Borealis 2019 Programme book

12 7 13

C. S

undt s gat e

Nor dn e spa rken

16 1 14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

USF Verftet: Georgernes Verft 12 Bergen Offentlige Bibliotek: Strømgaten 6 Bergen Kunsthall & Landmark: Rasmus Meyers allé 5 Lydgalleriet: Østre Skostredet 3 St. Jakob kirke: Jonas Reins gate 2 Studio Bergen: Nøstegaten 119 Nykirken: Strandgaten 197B Bergen Kino: Magnus Barfots gate 12 Bergen stasjon: Strømgaten 4 Wrap: Møllendalsveien 58 Bergen Internasjonale Kultursenter: Kong Oscars gate 15 Aldea: C. Sundtsgate 55 Nordnes Sjøbad: Nordnesparken 30 Cinemateket i Bergen: Georgernes Verft 12 Bergen Pianoforretning: Komediebakken 9 Hordaland Kunstsenter: Klosteret 17

TEAT ERG ATE N

Venues

BR YG GE N

11 KO

EN GAT LARS HILLES GATE

NYGÅRD SG

ØM

KAIGATE N

STR

CHRIST IES GATE

randgaten

SC AR SG AT E

2 FJ Ø SA NG ER VE IE N

ATEN

RS ES

TE GA

Jo na sR ein sg at e

S m å st

Magnus B

arfots gate

TORGALLM ENNINGEN

STR ANDKA IE N

Det er utrolig viktig for oss at festivalen er en trygg plass for alle involverte – tolerant, støttende og fri for trakassering. Vi står alle sammen i kampen for likhet, og ber våre ansatte, artister, samarbeidspartnere, publikummere og frivillige om å respektere hverandre – uansett rase, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet, utviklingshemming eller alder.

It is really important that the festival is a safe space for everyone involved – tolerant, supportive and free from harassment. We are all co-conspirators in the same battle for equality, and we ask all of our staff, artists, collaborators, audience and volunteers to promote the same values of respect for all – regardless of race, ethnicity, sexual orientation, gender identity or expression, disability or age.

Meld d eg måned på vårt nyh et lige op pdater sbrev for Sign u inger! p to ou r ne www.b orealis wsletter to stay in festiva touch! l.no

Borealis er… Borealis er en festival hvor alle former for musikalsk utforsking vises frem uten noe form for hierarki, slik at både førstegangslytteren og den erfarne musikkviter kan lytte på nye måter. Men Borealis er mye mer enn kun fem dager med konserter og arrangementer i mars. Vi er her hele året og bruker tiden på å skape opplevelser og rom som speiler det samfunnet vi lever i, og samtidig er med på å forme det samfunnet vi ønsker å være en del av i fremtiden. For oss betyr det å jobbe målrettet med å presentere et kjønnsbalansert program, og sørge for at vi viser frem ulike versjoner av hva det vil si å være fortreffelig. Det betyr også at vi ikke bare kan tenke på hvem som skal stå på scenen, men også på hvem som føler seg ekskludert fra å være i vårt publikum. Derfor lanserer vi i år vårt nye prosjekt Borealis Radius for å finne nye måter å ønske flere velkommen inn i vårt Borealis-samfunn. Når det ikke er festival har vi Borealis Listening Club som er et sted der alle kan lytte til nye lyder sammen, mens mentorprogrammet vårt, Borealis Ung Komponist, bidrar til å bygge grasrota til ny musikk på Vestlandet.

Borealis is a festival where all forms of musical exploration are presented without hierarchy, in a way that both first time listeners and seasoned experts can listen in new ways. But we are more than just five days of concerts and events in March. As an organisation we are here all year round, thinking about how we can create experiences and spaces that reflect the society we live in, whilst trying to contribute to the society we want to see. For us this means working hard to present gender balance in our programming and giving space for many different expressions of excellence. It means thinking not just about who is on stage, but about who feels excluded from our audience, and so this year we launch our Borealis Radius project finding ways to welcome more people in to the Borealis community. Outside of the festival our Borealis Listening Club creates a space for people to listen to new sounds together, and our Borealis Ung Komponist mentoring scheme helps build a grassroots new music culture in the West of Norway.

Borealis mottar festivalstøtte fra Bergen kommune, Kulturrådet, Hordaland fylkeskommune og Norsk Komponistforening Borealis er medlem av Balansekunst og Keychange

Onsdag 6. mars 19.00 Åpningskonsert: Bergen Ciudad de México 22.00 Jenny Berger Myhre & Manuela De Laborde – Notas y notas y notas...

USF Verftet USF Verftet, Visningsrommet

6 8

Torsdag 7. mars 13.00 15.00 18.00 19.00 21.00

Samtale: Sound Histories Jenny Moore – Still Life Still Loud #1 Utstillingsåpning: Icaro Zorbar – Shaping Lines Borealis Ung Komponist Nice Guys Win Twice

Bergen Offentlige Bibliotek Bergen Kunsthall, Upstairs Lydgalleriet St. Jakob kirke Studio Bergen

11 12 13 14 15

Bergen Offentlige Bibliotek Bergen Kunsthall, Upstairs Nykirken Bergen Kino, MB1

17 12 18 19

Bergen Kunsthall

Bergen stasjon Bergen Offentlige Bibliotek Wrap Bergen Internasjonale Kultursenter Wrap Bergen Kunsthall, Upstairs Wrap Aldea

23 24 25 26 25 12 25 27

Studio Bergen

Bergen Kunsthall, Landmark

Nordnes Sjøbad Cinemateket i Bergen Bergen Pianoforretning Bergen Pianoforretning Bergen Internasjonale Kultursenter

32 33 34 34 35

Fredag 8. mars Samtale: Las Libretas Jenny Moore – Still Life Still Loud #2 SFMK: Clapperton, Matre, Ulvo Beatrice Gibson – Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs 21.00 Sounding Bodies

13.00 15.00 18.00 20.00

Lørdag 9. mars Cara Tolmie & Stine Janvin Samtale: Sounding Bodies Speaker Park #1 Familiearrangement: Konsertsirkus! Speaker Park #2 Jenny Moore – Still Life Still Loud #3 Speaker Park #3 Finissage: Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck – Conversation Between Bodies #11 20.00 Jennifer Walshe & Timothy Morton – TIME TIME TIME 22:00 Bad@Maths + B L A C K I E + Juliana Huxtable 12.00 13.00 14.00 14.00 15.00 15.00 16.00 18.00

Søndag 10. mars 11:00 12:30 15:00 17:00 19:00

Musikk for sjøbading Reality-based Audio Workshop: Mongstad We have to dress gorgeously #1 We have to dress gorgeously #2 Avslutningskonsert:  LOVE + fest

Mye mer… Smått&Godt, Utstillinger, Radio Space, Borealis Bibliotek, Studentradioen i Bergen, Artister Reisebrev fra Jenny Berger Myhre What Level is This, Again? av Timothy Morton

38 9 22

Velkommen!

Velkommen til festivalen vår – et sted for eventyrlystne lyttere. Men hva er egentlig denne lyttingen som vi til stadighet snakker om? Og på hvilken måte er den eventyrlysten? Vi lytter jo hele tiden, så hvorfor gjøre så mye ut av det?

I boken Humankind ber filosofen Timothy Morton oss om å se utenfor oss selv for at vi skal innse at alle skapninger – både menneskelige og ikke-menneskelige – er knyttet til hverandre, ja til og med er avhengige av hverandre. Han foreslår at vi skal ha solidaritet med det som ikke er menneskelig, en ny form for sameksistens, og ny måte å lytte til hverandre på. Tanken om at vi kanskje kan ha godt av å knytte bånd med ting som er utenfor oss selv og vår umiddelbare omgangskrets, eller til og med med ting som er inni oss, som for eksempel bakterier i magen, er en slags radikal utvidelse av Deep Listening-konseptet. Det bygger på tanken om at vi kan lære oss å rette oppmerksomheten mot ting vi ikke forstår, at vi kan bruke tid på dem, og ikke minst lære oss å respektere dem. Det vil si at lytting under årets festival ikke bare handler om konserter og musikk. Det handler om denne lyttingen vi gjør utenfor oss selv, om å lytte til historien, til det som ikke er menneskelig, og om å lytte sammen. I en forvirrende verden, kan kanskje det å lytte litt mer, gjøre slik at vi forstår hverandre litt bedre. Hvis vi lytter litt lenger og mer til idéer og tanker som kommer fra forskjellige steder, kommer vi kanskje noen skritt nærmere å ha en dialog med de tingene vi ikke helt forstår. Kanskje det er det eventyrlysten lytting virkelig handler om. Peter & Tine

Welcome!

Foto: Thor Brødreskift

Hvis vi lytter – virkelig lytter, ikke bare hører etter – da vier vi vår fulle oppmerksomhet til det vi hører. Det åpner opp for at vi kan få meningsfulle og følelsesladede opplevelser. Vi kan også reagere fysisk på det vi lytter til. Kanskje lytter vi for fornøyelsens skyld, for å forstå, eller kanskje tyvlytter vi. Det er ikke alltid anstendig å lytte, men uansett om vi liker det eller ikke, så betyr dét å lytte at vi får noe ut av lydene rundt oss. Den avdøde komponisten Pauline Oliveros brukte hele sitt liv på å praktisere og dele Deep Listening: “den tilsynelatende umulige oppgaven å lytte til alt, hele tiden”, som hun selv beskrev det som. Hun var tydelig på at å høre ikke var det samme som å lytte. Hun mente at å lytte på ordentlig krevde øvelse, og at det å lytte sammen kunne være en politisk handling.

Velkommen! Welcome to our festival, a place for adventurous listeners. But what is this listening we keep going on about, and why is it adventurous? We do it all the time, so why make such a fuss about it? If we’re listening, really listening, not just hearing, we’re paying attention. We might be receiving meaning or emotion. We might be triggered in a physical way by the sounds that we are listening to. We might be listening for pleasure, to understand, or to eavesdrop. Listening is not always virtuous, but, listening means we’re taking something from our sonic environment, whether we like it or not. The late composer Pauline Oliveros spent her life practising and sharing Deep Listening, “the seemingly impossible task of listening to everything all the time”. She made it clear that just hearing was not listening, that real listening took practice and that listening together could be a political act. In his book Humankind, the philosopher Timothy Morton asks us to think outside of ourselves, to realise that beings – human and non-human beings – are interconnected in some way, intimately reliant on each other. He proposes a solidarity with non-humans. A new way of co-existing. A new way of listening to each other. This idea that we might need to connect with things outside of ourselves in our immediate environment, or even inside ourselves (like our gut bacteria!) is a sort of radical extension of Deep Listening. That we might learn to pay attention to things we don’t understand, to spend time with them and to respect them. So the listening in this year’s festival is not just about concerts and music, it’s about this listening outside of ourselves, listening to history, listening to non-humans, and listening together. In this ever-confusing world, perhaps if we can listen a little more we might understand each other a little better. If we can listen further and wider, to ideas and thoughts from different places, we might make a step closer to real dialogue with those things we may not understand. Maybe that is what adventurous listening is really about. Peter & Tine

Welcome!

Praktisk info Festivalkontor

Billetter ka også kjøp n es på TicketCo .no

Salg av billetter Merchandise Borealis Record Shop Informasjon Bergen Kunsthall, Rasmus Meyers alle 5 6.–10. mars, 11.00–17.00

Festivalpass 975,–/850,– Dagspass Fredag Lørdag Søndag

350,–/250,– 400,–/325,– 350,–/250,–

0 åpner 3 Dørene nsertstart. o er før k minutt utes 30 min n e p o ert. Doors he conc t o t r io pr

Ledsagerbevis aksepteres. Fri adgang for ledsager. Mer informasjon om fremkommelighet på våre arenaer www.borealisfestival.no Free entry for disabled persons’ accompanying person. More information on accessibility in our venues at www.borealisfestival.no

Tag oss! #Borealis2019 8

Onsdag 6. mars 19.00 : USF Verftet

Ă&#x2026;pningskonsert: BIT20 Ensemble & Liminar Bergen Ciudad de MĂŠxico

22.00 : USF Verftet, Visningrommet

Jenny Berger Myhre & Manuela De Laborde Notas y notas y notas...

6. mars

Onsdag

Åpningskonsert: Bergen Ciudad de México 19.00–22.00 USF Verftet 250,–/175,– *Verdenspremierer*

Borealis tar deg med på en reise på 9000 km, og knytter sammen de musikalske verdener til Bergen og Ciudad de México – Mexico har nemlig mye mer enn fredagstacoen å by oss! Borealis har alliert seg med den eksperimentelle musikkfestivalen elnicho fra nettopp; Mexico by. Sammen samler vi utøvere og komponister derfra og herfra for å lage et musikalsk eventyr. BIT20 Ensemble fremfører verk fra Mexico og Argentina, og urfremfører et bestillingsverk av Øyvind Torvund, som skal over atlanteren og ha sin meksikanske premiere senere i år. BIT20 avløses av kveldens spesielle gjester; medlemmer av Liminar – et meksikansk ensemble for ny musikk. Med seg i baggasjen har de de nyeste lydene fra det meksikanske samtidsspekteret, og skal fremføre musikk som gir en følelse av at sjangre faktisk kan utviskes. I tillegg fylles Cinemateket med filmer av den unge meksikanske filmskaperen Manuela De Laborde, og baren er som alltid åpen i det vi fyller huset med musikk og smaken av Mexico! Presentert i samarbeid med BIT20 Ensemble, elnicho festival og Cinemateket i Bergen Bestillingsverket til Øyvind Torvund er støttet av Komponistenes vederlagsfond

Travelling almost 9000km, connecting the musical worlds of Bergen and Ciudad de México, there’s so much more than Taco Friday* to celebrate! For the opening of Borealis 2019, we are teaming up with Mexico City’s experimental music festival elnicho to bring together performers and composers from here and there to share a musical adventure. Taking over the many spaces of USF Verftet, the BIT20 Ensemble will perform cutting edge work from Mexico and Argentina, and premiere a new piece by Bergen based composer Øyvind Torvund before it travels to Mexico City to be played by Liminar – an ensemble of new music. Members of Liminar will be joining this evening, all the way from Mexico, bringing with them to Bergen the newest sounds from the Mexican contemporary spectrum, and a taste of where the boundaries between genres blur. Running throughout the evening in Cinemateket will be the abstract films of young Mexican filmmaker Manuela De Laborde, and the bar will be open as we fill the house with music and a taste of Mexico. * A large part of the Norwegian population eats Tacos every Friday. This national “tradition” has been on the rise since the 90’s and is a close rival to the frozen pizza in Norwegian culinary popularity.

Wednesday

Onsdag

6. mars

Røkeriet Offisiell åpning av Borealis 2019 ved kulturbyråd Julie Andersland & kunsterisk leder for Borealis, Peter Meanwell.

BIT20 Ensemble Franck Ollu – dirigent Marcelo Toledo – Tetexcalhuiliztli Marisol Jiménez – Cuaicari áiteíyá Øyvind Torvund – Prehistoric Night and Morning (Tone Poem)

Velkomstdrink og fingermat. Official opening of Borealis 2019 with Commissioner for Culture Julie Andersland & Artistic Director of Borealis Peter Meanwell. Welcome drinks and finger food.

Sardinen Liminar Carlos Iturralde – Anacronismos Hugo Morales – 150 pF Wilfrido Terrazas – Pequeño extranjero Carmina Escobar – [[x]] in the flesh

Cinemateket Filmer av Manuela De Laborde vises kontinuerlig i Cinemateket fra pausen, og ut resten av kvelden! Films by Manuela De Laborde will be screened in the cinema throughout the evening! Har du billett til åpningskonserten kommer du gratis inn på Notas y notas y notas... Bla om! If you have a ticket for the opening concert you also get free entry to Notas y notas y notas… Turn the page!

Wednesday

6. mars

Onsdag

Jenny Berger Myhre & Manuela De Laborde Notas y notas y notas...

