№01 2013
Pris: 350kr
LIVSDRØMMER
#1 /ra:re/ s.1
s.2
/ra:re/ #1
Innhold
6
s.4
/ra:re/ #1
10
12
Hvorfor drømmer vi?
Smådrømmer
Felix Baumgartner
Vi finner ut hvorfor det er så viktig for mennesker å drømme
Månedens drøm, og masse andre interessante artikkler
Bli med på et oppdrag til kanten av verdensrommet
Innhold
24
26
30
Drømmer
Kreativ Drøm
Drømmedagbok
Et dikt om drømmer skrevet av Martin Berulfsen
Er kreativitet den nye oljen? Alle vil være kreative
I dagboken kan du skrive ned og tolke drømmene dine
Innhold
#1 /ra:re/ s.5
Utgitt Av: ID / Isachsen Design
redaktør: Aleksander Bonden Isachsen
Art Director: Aleksander Bonden Isachsen
Grafisk Designer: Aleksander Bonden Isachsen
foto: Kristoffer Bonden Isachsen Balazs Gardi Jay Nemeth Jörg Mitter
Tekst: Martin Berulfsen Aleksander Bonden Isachsen
Illustasjon: Aleksander Bonden Isachsen
Trykk: Colormaster Printhouse
Papir: Arctic Paper / Munken Lynx Rough 150 g/m2
Papir/omslag: Arctic Paper / Munken Lynx Rough 300 g/m2
Vi vil også spesielt takke Red Bull Content Pool for rettigheter til bruk av bilder.
s.6
/ra:re/ #1
Kolofon
Redaktørens drøm Magasinet: /ra:re/ magazine er et vitenskapelig livstils-magasin om drømmer i alle former, i /ra:re/ kan du lese om den vitenskapelige siden av drømmer og den subjektive siden av drømmer. Vi tar for oss alt innenfor temaet drømmer og oppdaterer deg på hva som skjer innen forskning og tolkning av drømmer. I tillegg tar vi tak i hva folk drømmer om i disse dager. I hver utgave vil du finne en drømmedagbok der du kan skrive inn dine drømmer. Denne utgaven: Vi har alle drømmer, små, store, lange, korte, noen vi husker og noen vi glemmer. Folk trenger drømmer i alle former for å overleve. Vi trenger skumle drømmer for å vite hva som er farlig. Vi trenger drømmer for å ordne opp i problemer. Vi trenger drømmer for å komme oss videre i livet og det er nettopp det denne utgaven av /ra:re/ handler om. I denne utgaven skal vi snakke om livsdrømmer. De drømmene som får folk til å jobbe til de knekker for å bli det de vil bli og gjøre det de vil gjøre. I denne utgaven skal vi se nærmere på hva det var som fikk Felix Baumgartner til å alltid ville hoppe fra nye høyder og utforske nye grenser. Når han var liten drømte han hver natt at han kunne fly, han fulgte denne drømmen og ble i 2012 den første personen til å bryte lydmuren uten motor. Det er sånne historier som inspirerer /ra:re/ og det er sånne historier vi vil ta tak i, i fremtiden. Vår drøm er at /ra:re/ skal gi folk inspirasjon og kunnskap for å følge sine egene drømmer og skape noen nytt. Vi håper å inspirere folk til å ikke gi opp på drømmene sine selv om folk sier at det ikke kan gjøres. For det er ved å drømme stort at vi kommer oss videre. Aleksander B. Isachsen
Redaktørens drøm
#1 /ra:re/ s.7
Ved å drømme trener vi på å takle farlige situasjoner bedre i det virkelige liv, mener han. I 2004 bestemte forskere ved det amerikanske University of Wisconsin seg for å se nærmere på hvilken funksjon drømmene våre har. Ved hjelp av noen labrotter og en enkel metode, kom forskerne på sporet av det som etterhvert skulle danne grunnlaget for Antti Revonsuos teori Metoden var som følger:
1. Legg rotta i et kar med vann, og sett ei blomsterpotte opp ned midt i karet. Når rotta vil legge seg til å sove, er potta det eneste mulige stedet å ligge. Når rotta sover så dypt at den når REM-søvn, lammes musklene i kroppen, og rottekroppen faller ned i vannet. Dermed våkner rotta, og selv om den kravler opp igjen og sovner på nytt, får den en drømmeløs natt.
Har du noen gang lurt på hvorfor du drømmer om natta? Hvorfor du drømmer om akkurat den situasjonen. Og har du noen gang tenkt over hvorfor du har mareritt? Freud så på drømmene som det stedet hvor våre skjulte ønsker og behov kommer til syne. På grunn av vår moralske sensur, som riktig nok reduseres når vi sover, opptrer disse ønskene og behovene i symbolske eller forkledte skikkelser, mente Freud. I drømme kan ting bli framstilt ved hjelp av symboler den drømmende selv ikke kjenner betydningen av, hevdet han.
Artikkel/ Trond Erling Pettersen/ Dagbladet Derfor Drømmer Vi.
s.8
/ra:re/ #1
Freud argumenterte også for at drømmenes funksjon var å beskytte det sovende mennesket fra å bli vekket av ytre påvirkninger. Den sveitsiske psykologen C.G. Jung tok i likhet med Freud for seg drømmer i arbeidet med psykoanalysen. Jung mente at drømmer var den viktigste veien inn i et menneskes underbevissthet. En drøm er et naturfenomen vi kan studere, og dermed skaffe oss kunnskap om det som er skjult i menneskesinnet, hevdet han I motsetning til jung og freud tror den finske psykologen Antti Revonsuo at drømmer har en klar, praktisk funksjon som hjelper oss å overleve.I november/desember-utgaven av tidsskriftet Psychology Today legger den finske forskeren fram sin teori omkring drømmer, et tema vi vet forbausende lite om i forhold til hvor stor del av et menneskes liv som tilbringes i drømmende tilstand. Revonsuo, som er professor ved senteret for kognitiv neurovitenskap ved universitetet i Turku (Åbo), mener kort fortalt at drømmene våre - og spesielt marerittene - fungerer som trening.
