. Kan hende det er sånn, men da er vi mange. Det blåser en poesivind over landet vårt, poesien har blitt allemannseie. Poesi til alle. Poetene omfavnes på sosiale medier og på kulturscener. Og det utgis stadig nye diktbøker. Folket er klare for mer poesi.

Vin og poesi som hånd i hanske

Boken er en enkel innføring i vin og vinens verden. Vanskelige ord og uttrykk styrer vi unna. Eirik har plukket ut 12 forskjellige vindruer for deg. Det er et fint sted å begynne når vi skal kombinere vin med poesi. Boken gir deg informasjon om vindruenes opprinnelsesland, særegenheter og historier du kanskje aldri har hørt. Bli med rundt i verden og finn din favorittdrue. Forstå hvorfor de samme druene smaker forskjel- lig avhengig av klima, jordsmonn, dyrking og hva enn vinbonden har gjort i vinkjelleren sin.

Hver vindrue får presentert to ulike viner. Til sammen har vi tatt for oss 24 forskjellige viner. Ikke alle på en gang, selvfølgelig. Det skulle tatt seg ut!

Hver vin har fått sitt eget dikt. Marianne har skrevet dikt som passer til de ulike vindruene, inspirert av smak, aroma, druenes historie og opprinnelse. Vin og poesi i kombinasjon passer alltid. Hele året, hele livet.

Noen kjærlighetsaffærer trenger tykke, lange romaner Andre klarer seg helt fint med korte, små dikt

2 HVA ER VIN?

Vin er gjæret druesaft. Det er ca. 75 prosent vann i vin. Noen viner inneholder mer vann, andre mindre. Dette avhenger av mengden sukker og alkohol i vinen.

Blå druer kan gi hvite, rosa og røde viner. Grønne druer kan bare bli hvite viner.

Rødvin lages av blå druer. Fargen sitter i skallet. For at de røde vinene skal få farge, gjæres de blå druene med skall.

Hvitvin lages som regel av grønne druer. Men siden druekjøttet nesten alltid er fargeløst, kan blå druer også brukes til å lage hvitvin. Da skilles druesaften fra skallene raskt og skånsomt for å unngå uttrekk av farge og tannin fra skallet. Men siden mange av smaksstoffene i druer sitter i eller rett innenfor skallet, er det ikke uvanlig at skallet får være med en kort periode før druene presses. Dette gir mer smak og aroma.

Rosévin lages som regel bare av blå druer. Skallet ligger ikke like lenge som når man lager rødvin. Druene knuses. Deretter trekkes saften, skallene og steinene sammen i en periode fra 12 til 48 timer ved lav temperatur. På den måten trekkes bare litt av skallenes farge ut. Saften siles, uten pressing, før mosten gjæres på samme måte som for en hvit vin.

Musserende vin

Det finnes flere metoder for å lage musserende vin. Felles er at de hver på sin måte gir vinen bobler, smak og aroma. De to mest brukte metodene presenteres her.

Tankmetode: Karbondioksid presses inn i vinen fra en gassbeholder under tappeprosessen, på samme måte som med mineralvann med bobler. Førstegangs- og andregangsgjæring foregår i tank, før vinflasken tappes under trykk. Prosecco og Moscato d’Asti er eksempler på denne metoden.

Den klassiske metode: Består av en annengangsgjæring i flasken, i motsetning til tankmetoden, hvor gjæring nummer to skjer i tanken. Den klassiske metoden gir det mest komplekse resultatet og de mest lagringsdyktige vinene. Ved denne metoden får bunnfallet være med under lagring. Lenger lagring på bunnfallet, gir mer sammensatt smak og aroma.

Dyr og billig vin

Hva gjør at en vindrue plantet i ett distrikt, er dyrere enn samme vindrue plantet i et annet distrikt? Jo, mer populær en vindrue er, jo større er muligheten for at denne dyrkes andre steder i verden. Det er mulig å finne god vin andre steder enn i de kjente vindistriktene. Utvalg av vin blir bare større. Stadig nye produsenter, vinland og navn seiler opp. Hver åttende uke fyller Vinmonopolet på med enda flere viner. Hver gang med omkring tusen nye viner. En vin som får hylleplass på Vinmonopolet er fredet i ett år. Etter det er det salget som avgjør videre skjebne.

Vinens historie

Det sies at de første plantene kom fra Kaukasus ca. 6000 år før Kristus. Det var grekerne i kraft av kolonialiseringen som introduserte vinranken til Europa. De tilba blant annet den greske guden Dionysos, som var guden for druehøsting, vin, teater, religiøs ekstase og fertilitet.

