Tara - Din overgangsalder

I OVERGANGSALDEREN?

DIN GUIDE OM TYPISKE TEGN, UTFORDRINGER OG TILSKUDD

ALT DU BØR VITE OM overgangsalderen

Noe vet vi, og mye vet vi ikke. For det er fortsatt mange hull i kunnskapen om og forskningen på denne perioden av livet som alle kvinner skal igjennom. Bare hormonsystemet vårt er utrolig komplisert. Derfor har vi her samlet fakta og viktige begreper som er smart for deg som kvinne å kjenne til – når du er i eller rundt overgangsalderen.

Av Gitte Høj Foto: Getty ImagesA

La oss hjelpe hverandre – hva betyr ...

Er du i tvil om du er kommet i overgangsalderen? Eller på vei inn eller ut av den?

DIAGNOSE

Hvordan vet du om du har kommet i overgangsalderen? Det starter sannsynligvis med at menstruasjonen begynner å endre seg og bli uregel messig. Kraftigere, svakere, lengre, kortere – samlet sett annerledes enn normalt.

Startskuddet til overgangsalderen er ikke en absolutt vitenskap, og derfor kan man heller ikke fra ekspertenes side fortelle hvordan og når den begynner for akkurat deg.

Utfordringen ved eksempelvis å ta blodprøver handler om at østrogenverdiene svinger kraftig i begynnelsen av overgangsalderen, og at dette varierer fra måned til måned. Man kan bruke ultralyd til å identifisere hvordan det står til i eggstokkene og fastslå hvor mange egg som er igjen. Men selv med denne kunnskapen kan det være vanskelig å fast-slå nøyaktig hvor lenge østrogenproduksjonen fortsetter.

Man vet at noen kvinner får symptomer som eksempelvis hetetokter mens de fortsatt menstruerer, mens andre ikke merker noe før menstrua sjonenene opphører helt. Og hos noen opphører de fra den ene dagen til den andre, mens andre kvinner erfarer at blødningene blir sjeldnere, kan være borte i månedsvis og så komme tilbake igjen.

Man kan si at hvis du som 40+ opplever at kroppen din forandrer seg på en måte som ikke føles bra eller du ikke forstår, er det en god idé å ta en tur til legen. Du kan også være i perimenopause (perioden før overgangs alder), som kan pågå i årevis.

TA EN TUR TIL LEGEN?

På nettet kan du finne et selvvurderingsskjema som du eventuelt kan ta med til legen. På dette skjemaet vurderer du hvordan du opplever ulike overgangssymptomer. Søk etter «Menopause Rating Scale».

FSH

FSH står for follikkelstimulerende hormon, og dannes i hypofysen. Det får follikkelen i eggstokkene til å vokse, og FSH blir brukt som mål for eggstokkenes kapasitet til å produsere eggceller.

Høye FSH-verdier er et tegn på få eller ingen egg igjen, og dermed også et tegn på at du kan ha kommet i overgangsalderen.

Man mener dog at eksempelvis opphør av menstuasjon og din egen opplevelse av at noe er annerledes, er mer sikre tegn på overgangsalder. Akkurat som hormonet østradiol, kan også FSH variere be tyd el ig i overgangsalderen, og er for eksempel avhengig av menstruasjonssyklusen. Det betyr at så lenge menstruasjonen kommer og går, vil også FSH-verdien svinge.

AMH

AMH er et hormon – Anti-Müller Hormon – som produseres i de minste folliklene i eggstokkene.

En lav AMH-verdi tyder på at det er få egg igjen, og blir assosiert med overgangsalder.

Her kan du kanskje få noen svar.

En blodprøve kan være et sted å starte, men ikke det eneste.

VAGINAL ATROFI

Tørre slimhinner eller vaginal atrofi er en uttynning av slimhinnen i skjeden, som betyr at den går fra å være tykk og fuktig til å bli tynnere, sartere og tørrere.

Denne endringen skjer som følge av den fallende produksjonen av østrogen i eggstokkene.

Symptomer på vaginal atrofi er irritasjon i skjeden, som tørrhet, kløe, svie – og smerter under samleie.

LIBIDO

Forskjellen på en hetetokt og en svettetokt er økt blodgjennomstrømning.

HETETOKTER

Veldig mange kvinner i overgangsalderen opplever å få hetetokter i en eller annen grad. Det henger sammen med at du blir mer følsom overfor temperatursvingninger når østrogennivået resuseres i overgangsalderen.

Reguleringen av kroppstemperaturen kan komme i ubalanse. Den kontrolleres og reguleres av det termoregulatoriske senteret i hjernen – hypothalamus – der det mottas informasjon fra perifere termoreseptorer i kroppen.

Selv en liten temperaturstigning er nok til at kroppen vil prøve å kvitte seg med varmen. Det er en varmebølge som går gjennom kroppen og som oftest brer seg fra bryst til ansikt, hårfeste og eventuelt videre ut i kroppen.

Hetetokter er generelt vanligst om natten, hvor de de kan stå i veien for en god nattesøvn.

SVETTETOKTER

Svettetokter er sjeldnere og kommer i kjølvannet av hetetokter.

De skyldes en midlertidig økt blodgjennomstrømning, og det får kroppstemperaturen til å stige.

Kroppen reagerer på temperaturstigningen ved å aktivere svettekjertlene, fordi svette avkjøler huden. En svettetokt er ofte kortvarig.

Både hetetokter og svettetokter kan være ledsaget av uro og hjertebank.

God sex. Kanskje må det noe mer eller noe annet til?

Sexlyst! Libidoen kan bli utfordret i forbindelse med overgangsalderen.

Dels kan plager som tørrhet, sårbarhet og irritasjon i slimhinnene nedentil føre til smerter og ubehag under samleie, og av de samme grunnene legge en demper på sexlysten.

Dels kan sexlysten være utfordret og desidert nedsatt på grunn av dalende hormoner som østrogen og testosteron, som også påvirker sexlysten. Akkurat som humørsvingninger knyttet til den hormonelle uroen kan gå utover lysten. Kroppen skal venne seg til de nedsatte nivåene og stabilisere seg.

Libidoen kan dessuten være påvirket av at du kanskje ikke har samme følsomhet i skjede, kjønnslepper og klitoris, og kan derfor ha behov for mer eller annet enn normalt for å bli tent og merke lysten på sex.

OSTEOPOROSE

Osteoporose eller beinskjørhet er en sykdom – eller en risikofaktor, vil noen si – som skyldes at beinmassen inne i knoklene brytes mer ned enn de bygges opp, på grunn av nedsatt mineralinnhold i kroppen.

Det har noen konsekvenser – nemlig at det lettere oppstår brudd i eksempelvis håndledd, hofte, rygg eller arm. Det er ingen symptomer før et eventuelt brudd.

Saken er at østrogen forebygger beinskjørhet og knokkelstyrken svekkes i årene rundt overgangsalderen.

Man vet også at det er en stor forskjell på knokkelstyrken blant kvinner som er fysisk aktive versus kvinner som ikke er fysisk aktive. Arvelige faktorer må også tas i betraktning, som foreksempel osteoporose i familien.

INKONTINENS

Det er ikke bare slimhinnene i skjeden din som blir sårbare. Det samme skjer i urinrør og -blære.

Det er normalt å oppleve en eller annen grad av lekkasje på grunn av de forandringene som følger av en dalende østrogenproduksjon.

Elastisiteten i bindevevet blir slappere, og det samme gjør muskulaturen i bekkenbunnen. Dermed er det ikke like tett som før.

Derfor er det lurt å trene og styrke bekkenbunnen for å forebygge ufrivillig vannlating.

BLØDNINGSFORSTYRRELSER

For mange kvinner er menstruasjon som ikke er normal, et av de første tegnene på at man er på vei inn i overgangsalderen.

Menstruasjonen kan begynne å avvike fra en regelmessig syklus på forskjellige måter. Du kan blø på uforutsette tidspunkter, menstruasjonen kan utebli helt, den kan bli kraftigere, den kan bli til en flekkblødning eller det kan være at blødningene kommer uten en eggløsning først.

Alt dette er normalt. Men du bør være oppmerksom på flekkblødninger og hvis du blør når du har samleie. Dette er viktig å få undersøkt av legen din eller hos gynekolog.

SLIMHINNEFORANDRINGER

Slimhinnene i både skjede og urinrør er veldig påvirket av hormoner, og symptomer fra slimhinnene dykker typisk opp noen år etter siste menstruasjon. Det betyr at det ikke er alle som forbinder disse symptomene med overgangsalderen.

De nå tynne og sarte slimhinnene kan bety at du får ut fordringer med smerter når du har samleie.

Noen kvinner opplever også en tendens til å pådra seg urinveisinfeksjon. Det er altså slimhinnene rundt skjede og urinrør som blir mer sårbare som følge av at kroppen produserer mindre østrogen.

URINVEISINFEKSJON

Urinrøret hos oss kvinner er bare rundt fire centimeter langt. Og den tynnere slimhinnen er mer sårbar og mindre motstandsdyktig overfor bakterier som fort kan bevege seg opp i urinrøret, inn i blæren og forårsake urinveisinfeksjon.

Derfor kan hyppigere urinveisinfeksjoner være en konse kvens av forandringer i slimhinnene som antibiotika ikke nødvendigvis kan få bukt med. Gjelder det tynne slimhinner, hjelper en lokal hormonbehandling.

Overgangsalderen påvirker slimhinnene våre.

OVERGANGSALDER, PERIMENOPAUSE, KLIMAKTERIET ...