Hvorfor drømmer vi?
2. Flere rotter, noen som har blitt utsatt for
drømmeløse netter og noen som har fått sove normalt, utsettes for en del fysiske prøver som er designet for å teste overlevelsesinstinktet. Når de drømmeløse rottene ble sluppet ut i et åpent landskap, holdt de seg til de åpne områdene i stedet for å søke dekning slik alle de upåvirkede testrottene gjorde. I stedet for å begrave et fremmed objekt som ble lagt ut, slik vanlige rotter gjør når de føler seg truet, lot rottene uten drømmesøvn objektet være og pusset pelsen sin i stedet. I villmarken ville rottene vært lette bytter.
MEN DEN STØRSTE OVERRASKELSEN kom først da rottene fikk amfetaminstoffer. Amfetaminet utgjorde nemlig ingen forskjell. De drømmeløse rottene var like utafor som før. Hvis rottenes atferd skyldtes søvnmangel, ville amfetaminen ha rettet opp i dette. Men det skjedde ikke. Rottene oppførte seg ikke annerledes fordi de var trøtte. De oppførte seg annerledes fordi de ikke hadde fått drømme, ifølge Antti Revonsuo. Han hevder at en drøm er et treningsstudio der et menneske eller dyr ubevisst går igjennom egen atferd som er viktig for å overleve. Primærfunksjonen til negative drømmer er å øve på liknende, virkelige hendelser - slik at det å gjenkjenne og unngå farer skjer raskere og mer automatisk i det virkelige liv, hevder den finske psykologen i Psychology Today. TO TREDJEDELER AV ALLE drømmer handler om trusler, ifølge Antti Revonsuos forskning. Han har kommet fram til at vi opplever 300-1000 mareritt eller truende drømmer
hvorfor drømmer vi?
#1 /ra:re/ s.9
Utvelgelsen av drømmetemaer skjer ved at hjernen «scanner» hukommelsen vår etter følelsesladde minner. Når den oppdager et sterkt, negativt minne, begynner den å konstruere et mareritt rundt dette minnet.
hvert år, 1-4 drømmer hver natt. Omkring halvparten er karakterisert som aggressive, gjennom fysisk slåssing eller verbal krangling. Resten handler om bilkræsj, drukning, å falle fra store høyder, å gå glipp av et viktig møte, å være fanget eller ha gått seg vill - eller klassikeren: Å være naken på et offentlig sted. Dette fant Revonsuo ut gjennom lengre studier der han ba studentene sine notere ned alle sine drømmer gjennom lengre perioder. Og det var slik finnens teori begynte å ta form. Revonsuo konkluderte med at drømmenes misjon er å trene oss i å takle farlige situasjoner.
Photo/ Kristoffer Bonden Isachsen/ Isachsen Foto
s.10
/ra:re/ #1
Men hvis det stemmer, hvorfor er det da så få av drømmene våre vi husker klart?
Hvorfor drømmer vi?
Vi trenger ikke å vite at vi lærer for å lære, lyder den finske psykologens forklaring. Revonsuo sammenlikner det med å øve på å serve i tennis. Du blir flinkere av å øve, men det er ikke nødvendig å huske nøyaktig hvor eller hvordan eller hvor lenge du trente, det er treninga som gjør deg bedre. Teorien stemmer bra overens med det vi vet om læring, ifølge tidsskriftet. Mental øving gjennom visualisering, som drømmer må kunne sies å være, er bevist å ha en gunstig effekt på læring innenfor alt fra idrett til pianospilling. Livserfaring har innvirkning på hva drømmene våre handler om, mener Revonsuo. Barn drømmer som oftest om å bli truet og jaget av farlige
while they last. . .
monstre, dette er et urinstinkt som ligger i oss fra tida da steinaldermennesket ble jaget av sabeltanntigre og andre rovdyr, hevder finnen. Voksne har derimot en tendens til å drømme om å bli ranet, skutt, havne i trafikkulykker eller få en innbruddstyv i huset. Dette er trusler vi har lært oss å frykte, og dermed begynte å øve oss på å håndtere i drømme, sier Revonsuo til Psychology Today. Utvelgelsen av drømmetemaer skjer ved at hjernen «scanner» hukommelsen vår etter følelsesladde minner. Når den oppdager et sterkt, negativt minne, begynner den å konstruere et mareritt rundt dette minnet. Jo mer traumatisk minnet er, jo mer intenst
blir marerittet, ifølge Antti Revonsuo. Derfor kan blant andre voldtektsofre og vitner til drap oppleve kraftige mareritt knyttet til denne hendelsen i lang tid etterpå. IKKE ALLE ER OVERBEVIST om at Revonsuos teori stemmer. Det finnes blant annet et større forskermiljø som mener at drømmer har som oppgave å hjelpe oss med å finne kreative løsninger på oppgaver og problemer. Dette stemmer godt overens med historiene om kunstnere og vitenskapsmenn som skal ha fått åpenbaringer i drømme: Paul McCartney drømte melodilinja til «Yesterday», og skrev den ned med en gang han våknet. Kjemikeren Friedrich August Kekulé slet med å finne den
hvorfor drømmer vi?
molekylære strukturen til stoffet benzen. I en dagdrøm så han en slange bite seg selv i halen, og da skjønte Kekulé at molekylet var ringformet. Likevel er det mye som taler imot denne forklaringen, blant annet at vi sjelden husker detaljene i det vi har drømt. DRØMMENE VÅRE er et følsomt system som prøver å fokusere på truslene i miljøet rundt oss, konkluderer Antti Revonsuo. De har som funksjon å beskytte oss og forberede oss. Psykolog og forfatter Deirdre Barrett ved Harvard Medical School er delvis enig med finnen. Men drømmer dreier seg også om å planlegge gode ting, om å fantasere og om å løse problemer, hevder hun..