Et av de første stedene grekerne slo seg ned og lagde vin, er Marseille. De kalte provinsen Provincia Nostra, Provence, et område som er kjent for sin fantastiske rosèvin den dag i dag.

Da Romerriket tok over styringen, adopterte de Dionysos og døpte vinguden Bacchus. Produksjonen av vin blomstret hvor enn romerne tok veien.

Da romerne i det femte. århundre ble tvunget til å trekke seg tilbake fra de områdene de hadde besatt, var de aller fleste av nåtidens kjente vindistrikter i Europa beplantet med druestokker. Lokalbefolkningen var lært opp av romerne. Men det var mørke tider i Europa etter Romerrikets fall.

Munkene trengte vin til sine religiøse sammenkomster og tok over mye av vinproduksjonen. Ofte fant de frem til vinmarker, dyrkningsmetoder og fremstillingsprosedyrer som ga god kvalitet på sluttproduktet . De hadde en egen evne til å finne de best egnede jordstykkene. Produksjonen kom i mer ordnede former og i større skala takket være munkene.

Området Burgund i Frankrike er godt preget av munkearbeidet. Hørt om Dom Perignon? Han var munk.

I kolonitiden ble vinplantene spredt over hele verden. Spanjolene tok med seg planter til Sør-Amerika og litt senere til Nord-Amerika. Hollenderne til Sør-Afrika og britene til Australia på 1700-tallet.

Til Nord-Amerika var det de spanske jesuittprestene som spredte vinplantene sine.

Vinfolket snakker ofte om Den gamle verden og Den nye verden innenfor vin. Begrepet Den gamle verden brukes om steder som før kolonitiden dyrket druer og produserte vin i utstrakt grad, altså Europa, Nord-Afrika og det nære Østen.

Den nye verden brukes om steder som begynte med utstrakt dyrking av druer og produksjon av vin som følge av koloniseringen: Amerika, Syd-Afrika, Australia og New Zealand.

Hvordan drikke vin?

Du kan selvfølgelig drikke vinen som du selv vil. Men vil du ta imot tips fra en vinentusiast, så følg med. Dette er viktig: Glass, lukte, smake. Har du arvet bestemors gamle vinglass? Ta godt vare på dem og sett dem bort! Sannsynligvis er de dårlig egnet for vinganen. Poenget er at vinglassene bør være runde i formen. Bestemors vinglass har ofte flat bunn. Det handler om at vin skal komme i kontakt med mye luft. Du må forberede sansene på det som skal skje. Lukk gjerne øynene. Ta et par gode magedrag og utvid neseborene. Mens du snuser, åpner du sansene. La lukten sige inn. Hvor høyt opp i glasset kommer aromaene? Lukter du nesten ingenting eller hopper aromaene opp og biter tak i nesen?

Når du så fyller munnhulen med vin, la den ta en runde eller to. Svelger du med en gang, går du glipp av smakene. Forsøk å holde et godt tak i vinen mens den treffer ganen og tungen. Hold følge så langt du klarer, nedover strupen og utover brystet, nedover bena og helt ut, til det prikker i fingertuppene. Og pust. Ikke glem å puste. Er det noen ettersmak? Hvor lenge sitter den igjen?

Hvordan holde vinglasset?

Du kan holde i vinglasset som du selv vil. Men vil du vite hvorfor de lærde sier du skal holde på en spesiell måte, så må du lese videre. Vinglass med stett bør holdes nederst ved foten av vinglasset. Og den viktigste grunnen er at vinen ikke skal varmes opp av hendene dine. Ved hvitvinsglass er det noen som foretrekker å holde på foten av glasset. Dette ser man ofte ved stående vinsmakinger. Når det gjelder rødvinsglass foretrekker Eirik å holde tommel, pekefinger og langemann på stetten, mens han lar resterende fingre hvile på foten av vinglasset. Da har han samtidig god støtte til å slynge vinen rundt i glasset, som er neste steg på veien.

Slynge vinen

Det ser jo litt fancy ut når man slynger vinen rundt i vinglasset, helt uten at den skvulper ut. Men det er ikke derfor du skal la vinen ta noen hallingkast i vinglasset før den nytes. Når vin er i kontakt med mye luft, får den større overflate og flere duftmolekyler frigjøres. Dette er vinens yoga. Vin i kontakt med luft gjør den mykere. Den åpner seg og byr mer på seg selv. Dette gir stor glede for vinnesen.