Jenny Berger Myhre – elektronikk og stemme Manuela De Laborde – video og objekter

22.00–23.00 USF Verftet, Visningsrommet 100,–/75,–/gratis med billett til åpningskonserten *Verdenspremiere*

Lag på lag, lyd som farer som ekko gjennom historier, vibrasjoner som definerer en bys karakter. Som ledd i et større samarbeid med festivalen elnicho, dro Jenny Berger Myhre til Mexico by i november 2018 for å utforske byens lydlige landskap. Materialet brukes i et nytt bestillingsverk til åpningskvelden av Borealis 2019. I samarbeid med den meksikanske filmskaperen Manuela De Laborde, har Jenny forsøkt å oppdage byen slik den er i dag, gjennom å vende blikket og ørene til fortiden – til bilder og lyd funnet på byens mange loppemarkeder. Sammen har de skapt et psyko-geografisk kart over Mexico by gjennom en kompromissløs assosiasjonslek. Prosessen gir assosiasjoner til det å fortelle spøkelseshistorier, der spøkelsene symboliserer noe som mangler; fravær omgitt av tilstedeværelse. For kunstnerne er spøkelsene et uttrykk for å ville komme i kontakt med noe større enn seg selv, og slik reflekteres den som faktisk leter. Mexico-reisen nådde sitt klimaks i en utvidet konsert-kino-forestilling under elnicho. Notas y notas y notas… fortsetter nå sin reise med en stedsspesifikk fremvisning under Borealis. Presentert i samarbeid med elnicho festival Bestillingsverk støttet av Kulturrådet

Layers upon layers, sound echoing throughout histories, vibrations in a city defining it’s unique character. As part of our opening evening, and collaboration with Mexican festival elnicho, Norwegian artist and composer Jenny Berger Myhre headed to Mexico City in November 2018 to explore the sonic landscape of the city for a new commission for Borealis 2019. Collaborating with Mexican filmmaker Manuela De Laborde she tried to discover the city in the present through the past – creating a psychogeographical map through a game of uncompromised association. In making the piece they invoked the genre of ghost stories – ghosts providing the mental construct of a void, the ghost being what is not there, absence surrounded by presence – it is always in two places at once. The ghost, for them, represents a wish to connect to something bigger than oneself, and so reflects the one seeking it. The trip to Mexico climaxed in an expanded concert-cinema presentation as part of elnicho, and the work now continues to be developed into a site-specific performance for Borealis at Visningsrommet – again: using objects, stills, film, tape and field recordings in an attempt to manifest their own ghost of Mexico City.

Wednesday

Onsdag

6. mars

Tuesday 20th of November 2018 It’s been a good 24 hours since I arrived to Mexico City, and I’m no longer feeling dizzy from the height. Together with Manuela I’ve spent the day looking through the things she’s found at the local flea markets the past weeks. I asked her to search for personal documents that has a connection to the city, and our plan is to seek out the same locations or situations, and to create a response to the archive material through our own documentation. Is it possible to create a bridge in this way? Between what and what exactly? We start with photographs. Manuela has scavenged the local flea markets before my arrival, and her collection is rather large, but they all have something in common: they were hand picked by herself. And as we make a smaller selection, it is as if we’re piecing together a puzzle. They already feel like a map. We’re going treasure hunting. She sent me a few pictures beforehand, and there’s one that has lingered in my mind on my way to Mexico. A young woman is sitting in a park, with newspapers as a blanket underneath her, and a sharp worklight directed at her hands. She is holding a snake. Next to her a man is seated, his legs bent to one side. I’ve been thinking a lot about ghosts lately. I had a dream about my grandmother many years after she passed away. I was at a formal dinner party, not having a very good time, seated between people I didn’t know. Suddenly, she is sitting in front of me, a few seats to the left. I’m surprised to see her, as I know she isn’t alive, but before I can say anything she winks at me and puts her index finger in front of her mouth to signal that her presence is a secret. She smiles and I feel lucky. Is it possible to manifest ghosts through communicating with materials that are linked in the way we intend them to? Maybe not in the moment, but perhaps they will come to us in our dreams. After we went through the found objects today, Manuela had her weekly art class for kids, and we asked the students to tell us ghost stories. In the darkness with a flashlight directed at her chin, Luciana started with the classic: “había una vez…” I don’t speak Spanish, unfortunately, but the genre was evident in its form: repetition and suspense. She continued: “In a dark, dark night, they were writing… notas y notas y notas…”

Jenny Berger Myhre

Wednesday

Torsdag 7. mars 13.00 : Bergen Offentlige Bibliotek

Samtale: Sound Histories

15.00 : Bergen Kunsthall, Upstairs

Jenny Moore – Still Life Still Loud #1

18.00 : Lydgalleriet

Utstillingsåpning: Icaro Zorbar – Shaping Lines

19.00 : St. Jakob kirke

Borealis Ung Komponist

21.00 : Studio Bergen

Nice Guys Win Twice 14

Torsdag Samtale: Sound Histories 13.00–14.30 Bergen Offentlige Bibliotek, Musikkavdelingen Gratis

7. mars

Georgina Born – professor i musikk og antropologi, Universitetet i Oxford Joel Stern – kunstnerisk leder, Liquid Architecture Samtalen skjer på engelsk The conversation will be in English

Hvordan forsterkes de usynlige strukturer som ekskluderer og gir privilegier gjennom historiene vi forteller om musikk og lyd? Hvordan kan vi lage rom for at nye historier skal oppstå, og la parallelle og alternative historieskrivinger eksistere? Hvilken form tar historiene vi har nedarvet, og hvordan kan selve grunnlaget for fremtidens historier endres? I vårt hastverk med å få nåtiden i balanse, hvor mye oppmerksomhet skal vi gi fortiden? Kunstnerisk leder for Borealis, Peter Meanwell, skal sammen med antropologen, musikeren og professor i musikk og antropologi ved Universitetet i Oxford; Georgina Born, og Joel Stern – leder for Liquid Architecture, en kuratorisk drevet plattform for kunstnere som jobber med lyd i Australia – diskutere hvilken rolle historien spiller i det kreative og sosiale nuet.

How do the stories we tell about music and sound reinforce invisible structures that exclude and privilege? How can we create spaces for new histories to emerge, for parallel and alternative historiographies to exist? What are the shapes of the histories we’ve inherited, and how can the very nature of our future histories change? In our current rush to re-balance our present to inspire our future, how much attention should we pay to our past? To discuss the vital role that history plays in our creative and social present, Artistic Director of Borealis Peter Meanwell is joined by British academic, anthropologist and musician Georgina Born, Professor of Music and Anthropology at the University of Oxford and Joel Stern, director of Liquid Architecture, a curatorial and research platform in Melbourne, Australia.

Photo: Arman Éliane Radigue, Paris 1971

Thursday

7. mars

Torsdag

Jenny Moore Still Life Still Loud #1 15.00–17.00 Bergen Kunsthall, Upstairs Gratis

Jenny Moore er Borealis 2019 sin Artist in Residence! Vi har latt oss inspirere av den kanadiske kunstneren og musikerens unike måte å kombinere musikk, skulptur, sosial aktivisme og performance, og har invitert henne til å ta over tre ettermiddager for en kollektiv utforsking av det minste felles multiplum i hennes praksis. Hun tar over 2. etasje i Bergen Kunsthall og koreograferer et rom der alle er velkomne til å delta – for å se på, snakke, utforske eller synge. Med inspirasjon fra poeten CAConrad, kommunikasjon mellom bier, skjelveterapi og fjære vil hun åpne dørene hver ettermiddag kl. 15, og avslutte seansen med fellessang. Bli med Jenny og utforsk det å være alene sammen, finn opp dine egne punkinspirerte kor-riter eller spill trommer for å omorganisere cellene i kroppen din. Støttet av Kulturrådet

Du kan delta på en, to eller alle! You can be part of one, two or all! 08.03: 15.00–17.00 Still Life Still Loud #2 09.03: 15.00–17.00 Still Life Still Loud #3 Ingen påmelding, bare møt opp og bli med! No sign up, just turn up and get involved!

Canadian artist and musician Jenny Moore is our Borealis Artist in Residence! Inspired by her unique combination of music and sculpture, social activism and performance, Borealis has invited Jenny to spend three afternoons at the festival collectively exploring the in-between places of her practice. Occupying the Upstairs of Bergen Kunsthall, Jenny will choreograph a space where anyone is welcome to join her, to watch, to talk, to explore and to sing. Drawing on the somatic rituals of poet CAConrad, the communication of bees, tremble therapy and water submersion, each afternoon will unfold from 3pm and end with communal singing. Join Jenny to explore the practice of being-alone-while-being together, inventing choral-punk rites, and drumming to re-arrange the cells in your body.

Foto: Kalina Pulit

Thursday

Torsdag

7. mars

Utstillingsåpning: Icaro Zorbar – Shaping Lines 18.00–19.00 Lydgalleriet Gratis

Presentert i samarbeid med Lydgalleriet.

Foto: Icaro Zorbar

Installasjonen Shaping Lines, av den colombianske kunstneren Icaro Zorbar, fanger både sidestilte og motstridende situasjoner ved bruk av lydopptak, samt skulpturelt og performativt materiale. Det handler om tid, tidens standhaftighet, og hvordan vi opplever den. Gjennom sitt arbeid stiller Icaro stadig spørsmål rundt det å være menneske. For å navigere gjennom denne eksistensielle labyrinten, komponerer Icaro fortellinger der ulike teknologier sameksisterer innenfor en bestemt romlig kontekst. Noen av installasjonene sliter med å holde tritt, og trenger som oss mennesker omsorg for å kunne fungere. Han kaller disse scenarioene «assisterte installasjoner» og vil fremføre noen av dem under åpningen, mens resten fungerer som skulpturelle og mekaniske objekter i rommet. Hans reinkarnasjoner av foreldede teknologier bekrefter de ustabile fysiske og lydlige analogiene der begrensninger, tyngdekraft, elektrisitet, triks og sårbarhet er til stede, samtidig. Arbeidet hans befinner seg et sted mellom kunstverk, maskineri og spill; det benytter seg av skjermer, science fiction og speilbilder. Sammen maner det frem et bilde av en verden som er vrien, men vakker.

Colombian artist Icaro Zorbar’s installation Shaping Lines at Lydgalleriet captures parallel and contradictory situations with recorded, sculptural and live material concerning the experience and endurance of time. Through his work, Icaro consistently questions the nature of being human. In order to navigate this existential labyrinth he composes narratives where different technologies entwine within a certain space. Some of those installations struggle to keep going, and like us, demand specific care. These scenarios he call assisted installations and Icaro will be performing some of these for the opening of his exhibition at Borealis. These reincarnations of obsolete technologies, like reel-to-reel tape and record players, affirm the unstable physical and sonic analogies where limitations, gravity, electricity, tricks and fragility operate at the same time. His work lies somewhere between works of art, machines, and games consisting of screens, science fiction, and mirrorings, conjuring an uneasy but beautiful world.

Utstillingsdato/Exhibition dates:

Åpningstider / Opening hours:

08.03–31.03

Tirs–fre / Tue–Fri 11–16 Lør–søn / Sat–Sun 12–17

Thursday

7. mars

Torsdag

Borealis Ung Komponist Rakel Nystabakk – Concensus Harald Jordal Johannessen – Nordic Noir Stephan Meidell – SirkEl Alexander Fiske Fosse – energy, consciousness

Ved å føre sammen fire lysende komponistspirer, en saksofonkvartett og en gjeng internasjonalt anerkjente komponistmentorer, sikter Borealis Ung Komponist på å blåse liv i musikk-grasrota på Vestlandet. Avslutningen på vårt mentorprogram for 2019 blir en konsert der Saxifraga Quartet fremfører nye verk av Rakel Nystabakk, Alexander Fiske Fosse, Stephan Meidell og Harald Jordal Johannesen. Siden sommeren 2018 har disse fremadstormende norske komponistene jobbet tett sammen med sine mentorer, Maja S. K. Ratkje, Øyvind Torvund, Jessie Marino og Juliana Hodkinson for å utvikle fire nye verker. Borealis Ung Komponist er inspirert av Morten Eide Pedersens arv, og er et årlig prosjekt som blander sammen ulike musikalske utrykk, diskusjoner, samarbeid og mentorvirksomhet, med det målet for øye å skape nye verk som skal fremføres på festivalen.

19.00–20.00 St. Jakob kirke 150,–/100,– *Verdenspremierer*

Utøver: Saxifraga Quartet

Bringing together four bright compositional minds, a quartet of saxophone blowers and a gang of internationally renowned composer-mentors, Borealis Ung Komponist returns to breathe disruptive life in to grassroots newmusic making in the West of Norway. For the culmination of our 2019 mentor scheme, Bergen based Saxifraga Quartet will perform new work by Rakel Nystabakk, Alexander Fiske Fosse, Stephan Meidell og Harald Jordal Johannessen. Since summer 2018 these four emerging Norwegian composers have been working closely with mentors Øyvind Torvund, Maja S. K. Ratkje, Jessie Marino and Juliana Hodkinson to develop four new pieces. Inspired by the legacy of the late composer Morten Eide Pedersen, Borealis Ung Komponist is a year long project bringing together different musical expressions, discussion, collaboration, and mentoring, all leading towards the creation of new work for performance at the festival.

Støttet av Morten Eide Pedersens Minnefond, Kulturrådet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.

Foto: Stina Grønbech, Tuva Åserud, Ben Speck

Thursday

Torsdag Nice Guys Win Twice 21.00–22.00 Studio Bergen 200,–/150,– *Norgespremiere*

7. mars Utøver: SCENATET, ensemble for art & music

Jessie Marino – komposisjon, konseptutvikling, regi Constantin Basica – video

På hvilket punkt begynner grensen mellom det ekte og det fabrikkerte å bli uklar? Når forsvinner skillet mellom det vi ser i det virkelige liv, og det vi ser gjennom skjermen? Jessie Marino sitt nye verk Nice Guys Win Twice, som er utviklet sammen med multimediakunstner Constantin Basica og det danske ensemblet SCENATET, utforsker de forvirrende gråsonene der det politiske blir abstrakt, hverdagslige gester blir teatralske, og det virtuelle blir virkelighet. Verket er skrevet for 10 musikere, og utspiller seg midt i et mylder av bokser som kommer til live som overvåkningsopptak, TV-sett og scenografiske elementer, mens utøverne veksler mellom å utrykke seg gjennom usammenhengende setninger og repeterende håndbevegelser, og å spille militærmarsjer og nostalgiske melodier. Publikum tas inn i en teaterverden som transformerer seg fra en scene til en skjerm, og ender opp som det trange bopelet til en fisk. Nice Guys Win Twice er energisk, grensesprengende musikkteater som samler internettvideoer, politisk diskurs og ny musikk i ét og samme forestillingsrom.

At what point do the real and the fabricated blur? Where does the line between what we see in real life, and what we see on the screens that surround us disappear? Jessie Marino’s new performance work, Nice Guys Win Twice, developed with composer and videographer Constantin Basica and Danish ensemble SCENATET explores these confusing spaces where politics becomes abstract, everyday gestures become theatre, and the virtual becomes real. Written for 10 performers, the piece unfolds amidst a stage full of boxes which flicker in to life as surveillance devices, TV sets and scenography, the gendered performers alternating between stuttering reductions of language and repetitive hand movements, and performing militaristic marches and swooping nostalgia. Transforming the entirety of the theater from a stage, to a screen, to a tiny domestic habitat for a fish, Nice Guys Win Twice is an energetic, boundary crossing piece of music theatre that brings the worlds of internet videos, political discourse, and new music in to the same intricately crafted performance space.