#1 /ra:re/ s.11
/ Smådrømmer
Deltakerne blir deretter bedt om å finne et fjerde ord som henger sammen med alle tre ordene, i dette tilfellet ordet «sweet». Når øynene dine beveger seg rask under søvnen, er hjernen i gang med å finne løsninger til deg. Ny forskning viser at REM-søvnen forbedrer vår kreative problemløsning med 40 prosent.
Det gir god mening å ta seg en skikkelig lur midt på dagen. Ny forskning viser at det gjør hjernen markant bedre til å finne kreative løsninger. Vi får hele tiden vite at det er lettere å finne en løsning på et problem hvis vi sover på det. Nå har ledende amerikanske søvnforskere avslørt en stor del av hemmeligheten bak de kloke ordene. De kan til og med sette tall på hvor mye lettere det blir å finne en fornuftig vei ut av en uheldig situasjon hvis man tar en skikkelig lur midt på dagen. En grundig undersøkelse avslører at god søvn forbedrer evnen til å finne kreative løsninger på nye problemer med 40 prosent. Undersøkelsen viser samtidig at oppgraderingen av hjernekapasiteten skjer under den såkalte REM-søvnen, hvor øynene beveger seg raskt, og hvor mange mennesker opplever å drømme mye.
Hittil har forskere bare hatt en følelse av at REM-søvnen betyr noe for læring og hukommelse, men det er ikke tidligere lykkes å sammenligne REM-søvnen med andre søvnfaser eller med en normal lur. Forskerne fra blant annet University of California delte inn testpersoner i tre grupper, som henholdsvis fikk lov å ta en kort lur, sove uten å nå REM-søvn og å sove gjennom REM-søvnen. Hver gruppe gjennomgikk to tester morgen og ettermiddag. Resultatene viser at hukommelsen fungerte like godt morgen og ettermiddag hos alle tre grupper. Til gjengjeld oppnådde deltakere i REM-søvn-gruppen en markant forbedring av resultatene sine om ettermiddagen i en kreativ test; den såkalte Remote Associates Test (Rat). I testen blir deltakerne presentert for grupper av tre ord - for eksempel de engelske ordene «cookie», «heart» og «sixteen».
Resultatet viser at REM-søvn forbedrer evnen til å finne den kreative løsningen med hele 40 prosent, når man sammenligner resultatene om ettermiddagen med om morgenen. Det gjelder imidlertid bare problemer som man nettopp har støtt på. Vi har funnet ut at hvis man arbeider mye med å finne kreative løsninger på et problem, så vil tiden i seg selv trolig bringe dem til deg. Men når det gjelder nye problemer, så er det bare REM-søvnen som kan øke kreativiteten for deg, forteller Sara Mednick, førsteamanuensis i psykiatri på UC San Diego, i en presse-melding. Forskerne har ingen sikker forklaring på hvorfor REM-søvn har en positiv virkning. Men det ser ut til at REM-søvnen påvirker signalstoffer som får hjernen til å skape nye forbindelser mellom løsrevne ideer − et fenomen som forskere anser for å være nøkkelen til kreativitet.
/Drømmers opprinnelse Drømmene synes å bli dannet i et lite, avgrenset område dypt inne i den bakre delen av hjernen. Deler av dette området er også viktig for oppfattelsen av ansikter og steder, og for bearbeiding av følelser og visuelle minner. Hvordan drømmer lages, og hva slags betydning de har for oss, er ennå uklart for forskningen.
s.12
/ra:re/ #1
Smådrømmer
/Artikkel Side 3.no
/ Psykisk opplevelse av drømmer En drøm er psykisk opplevelse som oftest skjer under REMfasen av søvnen hvor drømmen oppleves å ha en fortellende form. Mental aktivitet forekommer også underdypsøvnen (slow-wave sleep), men er da noe statisk og er heller situasjoner enn historier. En drøm oppleves normalt sett som helt virkelig mens den pågår, men i det samme øyeblikk som den opphører b lir den som regel glemt. Iblant har man et vagt minne igjen av for eksempel en viss følelse man hadde under drømmen. Om man våkner eller blir vekket under selve drømmesekvensen husker man ofte mer av drømmen. Uhyggelige, ubehagelige eller på annen måte angstframkallende drømmer kalles for mareritt. Klardrømmer (lucida drømmer) er en lys eller lettforståelig (lucid) drøm hvor man bevisst vet at man drømmer og kan således påvirke drømmens handlingsgang til viss grad. Disse drømmene er mindre vanlige enn de drømmene som alle mennesker drømmer hver natt.
/ Smådrømmer
Månedens Drøm Martin, 22 År fra Nøtterøy En av de drømmene jeg husker, er en av de rareste jeg har hatt. Man glemmer som regel de fleste drømmer ganske fort, men noen husker man bare fordi de var så rare.
Og dette er en av dem: Jeg drømte en gang at jeg hadde en kjæreste, og denne kjæresten var nummer 17 eller noe i rekken av kjærester jeg hadde hatt. Til å kun være 22 år syntes jeg selv det var et imponerende høyt tall. Jeg elsket å ha en kjæreste, og tiden mellom hver kjæreste var nesten ikke verdt å leve. Men heldigvis for meg tok det ikke lang tid før jeg fikk en ny en. For det hadde seg slik at så å si med en gang jeg ble singel, kom det en ny dame og prøvde seg på meg, og kjærlighetsknyttet som jeg var tok jeg hver mulighet som bød seg.