Eirik anbefaler å lukte litt på vinen først, så sende den noen runder rundt i glasset, for å sette nesen inntil glasset igjen. Da bør du kjenne stor forskjell.

Om du er førstereis på å sende vinen rundt i glasset, kan du øve deg litt med å la vinglasset stå på bordet mens du forsiktig beveger det rundt i en sirkel. Når du begynner å få kontroll på bevegelsen, kan du holde i stetten på vinglasset.

Min virkelighet finnes i det øyeblikket du nyter meg

3 Poesi

Ordet poesi kommer av «poiesis », som betyr å skape. Poesi er ment for å inspirere, berøre og engasjere. I de fleste diktene tiltales druene som det feminine. Det virker naturlig å tenke seg det slik. Og den som nyter vinen er ofte det maskuline. Kanskje har jeg sett for meg en ung, flamboyant herremann, men det kan like gjerne være det maskuline i meg selv. Det er ikke ment å legge styrende innhold i diktene, men det kan være noen er nysgjerrig på utgangspunktet for diktingen.

Det fine med poesi er at du står helt fritt til å tolke alt selv. Du kan legge ditt eget innhold i ordene som er stablet opp. Om det gir deg en mening, så kan det bety noe helt annet for en annen. Vi tolker ting gjennom egne opplevelser, minner og sanser. Og betyr det ikke noe, så er jo det spennende det og.

Vin løfter poesien. Poesi hever vinen.

Har du fremdeles ikke troen på kombinasjonen av vin og poesi? La oss se hvordan anmeldere beskriver vin og hvilke ord de bruker. Nerve, spenst, eleganse, presis, slank, syrlig, finkornet tørrhet, duft av skifer, fremdeles lubben, veier litt på tungen, kraftfull, rund. En lek med ord.

Hvordan smaker slank? Eller lubben?

Når vi går inn i slike beskrivelser, åpnes veien inn til sansene. Og dermed er man allerede på god vei, mener vi. Vin er levende og bør sanses og nytes. Poesi er en fin måte å komme i kontakt med sansene på. Ta imot ordene, la dem velte innover slik at de blir en del av vinopplevelsen. Lukk øynene, snus på vinen, vær med på følelsen av å stige inn i en skog av blomster, lyng og trær. Eller hør bruset fra hav, møt smaken av salt og noe friskt. Eller er det vinden fra fjellet du hører? Vinden som bærer med seg lukten av lav og ville bær.

Pakk ut ordene som er stablet opp for deg. La dem berøre. Våg å la druene vise vei inn i poesien. Kan du høre vindruene fortelle deg noe, eller kommer det fra dypet av deg selv?

Jeg er vinen som ruller rundt i munnhulen etterlater en stikkende fornemmelse av noe som nylig har vært en historie

Min historie av jorden lyset og regnet av vinden som spiller musikk i bladene av lukt og følelser og møter mellom meg naturen og menneskene

Min tid stanset på et tilfeldig punkt høstet og presset

Og nå renner jeg i dine årer og fyller deg med min historie en fornemmelse av min sommer et kjærtegn mot huden akkurat dette året som etterlater en lengsel som varer et ørlite sekund i din tid

Som gjør at du strekker deg mot lyset i ditt hjerte og hører klangen fra dypet i deg selv og ikke klarer å skille mellom min egen eller din historie

4 Vinens Syklus

Om våren våkner drueplanten fra vinterdvalen. Som for å nå solen, strekker den seg mot lyset. Den vokser og blomstrer om sommeren, trekker pusten inne med morgensolen og slipper den ut ved solnedgang. Utover høsten modnes druene. Når innhøstningen er ferdig suger vinplanten til seg vann og næring, for å lagre dette i stammen gjennom vinteren. Dette er en viktig prosess for plantens forberedelser til ny vekstsesong.

Når vinen er tappet på flaske heter det seg at vinen «lukker seg». Etter et par måneder «åpner den seg» på nytt. For noen viner er dette kun begynnelsen, mens andre viner gjør seg klare til å drikkes.

Det er slik at noen viner skal nytes unge, mens andre gjør et større inntrykk etter lagring og bør inntas i godt voksen alder. Når folk snakker om en fullmoden vin, er det en vin som har ligget over en lengre periode og «lukket seg» igjen. For slike viner kan det være en viss fare for aldring og en trist død, hvis vinen ikke blir drukket i tide. Nytes den derimot til rett tid, får den en vakker bortgang. Og opplevelsen den gir deg, vaker videre i ditt sinn som et vakkert minne.