Bestillt av Borealis, Darmstadt Summer Course, La Muse en Circuit, Centre national de création musicale, G((o))ng Tomorrow, Transit Festival Leuven og hcmf// huddersfield contemporary music festival Forestillingen er produsert av La Muse en Circuit i samarbeid med SCENATET Foto: Camille Lézer

Thursday

Fredag 8. mars 13.00 : Bergen Offentlige Bibliotek

Samtale: Las Libretas

15.00 : Bergen Kunsthall, Upstairs

Jenny Moore – Still Life Still Loud #2

18.00 : Nykirken

SFMK: Clapperton, Matre, Ulvo

20.00 : Bergen Kino, MB1

Beatrice Gibson Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs

21.00 : Bergen Kunsthall

Sounding Bodies 20

ass p s g Da 0,– 5 2 / – 350,

Fredag Samtale: Las Libretas

Eric Namour – kunstnerisk leder, elnicho Andrea Lissoni – seniorkurator, Tate Diego Espinosa Cruz Gonzalez – perkusjonist

13.00–14.30 Bergen Offentlige Bibliotek, Musikkavdelingen Gratis

Samtalen skjer på engelsk The conversation will be in English

Kunstnerisk leder for den eksperimentelle musikkfestivalen elnicho i Mexico by, Eric Namour, inviterer et panel med gjester til å ta del i en pågående samtale med opphav i en bokserie ved navn Las Libretas, utgitt av elnicho og det eksperimentelle forlaget Buró-Buró. Las Libretas betyr “notatbøkene”, og bokserien har blitt et utgangspunkt for en rekke samtaler som dreier seg rundt de ulike aspektene ved lyd i dagens samfunn. På denne unike Borealis-versjonen av Las Libretas har Eric med seg seniorkurator fra Tate, Andrea Lissoni, og den meksikanske perkusjonisten Diego Espinosa Cruz Gonzalez, for å diskuterere musikkens rolle som performance, og hvordan den fremstår i ulike settinger – både i og utenfor museum og konsertsaler. For mer informasjon om Las Libretas: elnicho.org/en/publications

8. mars

Director of the elnicho festival in Mexico City, Eric Namour, invites a panel of guests to take part in a continuing conversation that originated with a series of booklets published by elnicho and Buró-Buró. Meaning “the notebooks” Las Libretas is a starting point for a series of conversations about sound in contemporary culture. For this special Borealis edition of Las Libretas, Eric invites Tate senior curator Andrea Lissoni and Mexican percussionist Diego Espinosa Cruz Gonzalez to discuss the role of music as performance, how it lives in different scenarios, in and out of the concert hall, and in and out of the museum. For more information on the Las Libretas series, free download or purchase: elnicho.org/en/publications

Presentert i samarbeid med elnicho festival

Husk også! Foto: Diego Espinosa Cruz González.

Jenny Moore Still Life Still Loud #2 15.00–17.00 Bergen Kunsthall, Upstairs Gratis

Se s.12!

Autorreconstrucción: To Insist, to Insist, to Insist… Abraham Cruzvillegas and Bárbara Foulkes

Friday

8. mars

Fredag

SFMK: Clapperton, Matre, Ulvo 18.00–19.00 Nykirken 150,–/100,–

James Clapperton – Doroga Zhizni Therese B. Ulvo – Excavation Ørjan Matre – Instant Music

Utøvere: Sjøforsvarets musikkorps Ingar Bergby – dirigent

Bergen er en by med mange kulturelle skatter, og en av disse er Sjøforsvarets musikkorps (SFMK). Deres samarbeid med Borealis strekker seg langt tilbake i tid – ikke bare er de virtuose, de har også en uvanlig besettelse som består i å bestille og fremføre ny musikk. Tidligere har de fremført stykker av komponister som Marina Rosenfeld og Anthony Braxton på Borealis. Denne kvelden vender de blikket mot tre nylig skrevne norske verk for fullt korps. Ørjan Matres stykke Instant Music fra 2018 gir seks komprimerte glimt inn i større musikalske verdener. James Clapperton sitt stykke for saksofon og korps er skrevet på bakgrunn av intervjuer han gjorde med overlevende etter beleiringen i Leningrad, og stykket er oppkalt etter den eneste ruten inn i byen under beleiringen: Doroga Zhizni (livets vei). Therese Ulvo’s verk fra 2018, Excavation – opprinnelig et bestillingsverk fra Eikanger-Bjørsvik Musikklag – går i dybden på disse polerte og imponerende sportsbilene til musikkverdenen; nemlig de profesjonelle brassbandene og militærkorpsene.

Of all the musical riches a city can have Bergen is unusually lucky to host The Norwegian Naval Forces Band. Long time collaborators of the festival, not only are they virtuosic, The Norwegian Naval Forces Band are also unusually obsessed with commissioning and performing new music. With previous Borealis concerts featuring international composers such as Marina Rosenfeld and Anthony Braxton, tonight they turn their sights on three recent Norwegian works for the full band. Bergen based composer Ørjan Matre’s 2018 work Instant Music provides six compressed glimpses in to bigger musical worlds; James Clapperton’s work for saxophone and band Doroga Zhizni draws on interviews he made with survivors of the Siege of Leningrad, about the fabled “road of life” or “doroga zhizni”; and Therese Ulvo’s 2018 work, Excavation, originally commissioned by Eikanger-Bjørsvik Brass Band, explores the hidden depths of these impressive, polished sports cars of the music world – professional Brass and Wind bands.

Presentert i samarbeid med Sjøforsvarets musikkorps

Foto: Eivind Senneset

Friday

Fredag

8. mars

Beatrice Gibson Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs 20.00–21.00 Bergen Kino, MB1 100,–/75,– * Norgespremiere *

Det vises ingen reklame før filmen. Filmstart 20.00 presis – ingen innslipp etter. PS: Kom tidlig så får du tid til å kjøpe popcorn og snop!

Beatrice Gibson, Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs, 2018, 20 min Production still

Det blir Q&A med Beatrice Gibson etter filmen. Direktør for Bergen Kunsthall, Axel Wieder, modererer. There are no trailers, the film starts promptly at 8pm, and there will be no late admittance! NB: Arrive early if you want to buy popcorn and candy! Beatrice Gibsons nye film Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs (To søstre som ikke er søstre) er bestilt i samarbeid med Bergen Kunsthall, med filmmusikk skrevet av Laurence Crane, spilt inn av asamisimasa. Filmen baseres seg på et manuskript ved samme navn av den kjente amerikanske forfatteren Gertrude Stein. Stein skrev sitt manuskript i 1929 da fascismen for alvor gjorde sitt fremtog i Europa. Handlingen i Gibsons film er satt til nåtidens Paris – nesten et århundre etter. Steins manuskript blir brukt som en slags talismansk guide gjennom den politiske og sosiale uroen som finner sted nå – slik som da. En rekke karakterer – to vaskedamer, to søstre, en skjønnhetsdronning, to pudler og en gentleman – møtes på et parisisk gatehjørne. Filmen utforsker feminisme – ikke bare som et tema, men som en metode – og skuespillerene i filmen er alle nære venner og kollegaer av Gibson, i tillegg til folk som har støttet og inspirert hennes virke og liv. Filmen er en thriller og slår et slag for mangfoldig representasjon, men først og fremst foreslår Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs empati og vennskap som det beste middelet for å takle en stadig mer turbulent nåtid. Presentert i samarbeid med Bergen Kunsthall og Cinemateket i Bergen Filmen av Beatrice Gibson er bestilt av Borealis, Bergen Kunsthall, Camden Arts Centre og Mercer Union. Filmmusikken av Laurence Crane er et bestillingsverk støttet av Kulturrådet

Q&A with Beatrice Gibson after the film. Director of Bergen Kunsthall Axel Wieder as moderator. Commissioned by Borealis and Bergen Kunsthall, and featuring an original soundtrack by composer Laurence Crane performed by asamisimasa, Beatrice Gibson’s new film Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs (Two sisters who aren’t sisters), is based on an eponymously named script by Gertrude Stein, written in 1929 as European fascism was building momentum. Gibson’s adaptation, set almost a century later in contemporary Paris, deploys Stein’s script as a talismanic guide through a contemporary moment of comparable social and political unrest. A series of characters – two washerwoman, two sisters, a beauty queen, two poodles, and a gentleman – experience a series of encounters on a Parisian street corner. Exploring feminism not only as subject matter, but as method, Gibson casts as the film’s characters, an intimate network of friends and practitioners, alongside those who have supported or influenced Gibson’s life and work. Both a fictional thriller and an act of collective representation, Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs proposes empathy and friendship as means to reckon with a increasingly turbulent present.

Friday

8. mars

Fredag

Sounding Bodies 21.00 –02.30 Bergen Kunsthall 225,–/175,–

Phoebe Collings-James & Last Yearz Interesting Negro – Sound as Weapon, Sounds 4 Survival Jenny Hval Colin Self – Siblings

Foto: Wilf Speller

Borealis slår kreftene sammen med Bergen Kunsthall og presenterer Sounding Bodies – en kveld som utforsker kroppsliggjøring av ideer gjennom radikal performance som balanserer på grensen mellom visuell kunst, musikk og dans. Phoebe Collings-James og Last Yearz Interesting Negro presenterer bestillingsverket Sound as Weapon, Sounds 4 Survival, laget spesielt for denne kvelden. Dette performanceverket kombinerer enslige og sammensmeltede kropper med oppkuttede R&B- og dub-loops, og lar dans, lyd og skulptur bli til ett på dansegulvet på Landmark. Den norske musikeren og forfatteren Jenny Hval gir oss et glimt av et nytt verk der hun utforsker den kroppslige og ikke-kroppslige stemmen, og jobber med musikken som skapes når man snakker, i kombinasjon med mange lag med stemmer. Kvelden avsluttes med den amerikanske artisten Colin Self, som presenterer sitt prosjekt Siblings. Self sin performance er fullspekket av ekstatiske stemmer og eksplosiv elektronikk. Gjennom sin opptreden hinter han om nye modeller for gjensidig avhengighet, kritisk glede og en altomfattende følelse av å være – han utfordrer våre binære beskrivelser av kjønn i en forestilling som er delvis korkonsert, og delvis et klubbkonsept.

Joining forces with Bergen Kunsthall, Sounding Bodies explores the physical embodiment of ideas through an evening of radical performances that teeter on the edge of visual art, music and dance. In a special commission for the evening, artists Phoebe Collings-James and Last Yearz Interesting Negro present their new performance piece Sound as Weapon, Sounds 4 Survival, an ensemble of solo and entwined bodies and cut up rnb and dub loops, combining dance, sound and sculpture to take over the floor of Landmark. Renowned Norwegian musician and author Jenny Hval gives us a glimpse at a new body of work that explores the embodied and disembodied voice, working with the music that comes from the spoken word and combining multiple voices. Closing the evening is a live performance from the American artist Colin Self whose Siblings project is full of ecstatic voices and explosive electronics, physically proposing new models for interdependence, critical joy, and an expansive sense of being, challenging binary descriptions in a performance that is part choir and part club.

Presentert i samarbeid med Bergen Kunsthall Sound as Weapon, Sounds 4 Survival er bestilt av Bergen Kunsthall og Sonic Acts som del av Re-Imagine Europe, delfinansiert av Kreativt Europa-programmet til EU. Basert på verk bestilt og utviklet på Wysing Art Centre med støtte Arts Council England

Foto: Jenny Berger Myhre

Foto: Johnathan Grassi

Friday

Lørdag 9. mars 12.00 : Bergen stasjon

Cara Tolmie & Stine Janvin

14.00 & 15.00 & 16.00 : Wrap

Speaker Park

13.00 : Bergen Offentlige Bibliotek

Samtale: Sounding Bodies 14.00 : Bergen Internasjonale Kultursenter

Konsertsirkus! 18.00 : Aldea

Finissage: Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck Conversation Between Bodies #11

20.00 : Studio Bergen

TIME TIME TIME

Dagspass 400,–/325,– 15.00 : Bergen Kunsthall, Upstairs

Jenny Moore Still Life Still Loud #3 22.00 : Bergen Kunsthall, Landmark

Bad@Maths + B L A C K I E... All Caps, With Spaces + Juliana Huxtable

What Level is This, Again? Timothy Morton Maybe our indifference—the fact that we don’t (want to) care very much (or all the time) about ecological things—is like a unique lifeform, sort of living rent free in our heads. Maybe we could get much more information about ecology and ecological politics, art, philosophy and culture from studying that cloudy realm containing the rubber ball of numbness, than from trying to crack it open. Maybe we already have everything we need to cope with an ecological age. Maybe the actual problem has been that we keep telling ourselves that we need a totally new way of looking at things because the ecological age is some kind of apocalypse where our familiar world is totally ripped apart. But is this hoping for a new way to see or be really ecological, or is it just a retweet of the agricultural-age monotheism that has gotten us to this stage in the first place? And if agriculture is in part responsible for global warming and mass extinction (which it is), wouldn’t it be better not to use a monotheist reference frame or monotheist language? Wouldn’t it be better to stop with the sermonizing, the shaming and the guilt that are part and parcel of the theistic approach to life that arose in the agricultural age? These are just questions. Please don’t care too much about them. Watch any feelings of guilt that come up. After all, guilt is scaled to individuals. But individuals are in no sense responsible for global warming. That’s right—you can totally let yourself off the hook, because starting the internal combustion engine of your car every day is statistically meaningless when it comes to global warming. The paradox is that when we scale actions like that up to include every car motor start on every day since the internal combustion engine was invented, humans are causing global warming. Big corporations are obviously capable of having this effect. But their employees’ effect is, to use the phrase again, statistically meaningless. Several thousand years from now, nothing about you as an individual will matter. But what you did will have huge consequences. This is the paradox of the ecological age. And it is why action to change global warming must be massive and collective.

Lørdag

9. mars

Cara Tolmie & Stine Janvin 12.00–13.00 Bergen stasjon Gratis

Velkommen til Bergen stasjon for en helt unik performance spesielt tilpasset denne vakre togstasjonen fra 1913. Kunstner Cara Tolmie og musiker Stine Janvin presenterer et nytt samarbeidsprosjekt som har deres felles eksperimentering med stemmen som utgangspunkt. Med et nysgjerrig blikk og et ferskt vennskap har de to utforsket det potensielt ubehagelige i nordiske konsepter som “hygge”, “kos”, “mysigt” og “kalsarikänni”. I sin utforsking har de støtt borti fenomener som ASMR (Autonomous Sensory Meridian Response), analog forsterking, togruter, overdreven nærhet og fristelsen av det konforme. Dette prosjektet er initiert for å utvikle nye verk utenfor de ordinære scenene. Bestilt av Fourth Edition Festival, Äänen Lumo og Borealis. Presentert i samarbeid med nyMusikk Bergen Bestillingsverk støttet av Nordisk Kulturfond

Join us on the concourse of the beautiful 1913 Bergen central train station for a unique performance from artist Cara Tolmie and musician Stine Janvin. The two will present a new collaborative performance based on their shared experiments with restrictive uses of the repeated and defamilarised voice. In getting to know one another for the first time during this working process the pair have laid the ground for this performance by sharing a curious exploration into discovering discomforting thresholds within the branded industry concepts of “hygge”,“kos”, “mysigt” and “kalsarikänni”. Along the way this investigation has also meandered through ASMR (Autonomous Sensory Meridian Response) cultures, analogue amplification, train schedules, exaggerated proximities and temptations of conformity. This new performance project was initiated to imagine new works for non-culture spaces.

Saturday

9. mars

Lørdag

Samtale: Sounding Bodies 13.00–14.30 Bergen Offentlige Bibliotek, Musikkavdelingen Gratis

Jenny Moore Jamila Johnson-Small Phoebe Collings-James Jenny Hval Colin Self Samtalen skjer på engelsk The conversation will be in English.

Med artister som har sine egne fremførelser friskt i minne fra kvelden før, blir dette et øyeblikk for å reflektere, og trekke linjer mellom ulike kunstneriske praksiser og ideer. Kunstnerisk leder for Borealis, Peter Meanwell, bringer sammen utøvere fra Sounding Bodies-kvelden. Rundt bordet sitter Colin Self, Jenny Hval, Jamila Johnson-Small og Phoebe CollingsJames, i tillegg kommer Borealis Artist in Residence Jenny Moore for å diskutere idéer og problemstillinger som oppstår når man driver med performance og åpne samlinger, inkludert kollektiv bevegelse, kor som et sted for aktivisme og kroppsliggjøring av idéer og lyder.