/ Drømmefakta
Men det rare var at det aldri var jeg som slo opp, men at damene alltid slo opp, og det nesten alltid etter et år hadde gått. Men så etter en stund slo jeg meg til ro med at så fort jeg ble singel, gikk det ikke så lang tid før jeg fikk meg en ny kjæreste. Derfor, mens jeg var sammen med nummer 17, for det var det jeg kalte henne, levde mine glade og bekymringsfrie dager. Helt til én dag. Jeg hadde dratt tidlig hjem fra jobb (jeg eide en bod der jeg åpnet syltetøysglass og lignende for jenter) og kom hjem til kjæresten min. Jeg kom inn i gangen, og skulle liste meg inn på rommet der jeg hørte dama snakke. Jeg listet meg stille mot døren og kikket inn. Til min store overraskelse satt dama der og pratet på Skype med alle andre damer på hele jorden på én stor skype-samtale. Jeg var nysgjerrig på hva de snakket om og bestemte meg for å ikke gå inn å overaske henne helt ennå. Det jeg fikk høre var at kjæresten min sin ”tur” nesten var over, og at det snart var nestemann sin tur. Så falt det meg inn, alle verdens damer var med i et komplott, et komplott som
Vi kan kun drømme om ansikter vi allerede har sett. Men vi trenger ikke huske at vi har sett dem.
Parasomni er en søvnlidelse som forårsaker uvanlige handlinger selv om du sover. En rekke kriminelle handlinger er utført av mennesker med denne lidelsen, som å kjøre i søvne, seksuelt misbruk og til og med drap. innebar at de skulle avgjøre hvem som skulle bli kjæreste med meg, og ikke fordi de likte meg, men fordi de syntes synd på meg… og derfor tok tur på hvem som skulle bli den neste kjæresten min. Der sluttet drømmen min, og ettersom jeg noen ganger våkner opp, og faktisk tror på det jeg har drømt den samme natten i en liten periode så jeg rart og skamfullt på alle damer som jeg fikk blikk-kontakt med på trikken og gaten på vei til skolen. Den rare drømmen min sluttet derfor ikke før jeg fikk satt meg ned og tenkt litt på det på skolen etter noen timer i våken tilstand.
Britiske soldater var de første som utviklet en metode for å holde seg våkne 36 timer i strekk. Når de ble slitne, brukte de spesielle briller som simulerte lyset av en soloppgang, og dette vekket dem. Det er stor forskjell på hvor mye søvn forskjellige pattedyr trenger. Koalabjørnen sover for eksempel 22 timer i døgnet, mens sjiraffen kun sover snaut to timer i løpet av den samme perioden. Sjiraffen sover dessuten kun 5-10 minutter om gangen. Når delfinen sover er det bare halve hjernen som «kutter ut». Den andre delen holdes våken for å kontrollere pustesykluser.
Drømmers Historie Gjennom historien har mennesker søkt meningen, et varsel eller en spådom i drømmene. Drømmer har blitt beskrevet psykologisk som et svar på naturlige prosesser i løpet av søvnen, psykologisk som refleksjoner av det underbevisste, og åndelig som beskjeder fra gudene eller forutsigelser om framtiden. Mange kulturer har praktisert i drømmeinkubasjonen, i religionsvitskapen: søvn på hellige steder for å få et i orakelsvar i form av drømmeåpenbaring, med hensikten om kultivere drømmer
Tolv prosent av befolkningen drømmer kun i svart og hvitt. Tallet var høyere før farge-TV overtok.
som var profetiske eller inneholdt beskjeder fra det guddommelige. I den gamle norrøne førkristne
kulturen var drømmer betydningsfulle som varsler om de ble tolket riktig. I Gunnlaug Ormstunges saga antyder Torsteins drøm et lengre handlingsforløp. Etter at drømmen er blitt fortalt får Torstein tolkningen. «Nå har jeg tydet drømmen, og jeg tenker det vil slå inn.» Torstein misliker tolkningen: «Ille og uvennlig har du rådet drømmen». /Artikkel Wikipedia
smådrømmer
Du vil dø av søvnmangel før du sulter i hjel. Det tar to uker å dø av sult, mens ti dager uten søvn vil ta livet av deg. Blinde personer kan fremdeles se bilder i drømme. Personer som er født blinde drømmer i følelser, lyd, lukt og berøring. Fem minutter etter at du har våknet har du glemt halvparten av drømmen din. Innen ti minutter er 90 prosent borte. Én av 50 tenåringer tisser fremdeles på seg i søvne.
#1 /ra:re/ s.13
Felix Baumgartner
En drøm om å fly
/Photo Jörg Mitter / Red Bull Content Pool Forran ett publikum på 8 millioner mennesker som så hoppet live fløy Felix 39000 meter opp i en ballong, mens han sto på plattformen utenfor ballongen klar til å hoppe sa han “Sometimes you have to go really high to understand how small you are.
EN DRØM OM Å FLY Det er søndag den 14. oktober og verden ser på mens en mann i romdress flyr en ballong opp i en høyde på 39000 m. På enden av verdensrommet går han ut av kapselen, står på et steg og hopper. Han blir den første personen til å falle fortere en lydens hastighet. Felix Baumgartner har alltid drømt om å fly, helt siden han var liten har han hatt den samme drømmen nesten hver natt. Han går ut på gaten, løper noen meter og så tar han av og flyr. Siden den gang har han gjort en karriere av å fly. Han gjorde sitt første fallskjermhopp da han var bare 16 år gammel. Han utviklet sine ferdigheter på et fallskjermlag for den østerikske hæren. I 1999 tok han verdensrekorden for det høyeste basehoppet da han hoppet fra Petronas Tårnet i Kuala Lumpur, Malaysia. I 2003 ble han den første til å fly over den engelske kanal ved å bruke en spesial-laget karbonfiber vinge. Baumgartner har også satt verdensrekorden for det laveste basehoppet i verden da han hoppet fra Jesus statuen i Rio de Janeiro. På søndag 14. Oktober skrev Felix Baumgartner historie på nytt da han brøt lydmuren under sitt hopp fra 39000 meters høyde på Redbull sin siste storsatsning “Redbull Stratos, The mission to the edge of space.” Forran ett publikum på 8 millioner mennesker som så hoppet live fløy Felix 39.000 meter opp i en ballong, mens han sto på plattformen utenfor ballongen klar til å hoppe sa han “Sometimes you have to go really high to understand how small you are. Etter å akselerere til en toppfart på 1342.8 Kilometer under ett fritt fall som varte 4 minutter og 19 sekunder, åpnet han fallskjer-
s.16
/ra:re/ #1
men og landet på bakken og oversteg med det rekorder som har stått i mer enn 50 år. Felix sitt hopp fant sted akkurat 65 år etter at Chuck Yeager ble den første til å bryte lydmuren da han fløy i et eksperimentelt racketfly. Felix Baumgartner brøt også to andre verdensrekorder under fallet fra kanten av verdensrommet, (Det høyeste frie fallet noensinne, og den høyste ballong-flygningen noensinne). Mens det fortsatt står en rekord igjen på mentoren hans Joe Kittinger for det lengste frie fallet.