… er ord som beskriver det samme: Årene rundt den siste menstruasjonen. Det kan være et langt oppløp til den siste menstrusjonen. Mange av oss begynner å merke symptomer på forandringer i kropp og psyke i 40-årene. Noen av oss før vi fyller 40. I så fall betegnes det som prematur overgangsalder, og kan kreve en utredning med tanke på eventuell behandling. Oppsøk lege hvis dette gjelder deg.

Perioden frem til menopause kan strekke seg over flere år fra de første tegnene på nedsatt hormonproduksjon og frem til den siste menstruasjonen. I denne perioden er det vanlig å oppleve uregelmessige menstruasjoner som følge av nedsatt produksjon av progesteron pluss eksempelvis væskeansamling, ustabilt blodtrykk, tristhet, angst, uro eller irritasjon.

Når produksjonen av østrogen også avtar, fører det til de klassiske plagene som eksempelvis hetetokter, hjertebank og søvnforstyrrelser. Du kan også oppleve uro, angst, konsentrasjonsproblemer, nedsatt hukommelse, økt irritasjon, nedsatt sexlyst og smerter i ledd og muskler.

Du kan oppleve faser med en midlertidig økt produksjon av østrogen, og i disse periodene kan du erfare å ha mindre plager.

I den siste perioden i menopausen er det en stadig fallende produksjon av østrogen. Det betyr at symptomene kan bli forsterket og komme hyppigere.

POSTMENOPAUSE

Begrepet postmenopause dekker perioden etter menopause, der du fortsatt kan eksempelvis få hetetokter og svettetokter.

Hver 5. kvinne har fortsatt symptomer fem år etter menopause, i postmenopause. Hos enkelte kvinner kan plagene vare i 10 år eller mer. I denne perioden innstiller kroppen din seg på de nye nivåene av kjønnshormoner.

Når produksjonen av østrogen har stoppet etter menopause, kan du oppleve å få tynne og tørre slimhinner. Dette kan dukke opp flere år etter siste menstruasjon, fordi østrogenmangel kan skje langsomt. Blant annet fordi østrogen fortsatt er lagret i cellene.

Tørre slimhinner kan vare livet ut. Hvis slimhinnene fører til problemer, kan en lokal hormonbehandling kanskje hjelpe.

Det skjer mange ting i overgangsalderen, som kan føles både lang og kort.

MENOPAUSE

Menopause er betegnelsen for den siste menstruasjonen.

Først et helt år etter den siste menstruasjonen vet du at det rent faktisk var den siste. På dette tidspunktet har du veldig lave nivåer av kjønnshormoner – primært østrogen og progesteron, og du kan godt gå ut ifra at menstruasjonen har opphørt. Det skjer for de fleste kvinner mellom 47 og 55 år.

Mangelen på østrogen kan gi tørre slimhinner i skjede og urinrør. Du kan oppleve smerter ved samleie, ofte være tisse trengt, ha probler med å holde deg og få tilbakevendende urinveisinfeksjon.

HORMONER

Hormoner er potente, virksomme signal stoffer som normalt blir produsert av forskjellige kjertler i kroppen. Eksempelvis hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyre ne, eggstokkene og bukspyttkjertelen.

Disse signalstoffene fungerer som budbringere mellom forskjellige celler eller organer – og styrer utvikling og funksjon andre steder i kroppen enn der de har blitt dannet. Hormonsystemet er enormt komplekst, og man kjenner ennå ikke til alle sammenhengene.

SYMPTOMER

Vi opplever symptomer i overgangsalderen på forskjellige måter, i forskjellig omfang og med forskjellig styrke.

Man regner med at 80 prosent opplever plager i ulik grad, mens cirka 20 prosent ikke merker så mye til overgangsalderen.

Blødningsforstyrrelser, hete- og svettetokter og slimhinneforandringer er tre symptomer som det skrives en del om. Men det er langt flere plager som kvinner kan slite med i overgangsalderen – både fysisk og psykisk – og som det i dag er langt mer fokus på enn tidligere. Eksempelvis søvnløshet, hjertebank, uro, manglende sexlyst, angst, tristhet og mye mer.

Vi mangler fortsatt kunnskap om sammenhengen mellom overgangsalder og symptomer. Vi trenger mer kunnskap om kjønnshormoner, men vi vet at forhol-det mellem østrogen og progesteron og balansen mellom østradiol, østriol og østron påvirker kropp og psyke.

ØSTROGEN

Østrogen er en gruppe av hormoner. Det blir nemlig dannet tre typer østrogen i kroppen: Østradiol, østron og østriol.

Det mest virksomme av østrogenene er østradiol, som primært blir dannet i eggstokkene, men også i en mindre mengde i binyrer og perifert fettvev. Derfor vil det fortsatt være noe kjønnshormon igjen i kroppen etter overgangsalderen. Det er reseptorer av østradiol de fleste steder i kroppen. Hormonet styrer fettfordelingen på bryst, hofter og lår, utviklingen av kjønnsorganer og fertilitet pluss oppbygningen av knokler og bindevev. Østradiol har dessuten flere funksjoner i hjernen. Eksempelvis øker østradiol konsentrasjonen og effekten av signalstoffer som serotonin, dopamin og noradrenalin, som spiller en rolle for hjernens aldring og sinnsstemning.

Østriol er et svakere virkende hormon som blant annet styrker slimhinner, skjede og urinveiene.

Østron har ikke en biologisk effekt i seg selv, men kan omdannes til østradiol og østriol.

Ifølge lege, forsker og forfatter Lotte Hvas, er det for enkelt å tro at fallet i østrogennivået alene kan forklare den enkeltes kvinnes symptomer. Hormon systemet er i seg selv komplekst, og utover det skal det være en viss balanse mellom de forskjellige hormonene – eksempelvis østrogen og progesteron. Andre hormoner påvirker også hvordan vi har det i overgangsalderen. For eksempel veksthormon, insulin og binyrebarkhormon.

Det er bare nivået av østrogen og progesteron som har et bratt fall i overgangsalderen. Nivået av de øvrige hormonene faller gradvis i løpet av livet.

TESTOSTERON

Kraftigere hår på overleppen skyldes overgangsalderen.

Overgangsalderen kan utfordre nattesøvnen. Kanskje kan testosteron være til hjelp?

GESTAGENER

Gestagener er en fellesbetegnelse for progesteronlignende hormoner. Gestagener er kjemisk forandrede progesteronmolekyler, som har en annen virkning enn det progesteronet som kroppen selv produserer.

Uregelmessige blødninger er ofte startskuddet på overgangsalderen, og skyldes en ubalanse mellom østrogen og progesteron. Derfor kan man i denne fasen av overgangsalderen bruke gestagener for å få tilbake regelmessige blødninger.

MER TESTOSTERON?

Kanskje er testosteron både et mannlig og et kvinnelig kjønnshormon som har betydning for langt mer enn libido. Det mener Anita Prante, jordmor med mastergrad og høgskolelektor ved VID, en privat høyskole i Bergen. Hun mener at kvinners historier antyder at testosteron kan bidra til langt mer. Som at kvinner kan oppleve at hjernetåke, livsgnist, søvn og humør blir bedre med et tilskudd av testosteron..

Det dannes litt av det mannlige kjønnshormonet testosteron i eggstokkene og binyrene. Når nivået av østrogen faller, endrer balansen mellom kjønnshormonenene seg også. Og derfor kan selv en liten mengde testosteron påvirke kroppen (og eventuelt sexlysten) og være grunnen til at noen kvinner får kraftigere hårvekst på overleppen.

WHI-STUDIE

Står for Womens Health Initiative, og er en amerikansk undersøkelse der man følger kvinner som er delt inn i tre grupper. En av gruppene får østrogen- og gestagenpiller, enn annen kun østro gen piller og den siste får hormonfrie piller. Dette for å finne fordeler og ulemper ved systematisk hormonbehandling.

Undersøkelsen ble stoppet i 2002 av etiske grunner, fordi forskerne så at noen av kvinnene i gruppen som fikk østrogen og gestagen, fikk alvorlige bivirkninger. Hor monbehandling falt i en lang årrekke i hele verden. Etterfølgende under søkelser har modifisert resultatene noe. Er du nysgerrig på dette, kan du finne mer informasjon om WHI-studiet på nettet.

I dag er det et mer nyansert eller differensiert syn på hor moner og systemisk hormonbehandling og de fordeler som er forbundet med å ta hormonbehandling i en periode hvis du er hardt rammet av overgangsalderen.

Ifølge lege Lotte Hvas vet man i dag

■ at behandling med østrogen og gestagen er forbundet med en økt risiko for brystkreft.

■ at behandling med østrogen alene er forbundet med en liten eller ingen endring i risiko for brystkreft.

■ at risikoen for brystkreft stiger jo lengre behandlingen varer.

I dag anbefales en lavest mulig dose, men det er også avgjørende at behandlingen virker. Behandlingstiden er individuell.

PLANTEØSTROGENER

... eller fytoøstrogener som planteøstrogener også kalles, er østrogenlignende stoffer som eksempelvis finnes i rødkløver, soyabønner og linfrø. De skal ha gjennomgått en gjærings prosess og være fermentert for maksimalt opptak i kroppen.

Planteøstrogener ligner kroppens østrogener så mye at de er i stand til å feste seg til østrogenreseptorene i kroppen, og på den måten fremkalle en østrogenlignende virkning.

Godt undersøkt er isoflavoner, som er en type av planteøstrogen som finnes i for eksempel rødkløver. Derfor vet man at fermentert rødkløver kan lindre hete- og svettetokter.