Fresh from the night before, a moment to reflect, and draw connections between diverse artistic practices and ideas. Artistic Director Peter Meanwell of Borealis brings together performers from the Sounding Bodies evening for a special artist round table. Colin Self, Jenny Hval, Jamila Johnson-Small and Phoebe Collings-James, are joined by Borealis Artist in Residence Jenny Moore to discuss ideas and issues raised by the performances and open sessions, including collective movement, the choir as activist space, and embodiment of ideas and sounds.

Husk også! Foto: Ayka Lux

Jenny Moore Still Life Still Loud #3 15.00–17.00 Bergen Kunsthall, Upstairs Gratis

Se s.12!

Saturday

Lørdag

9. mars

Speaker Park Illustrasjon: Øystein Nesheim

14.00–14.45 & 15.00–15.45 & 16.00–16.45 Wrap 100,–/75,– * Verdenspremiere *

Speaker Park er en ny konsertinstallasjon som får oss til å revurdere forholdet vårt til musikkteknologi. Ved å samle høytalermakere, kunstnere, komponister og musikere, ønsker prosjektet å styre unna det kommersielle hi-fi-markedet, og utfordre kriteriene som ligger til grunn for vurderinger av tradisjonelle lydanlegg og lytteopplevelser. Speaker Park er et “open source” lyttemiljø, og et audiovisuelt kunstverk som konkurrerer med, og utfordrer etablerte oppfatninger av hva som kan være et fett surround lydsystem. Under hver fremføring vil nye verk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario utfolde seg i en park av spesialkonstruerte høyttalere, utviklet av Jon Pigott og Roar Sletteland. Publikum får bevege seg innimellom og rundt omkring. Speaker Park er unnfanget og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap*, og speiler denne duoens særlige interesse for samarbeidsprosjekter. Kollektiv utforskning og eksperimentering har en fremtredende rolle i verkets historie. * Wrap er et senter for kunstnerisk produksjon og kommunikasjon i Bergen. Presentert i samarbeid med Wrap Prosjektet er støttet av Bergen Kommune, Fond for Lyd og Bilde, Kulturrådet og Hordaland Fylkeskommune

Verket varer i 45 minutter og blir fremført 3 ganger. Begrenset med plass – bestill på forhånd! The work lasts 45 minutes and will be performed 3 times! Space is limited so be sure to buy a ticket in advance!

Speaker Park is a new concert installation that makes us rethink our relationship to musical technology. Bringing together speaker makers, artists, composers and musicians the project tries to get away from the commercially motivated Hi-Fi market, and challenge the criteria by which traditional sound systems and listening experiences are evaluated. Speaker Park is a listening environment that is an open-source, audio visual artwork, that rivals and challenges what we think of as state of the art surround sound. In each performance new works from composers Mari Kvien Brunvoll and Antti Sakari Saario will unfold in a park full of specially constructed speakers, developed by Jon Pigott and Roar Sletteland. The audience will be able to move between and around the space! Conceived and directed by co-directors of Wrap*, Leo Preston and M. Veronica L. Robles Thorseth, Speaker Park reflects this duos particular interest in collaborative projects. The collective research and experimentation is an integral part of the works story. * Wrap is a centre for artistic production and communication in Bergen

Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario – komposisjon og lyddesign John Pigott og Roar Sletteland – høytalerdesign- og utforming Leo Oran Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth – konsept, regi og tekst Leo Oran Preston – lysdesign

Saturday

9. mars

Lørdag

Konsertsirkus! 14.00–17.00 Bergen Internasjonale Kultursenter 150,–/100,–/50,– 350,– gruppebillett (to voksne+to barn)

Ta med familien! Alle konsertene er korte, og repeteres flere ganger i løpet av dagen. Blir magen tom kan man fylle på hos Hallaisen, Tedragen eller i Konsertsirkus-kaféen!

Bring the family! All concerts are in short durations, and repeated. In case of rumbling bellies; go to Hallaisen, Tedragen or the Konsertsirkus café!

Hvordan kan vi lytte sammen som familie? Det How do we listen together as a family? With er ikke alltid opplagt å ta med små og store barn wriggly toddlers, impatient teenagers and shouty på en konsert med ny musikk. Men vår erfaring babies, a new music concert is not always the er at det er barna som har de mest eventyrlystne most welcoming place for families to be together ørene! Derfor fortsetter Borealis sin utforsking av – but given the space, younger listeners are often hvordan ekte, spennende, og noen ganger komthe most adventurous! For this reason Borealis plisert musikk kan presenteres for familier, slik at continues its exploration of how real, exciting, alle kan lytte sammen! sometimes complicated music can be presented Under årets Konsertsirkus! presenteres et av for families in a way they can listen together! de største verkene på årets festival – Juliana Hod- In 2019 Konsertsirkus! presents one of the kinsons LOVE. Stykket er avslutningkonserten biggest works at the festival in special bite size til Borealis 2019, men under chunks, so little ears Konsertsirkus! presenteres and wild imaginations det i en helt unik versjon. can roam free in Juliana  LOVE Stykket deles opp i fordøyeHodkinson’s new piece The Icelandic Love Corporation lige småbiter slik at små ører LOVE. In this special Juliana Hodkinson og barnas ville fantasi kan Konsertsirkus! presEnsemble Adapter få løpe løpsk. The Icelandic entation, families can Vi Komponerer! Love Corporation, Ensemble take part in a work that Owen Weaver Adapter og Juliana Hodkinis part composition, part Håkon Skjæret son lager en magisk verden raffle, part discovery, av hemmelige rom og skjulte as Juliana, EnsemElever fra Ny-Krohnborg skole lyder i dette stykket som er én ble Adapter and The del komposisjon, én del lotteri, Icelandic Love Corporaog én del utforsking. tion create a magical world of secret rooms and Og hva er vel mer inspirerende for unge musihidden sounds. kalske eventyrere enn å se andre barn på scenen? And what could be more inspiring for young Samarbeidet med BIT20 Ensembles prosjekt musical adventurers than to see other young Vi Komponerer! fortsetter, og til Konsertsirkus! people on the concert stage? Collaborating again kommer en klasse fra Ny-Krohnborg skole, som with the BIT20 Ensemble’s Vi Komponerer! sammen med perkusjonistene Owen Weaver og project, a class of children from Ny-Krohnborg Håkon Skjæret skal lage en musikalsk verden school aided by percussonists Owen Weaver and inspirert av åpningskonserten til Borealis 2019. Håkon Skjæret create a musical world inspired by the opening concert of Borealis 2019. Vi Komponerer! er presentert i samarbeid med BIT20 Ensemble Bestillingsverket LOVE er støttet av Kulturrådet

Saturday

Lørdag

9. mars

Finissage: Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck Conversation Between Bodies #11 18.00–19.00 Aldea Gratis

Utstillingsdato/ Exhibition dates: 14.02–10.03

Med en performance som utforsker forholdet mellom ulike materialer, avslutter Daniel Slåttnes og Sara Rönnbäck sin utstilling på Aldea. Prosjektet ble startet i 2015, og har bestått av flere utstillinger i både Norge og utlandet, i tillegg til en kunstbok. Denne utforskingen av materialenes forhold til hverandre, startet med kunstnerne selv, og utviklet seg så til å inkludere katten deres, og til ulike gjenstander i arbeidsrommet. Gjenstandene har en fortelling iboende i seg, men skaper også nye forbindelser i kontakten med Daniel og Sara. I Conversation Between Bodies antar de at materialene har en egen vilje og vil samarbeide for å få muligheten til å uttrykke seg. I løpet av prosessen har de også erfart at det er vanskelig å kommunisere mellom mennesker. Mange nyanser i talespråket kan feiltolkes. Kan vi lære noe om hvordan vi forstår våre medmennesker, gjennom å se på en katt, et tre eller en stein gjennom en litt annen linse? Daniel og Sara kommer til å ha på seg drakter med elektroder som fanger opp elektriske signaler fra kroppen. På samme måte er gjenstandene kledd i heldekkende drakter med elektroder som forsterker signalene deres. Disse signalene transformeres til lyd som spilles ut i rommet. Til sammen blir dette til en «superorganisme», der grensene mellom meg og deg, mellom den og dét, er visket ut. I rommet er vi alle enten kropper eller objekter, avhengig av hvor mye fri vilje vi er villige til å innvilge oss selv.

Åpningstider / Opening hours: Man–Ons/Mon–Wed 11–16 Åpen hver dag i festivaluken/ Open every day during the festival As part of the closing night of their Aldea exhibition, Daniel Slåttnes and Sara Rönnbäck present a performance exploring inter-material relationships. A collaborative project between the two artists, that has been developing since 2015, Conversation Between Bodies has taken the form of an artist book as well as exhibitions in Norway and abroad. Their exploration of inter-material relationships began between the artists themselves, and extended out to their cat, and to materials in their studio. The objects carry their own story, but also create new connections in the meeting with Daniel and Sara. In Conversation Between Bodies they assume that the art materials also have a will, and so collaborate to give the material the opportunity to express themselves. Through their explorations they have realised that it is also difficult to communicate between us people. Many shades of meaning within verbal language fall into misinterpretations. Can we learn something about the understanding of «the other» by seeing our cat, a tree, or a stone differently? For the 11th version of Conversation Between Bodies, Daniel and Sara wear full body suits with electrodes that pick up the electrical signals of the body. In the same manner, the objects are dressed in body suits with electrodes that amplify the object’s signals. These signals are transformed in to sound that fills the room. Together, both visually and sonically, they create a «superorganism» where the boundaries between me and you, this and that are wiped out. In the room we are all bodies or objects, depending on how much free will we are willing to ascribe to ourselves.

Presentert i samarbeid med Aldea

Saturday

9. mars

Lørdag

Jennifer Walshe & Timothy Morton TIME TIME TIME 20.00–21:30 Studio Bergen 200,–/150,– * Norgespremiere *

Jennifer Walshe, utviklet i samarbeid med Áine O’Dwyer, Lee Patterson, M.C. Schmidt, Streikenjunko (Eivind Lønning og Espen Reinertsen) og Vilde&Inga (Vilde Sandve Alnæs og Inga Margrete Aas) – musikk Timothy Morton & Jennifer Walshe – tekst Jennifer Walshe – regi og video Aedín Cosgrove – scenografi og lysdesign Úna Monahan – lyddesign

Utøvere: Jennifer Walshe – stemme og elektronikk Áine O’Dwyer – stemme, harpe og elektronikk Lee Patterson – elektronikk M.C. Schmidt – stemme og elektronikk Eivind Lønning – trompet Espen Reinertsen – saksofon Inga Margrete Aas – kontrabass Vilde Sandve Alnæs – fiolin

(G Charitra Jain ,E ics nam Dy luid al F ysic eoph TH

h, ric Zu

Sw itz er lan d)

Saturday

Lørdag Tid. Hvis ingen spør, vet vi hva det er – eller vi vet i hvert fall om en av de ulike versjonene av tid. Langdryg biologisk tid, evolusjon, tidsreise, lengdegrader, tidsutvidelse og sammentrekning, alternative tidslinjer og parallelle univers. Polyfasisk søvn, rynkekremer, fruktbarhetsklokken, svarte hull og kunstig intelligens. Nervecellene som danner populasjonsklokker i hjernen vår, nanosekundet det tar for et signal å bevege seg fra føttene våre til hjernen, oppsynet vi holder med hvert sekund gjennom våre mange apparater. Dinosaurer. Og gråt. Den visjonære filosofen Timothy Morton og den eksperimentelle komponisten Jennifer Walshe har slått seg sammen for å utforske de mange tidsbegreper vi som mennesker forholder oss til. Alle i rommet er like viktige denne kvelden; den hurtige digitale tiden representert ved M.C. Schmidt fra Matmos og Jennifer Walshe; de tunge geologiske rytmene fra instrumentmaker Lee Patterson; de evigvarende dronene til Áine O’Dwyer; lyden av bevegelige jordplater fra de norske ensemblene Streifenjunko og Vilde&Inga – og publikummet i Bergen som ved sin blotte tilstedeværelse er et bevis på at tiden går.

9. mars

Time. If no one asks us, we know what it is. Or at least we know what one of the different versions of it is. Deep ecological time, evolutionary time, time travel, longitude, time expansion and contraction, alternative timelines and parallel universes. Polyphasic sleep, anti-ageing creams, fertility clocks, black holes and artificial intelligence. The groups of neurons forming population clocks within our brains, the nanosecond of difference between the space-time of our feet and heads, the monitoring of every second through our devices. Dinosaurs. And crying. Visionary philosopher Timothy Morton and experimental composer Jennifer Walshe join forces to explore the multiplicity of temporalities at the heart of being human. Everyone in the room is important – the fast-paced digital time of Matmos’ M.C. Schmidt and Walshe, the deep geological rhythms of instrument builder Lee Patterson, the liminal eternal drones of Irish experimentalist Áine O’Dwyer. The shifting tectonic plates of sound from Norwegian ensembles Streifenjunko and Vilde&Inga. The audience, in Bergen, whose entropy demonstrates that time is indeed passing.

Bestilt av Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Sonic Acts, MaerzMusik – Festival for Time Issues, London Contemporary Music Festival / Serpentine Galleries og Ultima Oslo Contemporary Music Festival Presentert i samarbeid med Bergen Kunsthall Bestillingsverk støttet av Kulturrådet, Arts Council of Ireland og the Performing Arts Fund NL Støttet av Ernst von Siemens Musikstiftung. Bestilt som del av Re-Imagine Europe, delfinansiert av Kreativt Europa-programmet til EU

Under forestillingen vil publikum observeres via varmesensitive kameraer. Forestillingen vil vare mellom 70–90 minutter alt etter energinivået i rommet. The audience will be monitored by heat-sensitive cameras throughout the show. The duration of the performance will be between 70 and 90 minutes, dependent on the level of entropy present in the room.

Saturday

9. mars

Lørdag

Bad@Maths B L A C K I E... All Caps, With Spaces Juliana Huxtable 22.00–02.30 Bergen Kunsthall, Landmark 225,–/175,–

Presentert i samarbeid med Bergen Kunsthalls konsertserie Utmark. Foto: Michael Craft

Foto: Juri Hiensch

Borealis slår seg igjen sammen med Bergens mest fremadtenkende konsertserie, Utmark, for å presentere en lørdagskveld med elektronisk- og støymusikk med høy intensitet. Tidligere bookinger har vært grensesprengende artister som JLin, Yeah You, DJ Marfox, Moor Mother, Mhysa, DJ Haram og Abdu Ali. I 2019 står det tre internasjonale artister på plakaten som utfordrer og forskyver sin sjanger i en mer ekstrem retning. Bad@ Maths holder til i England og er Elvin Brandhi og Odie Ji Ghasten sin uvanlige vokalduo. De setter tungetale opp mot opprørsk elektronikk, og låner skamløst fra trap- og grimesjangeren. B L A C K I E… All Caps, With Spaces representerer et orginalt og intenst møte mellom hip hop og punk. Han er fra Houston, Texas og bruker vokal, saksofon og trommemaskin for å skape sine legendariske støykonserter der volumknappen er på fullt og fysisk kontakt ikke er til å unngå: “Ingen kan kaste deg av scenen, hvis du ikke er på scenen” som han selv sier. Fra New York kommer kunstner, forfatter, performance-artist og musiker Juliana Huxtable som utforsker krysningspunktet mellom rase, kjønn, det skeive, teknologi og identitet. Hennes DJ-set har blitt kalt “hakkete, eklektisk, bootleg-magi”. Med eksentriske rytmer, støy, spoken word og basslinjer som treffer, spiller hun jevnlig på steder som Berghain i Berlin, og har gjort mixer for Discwoman og Boiler Room.