Navn: Felix Baumgartner
Født: 20. April 1969
Hjemby: Salzburg, Østerike
Yrke: Basehopper og Helikopterpilot
«Sometimes you have to go up really high to understand how small you are.» Felix Baumgartner hadde en drøm når han var liten om at han kunne fly, han valgte å utforske den drømmen så langt som mulig, og ble med det den personen i verden som har flydd lengst og fortest. Han fulgte sine drømmer og det burde kanskje vi andre også gjøre. Hvis man har hatt en drøm om noe hele sitt liv så er det kanskje lurt å ta tak i den drømmen, for det kan hende det er nettop det som gjør deg lykkelig, eller at det var det du ble satt på denne jorden for å gjøre. Kanksje ikke drømmen din er å hoppe fra kanten av verdensrommet, men det kan godt hende at for deg så virker dine drømmer like vanskelig å oppnå. Kanskje drømmen din er noe så enkelt som å få en jobb du har veldig lyst på eller å stå på en scene å synge, men man må prøve ting for å feile og man må "hoppe" i det for å finne ut om det er noe man virkelig brenner for. Så ta et råd fra Felix Baumgartner og hopp i det.
Felix Baumgartner / En drøm om å fly
/Photo Jay Nemeth / Red Bull Content Pool Felix Baumgartner gjør seg klar til å hoppe fra en høyde på 39.043 meter
/Photo Jörg Mitter / Red Bull Content Pool
Felix Baumgartner / En drøm om å fly
#1 /ra:re/ s.17
40.000 m
38.000 m
36.000 m
34.000 m 32.000 m
39.043 m 39.043 m 1348 km/h 119.846 ft
-
-
Høyeste bemannede ballongflygning
År siden forrige Frittfall
Høyeste frittfall
rekord (Joe Kittinger)
Første menneske til å bryte lydmuren Lengste frie fall
30.000 m
28.000 m
26.000 m
24.000 m 22.000 m -Tiden Red Bull Stratos teamet brukte på å planlegge og utføre
20.000 m
prosjektet fra start til slutt.
18.000 m 16.000 m
14.000 m
12.000 m 10.000 m
Ny rekord i antall mennesker som så hoppet live på youtube. Den tidligere rekorden var på 1 million. (den amerikanske valgdebatten)
Mt.Everest 8000 m
8.848 m
6000 m
4000 m
2000 m Havnivå s.18
/ra:re/ #1
Felix Baumgartner / infografikk
« I know the whole world is watching and i wish the whole world could see what i can see. sometimes you have to go up really high to understand how small you are» (FELIX BAUMGARTNER)
Hopp 39.043 m
Vær-ballong
24.000 m - 30.000 m
Er antallet år siden Chuck Yaeger på samme dato var den første i verden til å bryte lydmuren i et fly.
Boeing 747 14.000 m
Er tykkelsen på ballongen som ble brukt til å frakte kapselen opp til en høyde på 39.043 Meter
Er høyden Felix Baumgartner hoppet fra på 14. oktober 2012.
Felix Baumgartner / infografikk
#1 /ra:re/ s.19
s.20
/ra:re/ #1
Felix Baumgartner / interview
Interview «I did not hear or feel anything. My suit and helmet were protecting me very well. Though lot of people on the ground near the landing zone meant to have heard the sonic boom.»
Photo/ Jörg Mitter / Red Bull Content Pool Felix Baumgartner under det første testhoppet i Roswell, New Mexico, USA Photo/ balazsgardi.com / Red Bull Content Pool Felix Baumgartner flyr i falskjerm over ørkenen i Roswell, New Mexico, USA
FB: Well, I jumped for the first time when I was 16. I just loved it and immediately realized that it was what I wanted to do.
Her er et interview av Felix Baumgartner som ble gjort av Ariel Adams for Forbes Magazine foretatt på 25/10-2012 etter at Felix hadde fullført hoppet sitt. Interviewet er gjort på engelsk og ra:re har valgt å ikke oversette det. Ariel Adams (AA): You are a professional jumper who just jumped from about a high as is humanly possible on this planet. Let’s say you are at dinner meeting the parents of a women you are dating seriously for the first time, and her parents ask you what you do for a living. What is your response? Felix Baumgartner (FB): The truth. I feel comfortable with what I do and I guess that my girlfriend feels the same. Moreover if this meeting would take place in the coming month it should not be a problem as I am done with the jump and there will be no more mission of this kind. AA: How did you get into the jumping gig? What was your first real jump? When did you realize it was serious?
Felix Baumgartner / interview
AA: Your latest jump sent you up to the edge of space over 120,000 feet up in the air. Clearly breaking at least a few records. I understand that you went up in a capsule attached to a balloon. What went through your mind during the ride up before you jumped? FB: I had to stay focused on the mission and tried to think how I will manage the lack of vision due to a problem with the power for my visor heater. Furthermore there are so many things that need to be accomplished on the way up, there is not much time to think about other things. AA: People before you died jumping from spots not even as high. Was it an empowering feeling that you had a team of people supporting the stunt doing everything possible to make sure you survived? Did you ever think you’d be jumping in the name of science? FB: There are hazards from launch to landing. So if the balloon would have failed within the first 2,000 feet / 600 meters, there was no time to deploy a parachute. Then the biggest dangers during the freefall were the shockwaves approaching the speed of sound and uncontrollable spin called a “flat spin”.