En applikator til lokal hormonbehandling og et eksempel på en østrogen holdig ring som du selv setter inn i skjeden.

LOKAL HORMONBEHANDLING

En lokal hormonbehandling er en behandling i underlivet med østrogen som man fører inn i skjeden, enten i form av krem eller stikkpiller, som du skal ta et antall ganger i uken etter legens anvisning.

Behandlingen fås også som en østrogenholdig ring som du skifter selv hver tredje måned.

Behandlingen hjelper med utfordringer i forbindelse med slimhinneforandringer i skjede og urinrør. Dette er en behandling for deg som opplever underlivsplager.

Behandlingen er uten bivirkninger, og kan tas resten av livet.

Rødkløver, i fermentert form, hjelper blant annet mot hetetokter.

Du kan også få hormontilskudd i form av plaster.

SYSTEMISK HORMONTERAPI

Systemisk hormonterapi er et hormontilskudd som virker både lokalt i underlivet og i resten av kroppen, og som kan hjelpe mot plager i forbindelse med overgangsalderen. Legen din vil typisk skrive ut en mindre dose og så prøve seg frem med det formålet å finne det rette dosen for deg.

Behandlingen består av østrogenet østradiol. Enten alene eller sammen med syntetisk progesteron (gestagen). En ren østradiolbehandling er for kvinner som har fjernet livmoren. Kvinner med livmor får også gestagen – enten som hormonspiral eller kombinert med østrogen.

Behandlingen fås i flere former, for eksempel som pille og plaster, og tidspunktet for igangsettingen spiller en rolle for behandlingen. Har du fortsatt menstruasjon, kan du ta et sekvenspreparat der innholdet av hormoner varierer i løpet av måneden. Eller du kan bruke et kombinasjonspreparat om du har hatt din siste menstruasjon. Dette kan legen eller gynekologen din gi deg råd om. Det anbefales å ta en pause fra systemisk hormonterapi i for eksempel en gang i året, for å se om overgangsplagene kommer tilbake.

KOSTTILSKUDD

Et kosttilskudd er ikke et legemiddel, men en konsentrert kilde til næringsstoffer eller andre stoffer som kan ha ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Og flere og flere av dem kan påvirke symptomer på overgangsalder.

Planteøstrogener fås blant annet i kosttilskudd. Det samme gjør melkesyrebakterier som kan hjelpe kroppen med opptaket av planteøstrogener. Magnesium hjelper mot overgangsplager. B-vitamin styrker det mentale, og humle og salvie ser ut til å dempe hetetokter på forskjellig vis. Dette er noen eksempler, og så er det jo ellers en kombinasjon av stoffer som utgjør det enkelte kosttilskuddet.

Et godt sted å få råd og veiledning kan være i helsekostbutikken. ■

Kilder:

Hetetokter & kalde fakta af Helena Enger, Hormonkarrusellen – fakta og myter om klimakteriebehandling af Hilde Löfqvist, Bogen om overgangsalderen af Lotte Hvas, Elsk din (overgangs)alder af Gitte Høj og Lone Gjørtsvang,

Netdoktor.dk, Sundhed.dk, Overgangskvinder.dk

NHT

NHT står for naturlig hormonterapi, og er en behandling som er basert på vitenskapelige studier.

Hver behandling blir skreddersydd med utgangspunkt i hormonstatusen din, og er basert på forskjellige tester. Be handlingen inneholder typisk en plan for hvilke vitaminer, mineraler, kosttilskudd og naturlige hormoner du kan ta for en sunn hormonbalanse.

Du er vakker hele livet, det er bare utrykket som endrer seg.

OVERGANGSALDEREN:

Tegn & tilskudd

Vi skal alle sammen gjennom den –overgangsalderen. Men hvordan vet du at NÅ er det din tur? At nå er du faktisk i overgangsalderen? Svarene finner du her.

Av Gitte Høj

NÅR OG

HVOR LENGE?

Overgangsalderen er årene rundt din siste menstruasjon – både årene før og etter. Det er nå eggstokkene dine slutter med produksjon av østrogen og progesteron.

Menopause er betegnelsen på siste menstruasjon - men du vet ikke før et år etter, at det faktisk er den siste.

Når det har gått ett år siden din siste menstruasjon, kan du gå ut ifra at menstruasjonen din har opphørt. Etter dette kan du fortsatt være i overgangsalderen, fordi symptomene fremdeles vedvarer.

HVORDAN?

Symptomene på overgangsalder forvirrer mange av oss, selv om vi vet at vi alle før eller senere befinner oss i overgangsalderen. Gjennomsnittsalderen er rundt 51 år, men det er bare et gjennomsnitt, noe som kan være verdt å notere seg. Det vi vet, er at de aller fleste kvinner har sin siste menstruasjon et sted mellom 47 og 55 år.

Du kan – hvis mulig – ta en prat med moren din om hvordan hun opplevde sin overgangsalder. For det kan være arvelige forhold knyttet til når du selv havner i overgangsalderen. Selv om vi blir stadig eldre og endrer livsstil, kommer overgangsalderen i på samme tidspunkt som den alltid har gjort.

LIVSSTILEN DIN ER OGSÅ ET TILSKUDD!

Du vet det godt, livsstilen din, vanene dine i hverdagen, kan også spille en vesentlig rolle med hensyn til å lindre symptomene på overgangsalderen. Du kan bruke tiden nå til å justere eller oppgradere vaner og preferanser.

Det du drikker

Begrens forbruket ditt av alkohol noe, for alkohol kan trigge hetetoktene dine og gi deg dårlig nattesøvn, noe som igjen forsterker hetetorktene dine ..

Det du spiser

Finnes noen komponenter i kostholdet ditt som er triggere? Flere kvinner opplever at kaffe, sterk og krydret mat samt sukkerbomber fyrer opp hetetoktene.

Hvordan du beveger deg

Trening kan behandle, lindre, forebygge, i det hele tatt hjelpe deg gjennom denne perioden av livet – overgangsalderen. Daglig bevegelse er et must. Hvordan du gjør det er opp til deg, det viktigste er at du beveger deg!

Har vinden begynt å blåse i nye retninger?

TEST DEG SELV:

Er du i overgangsalderen?

Vi er alle forskjellige og kan oppleve overgangsalderen forskjellig. Det avhenger av symptomer, styrke og frekvens, men det spiller også en rolle hvordan vi har det generelt. I hvilken grad du trives på det personlige plan, sosialt og på jobben, kan også ha innvirkning på hvordan du kan håndtere det svingende og fallende nivået av østrogen. Og omvendt. Hvis du er sterkt rammet av symptomer, påvirker det også din generelle velvære.

Tommelfingerregel

Svært få kvinner opplever at menstruasjonen plutselig har stoppet, og pang, så er du ferdig med overgangsalderen. En tommelfingerregel er: 1/3 opplever nesten ingen symptomer, 1/3 har noen/en del symptomer som de lever greit med, og 1/3 har så mange symptomer at det forstyrrer eller påvirker hverdagen betydelig.

3 TYDELIGE TEGN PÅ

OVERGANGSALDEREN

1. Blødningsforstyrrelser

Det første tegnet på at du nærmer deg overgangsalder, er vanligvis at menstruasjonssyklusen din endrer seg. Menstruasjonen kommer ikke lenger til faste tider, men alt fra kortere og lengre perioder. Styrken endrer seg også, og menstruasjonen din kan være både kraftig og/ eller svakere. Det kan være perioder hvor alt er som vanlig, og det kan være det plutselig oppstår uregelmessigheter igjen. Dette er helt normalt. I gjennomsnitt starter den uregelmessige blødningen 3–4 år før

du har din siste menstrasjon.

PS! Hold øye med småflekker i forbindelse med sex, og kontakt legen din bare for sikkerhets skyld hvis du opplever dette.

2.

Hetetokter

Nesten alle kvinner opplever en viss grad av hetetokter, som sammenfaller med når menstruasjonen har endret karakter og blitt uregelmessig. Hetetokter kommer plutselig og kan oppleves som en voldsom varme som sprer seg til ansiktet og overkroppen. For så å forsvinne like raskt igjen. De inntreffer gjerne i forbindelse med at siste menstruasjon nærmer seg, og dette kan vedvare i alt fra et halvt år til flere år, før symptomene begynner å bli mindre intense. Intense svettetokter er sjeldnere, men kan oppstå. Det skjer gjerne under en vanlig hetetokt og bidrar til å forsterke og forverre situasjonen ved at du eksempelvis må skifte klær.

3. Slimhinneforandringer

Når du ikke har menstruasjon lenger, kan du oppleve at slimhinnene i skjeden og urinrøret endrer seg og begynner å skape ubehag. Slimhinnene går fra å være tykke og fuktige til tynne og tørre og langt mer sarte.

Dette kan forårsake smerte når du har sex, og du kan begynne å slite med urinveisinfeksjoner. Når slimhinnene blir tynnere, blir de også mindre motstandsdyktig mot bakterier, og dette kan resultere i flere blærekatarrer.

... OG ANDRE TEGN PÅ OVERGANGALDEREN

I TILLEGG kan du også oppleve mer blandede symptomer, som for eksempel kan ha sammenheng med både overgangsalder, alder, livssituasjon og generell velvære. Det er av stor betydning at produksjonen av de kvinnelige kjønnshormonene blir ustabile og gradvis avtar – fordi kroppen går fra et høyt nivå til nesten ingenting, og må finne ut hvordan den takler dette og finne en ny balanse. Du kan føle det! Samtidig skjer det på et tidspunkt i livet hvor vi lykkeligvis har levd en del år, og har valgt vår egen livsstil som spiller en rolle i forhold til hvordan vi merker forandringene i kroppen. For vi opplever alle overgangsalderen forskjellig.