Borealis is collaborating once again with Bergen’s most forward thinking concert series Utmark to bring together another Saturday night of intense electronic and noise music. Following on from trailblazing bookings such as JLin, Yeah You, DJ Marfox, Moor Mother, Mhysa, DJ Haram and Abdu Ali, 2019’s lineup features three international artists making music that pushes at the extremes of its form. Bad@Maths is the UK based idiosyncratic vocal duo of Elvin Brandhi and Odie Ji Ghast, pitting speaking-in-tongues vocals against riotous electronics stealing and distorting the furthest reaches of contemporary trap and grime. B L A C K I E... All Caps, With Spaces is the original noise-punk-hip-hop meeting point, hailing from Houston, Texas and utilising vocals, sax and a drum machine, he’s an artist whose black noise sets are legendary for their volume and physical involvement, “they can’t kick you off the stage if you’re not standing on the stage”. New York’s Juliana Huxtable is an artist, writer, performer, and musician exploring the intersections of race, gender, queerness, technology and identity, and her DJ sets have been called “glitchy, eclectic, bootleg magic”. Bringing together erratic rhythms, noise, spoken word and bass, her DJ sets regularly feature at Berghain in Berlin, and she has recorded mixes for Discwoman and Boiler Room.

Saturday

Søndag 10. mars 11.00 : Nordnes Sjøbad

Musikk for sjøbading

12.30 : Cinemateket i Bergen

Reality-based Audio Workshop: Mongstad

15.00 & 17.00 : Bergen Pianoforretning

We have to dress gorgeously

Dagspass 350,–/250,– 19.00 : Bergen Internasjonale Kultursenter

Avslutningskonsert:  LOVE + fest

10. mars

Søndag

Musikk for sjøbading 11.00 –12.00 Nordnes Sjøbad 60,–

Live musikk ved Saxifraga Quartet! Varm mat og drikke fra Hallaisen og Tedragen! Live music by Saxifraga Quartet! Hot food and drinks from Hallaisen and Tedragen!

Et morgenbad er den beste måten å starte dagen på, og i år har Borealis gått i tospann med en av våre favorittsteder i byen; nemlig Nordnes Sjøbad. Sjøbadet har hjulpet eventyrlystne badenymfer å hoppe i fjorden siden 1910, og Borealis har siden 2015 hatt sin egen hemmelige vintersvømmingstradisjon – så nå er det på tide at vi også tilbyr våre publikummere en iskald dupp under festivalen! Det blir så klart ikke en helt ordinær affære! For til å akkompagnere svømmerne kommer saksofonkvartetten Saxifraga og blåser mot inn i alle kalde kropper... Hvis du ikke føler for en iskald start på søndagen, kan du likevel bli med og høre ny musikk i duett med skrikene fra de modige, frosne svømmerne!

A morning swim in the fjord is the best way to start the day, and this year Borealis is partnering with one of our favourite places in the city, the Nordnes Sjøbad. Since 1910 they have been helping adventurous swimmers in to the fjord (and then in to a Sauna afterwards!) and as Borealis has, since 2015 had a secret tradition of winter swimming on the Sunday morning of the festival, in 2019 we wanted to make the wonder of an icy dip available to all our audience! But this is no ordinary winter swim! On hand to accompany the swimmers will be live music from Saxifraga Quartet whose horns will blast out across the icy water to give courage to all. Even if you are not quite feeling like an icy dip, the event is open for non-swimmers who want to hear the shrieks of brave swimmers merge with new music on a frosty Sunday morning!

Presentert i samarbeid med Nordnes Sjøbad

Fjorden er kald, men badstuen er varm – ta med svømmetøy og håndkle. Vi hopper i fjorden 11.15!

The fjord will be cold but the sauna will be warm, bring swimwear and towels with you. For those who are keen to swim, we aim to be in the fjord at 11.15am!

Sunday

Søndag

10. mars

Reality-based Audio Workshop: Mongstad 12.30–14.00 Cinemateket i Bergen 100,–/75,– *Verdenspremiere*

Foto: Jiska Huizing

Len deg tilbake og synk godt ned i setet for denne 80 minutter lange audio-kinoopplevelsen, der BEKs Reality-based Audio Workshop lar ørene dine reise til Norges “månelanding”! I Reality-based Audio Workshop fordyper noen av Norges mest erfarne lydkunstnere seg i forholdet mellom lyd og virkelighet. På initiativ fra BEK – Bergen senter for elektronisk kunst, har kunstnerne besøkt Mongstad for å gjøre opptak på stedet og følge CO2 gass fra raffineriet gjennom «månelandingen» – som fangstanlegget for CO2 var tenkt å være – til en algeplantasje hvor CO2 brukes i dyrking av spiselige alger. Forsøkene på å skape en sirkulær bane for CO2en, blir et symbol for mange av motsetningene og utfordringene Norge i dag står ovenfor – både i forhold til vår fortid og fremtid. Oppfatninger og forestillinger om et “sted” må ses i nytt lys når begreper som “post-sannhet”, “alternative fakta” og “falske nyheter” de siste årene har blitt aktualiserte. Må vi finne nye måter å gjøre virkelighetsbaserte lydopptak på, når skillene mellom sannhet og fiksjon er blitt politiserte? Kan lydkunst være en brobygger mellom motsetningene i en stadig mer polarisert medievirkelighet? Presentert i samarbeid med BEK – Bergen senter for elektronisk kunst og Cinemateket i Bergen Takk til Norce Research, Algepiloten, Equinor og Technology Centre Mongstad

Deltagende kunstnere: Signe Lidén, Alexander Rishaug, Bodil Furu, Rune Søchting, Yngvild Færøy, Jiska Huizing, Siri Austeen, Joakim Blattmann, Espen Sommer Eide og Ernst Karel

Sit back and get comfortable for an 80 minute audio cinema experience, as BEK’s Reality-based Audio Workshop take you sonically in to Norway’s “Moon Landing” ! In the project Reality-based Audio Workshop, some of Norway’s most experienced sound artists attempt to re-think the relationship between sound and reality. Initiated by BEK – Bergen center for electronic arts, the artists have visited Mongstad, an industrial area North of Bergen, to record on-site and follow CO2 gas from the refinery, through the CO2 capture facility – which Jens Stoltenberg called Norway’s “moon landing” – to an algae plantation where CO2 is used in the cultivation of edible algae. The attempts at making a circular path of the CO2 in this facility, becomes a symbol of the biggest issues facing Norway today, concerning our past and our future. Notions of “place” must be seen in new light when concepts such as “post truth” and “fake news” in recent years have become actualised. Do we need to find new ways to do reality-based audio recordings when the differences between truth and fiction have become politicised? Can sound art find a new way to bridge the gaps of a more polarized media reality?

Sunday

10. mars

Søndag

We have to dress gorgeously 15.00–16.00 & 17.00 –18.00 Bergen Pianoforretning 150,– / 100,– *Verdenspremiere*

Spreafico Eckly & Matteo Fargion – konseptutvikling Matteo Fargion – musikk Andrea Spreafico – tekst og regi T-Michael – kostymer

Utøvere: We have to dress Matteo Fargion gorgeously er én eneste Robert M. Johanson lang sang fremført av to Piano: sangere og tre pianister i en pianoforretning. Det We have to dress gorgeously is a long Martha Berit Belt er en sang om forholdet song performed by two singers and three Mai Goto musikkens verden har pianists in a piano shop. It’s a song about Håkon Sjøvik Olsen hatt til krig, vennskap, the relationship the world of music has logikk, helbredelse, had with war, friendship, logic, healing, frihet, Tyskland og mye, mye mer. freedom, Germany and much more. I dette nye stykket av det bergensbaserte In this new piece by Bergen based theatre teaterkompaniet Spreafico Eckly og komponist company Spreafico Eckly and composer Matteo Matteo Fargion blir sangformatet gjort om til en Fargion the simple format of a song becomes a reise inn i de mest avsidesliggende og ofte irrejourney into the most remote and often irrelevant levante historiene om musikk. Reisen ender opp stories about music, a journey ending as a collecsom en samling anekdoter som ingen ville funnet tion of anecdotes that no one would ever consider på å innhente – en samling av fakta som alltid gathering, a collection of facts that would always vil anses som annenrangs, men som i denne be considered secondary but here are given the forestillingen blir satt i rampelyset. main stage. We have to dress gorgeously er rytmisk, At once percussive, chaotic, poetic and kaotisk, poetisk og repetativ på samme tid – det repetitive, We have to dress gorgeously is a punk er en pønkete musikkhistorie (inkludert pønk!); history of music (including punk!); a rebellious, en opprørsk, ikke-kronologisk, feilaktig og non-chronological, incorrect and anti-academic anti-akademisk tilnærmelse til historien, som approach to history, bridging the artificial divide bygger en bro mellom det kunstige skillet mellom between western and ‘world’ music. vestlig musikk og “verdensmusikk”. Produsert av Spreafico Eckly, co-produsert av BIT Teatergarasjen, Black Box teater og Borealis Presentert i samarbeid med BIT Teatergarasjen Støttet av Kulturrådet og Bergen kommune

Foto: Andrea Spreafico

Stykket blir fremført 2 ganger. Begrenset med plass – bestill på forhånd! The piece will be performed 2 times. Space is limited so be sure to buy a ticket in advance!

Sunday

Søndag  LOVE

10. mars

Utøvere: The Icelandic Love Corporation Ensemble Adapter

19.00–20.00 Bergen Internasjonale Kultursenter 200,–/150,– *Verdenspremiere* Juliana Hodkinson – musikk

Bestilt av Borealis. Bestillingsverk støttet av Kulturrådet. Reise støttet av Dansk Komponistforening. Utviklet i residency i Berlin og Reykjavik, støttet av Cycle Music and Art Festival

LOVE fremføres i en familievennlig spesialversjon lørdag under Konsertsirkus! Special family edition of LOVE will be performed Saturday at Konsertsirkus!

Foto: Bjarney Ludviksdottir

En eskalerende global maktkamp og humanitære kriser har fått politisk aktive mennesker over hele verden til å gjeninnføre kjærlighet som sitt motsvar. Megafoner, “pussy hats”, protestsanger, sitteaksjoner, og strikkeaksjoner – folk tar til ordet på spontane og stadig mer kreative måter, og promoterer kjærlighet som et verktøy for politisk aktivisme. The Icelandic Love Corporation har over 30 års erfaring som utøvere av feministisk samfunnskritikk. Sammen med komponist Juliana Hodkinson og musikerne i Ensemble Adapter, danner de et team som tar live lydkunst et hakk opp, og fører instrumentalmusikken og dens lyttere sammen i et ladet engasjement. Artistenes samarbeid baserer seg på viljen til å jobbe forbi det mikropolitiske nivået, og å gi den energiske kritikken som folk viser et utrykk, og en kunstnerisk form. Dette gjør de ved å se på publikum, og forsterke engasjementet, samtykket, avvikene og kjedsomheten som tilskuere ofte viser i møte med en forestilling. Det blir kiling, risting, blåsing, roting, kikking og små vennlige handlinger. Gnistene vil fyke, det kan bli komplisert – vått – og kanskje trekkes lykkenummeret ditt.

Love is the theme that millions of politically active people all over the world have adopted as an adequate response to global power struggles and humanitarian crises in dramatic escalation. Megaphones, pussy hats, mash-ups, protest chants, sit-ins and knit-ins - people are sounding out in spontaneous and ever more creative ways, casting love as a tool for political action. The hybrid of The Icelandic Love Corporation, with over 30 years experience of performing feminist social critique, with composer Juliana Hodkinson and the musicians of Ensemble Adapter is a strong team for upping the ante within sound-based live art and also bringing instrumental music and its listeners into a charged field of involvement. The collaboration between all these artists is based on the will to work beyond micro politics and give expression and artistic form to an energetic critique that is daily flourishing and finding new outlets. This means looking at the audience, and amplifying the modes of engagement, consent, dissent and boredom by which spectators respond to performances. There will be tickling, shaking, blowing, fumbling, peeping and random gestures of kindness. Sparks will fly, it could get complicated/wet, and maybe your lucky number will come up.

Avslutningsfest Borealis 2019 20.00–01.00 Bergen Internasjonale Kultursenter Gratis

s. 26

Sunday

Mye mer… Smått & Godt Borealis Bibliotek

Utstillinger Radio Space Studentradioen i Bergen – Live Artister

Smått & Godt

EKANGERSMUGET

HALLAISEN

TEDRAGEN

Våre venner i Ekangersmuget – Bergens minste bryggeri – leverer Borealis-øl også i år! Årets festivaløl er en eksperimentell rakker… De har gått for saison-oppskriften fra fjorårets festival, men brukt norsk tradisjonsgjær – kveik. For å gjøre det enda villere har de tilsatt bringebær. Dette er en øl du definitivt har lyst å smake! www.ekangersmuget.no

I scream, you scream, we all scream for ice cream! Bergens søteste (og eneste) iskrem- og cocktailbar, Hallaisen, er tilbake for fjerde året på rad og serverer hjemmelaget iskrem og asiatisk-inspirert gatemat på flere av Borealis sine arrangement. De har utviklet en helt unik Boreal-is-smak som kun vil være tilgjengelig i festivaluken. Finn dem på familiearrangementet Konsertsirkus! hvor de serverer iskrem, og på Nordnes Sjøbad der steam buns (bao) og annet digg står på menyen. Hold også utkikk etter deres mini pop up-konsert som finner sted i deres koselige lokaler i Skostredet 5. www.hallaisen.com

Tedragen importerer japansk og kinesisk te, og er drevet på dugnad av teentusiaster. De serverer te i god gammeldags kinesisk tradisjon, hvor teen fremfor alt dyrkes for smaken av selve tebladene. Glem overparfymert te, sukker og melk, og nyt heller smaken av ren natur! De serverer te på utvalgte arrangementer under festivalen. www.tedragen.com

Ekangersmuget – Bergen’s smallest brewery – is our steadfast provider of Borealis beer! This year’s festival beer is an experimental rascal… They’re sticking to the saison recipe, but this time using traditional Norwegian yeast – kveik. To make it even wilder they’ve added raspberries. Definitively a beer you want to get your hands on! www.ekangersmuget.no

I scream, you scream, we all scream for ice cream! Hallaisen, Bergen’s very own homegrown ice cream company is back for the 4th year in a row, serving up cold treats and Asian inspired street food across several of Borealis’s events. They will be creating a limited edition Boreal-is flavour available during the festival period. Find them at the family event Konsertsirkus! and at Nordnes Sjøbad where they will be serving up hot steam buns and other treats. As is also fast becoming a tradition, look out for a mini pop-up concert which takes place in their intimate ice cream and cocktail bar in Skostredet 5. www.hallaisen.com

Tedragen offers tea in a good old-fashioned Chinese tradition, tea that is grown for the exquisite taste of the tea leaves themselves. Forget about overscented tea with sugar and milk and enjoy the taste of pure nature! They serve tea at specific events during the festival. www.tedragen.com

Smått & Godt

Utstillinger Beatrice Gibson – I Couldn’t Sleep in My Dream 25. januar–31. mars Bergen Kunsthall – Rasmus Meyers allé 5 Åpningstider/Opening hours: Tirs–Søn 11.00–17.00 Tors 11.00–20.00

Gratis inngang på Bergen Kunsthalls utstillinger med gyldig festivalbillett! Free entrance to Bergen Kunsthall’s exhibitions with valid ticket to the festival! www.kunsthall.no

Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck – Conversation Between Bodies #11 14. februar –10. mars Aldea – C. Sundts gate 55 Åpningstider/Opening hours: Man–Ons 11.00–16.00

Pris/Price: Gratis www.aldea.art

Åpen hver dag i festivaluken/ Open everyday during the festival

s.27

Icaro Zorbar – Shaping Lines 08. mars –31. mars Lydgalleriet – Østre Skostredet 3 Åpningstider/Opening hours: Tirs–Fre 11.00–16.00 Lør–Søn 12.00–17.00

Pris/Price: 20,– Gratis inngang på utstillingen med gyldig festivalbillett! Free entrance to the exhibition with valid ticket to the festival! www.lydgalleriet.no s.13