#1 /ra:re/ s.21
Fortunately, the air is so thin in the upper stratosphere that the effect of shockwaves can be minimized, and I had a special stabilization parachute available in case I needed it to control spinning but I was able to control my position without that stabilization chute. So it was very important to have this team in Mission control to make sure everything was going well but I also knew that the decision to use or not the stabilization parachute had to come from my side with all the consequences involved.
the time to take that aspect of my career to the next level. I’m really looking forward to it.
Here is some info on the special suit I used: - The suit was designed to provide protection from temperatures of +100°F to -90°F. - When pressurized to 3.5 pounds per square inch (roughly equivalent to the atmospheric pressure at 35,000 feet), the suit can help to avert symptoms of decompression sickness (the “bends”). - Above about 62,000 feet, the liquid in my tissues could turn to gas and expand dangeAA: On the way down you broke the sound bar- rously, a condition called ebullism, but the rier. Did you hear the sonic boom? What was it suit maintained pressure around my body to like doing what mostly jets do with your body? prevent such expansion. - This suit was modeled on suits worn by FB: I did not hear or feel anything. My suit and pilots of high-altitude reconnaissance helmet were protecting me very well. Though aircraft. However it has been custom made lot of people on the ground near the landing to my measurements and modified with new zone meant to have heard the sonic boom. enhancements. - Skydivers need to be able to use body posiAA: It sort of sounds like you just performed tions and visual cues, but an inflated pressure the jump to beat all jumps. You can’t really go suit and its helmet limit range of motion and too much higher can you? What is next for you peripheral vision. With modifications, incluand will you try to beat this feat somehow? ding mirrors and added mobility, the suit may serve as the prototype for the next-generation FB: You can always try to go higher and cerfull-pressure suit. tainly one day there will be someone to bet this - The exterior of the suit is made of a material jump, but I will not. I am done… As you can’t that is both fire retardant and an insulator keep me out of the air, I will focus on helicopagainst extreme cold. ters. I have already been flying as a commercial - A “controller” is the “brain” of the suit. Only helicopter pilot in Europe, and now I will have the size of a hockey puck, it’s an extremely
s.22
/ra:re/ #1
Felix Baumgartner / interview
reliable mechanism for maintaining pressure automatically at various altitudes. - A vent hose fitting kept the suit ventilated with warm or cool air in the capsule. During the long ascent, warm air helped to keep me from becoming dangerously “cold soaked,” while cool air helped to avert perspiration that can fog the visor. - The suit was attached to the helmet with a rotating, locking neck ring, and the gloves use a similar rotating and locking device. These types of rings operate with ease under pressurized conditions. Regarding the pressure helmet and visor: - The helmet shell was molded from composite materials, which help to keep its weight low (about 8 pounds), yet are strong and resistant to impact.
/Photo Jörg Mitter / Red Bull Content Pool Felix Baumgartner og Prosjektlederen Art Thompson etter å ha klart hoppet på 14. Oktober 2012. /Photo balazsgardi.com / Red Bull Content Pool Felix Baumgartner feirer etter å ha hoppet fra 34.043 Meter
Felix Baumgartner / interview
#1 /ra:re/ s.23
s.24
/ra:re/ #1
drømmer
/Dikt Martin Berulfsen/ Tekstforfatter Et dikt om drømmer
drømmer
#1 /ra:re/ s.25
Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag er idealet å være selvstendig og selvrealiserende. Leve drømmen. Skape noe. Det er som en epidemi. Plutselig vil alle være kreative. Er du ikke kreativ, er du drepende kjedelig. Usynlig. Og dermed strømmer ungdommene til videregående skoler og folkehøyskoler for å studere foto og film og design og billedkunst og musikk og hva det nå er alt sammen, og ikke minst medier og kommunikasjon, som har økt voldsomt i popularitet de siste årene. Westerdahls school of communication hadde i år rundt 1000 søkere til 169 studieplasser. Ved Norges Kreative Fagskole er situasjonen
s.26
/ra:re/ #1
tilsvarende. I bagasjen har mange av søkerne en ytterst romantisk forestilling om hva som venter dem i deres fremtidige kreative liv:
De skal sitte på kafé med uflidd hår, en åpen Macbook og et gåtefullt uttrykk i ansiktet. På kvelden skal de drikke uforsvarlige mengder rødvin og ha ubeskyttet sex med en tilfeldig bekjent i sitt gigantiske, industriaktige loftsatelier. Når det bleke måneskinnet flommer inn gjennom takvinduene, skal de flyte gjennom de magiske skapelsestimene i en transelignende
Kreativ drøm
tilstand. Når de betrakter sine mesterverk om morgenen, skal de lytte til Händel så det klirrer i glassene. Frokosten skal bestå av kaffe og sigaretter. De skal bli hyllet. Beundret. Begjært. Gode Gud, de skal få seg en overraskelse når virkeligheten treffer dem. Parallell virkelighet De kreative yrkene har mye å by på, for all del. Som spennende prosjektjobbing, interaksjon med andre skapende mennesker og i mange tilfeller frihet. Gleden over å skape noe av verdi for andre, kanskje til og med noe som overlever deg selv, noe etterkommerne kan betrakte, undres over og kanskje være stolte av. Kreativitet er dessuten ikke bare viktig på
et personlig plan, men for hele samfunnet. Denne uken har en del av samfunnsdebatten handlet om Norge og Richard Floridas teorier om hvordan man skaper kreativitet i byer og regioner. Når oljen tar slutt, er kreativitet den nye valutaen. Problemet er altså ikke at kreativitet er hausset opp. Kreativitet har en reell verdi. Problemet er at virkeligheten i de kreative yrkene for de fleste er lysår unna forventningene. Hardt arbeid I de kreative yrkene må de fleste forholde seg til kunder, ledelse, økonomi, leveringsfrister og slike ting. Glem rødvin, sex og Händel. Alle jeg vet om som har lykkes i kreative yrker er