Eksempler på litt mer diffuse symptomer:

■ Dårlig, urolig nattesøvn

■ Tretthet

■ Smerter i muskler og ledd

■ Uro og hjertebank

■ Vektøkning

■ Humørsvingninger

■ Hukommelsestap

■ Mer følsom, større sårbarhet

■ Tristhet

■ Lettere stresset/presset

■ Hodepine

■ Tørr hud

■ Hårtap, tynnere hår

Hva er det som skjer med meg!?

MINIGUIDE

TIL OVERGANGSALDEREN:

Slik kan kan du lindre tegnene med tilskudd

Hvordan du opplever overgangsalderen og hvilke symptomer du plages av, spiller selvfølgelig en rolle i forhold til hvordan du skal løse dette og ikke minst lindre. Noen kvinner kommer seg raskt gjennom denne perioden i livet, med få symptomer, mens andre opplever overgangsalderen som krevende. Det finnes mange versjoner av denne perioden av livet. Når det er sagt, er det også et faktum at svarene heller ikke er like entydlige. Du er nok nødt til å prøve deg frem i jakten på den behandlingen som passer best for deg.

3FORMERFORTILSKUDD

1. Hormoner – hele kroppen

Systemisk hormonbehandling sørger for at tilskuddet av østrogen kommer rundt i hele kroppen. Hormonet ligner kroppens eget, fås som tabletter, plaster, gelé og spray, og føres rundt via blodet for å behandle tegn og symptomer som kan være utfordrende for deg fordi nivået av kjønnshormoner synker. Behandlingen hjelper for eksempel mot hetetokter og plagene forbundet med det, som dårlig nattesøvn. Det er også noen forbehold knyttet til denne typen behandling. For eksempel må du i tillegg til østrogen også ha gestagen hvis du fortsatt har livmor, for å beskytte slimhinnen der. Tilstrekkelig inntak av kalk og vitamin D er også viktig, og det anbefales å være fysisk aktiv for at kroppen skal fungere godt med behandlingen.

Slik får du det:

Denne behandlingen er tilgjengelig på resept, og krever at du oppsøker legen din, slik at dere sammen kan vurdere om en behandling vil virke for deg og hvordan den skal settes sammen.vSamtidig vil du også kunne få innsikt i potensielle bivirkninger. I den forbindelse har det betydning hvor stor dose du får, og hvor lenge du er i behandling. Risikovurdering er litt komplisert, og derfor er det avgjørende å ha en grundig diskusjon med legen din om dette. Du kan eventuelt planlegge spørsmålene dine hjemmefra

2. Hormoner – lokalt

Problemet med tørre og såre slimhinner forsvinner ikke, og blir heller ikke bedre med tiden. Vær oppmerksom på at disse plagene kan komme så lenge etter siste menstruasjon at du kan tro det har noe med alderen å gjøre. Det har det ikke. Denne utfordringen er spesifikt knyttet til at produksjonen av østrogen i eggstokkene synker. Dette skjer imidlertid langsomt, og det henger blant annet sammen med at østrogen er lagret i kroppens celler. Når de tørre slimhinnene har meldt seg, vil dette tegnet vare livet ut.

Slik får du det:

Hvis du primært har problemer med slimhinnene, er det fornuftig å løse det med en lokal hormonbehandling. Det krever en resept, og du må derfor oppsøke legen din. Behandlingen er risikofri, og du kan ta den hele livet. Den virker lokalt, noe som betyr at du nesten ikke får hormoner i kroppen, og derfor virker ikke denne behandlingen på for eksempel hetetokter.

Behandlingen er tilgjengelig som krem, stikkpiller eller som ring plassert nederst i skjeden.

NB! Du også kan også prøve forskjellige reseptfrie produkter før du prøver de lokale hormonene. Noen ganger kan de såre slimhinnene avhjelpes med hormonfrie midler som gjerne innholder hyaluronsyre, som hjelper med å opprettholde fuktighet.

3. Kosttilskudd

Du er sikkert klar over at det i helsekostbutikkene finnes en rekke alternativer for å lindre plagene dine i forbindelse med overgangsalderen. Spesielt effekten av planteøstrogener kan det være fornuftig å sette seg inn i, hvis du foretrekker å gå naturens vei og prøve noen andre kosttilskudd først.

Planteøstrogener er østrogenlignende stoffer, som blant annet finnes i rødkløver, salvie og soya. Planteøstrogener ligner på kroppens østrogener, og gir en østrogenlignende effekt.

Undersøkelser har vist at planteøstrogener i en fermentert versjon kan ha en gunstig effekt på hetetokter.

Planteøstrogener må ikke brukes av kvinner som har eller har hatt brystkreft. For denne gruppen er den vanlige hormonbehandlingen også utelukket.

Slik får du det:

I helsekostbutikker kan du få råd og veiledning om produkter og hvilke muligheter som konkret er tilgjengelige, og hva som passer deg best. For eksempel finnes rødkløver både som kapsler, te og ekstrakt. ■

PASS PÅ HJERTET DITT I OG RUNDT

OVERGANGSALDEREN

God hjertehelse er avgjørende for god livskvalitet. Og som voksen kvinne bør du være ekstra oppmerksom på hva som er godt og dårlig for hjertet ditt på grunn av det fallende østrogennivået.

Av Gitte Høj Foto: Getty Images

Hjertet ditt er på størrelse med en knytneve og fungerer som en kraftig pumpe som sørger for at blodet blir sendt rundt i kroppen for å tilføre oksygen og fjerne karbondioksid og andre avfallsstoffer. Frem til overgangsalderen og siste menstruasjon er du ekstra beskyttet mot hjerte- og karsykdommer, og har altså en lavere risiko for å utvikle disse sykdommene sammenlignet med menn. Når du ikke menstruerer lengre, utlignes denne forskjellen.

Man vet at når østrogennivået faller, øker risikoen for forhøyet blodtrykk og blodpropp i hjerte og hjerne. Forklaringen er sammensetningen av fettstoffer i blodet og den samlede mengden av kolesterol. Kolesterolinnholdet, og spesielt det dårlige LDL-kolesterolet, stiger nemlig og det øker risikoen for avleiring i blodkarene.

Omvent øker østrogen det gode HDL-kolesterolet, og når du menstruerer er tendensen at kolesteroltallet er lavere fordi produksjonen av østrogen holder blodets innhold av det dårlige kolesterolet nede.

Risikoen for hjerte- og karsykdommer økes fordi forhøyet kolesterolinnhold i blodet medfører åreforkalkning og forhøyet blodtrykk. Hjerteog karsykdommer er årsak til de fleste dødsfall blant kvinner etter overgangsalderen, flere enn for eksempel kreft.

Som voksen kvinne er du typisk rundt, før eller etter overgangsalderen, og altså i en periode i livet der du bør ha ekstra fokus på sunne vaner som hjertet ditt banker for.

Det betyr kanskje at du kan trenge en oppdatering på hvordan du kan leve sunt så du lever lengre. Bla om og la deg informere og inspirere til å ta mer hjertevennlige valg.

Kilde: Netdoktor.dk, Hjerteforeningen.dk, Sundhed.dk

KJENN HJERTETALLENE

BLODTRYKKET:

Et normalt blodtrykk skal ligge på omtrent 120/80. Er blodtrykket ditt over 140/90 mmHg, regnes det som høyt blodtrykk, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vurder om du skal skaffe deg en blodtrykksmåler eller få målt blodtrykket hos legen din. Gjør en avtale om hvor ofte det bør måles. Forhøyet blodtrykk er en belastning for hjertet, og en bidragende årsak til hjerte- og karsykdommer.

KOLESTEROLNIVÅET:

Er du frisk, er verdier under 5,0 tilfredsstillende, mens høyere enn 7,0 mmol/l er klart for høyt. Kolesterolnivået måles ved å ta en blodprøve, og resultatet består av det totale kolesterolet, som er satt sammen av HDL (det gode kolesterolet), LDL (det dårlige kolesterolet) og triglycerid. LDL har tendens til å avleire seg på innsiden av åreveggene og dermed øke risikoen for blodpropp.

Kilder: Nasjonalforeningen.no, Nhi.no

SLIK TAR DU KJÆRLIG, KONKRET OG KONSEKVENT VARE PÅ

OVERGANGSALDER-HJERTET

HJERTEMOSJON

Mosjon har vist seg å kunne gi noen av de samme fysiologiske effektene som østrogen. Ifølge professor Ylva Hellsten fra Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet kan mosjon kompensere for tapet av østrogen, som har en negativ innflytelse på hjerte- og karsystemet, som nevnt tidligere.

I tillegg setter hverdagsbevegelsen i seg selv i gang prosessen med å rense blodet og senke blodets innhold av blant annet fett og kolesterol. Det er bakgrunnen for at en lang, passiv dag i kontorstolen øker risikoen for blodpropp, selv om du trener flere ganger i løpet av uken.

Slik kommer du i gang:

Reis deg opp minst en gang i timen. Sett på alarm. Denne hverdagsbevegelsen fyrer opp under de enzymene som holder blodet, og dermed hjertet sunt.

Gå en tur etter lunsj og/eller etter middag, og tenk på dagens samlede bevegelse som den innsatsen som gjør en forskjell for hjertet og kretsløpet ditt. Husk at all type mosjon har en positiv effekt. Også en lang shoppingtur der posene blir flere og tyngre. Det viktigste er kanskje en omstilling av tankesettet: Aktivitet er det normale – der du er i bevegelse. Inaktivitet er det unormale – pausene du tar, når du sitter stille eller er i ro.