Utstilling Den Londonbaserte kunstneren Beatrice Gibson blir gjenstand for en omfattende presentasjon ved Bergen Kunst25. januar – 31. mars hall denne våren, både med en utstilling og i et Bergen Kunsthall innholdsrikt program med foredrag, opplesninger, musikk og filmvisninger Bergen Kunsthall’s presentation of the London utviklet i samarbeid med Borealis. I tillegg til based artist Beatrice Gibson takes the form of filmen Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Soeurs both an exhibition, featuring a new film installa(To søstre som ikke er søstre, 2018) som vises tion, as well as an extensive programme of talks, på Bergen Kino under Borealis, og en kveld der music and screenings, developed together with kunsthallen fylles med performance i Sounding Borealis. As well as the screening during the fesBodies, vil filmen I Hope I’m Loud When I’m tival of Deux Soeurs Qui Ne Sont Pas Sours (Two Dead (2018) presenteres som en installasjon sisters who are not sisters, 2018) and an evening i Bergen Kunsthall. Sistnevnte film er laget of performance, Sounding Bodies, the exhibition sammen med CAConrad og Eileen Myles, to av at Bergen Kunsthall features the film I Hope I’m USAs mest anerkjente nålevende poeter. Loud When I’m Dead (2018), developed together I Hope I’m Loud When I’m Dead starter med with two of the most significant living poets in opptak som er spilt inn på kvelden for den 45. the US, CAConrad and Eileen Myles. presidentinnsettelsen i USA, i januar 2017. I Hope I’m Loud When I’m Dead starts with mateFilmen fletter sammen fragmenterte innblikk i rial shot on the evening of the 45th American Conrad og Myles’ verdener, og deres forhold til presidential inauguration in January 2017 and dikterkollegaer som Audre Lorde, Alice Notley weaves together CAConrad and Myles’ words og Adrienne Rich. I Hope I’m Loud When I’m alongside those of fellow poets Audre Lorde, AlDead utforsker poesien som et verktøy for å ice Notley, and Adrienne Rich. Exploring poetry forstå samtiden, og er samtidig også en svært as a means to reckon with the present, I Hope personlig film som søker kraften i det rituelle, I’m Loud When I’m Dead is a deeply personal og som plasserer poeten i rollen som en profet: work, one which seeks out the power of ritual, Dikteren blir en person som evner å stake ut and casts the poet as a prophet, fit to navigating en en alternativ sti gjennom tider preget av an alternative path in times of perilous authority. truende autoriteter. Filmen følges av et lydspor Accompanied by a Pauline Oliveros soundtrack, komponert av Pauline Oliveros, og presenteres the film is shown in an installation together with i Bergen Kunsthall som en installasjon sammen two video portraits of Myles and CAConrad. med to videoportretter av Myles og CAConrad.

Beatrice Gibson I Couldn’t Sleep in my Dream

Utstillingen er et samarbeid mellom Bergen Kunsthall, Borealis – en festival for eksperimentell musikk og Camden Arts Centre, London.

Beatrice Gibson, I Hope I’m Loud When I’m Dead, 2018, 20 min Production still

Exhibition

Borealis Bibliotek Borealis vender tilbake til Bergen Offentlige Bibliotek for å feire musikken som faller mellom sjangersprekkene. I år fyller vi biblioteket med samtaler, lyttestasjoner, live radiosendinger, og vi trekker frem et utvalg bøker og plater fra hyllene i huset.

Borealis returns to the Bergen Public Library to celebrate the music that falls between gaps. This year we fill it with talks, listening stations, live radio broadcasts and a small selection of books and records taken out from its shelves and into the spotlight.

Samtaler / Conversations Torsdag, fredag og lørdag kl. 13 under festivalen finner du oss i Musikkavdelingen der vi snakker med artister og gjester som er på Borealis. Du trenger ingen forhåndskunnskap for å delta på samtalene! Kom og hør, og ikke vær redd for å stille spørsmål!

Thursday, Friday and Saturday at 13.00 we’ll be in Musikkavdelingen talking to artists and guests visiting the festival. Come as you are, and don’t be afraid to ask questions!

Lyttestasjoner / Listening stations Hvis du foretrekker å lytte med høretelefonene på er Borealis sine lyttestasjoner absolutt noe for deg! Hele uken vil du finne oppriggede lyttestasjoner med Radio Space – Borealis sin plattform for radiokunst. Plukk opp et par høretelefoner og glem deg bort i et eksperimentelt lydunivers!

If you prefer to listen with your headphones on our listening stations are the thing for you. During the week of the festival you’ll find physical listening stations in the library tuned into Radio Space– Borealis’ platform for radio art. Pick up a pair of headphones and lose yourself in an experimental sound universe.

Fordypning / Go deep Du vil også kunne finne Borealis sitt helt egne minibibliotek i biblioteket! Festivalen har med eksperthjelp fra bibliotekarene valgt ut bøker og plater som viser hva Borealis representerer og lagt det frem slik at du lett kan finne frem. Hvis du er interessert i å finne ut mer om eksperimentell musikk, så er dette utvalget en god start.

You’ll also find a little Borealis library within the library. With the expert help of the librarians we’ve picked out some books and records that gives an idea of what Borealis represents. If you’re interested in finding out more about experimental music, this is a good selection to start you off!

Borealis Bibliotek

Live-sendinger med Studentradioen i Bergen!

UROM FM 96,4/106,1/107,8 eller hør på srib.no Torsdag 7. mars, 12.00–13.00 Fredag 8. mars, 12.00–13.00 For andre året på rad samarbeider vi med Studentradioen i Bergen! Disse fremadstormende journalistene tar på seg oppgaven å vise frem tanke- og arbeidsprosessene bak verkene som settes opp under festivalen. Samarbeidet tar utgangspunkt i arbeidet til den mangfoldige floraen av Borealis-kunstnere, og en idé om at selve prosessen kan være like interessant å studere som et ferdig produkt. Hvis du synes eksperimentell musikk er utilgjengelig – eller bare er nysgjerrig på hvordan artistene som spiller på Borealis jobber og tenker – bør du få med deg de oppklarende intervjuene og selvfølgelig livemusikken, som Studentradioen serverer i sine sendinger direkte fra Bergen Offentlige Bibliotek.

2019 will see the continuation of our broadcast collaboration with the Bergen Student Radio, showcasing the thought and work processes behind all the great music you hear at the festival. The collaboration takes as its starting point the enigmatic work of the diverse group of Borealis artists, and the idea that the process itself can be just as interesting as the finished product. Do you find experimental music a bit mysterious, or are you just curious about how the Borealis artists think and work? Don’t miss out on the student radio’s illuminating interviews and of course live music from Bergen Public Library.

I samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek og Studentradioen i Bergen

Borealis Bibliotek

Radio Space

RADIO SPACE Nå på FM og AM! Now on FM and AM! FM 93,8 6.– 10. mars 18.00–10.00

AM 1314 6.– 10. mars 06.00–18.00

Online 24/7 6.– 31. mars www.borealisfestival.no

Lyttestasjoner finner du på Bergen Offentlige Bibliotek, Hordaland Kunstsenter og Bergen Kunsthall You’ll find listening stations in Bergen Public Library, Hordaland Kunstsenter and Bergen Kunsthall

Radio Space

Radio Space Radio Space er Borealis sin plattform for radiokunst som ble startet under Borealis 2015. Hvert år under festivalen, og ut mars, streamer Radio Space 24 timer i døgnet fra vår nettside, og på utplasserte lyttestasjoner rundt omkring i byen. I tillegg til en rekke verk for kringkasting av kjente internasjonale lydkunstnere, radiokunstnere og komponister, vil årets Radio Space også inkludere norgespremieren av Julia Dyck sitt sci-fi radiodrama i fem akter. Frequency Interference utforsker konsepter som automatisering, posthumanisme og forholdet mellom identitet og stemmen. Radio Space samarbeider også med de to radiokunstplattformene Radiophrenia (UK), The Lake (DK) og Cold Protein (UK). Og for de av dere som ikke enda har kastet FM-radioen – Radio Space vil i år kringkastes på FM og AM! Dette skjer takket være et nytt samarbeid med Bergen Kringkaster, en organisasjon med lisensierte radioamatører som holder til i en fredet kringkastingsstasjon fra 1937 på Askøy. De vil sende Radio Space i festivaluken både på FM 93,8 og AM 1314. Sett deg godt til rette, slå på Radio Space, og få eksperimentelle lyder levert rett inn i stuen!

Radio Space is a radio art platform initiated by Borealis in 2015. Each year during the festival and throughout March, Radio Space is streaming online 24 hours a day from the Borealis website and at physical listening posts across the city. As well as a body of work for broadcast by renowned international sound artists, radio artists and composers, this year’s Radio Space will feature the Norwegian premiere of Julia Dyck’s sci-fi radio drama in five acts. Frequency Interference explores concepts of automation, posthumanism, and the relationship between identity and voice. In 2019 Radio Space also collaborates to feature works from radio art platforms Radiophrenia (UK), The Lake (DK), and Cold Protein (UK). For those who haven’t yet thrown out their FM radios, we are very excited to collaborate for the first time with Bergen Kringkaster, an organisation of licensed radio amateurs based in a Marconi era broadcasting station on the island of Askøy outside of Bergen. They’ll be broadcasting Radio Space from their station on FM 93,8 and AM 1314 during the festival. This is your chance to sit back, relax and listen to experimental sounds delivered directly into your living room – tune in to Radio Space and invite your friends!

Radio Space

Artister Áine O’Dwyer Áine O’Dwyer er en irsk artist bosatt i London. Hun skaper både live musikk og bruker forhåndsinnspilt materiale i sine fremførelser som omfavner et bredt estetisk lydbilde og tar for seg dets forhold til omgivelsene, tid, publikum og struktur. Kjernen i hennes kunstneriske virksomhet og utforsking er å skape et pusterom. Áine har hittil gitt ut 6 plater: Gallarais, Beast Diaries, Sound Walks from Medjugorje, Music for Church Cleaners, Locusts og Gegenschein. Nylig gav hun også ut en bok på sitt eget forlag Cloch – Poems for Play. Áine O’Dwyer is an Irish artist living in London. She creates live and recorded events which embrace the broader aesthetics of sound and its relationship to environment, time, audience and structure. The notion of a holding space as-extension-of-instrument is a cornerstone of her artistic investigation and the crux of her live performances and recorded works to date: Gallarais, Beast Diaries, Sound Walks from Medjugorje, Music for Church Cleaners, Locusts and Gegenschein, and her most recent publication Poems for Play which was released on her own publishing imprint Cloch.

Alexander Fiske Fosse Alexander Fiske Fosse er komponist bosatt i Bergen, men begynte sin musikalske karriere som gitarist og saksofonist. Han har vist en genuin interesse for den eksperimentelle musikken, og er tydelig inspirert av Arne Nordheim og arven etter ham. Han synger i Santa Sunniva kammerkor, og er svært aktiv i byens musikkmiljø. Han studerer komposisjon på Griegakademiet. Alexander Fiske Fosse is a composer based in Bergen, that started out as a guitarist and saxophonist. He has shown a genuine interest in experimental music, and is clearly inspired by Arne Nordheim and his legacy. He sings in Santa Sunniva choir, and is very active in Bergen’s music environment. He studies composition at The Grieg Academy.

Andrea Lissoni Andrea Lissoni, PhD, er seniorkurator innenfor internasjonal filmkunst ved Tate Modern, London. Hans forrige stilling var som kurator ved Hangar Bicocca i Milano, han er en av grunnleggerne av det uavhengige kunstnernettverket Xing, og den internasjonale festivalen Netmage i Bologna. Ved Tate Modern har han lansert et årlig kinoprogram, som er en utstilling som utvikler seg i løpet av året. Han var med å kuratere det visuelle og live-programmet ved åpningen av Blavatnik-bygningen i 2016 og den utvidede utstillingen Joan Jonas (2018). Han er en av kuratorene av Biennale de l’Image en Mouvement, The Sound of Screens imploding, Genève, 2018.

Foto: Malcolm McGettigan

Andrea Lissoni, PhD, is Senior Curator, International Art (Film) at Tate Modern, London. Formerly curator at Hangar Bicocca Milan and the co-founder of the independent artistic network Xing and the international festival Netmage in Bologna. At Tate Modern he launched a yearly Cinema Programme conceived as an exhibition unfolding throughout the year, he co-curated the display and the live programme at the opening of the Blavatnik Building in 2016

and the expanded exhibition Joan Jonas (2018). He is also co-curator of the Biennale de l’Image en Mouvement, The Sound of Screens imploding, Genève, 2018.

Andrea Spreafico & Spreafico Eckly Andrea Spreafico er en teaterregissør bosatt i Bergen, og har en bakgrunn som historiker, filosof og visuell kunstner. Han studerte filosofi ved Universitetene i Bologna og Reims og har en doktorgrad derfra i etikk og estetikk og en mastergrad i kunst i offentlige rom fra Nürnberg. Sammen med Caroline Eckly grunnla han i 2011 teaterproduksjonselskapet Spreafico Eckly. Selskapet produserer forestillinger, og blander sammen ulike kunstutrykk. Formatet de arbeider med utvikler seg utifra verkets tema, og er ikke bestemt på forhånd, men er en konsekvens av den kreative prosessen. Det gjelder også samarbeidspartnere og forestillingsrom – som må gi publikum muligheten til å komme nær verket. Tidligere forestillinger av Spreafico Eckly er Catholic 1991, At the End of the Fork, What a classic is and how it performs in (our) time og Vive la Phrance. Andrea Spreafico is a performance director based in Bergen with a background as an historian, philosopher and visual artist. He studied Philosophy at the Universities of Bologna and Reims and has a PhD in Ethics and Aesthetics and a Masters Degree in Art and Public Space from Nürnberg. In 2011 he formed the theater production company Spreafico Eckly together with Caroline Eckly. Spreafico Eckly produces performances, using and mixing various forms of expression. The format of their work develops from within the work’s topic, it is not decided in advance but is a consequence of the creative process. So is the choice of their collaborators and of the performance space, that has to allow a proximity of the audience to the piece. Their latest works are Catholic 1991, At the End of the Fork, What a classic is and how it performs in (our) time and Vive la Phrance.

Antti Sakari Saario Antti Sakari Saario er en finsk produsent, lydkunstner og en prisbelønnet postakousmatisk komponist, basert i Cornwall, hvor han er direktør ved musikkakademiet og teaterkunst, Falmouth University. Saario sin praksis fokuse-

rer på faste mediakomposisjoner og erfaringsbaserte, kritiske og performative applikasjoner i tverrfaglige, samarbeidende og multimediale sammenhenger. Hans komposisjoner har blitt fremført på over 200 konserter, danseopptredener, festivaler og installasjoner i blant annet England, Spania, Italia, Danmark, Norge, Canada, Tyskland, Portugal, Mexico, Argentina og Brasil, og har blitt kringkastet over hele verden. Antti Sakari Saario is a Finnish producer, sound-artist and an award winning post-acousmatic composer, based in Cornwall where he is the Head of Music at the Academy of Music and Theatre Arts, Falmouth University. Antti’s praxis focuses on fixed media composition and its experiential, critical and performative application in interdisciplinary, collaborative and multi-media contexts. Antti’s compositions have been performed in over 200 concerts, dance performances, festivals and installations in England, Spain, Italy, Denmark, Norway, Canada, Germany, Portugal, Mexico, Argentina and Brazil amongst other countries, and have been broadcasted worldwide.

B L A C K I E... All Caps, With Spaces B L A C K I E.. All Caps, With Spaces er artistnavnet til støymusiker Michael LaCour, født 1987 i Houston, Texas. Musikken hans er en kombinasjon av amerikansk folkemusikk, jazz, støy, rap og hardcore punk. B L A C K I E... All Caps, With Spaces is the stage name of American noise musician Michael LaCour, born in 1987 in Houston, Texas. His music is an array of folk, jazz, noise, rap, and hardcore punk.

