TORSDAG 12. FEBRUAR 2009 UKE 7. NR. 71
BOLIG
HYTTEKUPP I UTLANDET Drømmer du om fritidsbolig i utlandet? Nå kan du gjøre et gnistrende godt kjøp. Siste side
Leah (5) og Teo (3) har kort vei inn til varm kakao fra akebakken nedenfor familiehytta.
FOTO: CARL MARTIN NORDBY
Gammel sjel i ny hytte Skakke dører, et lefsebakebord og en slakterbenk for høns har fått helt nye bruksområder i familien Borge/Ynglands nybygde hytte på Kvitfjell. Moderne, lyst og luftig, men også røft, furet og værbitt.
Side 4 og 5
I DAG flere enn
120 boliger side 7-35
4 BOLIG
Torsdag 12. februar 2009
Fem tips for alpinhytte Beliggenhet:
, Avstand til bakken; kjøreavstand, gåavstand eller virkelig skiin/ski-out , Utsikt, avstand til nabohytter. , Solforhold. Hytte: , Romslige inngangspartier. , Tilstrekkelig med bad/ wc, også for gjester. , Stor vindusflater for lys og varme i hytta. , Varme i gulv, også under tregulv.
Det gamle bordet fungerer godt under servanten. Vannet begynner for øvrig å renne i det man setter hendene under kranen.
Da Hanne Borge og Per Yngland skulle bygge hytte på Kvitfjell, var gjenbrukstanken sentral. Skakke dører, lefsebakebord og slakterbenk plukket de med seg fra gårdsbruk i Gudbrandsdalen.
Gjenbruk på Kvitfjell ASTRID LØKEN CARL MARTIN NORDBY (foto) Kvitfjell – Hanne var opptatt av at hytta skulle ha sjel. Egentlig ville vi ha gammel, laftet hytte, forteller Per Yngland. Drømmen om laftekasse og gammelt rundtømmer måtte vike. Det ble for komplisert å forene med ønsket om store åpne rom med store vindusflater. Kompromisset ble en hytte med gjenbruksmaterialer og eldre dører – forent med nye materialer der det passet best. De ville ha en røff stil. Panelet innvendig er en ru type, beregnet på utendørs vær og vind. Veggene er malt med linolje og de har valgt en beige nyanse, som går til naturen utenfor.
Hanne Borge Driver forretningen Bolina på Stabekk i Bærum sammen med søsteren Katrine Borge. Bestefar startet isenkramforretning på Stabekk for 80 år siden. Etter hvert tok faren til Hanne over. Hanne tok over driften for ca. 20 år siden. Søsteren Katrine kom inn for ti år siden. Familie: Gift med Per Yngland. To barn; Leah (5) og Teo (3) Hytte: På Kvitfjell. 200 kvadratmeter over to plan.
BOLIG Per Yngland, som er leder for IT-selskapet EMC til daglig, har tegnet hytta. – Jeg startet med papir og viskelær. Et-
Hanne Borge og Per Yngland ønsket seg en hytte til realt bruk. Her med barna Leah og Teo. Flesteparten av møblene er gamle.
ter hvert fant jeg et program på pc’n som jeg kunne bruke, forklarer Yngland. Det var ikke enkelt å skaffe gjenbruksmaterialer. De trengte mange dører og skapdører, og satte inn en annonse i Gudbrandsdølen Dagningen. – I annonsen skrev vi at vi ønsket oss gamle dører og materialer fra Gudbrandsdalen. Mange tok kontakt. Da vi var klare, satte vi hengeren på bilen og reiste oppover Gudbrandsdalen. Folk var jo veldig hyggelige, forteller Hanne Borge. Sammen med søsteren driver hun interiørforretningen «Bolina» på Stabekk i Bærum.
Gudbrandsdalen hos en bonde som skulle rive en låve. Snekkeren, som de fant på Vinstra, tilpasset dørene til IKEA-kjøkkenet. På turen gjennom Gudbrandsdalen fant de 16 brukbare dører. Alle har forskjellige mål. Hytta er dermed tegnet etter størrelsen på de ulike dørene. De ønsket også gjenbruksgulv i stuen. Men det ble for vanskelig å skaffe lange nok gulvbord til oppholdsrommet. Gamle hus er gjerne inndelt i flere små rom, og gulvbordene er ofte korte. Dermed ble det nytt gulv av furu.