Sørg gjerne for at du blir svett et par ganger i uken. Det handler primært om fart og tempo, enten du sykler, løper, går, danser eller spiller lagspill. Forestill deg at du gir kretsløpet en indre dusj der hele systemet blir gjennomskylt, og at du gir hjertemuskelen en styrketreningsøkt.

HJERTEMAT

Når det handler om å ha en hjertevennlig kost, kan du med fordel tenke på å redusere blodets innhold av kolesterol og fett for å forhindre avleiring av fett i blodårene. Den oppgaven løser matvarer med mye kostfiber – rugbrød, fullkornsbrød, havregryn, fullkornspasta og -ris. Grove grønnsaker som kål og rotfrukt gjør det samme – også på grunn av høyt innhold av kostfiber.

Typen av fettstoffer har innflytelse på utvikling av hjerte- og karsykdommer, derfor bør du ha fokus på umettet fett, som også senker kolesterolnivået i blodet og således motvirker åreforkalkning og blodpropp. Umettet fett finner du i fisk og i planteriket, det deles opp i enumettet fett (nøtter, mandler, rapsolje med mer) og flerumettet fett (fisk med mer).

Slik kommer du i gang:

Du kan med fordel begrense mengden mettet fett i kosten. Helt konkret bør du la rødt kjøtt være en del av tilbehøret fremfor hovedingrediensen på tallerkenen. Kjøtt fra storfe, lam og svin inneholder mye mettet fett, og spesielt bearbeidet kjøtt som kjøttpålegg, bacon og pølser øker risikoen for å utvikle blodpropp.

Velg bevisst fisk i stedet for kjøtt når du har mulighet. Innholdet av umettet fett i fisk forebygger hjerte- og karsykdommer ved blant annet å motvirke avleiring av fett i blodårene og senke blodtrykket.

Alle former for fisk hjelper. Også den på boks og glass. Tunfisk, makrell og sild.

1 GODT

HJERTE-FRAVALG!

STUMP RØYKEN

Vi har hørt det mange ganger, men det stemmer fortsatt. Røyking øker risikoen for høyt blodtrykk, åreforkalkning, blodpropp og hjerneslag. Hvert år dør cirka 6000 mennesker i Norge på grunn av røyking. Passiv røyking er heller ikke bra, og øker risikoen for å bli syk med 20–30 prosent. Omvendt kvitterer hjertet og kretsløpet øyeblikkelig hvis du slutter å røyke. Eksempelvis blir blodtrykket normalt etter bare 20 minutter, mens det etter 72 timer blir lettere å puste.

Kilder: Helsenorge.no, Nhi.no

5 GODE

HJERTEVALG

1. SPAR PÅ SALTET

Der er en sammenheng mellom for mye salt og høyt blodtrykk. Derfor er det smart å være oppmerksom på om du drysser salt over maten din uten å smake på den eller i det hele tatt salter maten for mye. Salt binder nemlig væske, og får du i deg for mye salt, holdes væske tilbake i blodårene, og så stiger blodtrykket. På den måten hemmer saltet blodgjennomstrømningen.

Slik gjør du det:

Du bør ikke få i deg mer enn 1 teskje, som tilsvarer cirka 6 g salt, daglig. Vær oppmerksom på at den største andelen av saltinntaket oftest kommer via prosessert mat – brød, kjøttpålegg, ost og ferdigretter. Undersøk om du kan redusere inntaket her. Erstatt salt med andre smaksgivere som for eksempel krydder, friske urter, sitronsaft og eddik.

2.

NYT ETT GLASS

Kos deg med ett glass vin – og maks en enhet per dag. Små mengder alkohol reduserer muligens faren for blodpropp, mens for mye alkohol øker blodtrykket og skader hjertet. Hvis du har utfordringer med å holde vekten, er det greit å vite at alkohol inneholder en del kalorier – eksempelvis inneholder et enkelt glass hvitvin cirka 110 kalorier.

3. PASS PÅ TENNER OG TANNKJØTT

Det er smart å ha et nært forhold til tannbørste og tanntråd, og en god tannlege som kan gi deg en regelmessig tannsjekk. Betent tannkjøtt kan nemlig skade hjertet, ettersom bakteriene kan spre seg til resten av kroppen og skape alvorlig sykdom.

4.

HOLD ØYE MED MAGEN

Risikoen for høyt blodtrykk stiger betydelig med blant annet overvekt, og det er kanskje enda en grunn til å være litt oppmerksom på om vekten din stille og rolig øker. For det skjer ofte bare over tid uten plutselige utslag på badevekten. Vi venner oss langsomt til å spise litt for mye hver dag, og magen og midjemålet vokser stadig. Risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer er størst hvis fettet sitter på magen fremfor på hofter og lår, fordi fettet rundt de indre organene er farligere for hjertet.

Slik gjør du det:

Vei deg eller se deg i speilet en gang i uken. Eller enda enklere: Sørg for at klærne dine passer til enhver tid – og bruk det som en rettesnor for om du skal redusere matporsjonene, droppe snacks, drikke mer vann, spise mer grønnsaker og så videre.

DIFFUSE FARESIGNALER

– DE OVERSETTE

BLODPROPPENE

TETTE BLODÅRER

Blodpropp er en propp av koagulert blod som stopper til et blodkar, noe som betyr at gjennomstrømningen av oksygenrikt blod til hjertemusklen er begrenset. Årsaken til forsnevring er en avleiring av fett, kolesterol og kalk – det som kalles åreforkalkning. Såkalt trange arterier på grunn av plakk.

DE TYDELIGE SIGNALENE

Du vet sikkert at du skal reagere på akutte smerter i brystet og/eller smerter som stråler ut i venstre arm. Den trykkende smerten bak brystbeinet kan være tegn på hjerteinfarkt – som krever øyeblikkelig handling og en telefon til lege eller 113. Problemet er de andre symptomene, som spesielt kvinner opplever, som er langt mer diffuse.

DE UKLARE SIGNALENE

Symptomene på blodpropp i hjertet kan hos kvinner virke forvirrende fordi de ikke er de samme som hos menn. Selv om man i dag har større fokus på å være oppmerksom på et annet sykdomsbilde hos kvinner, bør du selv også være oppmerksom på symptomene og reagere og oppsøke hjelp. Heller en gang for mye enn en gang for lite.

DETTE ER SYMPTOMENE:

Vær oppmerksom på at symptomene både kan komme enkeltvis og flere samlet, at de kan komme og gå, OG at du kan oppleve dem flere dager før en blodpropp oppstår.

• Generell utilpasshet

• Smerter i nakke, kjeve, skulderblader

• Uregelmessig hjertebank

• Åndenød

• Kaldsvette

• Følelse av slapphet i armene

• Problemer med fordøyelsen

• Magesmerter

• Ekstrem trøtthet

• Kvalme

• Svimmelhet

NY FORSKNING OM KVINNEHJERTET: HOLD ØYE MED BLODTRYKKET

HØYERE RISIKO FOR HJERTEINFARKT

PÅ LAG MED DEG

SELV: Lytt til kroppen og magefølelsen for å passe best mulig på hjertet.

Norske forskere offentliggjorde i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology i 2021 en studie om kvinners risiko for hjerteinfarkt som følge av høyt blodtrykk. Studien viste at hvis du som kvinne i 40­årene har et lett forhøyet blodtrykk (130–139/80–89 mmHg), har du doblet risiko for å utvikle et hjerteinfarkt i 50­årene når man sammenligner med jevnaldrende kvinner som ikke har høyt blodtrykk.

Oppfordringen er at du som kvinne i 40­årene med lett forhøyet blodtrykk, bør måle blodtrykket hos legen din regelmessig. Det skumle er at du ikke merker om blodtrykket ditt er forhøyet, og nettopp derfor bør du være oppmerksom på om du kan være i risikogruppen som overvektig eller diabetiker, eller er arvelig disponert.

Denne sammenhengen er ikke påvist hos menn, og forskerne tilføyer med studien ny evidens til tidligere forskning som har pekt på at forhøyet blodtrykk har en spesielt ugunstig innvirkning på kvinnehjertet.

OVERSER SYMPTOMER

Et annet viktig budskap er offentliggjort i European Heart Journal i 2021. Her anbefaler en gruppe leger i et konsensusdokument fra European Society of Cardiology (ESC) at man fremover blir bedre til både å forebygge og oppdage forhøyet blodtrykk hos kvinner. Ifølge Medicinsk Tidsskrift er bakgrunnen for denne anbefalingen at 50 prosent av alle kvinner utvikler forhøyet blodtrykk før de fyller 60. Symptomene blir dog ofte oversett og tilskrevet overgangsalder eller stress, og blir derfor ikke behandlet.

Manglende behandling kan føre til at mange kvinner utvikler alvorlige hjerte­ og karsykdommer senere i livet, som eksempelvis hjertesvikt, hjerteinfarkt og hjerneslag. Forhøyet blodtrykk er også relatert til økt risiko for utvikling av demens senere i livet.

Kilde: Medicinsktidsskrift.dk

HJERTEOPPMERKSOMHET

• Hjertet ditt trenger andre mennesker. Din mentale helse er en del av din fysiske helse. Og i den forbindelse spiller sosiale relasjoner, fellesskap, naboskap og andre former for nettverk en viktig rolle.