Bad@Maths

BIT20 Ensemble

“To secure young folks from their self-destruct Bad@Maths employs sloppiness, unregulated volume, shit noise of rooms in which mouths are kept wide open 24/7 to hold awaken the breathing living livid – they improvise. Elvin Brandhi and Odie ji Ghast are known in circles unknown – 2 North-Eastern and Western whales with big heart of their image trapped in souths and in the centre of the main stream. They spit letters open because writing is free, do the production because everybody speak that language, electronically sent electronic builds and voice memos travel back and forth. They reaches further and out to learn from their own play.”

BIT20 er et av Nordens ledende ensembler innen samtidsmusikk. Det har eksistert siden 1989 og ble født ut av et behov for å gi samtidsmusikken et løft i Bergen og Norge og ble fort en spydspiss nasjonalt og internasjonalt. Det er 16 faste musikere i ensemblet og de fleste er gruppeledere eller alternerende gruppeledere i Bergen Filharmoniske Orkester. Med en lidenskap for ny musikk, og fantastiske instrumentalister har BIT20 reist rundt med sitt repertoar – fra anerkjente festivaler og arenaer i Europa til land som Russland, Vietnam, Egypt og Canada blant andre.

Beatrice Gibson

Beatrice Gibson is a Franco British artist who lives and works in London. Born out of interests in improvisation and collective production her films blend social and collective modes of working with a diverse range of references from Cornelius Cardew, Robert Ashley and Pauline Oliveros to the writings of Gertrude Stein. Gibson’s film have been screened in museums and at film festivals nationally and internationally. One recent film I HOPE I’M LOUD WHEN IM DEAD commissioned by Camden Arts Centre, Bergen Kunsthall and Mercer Union premiered at TIFF – Toronto International Film Festival and will be on show in Bergen Kunsthall January till March 2019 as part of the exhibition I Couldn’t Sleep in My Dream.

Foto: Gethin Wyn Jones

Beatrice Gibson er en fransk-britisk kunstner og filmskaper bosatt i London. Beatrice har en særlig interesse for improvisasjon og kollektiv filmproduksjon og bruker en blanding av ulike teknikker for å lage sine filmer. Filmene har alltid referanser fra Cornelius Cardew, Robert Ashley og Pauline Oliveros kombinert med Gertrude Stein sine tekster. Gibson sine filmer har blitt vist på museum og filmfestivaler, nasjonalt og internasjonalt. En av hennes nyeste filmer, I HOPE I’M LOUD WHEN IM DEAD, er et bestillingsverk fra Camden Arts Centre, Bergen Kunsthall og Mercer Union, og hadde premiere på TIFF – Toronto International Film Festival. Den skal vises i Bergen Kunsthall januar–mars 2019 som del av utstillingen I Couldn’t Sleep in My Dream.

The BIT20 Ensemble was formed in 1989 born out of a necessity to boost the contemporary music scene in Bergen and Norway. It rapidly became a spearhead both nationally and internationally. The BIT20 Ensemble consists of 16 regular musicians several of whom hold principal or assistant principal positions in the Bergen Philharmonic Orchestra. They’ve taken their repertoire on the road, from renowned festivals and venues in Europe to destinations such as Russia, Vietnam, Egypt and Canada.

Cara Tolmie Cara Tolmie jobber i krysningspunktet mellom musikk, film og scenekunst. Hun bruker kroppen og stemmen for å få tilgang på de poetiske og politske egenskapene til det musikalske språket. Cara samarbeider regelmessig med Paul Abbott under navnet ULAPAARC, hun jobber også i firspann med Will Holder, Paul Abbott og Seymour Wright, er med i vokalgruppen DRANG og jobber med forskningsprosjektet Gender of Sound med Susanna Jablonski. Hun er for øyeblikket doktorgradsstipendiat innen Kritisk lydpraksis, ved Konstfack i Stockholm.

Cara Tolmie works from within the intersections of performance, music and moving image. She utilises her body and voice to access the political and poetic capabilities of musical language. She collaborates regularly as ULAPAARC with Paul Abbott, as a quartet with Will Holder, Paul Abbott and Seymour Wright, on collective vocal group DRANG and on artistic research project Gender of Sound with Susanna Jablonski. She is currently a doctoral candidate in Critical Sonic Practice at Konstfack, University of Arts, Crafts and Design in Stockholm.

Colin Self Colin Self er en kunstner og komponist fra USA, bosatt i Berlin. Han bruker musikk og performance som et verktøy for å skape trøbbel og flytte grensene for hvordan vi oppfatter ting. Han har en rik portefølje som inneholder alt fra boy band, til drag ensemblet Chez Deep, til Holly Herndon A/V Trio som turnerte med Radiohead i 2016. Colin har også skrevet operetten The Fool (Elation V) med Raul De Nieves – en av kunstnerne under Whitney Biennalen i 2017. I tillegg til alle disse prosjektene driver han Xhoir – vokal workshops for fellessang og lytting. Colin slapp i 2018 albumet Siblings (Elation VI) som er hans andre plate, og første prosjekt med det Booklyn-baserte plateselskapet RVNG Intl. Colin Self is an artist and composer from the Pacific Northwest and based in Berlin, Germany. He creates music, performances, and environments as devices for making trouble and altering boundaries of perception. His portfolio of projects spans a DIS Magazine boy band and a drag ensemble Chez Deep to the Holly Herndon A/V Trio that toured with Radiohead in 2016. Self co-wrote the operetta, The Fool (Elation V) , with Whitney Biennial 2017 artist, Raul De Nieves. In addition to these special happenings, Self runs Xhoir: non-utilitarian vocal workshops for group singing and listening. Siblings (Elation VI) is Self’s second record release and his first project with RVNG Intl.

Constantin Basica Constantin Basica er en rumensk komponist som i sin praksis jobber med forholdet mellom utøvere og media. Komposisjonene hans er blitt fremført i USA, Europa og Asia av musikere og ensembler som ELISION Ensemble, Ensemble

Dal Niente, Distractfold Ensemble, JACK Quartet, Spektral Quartet, RAGE Thormbones, line upon line, Mocrep, og Fresh Squeezed Opera Company. Constantin har tatt doktorgraden sin på Stanford University under veiledning av Jaroslaw Kapuscinski og Brian Ferneyhough, og har en mastergrad i multimediakomposisjon fra Tyskland, og to bachelorgrader i komposisjon og dirigering fra Romania. Constantin Basica is a Romanian composer, whose current work explores symbiotic relationships between performers and media. His compositions have been performed in the US, Europe, and Asia by musicians such as ELISION Ensemble, Ensemble Dal Niente, Distractfold Ensemble, JACK Quartet, Spektral Quartet, RAGE Thormbones, line upon line, Mocrep, and Fresh Squeezed Opera Company. Constantin was the Alice Wilber Chapman graduate fellow at Stanford University, where he received a doctorate in Composition under the guidance of Jaroslaw Kapuscinski and Brian Ferneyhough. He holds an MA degree in Multimedia Composition (Hamburg, DE) and two BA degrees in Composition and Conducting (Bucharest, RO).

Daniel Slåttnes & Sara Rönnbäck Daniel Slåttnes er utdannet med master i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo (2014). Avgangsprosjektet Meditasjoner over form er et arkiv som tok for seg strategier for å skulpturere med underbevisste valg. Siden 2015 har han utforsket plantebevissthet i et samarbeid med en stueplante. Vegetal Connections (2018) på Atelier Nord ANX kretset rundt biosignalene til tre stueplanter fra hans atelier. De fire siste årene har han også jobbet med ideen om materialbevissthet i samarbeid med Sara Rönnbäck gjennom prosjektet Conversation Between Bodies. Sara Rönnbäck har en master i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo (2015). Hun jobber med performative skulpturer hvor møtet mellom kropper, tid og rom er sentralt. I 2017 stilte hun ut Ephemeral Situations på NoPlace i Oslo. Arbeidet har senere blitt stilt ut på Østlandsutstillingen på Vestfossen og Cosmoscow International Art Fair i Moskva, begge i 2018. Sammen med Daniel Slåttnes har hun utviklet arbeidet Conversation Between Bodies som har blitt utstilt i forskjellige versjoner både i Norge og i utlandet siden 2015.

Daniel Slåttnes received a Masters in Visual Art from Oslo National Academy of the Arts in 2014. His graduation project Meditations Over Form is an archive which applied various strategies for creating sculpture through the subconscious. Since 2015 he’s explored the consciousness of plants in collaboration with a houseplant. Vegetal Connections at Atelier Nord ANX, Oslo (2018) revolved around the biosignals of three plants from his studio. The last four years he has also explored the consciousness of materials in collaboration with Sara Rönnbäck through the project Conversation Between Bodies. Sara Rönnbäck received a Masters in Visual Art from Oslo National Academy of the Arts in 2015. She works with performative sculptures where the meeting between body, time and space is central. In 2017, she exhibited the project Ephemeral Situations at NoPlace, Oslo. The works have since been shown at Østlandsutstillingen in Vestfossen and Cosmoscow International Art Fair in Moscow, both in 2018. Together with Daniel Slåttnes she has developed the work Conversation Between Bodies, which has been exhibited in different versions both within Norway and abroad since 2015.

John Zorn, Steve Reich, Kajia Saariaho, og Tarek Atoui. Han har vært soloist i Royal Albert Hall (BBC Proms), Concertgebouw Amsterdam, Melbourne Recital Center, Tate Modern, Deutche Oper Berlin, Centre Georges Pompidou, China National Theatre, og The Kitchen i New York. Diego har også mottatt internasjonale priser (Japan/Nederland) og har en doktor- og mastergrad fra McGill University og The Hague Royal Conservatory. Diego Espinosa Cruz Gonzalez is a multi-percussionist and sound artist who collaborates with composers, artists, choreographers and technicians to develop new pieces for new instruments and techniques enhancing innovative ways of expression and knowledge. He has performed in 37 countries across all continents collaborating with artists like Pierre Boulez, John Zorn, Steve Reich, Kajia Saariaho, and Tarek Atoui. He has played as a soloist at the Royal Albert Hall (BBC Proms), Concertgebouw Amsterdam, Melbourne Recital Center, Tate Modern, Deutche Oper Berlin, Centre Georges Pompidou, China National Theatre, and The Kitchen (NY). He has received international awards (Japan/Netherlands) and holds a Doctorate and Masters (McGill University/The Hague Royal Conservatory).

Ensemble Adapter Ensemble Adapter er en tysk-islandsk gruppe for samtidsmusikk med base i Berlin. Kjernen består av en kvartett med fløyte, klarinett, harpe og perkusjon. På internasjonale konsertturneer og i studio fremfører Adapter verdenspremierer og utvalgte verk fra samtiden. Ensemblet produserer og co-produserer også små og store tverrfaglige prosjekter, og har en særlig interessere i å utforske og teste grensene for bruk av ulike medier, og prøver å opprettholde en progressiv, autentisk og kraftfull stil.

Diego Espinosa Cruz Gonzalez Diego Espinosa Cruz Gonzales er en multi-perkusjonisst og lydkunstner som samarbeider med komponister, kunstnere, koreografer, og teknikere for å utvikle nye verk for nye instrumenter, og teknikker for å finne innovative former for uttrykk og kunnskap. Han har stått på scenen i 37 land, på alle kontinentene, og har samarbeidet med store navn som Pierre Boulez,

Ensemble Adapter is a German-Icelandic group for contemporary music based in Berlin. The core consists of a quartet with flute, clarinet, harp and percussion. On international concert tours and in the studio Adapter plays world premieres and other selected works of the recent past. The ensemble also produces and co-produces small and large interdisciplinary projects, being interested in exploring and testing the limits of trans-medial approaches

in various settings – always trying to maintain a progressive, authentic and powerful style.

Eric Namour Fransk-libanesiske Eric Namour er en uavhengig musikkurator og produsent bosatt i Mexico City. Han jobbet med [no.signal] og Sottovoce i London i 8 år, og dro i 2010 til Mexico der han startet elnicho – en konsertserie og festival for eksperiementell musikk. Han interesserer seg for å formidle og spre eventyrlysten og ny musikk til et bredt og mangfoldig publikum. Dette gjør han først og fremst ved å sette den ikke-kommersielle musikken og film inn i en annen kontekst. I 2016 lanserte Eric et skriveprosjekt sammen med Buró-Buró som produserer en liten utgivelse om lyd og musikk, og hvilken innvirkning det har på samtidskulturen. French Lebanese Eric Namou is an independent music curator and producer based in Mexico City. After 8 years in London working under [no. signal] and Sottovoce, in 2010 he set up elnicho in Mexico through which he organises experimental music series in various institutions and museums. His interest is on promoting and disseminating adventurous and new music to a wider and diverse audience, re-contextualising and creating an appropriate setting for other type of non commercial musics and moving image. In 2016, he launched an editorial project in collaboration with Buró-Buró producing small publications on sound and music and its influence on contemporary culture.

Franck Ollu Franck Ollu er en allsidig dirigent, og er viden kjent for sin ekspertise innen samtidsmusikk og fransk musikk. I 2018/19-sesongen skal han dirigere Debussy sitt stykke Pelléas et Mélisande i operaen i Strasbourg og Zemlinskys Der Zwerg i Caen. Han returnerer også til Salzburg Festival for en fremførelse av Medeamaterial av Dusapin. Sommeren 2018 dirigerte Franck verdenspremieren av Story Water på Avignon Festival, med Ensemble Modern i samarbeid med Emanuel Gat Dance. Andre fremførelser har funnet sted i Paris, Bonn og Antwerpen. Franck Ollu is a versatile conductor, widely acknowledged as an expert in the field of contemporary and French music. During the 2018/19

season he will conduct revivals of Debussy’s Pelléas et Mélisande at Strasbourg Opera and Zemlinsky’s Der Zwerg in Caen. He will also return to the Salzburg Festival for a performance of Medeamaterial by Dusapin. In summer 2018 Franck conducted the premiere performances of Story Water at the Avignon Festival, conducting the Ensemble Modern in a collaboration with Emanuel Gat’s Dance company. Further performances have included Paris, Bonn and Antwerp.

Georgina Born Georgina Born er professor innen musikk og antropologi ved Oxford University. Tidligere har hun jobbet som musiker sammen med Henry Cow, Feminist Improvising Group, Derek Bailey’s Company, samt andre grupper. Hun har også vært medlem av The London Musicians’ Collective. Hennes akademiske arbeid kombinerer etnografiske og teoretiske perspektiver på musikk, lyd, TV og digitale medier. Hun har skrevet: Rationalizing Culture: IRCAM, Boulez, and the Institutionalization of the Musical Avant-Garde, Music, Sound and Space og Improvisation and Social Aesthetics. Hun er ansvarlig for forskningsprosjektet Music, Digitization, Mediation: Towards Interdisciplinary Music Studies og har vært gjesteprofessor ved UC Berkeley, McGill og Universitetet i Oslo. Georgina Born is Professor of Music and Anthropology at Oxford University. Earlier, she worked as a musician with Henry Cow, Feminist Improvising Group, Derek Bailey’s Company and other groups and was a member of the London Musicians’ Collective. Her work combines ethnographic and theoretical writings on music, sound, television and digital/ media. Her books include Rationalizing Culture: IRCAM, Boulez, and the Institutionalization of the Musical Avant-Garde, Music, Sound and Space, and Improvisation and Social Aesthetics. She directs the ERC funded research program Music, Digitization, Mediation: Towards Interdisciplinary Music Studies and has held visiting professorships at UC Berkeley, McGill and University of Oslo.

Harald Jordal Johannessen Harald Jordal Johannessen er en komponist fra Stor-Elvdal. Han arbeider tett på utøvere for å skape musikk i forskjellige sjangre og uttrykk.

Ofte med elektroniske eller teatralske elementer. Harald spiller også gitar/laptop i ulike situasjoner, spesielt soloprosjektet hans. Når han komponerer er Harald interessert i å sidestille kompleksitet og enkelhet. Gjerne ved å la de operere side om side i de ulike mediene til hvert verk. Musikken hans har blitt fremført rundt om i Europa, inkludert en nordisk/baltisk soloturné. Dette året avslutter han bachelorstudier i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Harald Jordal Johannessen is a composer from Stor-Elvdal, Norway. He works closely with performers to create music of different genres and expressions. Often with elements of electronics or theatre. Harald also plays guitar/laptop in different situations, most notably his solo project. When composing, Harald is interested in juxtaposing complexity and simplicity, by letting them operate side by side in the medias of each piece. His music has been performed throughout Europe, including a Nordic/Baltic solo tour. This year he will finish his bachelor studies in composition at The Norwegian Academy of Music in Oslo.