Klassifisering

Fransk vin får navn etter stedet den kommer fra. Det kan være fra region, kommune, landsby, vingård og faktisk helt ned til den miste lille parsell i vinmarken. Parsellen kan oppnå Grand cru- eller Premier cru-status, som er den høyeste kvalitetsinndelingen i Frankrike. Men det er sjelden en vinprodusent har hele Premier cru- eller Grand cru-vinmarken alene, ofte deles den med flere produsenter.

Det er slik at desto mer nøyaktig stedsangivelse det er på de franske vinetikettene, jo høyere kvalitet. En vin fra en navngitt Grand cru-vinmark i Chablis rangeres høyere enn en vin som kun har Chablis på etiketten.

Italia klassifiserer sine viner i fire kategorier. Kategorien Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), stiller de strengeste kravene til opprinnelse, fremstilling og utbytte fra vinmarken. Denominazione di Origine Controllata (DOC) betyr at det er kontrollert kvalitetsvin. Indicazione Geografica Tipica er en vin fra et geografisk avgrenset område, og det er gitt rammer for hvilke druer som er tillatt. Verken område eller druer trenger å være angitt på flasken, kun årgang. Vini da Tavola (bordvin) har ingen krav til produksjonssted, druetype eller årgangsmerking.

I Spania er det annerledes. Lagringsbetegnelsen på etiketten forteller hvilken stil du kan forvente deg. Vino Joven (ung vin) kan være kortvarig lagret på fat før tapping, men er vanligvis ikke det. Vinen må være tappet året etter at druene ble høstet.

Røde viner med betegnelsen Crianza må være minst to år gamle, hvorav minst 12 måneder på fat. Hvite og rosé må være minst ett år gamle, og det er ingen formelle krav til fatlagring.

Røde viner som betegnes som Reserva, må minst være tre år gamle, hvorav minst ett år på små fat. Hvite og rosé må minst være lagret i to år, hvorav minst seks måneder på fat.

Gran Reserva omfatter bare spesielt utvalgte viner og produseres kun i spesielt gode årganger. De røde må ha minst to år på fat og tre år på flaske før de blir solgt. Hvite og rosé må være minst fire år gamle, hvorav seks måneder på fat. Hvitvin og rosévin lages kun unntaksvis som Reserva og Gran Reserva.

Smaken av

Hva vinen smaker, begynner med druene. Noen vindruer lukter frukt, bær og blomster. Andre lukter krydder og mineraler. De kan ha høyt syrenivå eller lavt. Noen druetyper gir mye tannin, andre lite. Så er det avgjørende hvor druen er dyrket og hva vinbonden gjør i kjelleren sin. For når vinen gjærer, samt under lagring, dannes nye og flere aromaer.

Man kan skille mellom to hovedtyper av druer: Aromatiske og nøytrale.

Aromatiske druer gir mye duft, og alt man trenger for å lage en smakfull vin, er en ståltank til gjæringen. Druen og gjæringen sørger for alt av aroma som skal til for at vinen faktisk smaker noe. Sauvignon Blanc er et eksempel på en slik druetype.

Nøytrale druesorter gir i utgangspunktet vin med lite aroma og karakter. For at vinen skal bli mer interessant, må vinmakeren bruke metoder som lagring på bunnfall og fat. Chardonnay er et eksempel på en slik druetype.

Det kan være avgjørende hvor den enkelte druen vokser. Vær og temperatur virker inn på druene. De blir raskt modne om de får mye sol, og omvendt om de får lite. Uvanlig kaldt eller uvanlig varmt, store mengder regn eller tørke. Alle disse tingene påvirker druene og det endelige produktet.

Det er mange muligheter for å lære de ulike druene bedre å kjenne. Forsøk en horisontal smaking, det vil si at du smaker på samme drue fra forskjellige land. Er du i stand til å identifisere forskjellene? Du kan også smake samme drue med ulikt kvalitetsnivå/pris. Er det verdt prisen?

Alle vinene som presenteres i boka, fås kjøpt på Vinmonopolet. Noen viner kan være bestillingsvarer.

Reiser sørover langs riksveier fylkesveier krysser landegrenser hav og fjell hvor sjelens skygger hviler i de steinholdige men likevel grønnkledde åsrygger

Reiser sørover hvor du er festet så dypt av barndommens toner med hemmeligheter nedarvet tilbake i generasjoner

I ditt landskap renner din lengsel i mine årer jeg drikker til siste rest dine beste dager til alt som er igjen er en tørket sødme fra gårsdagens fest