• Man vet at ensomme og sosialt isolerte mennesker har opptil 30 prosent større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, denne konklusjonen er et resultat av en gjennomgang av 23 studier fra 16 databaser ved University of York. Denne forskningen underbygges også av tall fra den danske rapporten Den Nationale Sundhedsprofil 2017, som blant annet viser at blant dem som opplever «uønsket ensomhet», er det en høyere forekomst av eksempelvis forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.

• Tenk derfor over om du isolerer deg, begrenser kontakten med andre, om vennskap dør ut eller om det er andre faktorer som gjør at du dypest sett føler deg ensom med mange av dine følelser og tanker.

Slik kommer du i gang:

• Rekk ut en hånd. Se deg rundt, kanskje finnes det andre rundt deg som i bunn og grunn har det på samme måte som deg?

• Finn frem kalenderen. Er det mulig å lage flere avtaler med venninner, familie, naboer, kolleger?

• Overvei frivillig arbeid. Har du litt ekstra tid å dele med andre, kan frivillig arbeid være både veldig meningsfylt og gi deg menneskelig kontakt. Sjekk Frivillig.no.

• Vurder om tiden er inne for en ny hobby. Noen ganger kan det føre til nye relasjoner og kanskje endatil vennskap.

HJERTEÅRVÅKENHET

Kortvarig stress er helt ok, naturlig og noe de fleste av oss opplever i hverdagen. Det er gjentagende stress eller langvarig stress som ikke er bra for hjertet, og som kan være årsak til hjerte- og karsykdommer.

Når du er stresset, stiger adrenalinnivået, og blodtrykket ditt følger etter. Ved langvarig stress stiger stresshormonet kortisol, og det påvirker de forskjellige fettstoffene i blodet og aktiverer blodets evne til å størkne. Det er en del av forklaringen på at kronisk stress øker risikoen for blodpropp.

Samtidig vet du sikkert også hvor vanskelig det kan være å finne overskudd til å trene, være fysisk aktiv, spise sunt og variert, begrense alkoholinntaket og stumpe røyken i stressende perioder. Så på den måten kan stress slite på hjertet ditt.

Slik kommer du i gang:

• Vær åpen om stress og del med andre hvordan du har det.

• Forsøk å se stress du opplever utenfra – hva fyrer opp under det? Få et overblikk og be eventuelt om hjelp.

• Sørg for å lade opp batteriene dine. Hvor mange pauser tar du faktisk? Og er det en skikkelig timeout du tar da?

• Pust rolig. En rolig pust senker nivået av stresshormoner. Roen du finner, bruker du til å få et overblikk over stressfaktorene i livet ditt.

DU FÅR DET BEDRE AV Å BLI ELDRE – IKKE VERRE

– Vi må slutte å skamme oss. Vi må prate sammen, utveksle erfaringene vi har med å være i overgangsalderen, sier Dora Thorhallsdottir (50).

Hun har eget standupshow og podkast om denne viktige fasen i livet, hvor mange kvinner føler de mister seg selv. – Kom igjen ’a! Kom ut av hulen, del og snakk, opppfordrer Dora.

Av Torunn Pettersen Foto: Esten Borgos Styling: Jan Gunnar Svenson

Dora Thorhallsdottir

Alder: 50. Bor: Tønsberg. Familie: Giftet seg i sommer med Jan Tore Borgersen, har to barn fra tidligere ekteskap, Sara (17) og Elias (15). Utdannet: lærer, journalist og familieterapeut. Jobb: Standupkomiker, grunnlegger og styreleder på EQ Institute, foredragsholder og podkaster (Relasjonspodden og Hetebølgen, en podkast om overgangsalderen). Aktuell: På turné i hele Norge med showet «Overganger».

LA LYKKEPILEN PEKE OPPOVER: – Å bli eldre er ikke så sexy i vårt samfunn. Den holdningen håper jeg inderlig vi kan gjøre noe med, sier Dora Thorhallsdottir.

«Symptomene suger. De er med på å holde denne tiden i livet litt hemmelig og tabubelagt»

Duer jo kjent for å se det meste med en humor-twist, så hvis du skal si noe morsomt om overgangsalder, hva er det første du tenker på?

Det mest (tragi)komiske er at den tiden vi lever i nå, kalles kunnskapssamfunnet. Og i denne tiden der all informasjon er så tilgjengelig, så vet de aller fleste kvinner minimalt når det kommer til overgangsalderen. Og menn enda mindre, som bor med oss. Det er jo nesten imponerende at vi har fått til noe så fullstendig idiotisk!

Hvis du skal si noe kjedelig, hva er det første du tenker på?

Det er et uttrykk som er: hvis du får folk til å le, får du dem til å lytte. Så det å ha litt selvironi eller tulle om noe først, ja da har du deres oppmerksomhet, også når du sier noe korrekt eller kjedelig, for egentlig venter de på muligheten til å le igjen!

Livet er fullt av overganger, hvorfor er denne så nedsnakket?

Jeg tenker at det er tre hovedgrunner til at overgangsalderen er så nedsnakket.

1.Forherligelse av det unge

Vi lever i en tid der det å være ung blir ansett som langt bedre enn å være eldre, ironisk nok, fordi vi HAR det bedre som eldre. Men siden det er så mye utseendefokus og opphaussing av det unge som vakkert, så blir det å bli eldre forbundet med noe mer negativt. Og overgangsalderen er jo at du slutter å være fruktbar – altså eldre og dermed mindre attraktiv (igjen: vi mennesker er så teite).

2.Livets høst

Med overgangsalderen er det svært mange som får en slags sorg over at den fruktbare delen av livet er

over. Du er rett og slett ferdig med den tiden, ikke det at mange rundt 50 er så gira på å bli småbarnsforeldre, men det går opp for en god del at de er ikke udødelige, den siste delen av livet skjer fremover, og det sitter langt inne for mange. Vi blir rett og slett eldre, for å si det rett ut, og det er i vårt samfunn dessverre ikke så sexy. Jeg håper så inderlig at vi kan gjøre noe med den holdningen, for lykkeforskning viser at lykke-kurven peker oppover etter 50! Så vi tror faktisk på noe som er direkte feil. Du får det bedre av å bli eldre, ikke verre!

3.Symptomene suger

Det er ikke et eneste symptom som er kult, for å være ærlig. Det er ikke en eneste ting ved overgangsalderen der du tenker: ja, ja, vi fikk i alle fall DET! Nei, det er ganske kjipe og heftige greier: søvnvansker, hetetokter, hjernetåke, nedstemthet, vektøkning ... ingen av disse er noe å glede seg til, og mange liker ikke å flagge disse utfordringene heller. Det er jo med på å holde denne tiden av livet litt hemmelig, tabubelagt og usynlig.

Showet ditt som går nå, heter «Overganger», hva tente deg til å lage dette showet?

I starten av 2020 bestemte jeg meg for å lage et nytt standupshow, som skulle ha premiere i 2021. Av en eller annen grunn tenkte jeg: hvor gammel er jeg da? 48.Shit, 48!!! Det slo meg at mamma kom i overgangsalderen da, og jeg var litt over et år unna og visste absolutt ingenting om hva det innebar. Jeg trodde, som så mange andre, at det var hetetokter i noen måneder Det var det! Og siden jeg kunne ingenting om det som nå skulle skje meg, tenkte jeg at det var jo et helt opplagt tema til showet. For det er jo helt utrolig: når v i BLIR fruktbare, altså i tenårene, så vet vi masse om hva som skal skje, det er jo innlysende at barn trenger å v ite hva de skal gjennom. Men når vi SLUTTER å

være fruktbare, nei da skal vi bare gå og gjemme oss, finne ut av alt på egenhånd og kanskje skamme seg litt også? Det måtte jo bli show av det!

Du er veldig ærlig fra scenen. Hvilke reaksjoner får du fra publikum?

Utelukkende positive reaksjoner. Hele showet er basert på gjenkjennelse om det å bli eldre, jeg går blant annet gjennom endringene som skjer i hele kroppen fra topp til tå (det tar 35 min, he-he, mye å si!) og når jeg sier høyt noe som angår alle, men få snakker om, ja da blir det fort: «Så kult at du sier det vi andre opplever!» Jeg kan faktisk ikke begripe at ingen har tatt dette temaet før meg, det er jo SÅ mye å si om overgangsalderen og denne tiden av livet!

Har du selv lært mye av å lage dette showet?

Om jeg har! For å kunne gjøre narr av symptomene, som jeg gjør i showet, så trenger jeg både å kunne dem OG vite hvordan det kjennes. Jeg kan ikke ha et show om noe jeg ikke har kunnskap om, for da har jeg jo ikke noe å si! Det har vært masse research i forkant, både ved å lese alt jeg har kommet over, men ikke minst snakke med kvinner i overgangsalderen og helsepersonell som til daglig driver med opplysningsarbeid om overgangsalderen, for eksempel gynekologer. I tillegg har jeg en podkast om overgangalderen (Hetebølgen), der jeg selv lærte enormt mye av å ha mange gjester innom som snakket om overgangsalderen fra ulike perspektiv.

ER SELV I OVERGANGSALDEREN: – Jeg er ikke spesielt plaget, foruten at jeg har gått opp i vekt uten å gjøre noe som helst for det, og jeg kan ha fullstendig hjernetåke og virke helt surrete innimellom.

Din egen overgangsalder, er du der?