Dører fra låve. At kjøkkeninnredningen er fra IKEA, er ikke lett å gjennomskue. Maskinproduserte dørfronter er skiftet ut med eldre skapdører i ubehandlet tre. Dørene fant de på turen gjennom
Gjenbruksmøbler. Også møblene er gjenbruk. Spisebordet nylaget, men det er brukt gamle værbitte bord. Spisestuestolene kommer fra Sverige og er kjøpt hos «Hemma Hos» på Bygdøy.
BOLIG
Torsdag 12. februar 2009
5
Hytta ligger rett på utsiden av alpinanlegget på vestsiden av Kvitfjell.
Noe spennende i dette skapet tro? Undrer Teo (3). Dørene er fra en låve i Gudbrandsdalen.
Lys, luft og store vinduer var et av de viktigste kriteriene da Hanne Borge og Per Yngland skulle bygge hytte.
«Snekkeren snudde seg mot meg og sa: Du har ditt å stri med du og, skjønner je’.» Hanne Borge
Kjøkkeninnredningen er fra IKEA, men skapfronter og skapvegger er laget av materialer fra en låve som skulle rives. Lampen i taket er pyntet med sølvskjeer. Peisfronten er kjøpt brukt. Bordet til venstre er en gammel lefsebakeplate.
En gammel industritralle fungerer som «skap» for tallerkener og ting familien bruker til daglig. Den er fra en nedlagt fabrikk i London. Et mindre bord fikk de på en gård i Gudbrandsdalen. Det har fungert som slakterbenk for høns i en årrekke. Platen på skrivebordet var tidligere en lefsebakeplate. Det meste er plukket og kjøpt på gårdsbruk i Gudbrandsdalen. Familien på fire hadde noen kriterier da de skulle bygge hytte.
Sofa av madrasser. Det skulle være mange soveplasser. Familien har satset på kombiløsninger. Hjørnesofaen i stuen er satt sammen av to madrasser fra IKEA, understellet har snekkeren bygget. Store saueskinn og pledd erstatter sofatrekket. Samme type sofa er plassert i vinterhagen
nede. Når familien har overnattingsgjester fungerer sofaene også som gjestesenger. – Vi prøver å bruke hytta så ofte vi kan. Fra tidlig høst til påske. Det blir langhelger så lenge barna ikke har begynt på skolen, i tillegg til jul, vinterferie og påske, forteller Borge. Per er ivrig alpinist. Han har i årevis leid hytte på Kvitfjell. Så når de skulle bygge selv, var det naturlig å velge Kvitfjell. De ville ha tomt på vestsiden, hvor solforholdene er best.
Mange krav. – Vi så på mange tomter. Og vi hadde mange krav. Det var viktig for oss at hytta ble liggende rett ved bakken. Samtidig skulle den være usjenert. Uten gjenboere. Og vi skulle ha utsikt, forklarer paret.
De kjøpte og fikk satt i gang byggearbeidene før byggeboomen. – Det var en liten dødperiode her da vi kjøpte tomten for fire år siden. Vi traff før det store rushet. Vi var heldige og fikk hyret håndverkere fra Vinstra til å sette opp hytta. – Hanne har hatt ideene. Jeg har tegnet etter hennes ønsker, forteller ektemannen og smiler.
Ingen standradmål. Materialvalgene gjør ikke akkurat dette til noen standardhytte med standardmål. Da planen skulle forklares til snekkeren, ble det forviklinger. – Vi sto her på tomten vinteren for fire år siden. Hanne forklarte snekkeren at hun ville ha drivved som panel og gamle skapdører som fronter på kjøkkeninnredningen. Snekkeren snudde seg mot meg,
og sa: «Du har ditt å stri med du òg, skjønner je’». Utover den spesielle materialbruken var kriteriene mange: De ville ha soloppgang på kjøkkenet og solnedgangen i stuen. Inngangspartiet skulle være stort, med god plass til å ta på skidresser og alpinutstyr. Tørkerom med god plass til våte dresser, støvler, luer og votter. Alle soverommene skulle ligge i underetasjen. Dette fordi varmen stiger og soverommene bør være i den kaldeste delen av hytta. Oppholdsrommet skulle være på én flate. – Vi ville ha åpen løsning, slik at man alltid kunne være til stede. Barna skal ha mulighet til å løpe og utfolde seg i rommet, poengterer paret. astrid.loken@aftenposten.no