hardtarbeidende, målrettede og strukturerte mennesker. De jobber lange dager med korte og få pauser. De er opptatt av å spise sunt og få nok søvn. De fnyser av kafébohemene, simpelthen fordi de vet at de som kaster bort tid og penger aldri vil lykkes. Men hva med talent, da? Hva hvis du (i likhet med alle andre) har fått en nådegave? Født sånn eller blitt sånn? Forleden kom jeg over Tor Arne Bjerke på Facebook, en filmprodusent med undervisningsfartstid fra Noroffinstituttets filmutdanning i Oslo og Høgskolen på Lillehammer. Bjerke mener at begrepsforvirringen er stor. Nokas-ranerne, for eksempel, var kreative,
kreativ drøm
men de skapte ingenting. Og er talent det samme som kreativitet? Nei, mener Bjerke, talent kan ikke læres. Diskusjonen er ikke ny, og det kan godt hende at Bjerke har rett. Talent er et nokså udefinerbart begrep, og det ser ut til at noen kan surfe lenge på medfødte egenskaper, mens andre må jobbe beinhardt og strukturert for å oppnå de samme resultatene. /Artikkel Joacim Lund/ Aftenposten /Illustrasjon Aleksander Isachsen/ Isachsen Design
#1 /ra:re/ s.27
Kombinasjonen talent og hardt arbeid er en killer, ingen tvil om det. Men ikke alle talenter jobber hardt, og talent alene er ikke nok til å lykkes. I lengden kan derfor kreativitet bli vel så viktig som talent. Velkjente mekanismer I boken Where good ideas come from fra 2011 skriver forfatter Steven Johnson om en rekke teknikker for å stimulere kreativitet. Som å være strukturert, men samtidig omfavne tilfeldigheter. Se etter det han kaller tilstøtende muligheter (noe du finner mest av i byene, tilbake til Richard Florida). Ikke holde kortene tett til brystet, men tvert imot dyrke åpenhet og kommunikasjon. Og tro på det du gjør.Ifølge forskning.no er begrepet self-efficiacy godt etablert i psykologien. Noen god norsk oversettelse finnes ikke, det betyr rett og slett troen på egen mestring innenfor et bestemt område. I idretten ser vi det hele tiden. Skal du en gang i fremtiden se bilder av deg selv i avisstativene, øverst på pallen med en medalje mellom tennene, må du ha tro på deg selv. Det samme gjelder kreativitet. Tro på egen kreativitet gir større kreative resultater. Selvtillit på godt og vondt I 2009 sendte førsteamanuensis Gro Ellen Mathisen ved Universitetet i Stavanger og hennes medsammensvorne, Kolbjørn S. Brønnick ved Stavanger Universitetssjukehus, hele 374 personer på kurs i kreativitet. Forsøkskaninene var én gruppe studenter og to grupper offentlig ansatte. Resultatene var tydelige. Alle de tre gruppene scoret vesentlig høyere på self-efficiacy etter kurset, også flere måneder etter at det var avsluttet. De hadde opparbeidet seg en varig tro på egne evner, og dermed blitt
s.28
/ra:re/ #1
mer kreative. Men ifølge Dr. Jean M. Twenge i boken Generation Me, er ikke problemet at de som er født på 1980- og 1990-tallet mangler selvtillit. Det er det motsatte. En endeløs strøm av ros Generation Me er produktet av foreldre som har lest selvrealiseringsbøker. Elsk deg selv. Du er perfekt, uansett hva andre forteller deg. Du kan oppnå hva som helst, bare du tror på deg selv. Problemet er at høy selvtillit uten virkelighetsforankring oppmuntrer til latskap snarere enn hardt arbeid. Selvtillit er ingen effektiv vaksine mot tenåringsgraviditeter, kriminalitet, rusmisbruk eller NAVhengighet. Vi jakter på den fullkomne lykke, men mislykkes som oftest. Og ettersom vi er perfekte, kan det umulig være vår egen skyld. Den lidende kunstner På oppdrag fra Kulturdepartementet gjorde Telemarksforskning i fjor en kandidatundersøkelse blant tidligere studenterved kunsthøyskolene i Oslo og Bergen og kunstakademiet i Trondheim. Bare én av fem studenter fra 2005 er i dag kunstnere på heltid. 65 prosent av de som ikke er det, skulle gjerne vært det dersom det var økonomisk mulig. Andre synes at kunstneryrket er for ensomt. Ifølge Regjeringens nettsider har mer enn en fjerdedel av alle kunstnere negativt resultat i næringsvirksomheten - inkludert stipend. Nesten ingen har råd til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden eller skaffe seg en privat pensjonsordning. Mange har ikke engang råd til å få barn. Det samme gjelder mange av de andre frie yrkene. Da den forrige finanskrisen skyllet inn over landet, skrudde næringslivet igjen kranen, og produksjonen av reklamefilm stan-
Kreativ drøm
set nesten helt opp. Det ble kroken på døren for mange filmarbeidere, som var avhengige av reklameinntekter for i det hele tatt å ha råd til å jobbe med film. Et viktig budskap til de som fortsatt er unge nok til å kunne velge, kan derfor være at det er lurt å bruke både hodet og hjertet. Det er mulig å være kreativ innenfor mange yrker. De fleste, kanskje. Forskere er kreative. Eiendomsmeglere også (litt i overkant etter min smak). Selgere. Leger. Mekanikere. Jurister. Til og med regnskapsførere er kreative. En god opplæring i kreative prosesser og troen på egne evner kan komme godt med overalt. Men det viktigste budskapet er at et kreativt yrke ikke er en billett til selvrealisering og lykke, begreper som for øvrig historisk sett
er helt ferske, ifølge boken Satisfaction not guaranteed av professor Peter N. Stearns ved George Mason University. Kreativ behandling En gang hørte jeg en radiodokumentar. Det var en kreativ fyr som snakket, han var nærmest besatt av en voldsom skapertrang, ifølge ham selv. Men han hadde sett seg rundt, og registrert at de skapende menneskene rundt ham var de minst lykkelige. De fikk ikke anerkjennelsen de drømte om, ikke pengene heller, og hverdagen var preget av leveringskrav, spisse albuer og dårlig økonomi. Han valgte å gå i terapi for å bli mindre kreativ. Det burde kanskje flere gjøre.