Jeg er absolutt i gang, men ikke spesielt plaget. Jeg sover forholdsvis godt og har ikke hetetokter. (Det vil si, jeg har hatt en, men det var i fjor, og da tenkte jeg: wow! Nå skjer det! Men, det lar vente på seg ...) Men for all del, jeg har andre symptomer! Jeg har gått opp i vekt uten å gjøre noe som helst for det og mindre energi? Absolutt! Jeg kan ha fullstendig hjernetåke og virke helt surrete innimellom. Så jeg tenker jo at jeg er i gang, men det ser ut til at jeg ikke blir like plaget som mange andre. Vi får se, det kan jo hende det tar helt av etterhvert!

Hva gjør denne fasen med selvbildet vårt? Åh, dette er så sårt! Jeg har i forbindelse med både show og podkast stilt det spørs-

KUNNSKAPSLØFT: Mange kvinner synes fastlegen kan lite om overgangsalderen, både om symptomer og hormonterapi.

målet til så mange, og det mest utbredte svaret er: jeg har mistet meg selv! Jeg er ikke den jeg egentlig er! Det de sikter til, er at de er langt mer humørsyke enn de pleier. Eller nedstemte, plutselig triste uten å forstå hvorfor. Utrolig mange peker på overraskelsen over den psykiske siden av overgangsalderen. Og det er noe jeg synes ofte ikke kommer frem når vi snakker om denne tiden. Hvor mange som tror de er blitt deprimerte, men

så er det på grunn av hormonene og endringene som skjer i kroppen. Det mange som blir mer usikre på seg selv, noe som er så trist. Fordi da begynner du å begrense deg selv, ta mindre plass og kanskje gjøre valg som ikke er så bra for deg, fordi du synes at du ikke fortjener bedre. Det synes jeg er det tristeste med denne perioden, at så mange føler at de mister gnisten sin! At det går utover selvfølelsen, det er ganske brutalt.

Dine beste tips til alle som gjerne vil møte denne fasen med hodet hevet?

TA HORMONER!!! Det er en gammel, utdatert og fullstendig feilbasert myte om at hormoner gir brystkreft. Det stemmer ikke! ALL forskning viser faktisk at det er helsefrembringende! Det er bare å kaste seg over forskningen, det er helt unisont. Det er langt flere fordeler enn ulemper ved å ta hormonterapi (plaster, gelé, piller – det kommer i mange former). Så det gjelder å ikke lide unødig, det finnes hjelp! GOD hjelp. Jeg har til gode å snakke med noen som ikke får det mye bedre når de begynner med østrogen i en eller annen form. Og minner om et kjent amerikansk sitat: This too shall pass. Og det gjør det. Akkurat som tenåringstiden: Det går over. Det varer ikke evig. Heldigvis.

Menn og overgangsalder har dukket opp i mediebildet nå, hva tror du det vil føre til?

Menn har ikke direkte overgangsalder, men en aldringsprosess som fører til nedgang av testosteron. Og hva skjer da? Jo, de blir mer tiltaksløse og slappere. Blir mer «satt». For å si det enkelt: de setter seg i sofaen og blir der! Og ikke nok med det: de blir mer emosjonelle (bare tenk på bestefedrene dine, var det ikke de som ble mest rørt av alt mulig i oppveksten?). De får også ofte seksuelle problemer, og kan bli mer deprimerte, men alt dette snakker jo ikke menn om. Så når det gjelder overgangs­

alderen har vi langt igjen å gå, men menn? Jeg har inntrykk av at de ikke har begynt engang!

Og har du fått reaksjoner fra menn? Ja, absolutt! Det er jo alltid noen få menn i salen, som veldig ofte er dratt med på show (litt ufrivillig) av kona. De som er mest skeptiske, er gjerne de som er mest ivrige på å fortelle meg at de ble positivt overrasket, «jeg hadde så lave forventninger, men så var det jo så gøy». Jeg tenker ofte: det hadde ALDRI en kvinne sagt til en mann! Fordi du er mann, så tenkte jeg at showet kom til å bli uinteressant eller ikke noe moro, vi er ganske forskjellige der. Kvinner hører gjerne på hvordan menn tenker eller opplever livet, mens menn ikke er like interessert i å se verden gjennom kvinners øyne. Det er rart, synes jeg.

Hvis overgangsalderen skulle hatt et annet navn, hva kunne det vært?

På engelsk heter det menopause. På islandsk heter det forandringsalderen. Vi har også fagordet klimakteriet. Ingen av de ordene har jeg noe særlig forhold til. Personlig synes jeg overgangsalderen er et helt greit ord, for det er jo en overgang, fra en fase til en annen. Så jeg har ikke noe bedre forslag!

Hva kan Norge gjøre for sine 360 000 kvinner i overgangsalderen (det er kvinneriovergangsalderen(detervisstvisstnok antallet kvinner som er 45-55 år)?

POULÆRT SHOW: «Så kult du sier det vi andre opplever», er en vanlig reaksjon på Doras show, som er basert på gjenkjennelse om det å bli eldre.

Jeg tenker tre ting hadde vært topp:

1. Ha en OPPDATERT kunnskapsportal fra helsemyndighetene, med all info. Nå er den både mangelfull og ikke oppdatert om hormonterapi. På den måten kan alle hente informasjon fra et pålitelig sted.

2. I England har de egne menopause­sentre! Tenk det! De er bedre på overgangsalderen i både Sverige og Danmark, Norge hadde hatt bruk et tilbud til kvinner i overgangsalderen i alle kommuner. Med kunnskapsrikt helsepersonell som kan bistå alle som trenger hjelp eller søker informasjon, åh, det hadde vært noe!

3. Økt kunnskap til fastleger om overgangsalderen. Svært mange kvinner er misfornøyde med at fastlegen kan så lite om overgangsalderen, både om symptomer og hormonterapi. Her trengs et kunnskapsløft! Så slipper kvinner å tro at det feiler dem noe annet fordi legen deres ikke vet bedre, eller at dette må de bare leve med.

4. Og så trenger vi kvinner selv å snakke mer om dette, oss i mellom! Vi må slutte å skamme oss og dele hva som skjer, så slipper så mange å gå rundt og føle seg alene om plagene de har. Kom igjen ’a! Vi har vært i steinalderen lenge nok når det gjelder overgangsalderen. Kom ut av hulen, del og snakk! Jeezus, vi har hatt overgangalderen som et ensomhetsprosjekt altfor lenge!

EKSPERTEN: Lone Hunæus er yogalærer og spesialist i hormonyoga. Hun viser her trinn for trinn hvordan du kan få bukt med overgangsplagene.

SLITER DU MED OVERGANGSALDEREN?

Hormonyoga kan lette plagene

Overgangsplager skyldes et fall og en ubalanse i de kvinnelige kjønnshormonene. I kjølvannet av å bevege seg inn i en ny livsfase, følger det også med mentale utfordringer. Hormonyoga hjelper mot begge deler. Hvorfor og hvordan forklarer vi enkelt her!

Av Gitte Høj Foto: «Hormonyoga» Kilder: Netdoktor.dk, Sundhed.dk, Iform.dk, «Hormonyoga»

Derfor er hormonyoga bra:

Bra for:

Hormonyoga skiller seg fra andre yogaformer ved å ha et mer behandlende formål som handler om å gjenopprette de kvinnelige kjønnshormonene.

Praktiserer du hormonyoga jevnlig, det vil si det hele og fulle programmet, kan du minimere og attpåtil få bukt med de plagene som du kan oppleve i forbindelse med overgangsalderen. Plager som for eksempel hetetokter, vaginal tørrhet og kløe, søvnløshet, hodepine og nedstemthet.

Hormonyoga kan være gunstig for deg som har overgangssymptomer eller på annen måte opplever en ustabil hormonbalanse. Er du i postmenopause og ikke menstruerer lengre, kan du også ha nytte av hormonyoga og eksempelvis oppleve at du får mer energi, økt sexlyst, fuktige slimhinner og bedre nattesøvn.

Hormonyoga kan nemlig bremse opp fallet i østrogennivået. Det vil si at fallet skjer langsommere og over lengre tid. Det gir kroppen mulighet til å gradvis venne seg til situasjonen, og det kan i seg selv lette og lindre overgangssymptomene.

Hormonyoga gir deg samtidig mulighet til å trene hele kroppen med øvelsene, slik at all tøy og bøy gjør deg sterk og smidig. Det meditative aspektet kan hjelpe mot stress og søvnløshet, hvis du plages med det.

Slik virker det:

Hormonyoga er utviklet spesielt for å stimulere og øke østrogennivået.

Yogaformen består av en rekke forskjellige øvelser som har til felles at de legger press på de hormonproduserende kjertlene. Det vil si hypofysen, skjoldbruskkjertelen og eggstokkene, og i mindre grad binyrene.

Det skjer ved at du setter kroppen i ulike posisjoner og supplerer med en kraftig pusteform, kalt bastrika, som sammen skaper en form for indre massasje.

Øvelsene stimulerer og avbalanserer på den måten hormonsystemet ditt, booster hormonnivået, og på den måten minimerer eller fjerner overgangsplagene.

Ikke bra for:

Hormonyoga egner seg ikke for alle. Det frarådes hvis du har hatt hormonrelatert eggstokk­, brysteller livmorkreft eller har økt risiko for å utvikle disse krefttypene.

Det samme gjelder hvis du har endometriose, store fibromer i underlivet eller fremskreden osteporose.

EN SMAKSPRØVE PÅ HORMONYOGA!

5 øvelser til deg og hormonsystemet ditt

Her får du 5 øvelser, et lite utvalg av det store hormonyoga-programmet. Øvelsene krever ingen spesielle forutsetninger eller utstyr. Du trenger bare å finne deg et rolig sted og praktisere øvelsene i den viste rekkefølgen.