kreativ drøm
#1 /ra:re/ s.29
Onsdag
1
Her kan du skrive ned dine egne drømmer og tolke dem med vår egen drømmetolker. Du kan også laste ned vår iphone app: Drømmealarmen som hjelper deg å huske å skrive ned det du drømmer om.
s.30
torsdag
2
fredag
3
lørdag
4
søndag
5
mandag
6
tirsdag
7
/ra:re/ #1
drømmedagbok
Onsdag
8
torsdag
9
fredag
10
lørdag
11
søndag
12
mandag
13
tirsdag
14
Onsdag
15
torsdag
16
fredag
17
lørdag
18
søndag
19
drømmedagbok
#1 /ra:re/ s.31
s.32
mandag
20
tirsdag
21
Onsdag
22
torsdag
23
fredag
24
lørdag
25
søndag
26
mandag
27
tirsdag
28
Onsdag
29
torsdag
30
fredag
31
/ra:re/ #1
drømmedagbok
Drømme tolkning For hvert enkelt symbol i drømmene kan det være mange tolkninger. Du må velge den tolkningen du synes passer best. Dette er ingen eksakt vitenskap, men for å analysere drømmer mest mulig korrekt må du se på symbolikken på det du legger mest merke til, i tillegg til eventuelle farger i drømmen, og sammenligne dette med helheten i drømmen. Når du skal tyde en drøm, trenger du ikke å ta med annet enn det du legger spesielt merke til i drømmen. Hvis du for eksempel drømmer om en bestemt person, analyserer du bare det du biter deg merke i ved denne personen. Plassen der det skjer trenger heller ikke å være det mest vesentlige. Du føler oftest hva som er viktig eller uvesentlig Fordelen med at du selv tolker drømmene dine er at bare du vet hvilke følelser du hadde i drømmen, hvordan du tenker og hva som er viktig for deg. Når du vet dette blir det mye lettere å tolke drømmen riktig. Hvis du drømmer om et symbol du ikke finner i denne teksten må du prøve å tenke på hva dette symbolet betyr for deg, og tolke drømmen ut fra dette.
№1 Tenk deg at du drømmer du går langs et oransje svømmebasseng sammen med noen du kjenner, plutselig blir du ufrivillig blåst ut i svømmebassenget av et stormkast fra en vifte. Du svømmer til land igjen og blir hjulpet opp av den personen du gikk sammen med. Dette kan analyseres slik: • Storm symboliserer problemer eller for liten selvsikkerhet. • Svømme i svømmebasseng betyr problemer i kjærlighet. • Vifte betyr at du må ta det roligere. • Oransje betyr blant annet snakke.
Helhetlig sett kan denne drømmen bety følgende: Du kan komme til å få problemer i kjærlighetslivet, kanskje på grunn av for liten selvsikkerhet, men du kan ta det med ro, du vil få hjelp av den du gikk sammen med hvis du snakker med vedkommende. Som sagt, det kommer an på hvordan du følte situasjonen, så hvis du følte situasjonen litt annerledes kan den bety dette: Hvis du ikke tar det rolig kan du få problemer i kjærlighetslivet, men får du problemer vil du få hjelp av den du gikk sammen med hvis du snakker med vedkommende.
№2 Du drømmer du en dag ser inn i et akvarium og du ser at vannet er skittent og fisken holder på å dø. Du starter å pumpe inn rent vann og du redder dermed fisken. Fiskearten er ubestemmelig. Dette kan analyseres slik: • Død fisk betyr skuffelse, levende fisk i klart vann betyr hell. • Urent vann betyr dårlige ting, mens rent vann betyr gode ting. Helhetlig sett vil denne drømmen bety at du klarer å snu noe som kan bli en skuffelse til noe som er bra.
av mosen, og avdekker et pinsett laget av gull som ligger under mosen. Dette kan bety: • Klatre betyr enten økt status eller fremgang i livet. • Å bevege seg oppover er et godt tegn. • Bakke betyr generelt en hindring. • Myk mose betyr lykke i kjærlighet • Rent vann er et godt tegn • Pinsett symboliserer en ny venn • Gull betyr i dette tilfellet fremgang i livet • Grønn betyr sannsynligvis glede. Dette er fordi det passer best inn sammen med tolkningen av resten av drømmen. Denne drømmen kan tolkes slik: Du vil få en ny venn som gjør at du kommer over hindringer og får fremgang i livet. Etter at du har fått denne nye vennen vil du oppleve mye glede, og få lykke i kjærligheten. Tolkningen av disse eksemplene er bare et forslag, og hvis du er uenig i tolkningen er det bare bra. Drømmetydning er individuelt fra person til person.
Husk også å laste ned /ra:re/ sin alarm app som hjelper deg å skrive ned dine drømmer.
Prøv å husk at det er ditt indre som bestemmer drømmene, og du må derfor tolke dem i samsvar med dine egne følelser om drømmen.
№3
Onsdag
Du er i ferd med å klatre oppover en bratt bakke som er dekt av grønn, myk mose. Plutselig kommer rent vann rennende mot deg. Du tar tak i mosen for å ikke skli, river løs en del
drømmetolkning
1
Husk å skrive ned drømmen din i drømmedagboken
#1 /ra:re/ s.33
s.34
/ra:re/ #1
#1 /ra:re/ s.35
s.36
/ra:re/ #1