Oppvarmingen innleder, meditasjonen avslutter, og innimellom gjør du de konkrete yogaøvelsene.

Optimalt sett får du størst utbytte av hormonyoga med hele programmet, som består av 7 oppvarmingsøvelser, 14 yogaøvelser og 1 meditasjonsøvelse. Hver enkelt yogaøvelse kan ha en effekt i seg selv, men gjør du øvelsene samlet i en lang flow, øker du naturligvis mulighetene for å minimere overgangsplagene dine. Det fulle programmet tar cirka 30 minutter.

Energisirkulasjon er grunnleggende i hormonyoga, og avslutter øvelsene med det formål å få energien sendt til det rette stedet og forsterke effekten av øvelsen. Teknikken kan du lære mer om i boken «Hormonyoga», eller du kan søke opp teknikken på YouTube. Kortversjonen finner du beskrevet på neste side. Er du klar for å teste hormonyoga?

av Lone Hunæus, Haugenbok.no, 429 kr.

3 PUSTETEKNIKKER

Pusten din er viktig i alle former for yoga, og hormonyoga er intet unntak. Her vil du jobbe med disse 3 pusteteknikkene:

TEKNIKK 1: DEN DYPE PUSTEN

■ For å berolige kroppen.

■ Slik gjør du: Pust dypt inn, helt ned i magen. Merk at mage, brystkasse og kragebein løfter seg – og senker seg når du puster ut.

TEKNIKK 2: UJJAYI-PUST

■ For blant annet å stimulere skjoldkjertelen

■ Slik gjør du: Aktiver stemmebåndene for å stenge bakerst i svelget. Det føles som om luftgjennomstrømningen blokkeres litt. Derfor en susende lyd når du puster.

TEKNIKK 3: BASTRIKA-PUST

■ For å sette i gang indre massasje av eggstokkene, skjoldkjertelen og hypofysen.

■ Slik gjør du: Pust raskt inn gjennom nesen (magen buler ut), og press raskt all luften ut ved å spenne magemusklene (magen trekkes inn). Ikke aktiver brystkassen. Slapp så av i magemusklene.

EKSPERTEN: Lone Hunæus er yogalærer og har undervist i hormonyoga siden 2014. Hun er forfatter av boken «Hormonyoga», har selv praktisert yoga i mer enn 25 år og underviser i tillegg i hathayoga og kundaliniyoga.

«Hormonyoga»

FØRST: Bli jordet.

ENERGISIRKULASJON I

KORTE TREKK:

■ Pust inn, og hold pusten.

■ Brett tungen bakover, og plasser tungespissen bakerst i ganen på det myke stedet.

■ Fokuser på nesetippen.

■ Aktiver musklene rundt anus og mellomkjøttet (rotlås).

■ Flytt fokuset til det stedet som du jobber med i øvelsen, eggstokker, skjoldkjertelen eller hypofysen.

■ Pust sakte ut, og gi slipp i rotlåsen. Se for deg at energien strømmer til det området som øvelsen jobber med.

Øvelse 1

OPPVARMING AV

SKULDRE OG RYGG

SLIK GJØR DU:

Skuldrene:

■ Flett fingrene sammen, og vend håndflatene utover.

■ Bruk bastrika­pust, og strekk armene opp over hodet på innpusten, og senk armene ned igjen på utpusten.

■ Trekk inn navlen mot ryggsøylen kraftig på utpusten.

■ Gjenta 7 ganger.

Ryggen:

■ Sett deg på knærne med baken hvilende på føttene.

■ Hvil hendene på knærne. Hold armene rett, og se rett frem.

■ Pust inn, og hold pusten samtidig som du skiftevis krummer og svaier ryggen så mange ganger som du klarer mens du holder pusten.

■ Pust ut når du ikke klarer å holde pusten lengre.

■ Gjenta 2 ganger.

Bra mot overgangsplager fordi:

Du forbereder kroppen din ved å varme den opp og løse opp eventuelle spenninger – og gjennom dette aktiveres også hormonproduksjonen.

1 Oppvarming av skuldrene.

... og oppvarming av ryggen.

Øvelse 2

SITTENDE DYNAMISK FOROVERBØYNING

SLIK GJØR DU:

■ Sett deg med ustrakte ben og rett rygg. Bøy høyre ben, og plasser hælen inn mot skrittet. Senk kneet ned mot gulvet. Strekk armene opp over hodet.

■ Pust inn, og bøy overkroppen utover det utstrakte venstrebenet. Grip tak i venstre fot med venstre hånd. Lukk tommel og pekefinger rundt stortåen, og legg høyre hånd oppå den venstre.

■ Pust inn med bastrika-pust, løft overkroppen, og trekk foten tilbake mot deg selv.

■ Pust ut mens du senker overkroppen ned over det utstrakte benet. Strekk foten vekk fra deg selv.

■ Etter 7 inn- og utåndinger slutter du foroverbøyd med benet utstrakt.

■ Gjør nå en energisirkulasjon (som beskrevet på forrige side), og merk bølgen av energi. Flytt fokuset til venstre eggstokk, og pust langsomt ut.

■ Gå tilbake til utgangsposisjonen med begge ben utstrakte.

■ Gjenta øvelsen med motsatt side der du bøyer venstre ben, strekker ut høyre ben, gjør 7 bastrika-pust og avslutter med en energisirkulasjon til høyre eggstokk.

Bra mot overgangsplager fordi:

Eggstokkene er en av de primære hormonproduserende kjertlene, og i denne øvelsen masseres og stimuleres de innenfra med selve bevegelsen og den kraftfulle rytmiske pustingen.

Øvelse 3

DYNAMISK SKULDERBRO

SLIK GJØR DU:

■ Legg deg på ryggen, og bøy bena. Plasser føttene i en hoftebreddes avstand. La armene ligge langs kroppen. Vend håndflatene ned slik at fingertuppene er tett på hælene.

■ Pust normalt inn, løft hoftene, deretter midjen og til slutt brystkassen.

■ Pust ut, og senk brystkassen, så midjen og til slutt hoftene.

■ Gjenta 7 ganger. Bevegelsen skal være langsom og glidende.

■ Når hoftene dine er løftet opp den siste gangen og vekten din ligger på skuldrene, støtter du hoftene med hendene og blir oppe. Gjør 7 bastrika-pusteøvelser, og send deretter energien til skjoldkjertelen.

■ Senk ryggsøylen sakte – virvel for virvel. Bena dine skal forbli bøyde.

■ Avslutt med nok en energisirkulasjon til skjoldkjertelen.

Bra mot overgangsplager fordi: Øvelsen aktiverer skjoldkjertelen, og det virker inn på hormonproduksjonen. Utover det er øvelsen bra for ryggsøylen og gjør den mer smidig.

Øvelse 4

DYNAMISK SKULDERSTÅENDE

SLIK GJØR DU:

Øvelsen praktiseres dynamisk, det vil si at du jobber med bena samtidig som du hviler vekten på skuldrene dine. På denne måten inneholder øvelsen totalt 7 øvelser. Vi viser her 3. Forsøk å bli værende i skulderstående og unngå å komme ned mellom øvelsene.

Del 1:

■ Du skal opp i skulderstående – det er utgangsposisjonen. Legg deg på ryggen, og pust inn.

■ Løft først opp bena, deretter hoftene, og støtt den nederste delen av ryggen med hendene. Bena skal være nesten loddrette.

■ Plasser tommelfingrene foran hoftebena på nivå med midjen. Det gir bastrika-pustingen i de neste øvelsene mer motstand, og fører til en bedre massasje av eggstokkene.

Del 2:

■ Slapp av i nakke og hals, og la vekten din hvile på skuldrene dine.

■ Begynn med å strekke venstre fot og flekse høyre fot 7 ganger i takt med bastrikapustingens inn- og ut-rytme.

■ Sirkuler deretter energien til skjoldkjertelen og hypofysen.

■ Gjenta øvelsen ved å strekke høyre fot og flekse venstre fot på samme måte.

■ Sirkuler deretter energien til skjoldkjertelen og hypofysen.

Del 3:

■ Spre nå de utstrakte bena, og kryss dem skiftevis inn over hverandre i takt med 7 bastrika-pustinger (spre på innpust, kryss på utpust).

■ Samle så de utstrakte bena. Sirkuler energien til skjoldkjertelen og hypofysen.

■ Gjenta nå 7 ganger, der du startet med det andre benet forrest.

■ Avslutt med utstrakte, samlede ben, og sirkuler energien til skjoldkjertelen og hypofysen.

Bra mot overgangsplager fordi:

I skulderstående legges det press på skjoldkjertelen og hypofysen, og disse stimuleres og aktiveres. Begge kjertlene er avgjørende for hormonproduksjonen.

Øvelse 5

Øvelsen ser ganske sprek ut!

BEROLIGENDE

PUSTEMEDITASJON

SLIK GJØR DU:

■ Bruk den dype pusten i øvelsen. Sett av minimum 3 minutter til den avsluttende meditasjonen.

■ Sitt i skredderstilling med rett rygg og lukket håndstilling. Vær oppmerksom på at utåndingen er dobbelt så lang som innåndingen.

■ Pust inn mens du teller til 3.

■ Pust ut mens du teller til 6.

Bra mot overgangsplager fordi:

Stress kan forverre overgangsplagene. Nettopp derfor er meditasjonsøvelser en vesentlig brikke i hormonyoga. De vil dra stress, tankespinn og indre uro ut av systemet ditt og virke beroligende.

NÅ VET DU MER, OG DET

BLIR LETTERE

Å STÅ I DET