Icaro Zorbar Den colombianske kunstneren Icaro Zorbar arbeider med spørsmål knyttet til det å være et menneske. For å navigere gjennom denne eksistensielle labyrinten komponerer han fortellinger som han kaller ”assisterte installasjoner”: utførelsen av disse blir reinkarnasjoner av utgått teknologi som bekrefter ustabile fysiske og soniske analogier. Begrensninger, tyngdekraft, elektrisitet, triks og skrøpelighet opererer på samme tid. Verkene hans ligger et sted mellom kunst, maskiner og spill som består av skjermer, science fiction og speilinger. Icaro Zorbar har en master i visuell kunst fra Universidad Nacional de Colombia og en mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen. Columbian artist Icaro Zorbar works with questions regarding the nature of being a human being. In order to navigate this existential labyrinth, he composes narratives as assisted installations: performed these become reincarnations of obsolete technologies, affirming the unstable physical and sonic analogies where limitations, gravity, electricity, tricks and fragility operate at the same time. His work lies somewhere between works of art, machines,

and games consisting of screens, science fiction, and mirrorings. Icaro Zorbar has a Master in Visual Arts from Universidad Nacional de Colombia and a Master in Fine Arts from Kunsthøgskolen i Bergen.

Ingar Bergby Ingar Bergby er kjent for sin evne til å skape et varmt klangbilde av samtidsmusikk. Hans mangeårige samarbeid med Arne Nordheim ga stor inspirasjon til utforming av samtidsmusikk. Bergby arbeider etter Nordheims motto «og alt skal synge!». Gjennom sitt engasjement i BIT20 Ensemble fra 1991 til 2002, sto Bergby bak tallrike plateinnspillinger og urframføringer. Sammen opptrådte de blant annet på Agorafestivalen ved IRCAM-senteret i Paris, Barbican Centre i London, Musikfestival i Bremen, Musica festival Strasbourg, Ultimafestivalen og Festspillene i Bergen. Bergby er godt kjent med det moderne repertoaret, og arbeider stadig med nyskrevet musikk. Ingar Bergby is known for his ability to create a warm sound image of contemporary music. His long-standing collaboration with Arne Nordheim gave great inspiration to the design of contemporary music. Bergby works according to Nordheim’s motto “and everything will sing!” Through his involvement in the contemporary music ensemble BIT20 from 1991 to 2002, Bergby stood behind numerous recordings and performances. Together they performed at the Agora Festival at the IRCAM Center in Paris, the Barbican Center in London, the Music Festival in Bremen, the Musica festival Strasbourg, the Ultima Festival and the Bergen International Festival. Bergby is well acquainted with the modern repertoire, and constantly works with newly written music.

James Clapperton James Clapperton ble født i Aberdeen i Skottland og har studert komposisjon under Philip Grange og Michael Finnissy. I senere år har han fullført sin andre doktorgrad i russiske studier ved Universitetet i Edinburgh. Avhandlingen baserte seg på en rekke intervjuer gjort med overlevende etter beleiringen av Leningrad. Som komponist har James gjort bestillingsverk for mange ensembler og festivaler. Hans ferskeste arbeider innbefatter verk for storskala ensemble

ved tittel Konstantin for AJO Ensemble, og Kali and Gillichrist: A Viking Saga for cello, piano og live-elektronikk. Han jobber for øyeblikket med et bestillingsverk for akkordeon og ensemble som skal urfremføres i Moskva av Sergei Tchirkov.

Jennifer Walshe ”Den mest originale stemmen innen komposisjon som er kommet fra Irland på over 20 år” – The Irish Times. ”Villjenten fra Darmstadt” – Frankfurter Rundschau. Komponist og utøver Jennifer Walshe ble født i Dublin, Irland. Musikken hennes har blitt bestilt, kringkastet og fremført over hele verden, og hun har mottatt priser og medlemskap fra blant annet Foundation for Contemporary Arts i New York; DAAD Berliner Künstlerprogramm i Berlin og Internationales Musikinstitut i Darmstadt. Hun har blant annet skrevet Aisteach – et fiktivt historisk tilbakeblikk på avant garde-musikken i Irland, og EVERYTHING IS IMPORTANT, et verk for stemme, strykekvartett og film bestilt av Arditti Quartet, som har fått strålende kritikker. “The most original compositional voice to emerge from Ireland in the past 20 years” – The Irish Times. “Wild girl of Darmstadt” – Frankfurter Rundschau. Composer and performer Jennifer Walshe was born in Dublin, Ireland. Her music has been commissioned, broadcast and performed all over the world. She has been the recipient of fellowships and prizes from the Foundation for Contemporary Arts, New York; the DAAD Berliner Künstlerprogramm, the

Foto: Urte Janus

James Clapperton was born in Aberdeen, Scotland. He studied composition with Philip Grange and Michael Finnissy. In later years he completed a second doctorate in Russian Studies at Edinburgh University. The thesis was based on a series of interviews he conducted with survivors of the Siege of Leningrad. As a composer James has received commissions from multiple ensembles and festivals. Recent works include a large scale ensemble work called Konstantin for AJO Ensemble and Kali and Gillichrist: A Viking Saga for cello, piano and live electronics. He is currently working on a commission for accordion and ensemble to be premiered later in Moscow by Sergei Tchirkov.

Internationales Musikinstitut, Darmstadt and Akademie Schloss Solitude among others. Recent projects include Aisteach, a fictional history of avant-garde music in Ireland, and EVERYTHING IS IMPORTANT, a work for voice, string quartet and film commissioned by the Arditti Quartet, which has been touring to critical acclaim.

Jenny Berger Myhre Jenny Berger Myhre er en ung norsk kunstner med et bredt kunstnerisk uttrykk. Etter å ha arbeidet med både lyd og bilde siden 2013, utga hun sitt første album Lint i 2017, et album som består av feltopptak, fragmenter av melodier, fuglesang, lo-fi elektronikk og datagenererte sekvenser. Med bakgrunn fra Oslos undergrunnsscene har hun en allsidig og nysgjerrig tilnærming til komposisjon, og en åpenbar forkjærlighet for det upolerte. For Borealis 2019 har hun laget et nytt verk bestående av feltopptak og funnet lyd fra Mexico by, i samarbeid med videokunstneren Manuela De Laborde. Jenny Berger Myhre is a young Norwegian artist with a broad variety of artistic expressions. Having worked with both sound and image since 2013, she released her first album Lint in 2017 consisting of field recordings, fragments of melodies, bird songs, lo-fi electronics and computer generated sequences. Coming from the DIY scene in Oslo, her approach to music making is versatile and curious, and has an apparent love for the unpolished. For Borealis 2019 she has created a new piece from field recordings and found sound in Mexico City together with video artist Manuela De Laborde.

Jenny Hval Jenny Hval har de siste årene skapt et navn for seg selv som musiker og forfatter både i Norge og i utlandet. Tverrkunstnerlig og grensesprengende er ord som gjerne brukes for å beskrive kunsten hennes, men Jenny Hvals polyfoniske kunsterskap er i grunn en umerkbar sammenblanding av musikalske, litterære, visuelle og performative måter å uttrykke seg på. Hennes kunstneriske særpreg er synlig, tilgjengelig, og merkelig komplekst på samme tid. Hennes siste EP The Long Sleep ble gitt ut i 2018. Norwegian artist Jenny Hval has in recent years made a name for herself as a recording artist and writer both in Norway and abroad. Multidisciplinary and transgressive are words often employed to describe her art, but Jenny Hval’s polyphonic artistry is in fact seamlessly interwoven between musical, literary, visual and performative modes of expression. Her artistic voice is altogether present, accessible and obscurely complex at the same time. Her last EP The Long Sleep was released in 2018.

Jenny Moore Jenny Moore er en kanadisk kunstner og musiker, bosatt i London. Hennes kunstnerskap er høylydt og kroppslig, og trekker på de ulike rollene hennes som sanger, dirigent, komponist, trommeslager og performance-artist. Hun spiller i dance-punk bandet Charismatic Megafauna, driver feministkoret F*Choir, og har nylig gitt ut et album for 10 stemmer og 2 trommeslagere med tittelen Mystic Business – opprinnelig et bestillingsverk for Wysing Polyphonic Music Festival. Jenny samarbeider også med en gruppe kunstnere om prosjektet Bedfellows der hun holder workshops, gjør performance og snakker om samtykke, drifter og seksualundervisning. Jenny er Borealis Artist in Residence 2019–20. Jenny Moore is a Canadian artist-musician based in London whose interdisciplinary practice is noisy and embodied, feeding on her roles as singer, conductor, composer, drummer, performance artist. She plays in the dance-punk band Charismatic Megafauna, leads feminist choir F*Choir, and has recently released an album for 10 voices and 2 drummers called Mystic Business originally commissioned for Wysing Polyphonic Music Festival. Jenny collaborates

with a group of artists as Bedfellows, leading workshops, performances and talks about consent, desire and life long sex education. Jenny is Borealis Artist in Residence 2019–20.

Jessie Marino Jessie Marino er en komponist, utøver og mediakunstner fra New York, nå bosatt i Roma. Hun var med å stifte den eksperimentelle performanceduoen ON STRUCTURE, og jobber som komponist, cellist og som en av de kunstneriske lederne for komponist- og utøverkollektivet Ensemble Pamplemousse. Hun har nylig skrevet verk for blant annet Darmstadt Summer Course, G((o))ng Tomorrow, Huddersfield Contemporary Music Festival og We Spoke Percussion. Hun har vært Artist in Residence på Headlands-stiftelsen for kunst i California, og i 2018 fikk Jessie Rome Prize Fellowship i musikkomposisjon fra det amerikanske akademiet i Roma. Jessie har tatt del i Borealis flere ganger som både utøver og komponist, og i 2019 presenteres et nytt verk av henne med det danske ensemblet SCENATET og Constantin Basica. Jessie Marino is the co-founder of the experimental performance duo ON STRUCTURE and is co-artistic director, composer, and cellist for the composer-performer collective Ensemble Pamplemousse. Jessie’s work has recently been commissioned by Darmstadt Summer Course (DE), Borealis (NO), G((o))ng Tomorrow (DK), Huddersfield Contemporary Music Festival (UK), Transit Festival (BE), SPOR Festival (DK), TAK Ensemble, SCENATET, and We Spoke Percussion. She was an Artist in Residence at the Headlands Foundation for the Arts (CA) and in 2018 Jessie was awarded a Rome Prize Fellowship in Music Composition at the American Academy in Rome. Jessie has taken part in Borealis many times before both as performer and composer, and in 2019 her new piece in collaboration with SCENATET and Constantin Basica will be presented at the festival.

Joel Stern Joel Stern er kurator, artist og forsker som er interessert i teorier og praksiser innenfor lyd og lytting. Han er meddirektør for Liquid Architecture, en ledende australsk organisasjon for kunstnere som arbeider med lyd, og har grunnlagt prosjekter som OtherFilm og Instrument Builders Project.

Joel har arrangert festivaler, publikasjoner, utstillinger og konserter i Australia og internasjonalt. I 2018 var han kurator sammen med James Parker i Eavesdropping, en stor undersøkelse innen lyting av politikk og etikk. Joel produserer og utfører eksperimentelle musikkverk under eget navn og i band, inkludert Sky Needle og Soft Power. Han er PhD-kandidat i Curatorial Practice på Monash University, Melbourne. Joel Stern is a curator, artist and researcher interested in theories and practices of sound and listening. He is co-director of Liquid Architecture, a leading Australian organisation for artists working with sound, and has founded projects including OtherFilm and Instrument Builders Project. Joel has curated festivals, publications, exhibitions, screenings and concerts in Australia and internationally. In 2018, with James Parker, he curated Eavesdropping, a major investigation into the politics and ethics of listening. Joel produces and performs experimental music works under his own name and in bands including Sky Needle and Soft Power. He is a PhD candidate in Curatorial Practice at Monash University, Melbourne.

John Pigott Jon Pigott er en kunstner, forsker og akademiker som utforsker lyd, materialer og systemer. Hans kreative praksis og forskning bygger på historier og teorier om lydkunst, kinetiske skulpturer og teknologi, samt ulike prosesser som digital produksjon og håndlagd elektronikk. Jon er ansvarlig for Artist Designer Maker-programmet på Cardiff Metropolitan University i School of Art and Design. Før han kom inn i akademia, jobbet han i musikk- og lydbransjen, hvor han bidro til å bringe mange høyprofilerte musikk- og filmprosjekter frem i lyset. Jon har utstilt og publisert arbeid internasjonalt både i solo og samarbeidskontekst.

worked in the music and audio industry where he helped bring numerous high-profile music and film projects to fruition. Jon has exhibited and published work internationally both in a solo and collaborative context.

Juliana Hodkinson Juliana Hodkinson er lidenskapelig opptatt av musikkens andre sider – som for eksempel stillhet, som hun ofte gir en sentral rolle, mens musikken blir plassert i bakgrunnen. Trafikk i en by, barneleker, en fjær som treffer bakken, eggeskall som sprekker, en fyrstikk som tennes, hylet til en elektrisk gitar, og den varme lyden av en klassisk fiolin: alle disse lydene får henne til å lure på hvilken opplevelse vi får når lyder fra ulike, og til og med motstridende kilder, kommer sammen i en kunstnerisk lyttemodus. Juliana Hodkinson is passionate about music’s others –silence for example, which she often casts as a central player, with music serving as its background. The conditions and contexts of performance also determine her compositions. Urban traffic, children’s toys, the drop of a feather, the crash of an egg shell, the strike of a match, the scream of an electric guitar, or the warm sound of a classical violin: each of these sounds make her wonder what we might experience when sounds from different or even contradictory sources come together in an artistic listening mode.

Foto: Anka Bardeleben

Jon Pigott is an artist, researcher and academic whose work explores sound, materials and systems. His creative practice and research draw on histories and theories of sound art, kinetic sculpture and technology as well as various making processes including digital fabrication and hand made electronics. Jon leads the Artist Designer Maker degree programme at Cardiff Metropolitan University within the School of Art and Design. Prior to entering academia he

Juliana Huxtable Juliana Huxtable bor og jobber i New York, der hun blant annet har etablert klubbkonseptet Shock Value, og House of Ladosha – et utelivskollektiv drevet av kunstnere, DJs, forfattere og moteikon. Hun er er en amerikansk musiker, kunstner, forfatter og performance-artist som utforsker krysningspunktet mellom rase, kjønn, det skeive, teknologi og identitet. Juliana benytter ulike fremgangsmåter når hun dykker inn i disse tematikkene, og foretrekker ikke en metode over en annen. Å jobbe på denne måten gjør det mulig for Juliana å kritisere eksisterende sosiale normer og kategorisering, samtidig som hun peker mot en mer håpefull fremtid. Kunsten og hennes performancearbeid har blant annet blitt vist frem på arenaer som Roskilde festivalen, MoMA PS1 og Whitney Museum of American Art. Juliana Huxtable lives and works in New York, where she is the founder and DJ for Shock Value, and part of House of Ladosha – a nightlife collective run by artists, DJs, writers, and fashion icons. She is an american artist, writer, performer, and musician exploring the intersections of race, gender, queerness, technology and identity. Juliana uses a diverse set of means to engage these issues and does not privilege any method over another. This approach aids Juliana in her ongoing critiques of existing social norms and categorical distinctions while indicating alternate, more hopeful possibilities. Her art and performance work has been featured at Roskilde Festival, MoMA PS1 and Whitney Museum of American Art among other venues.

Last Yearz Interesting Negro Last Yearz Interesting Negro er performance-prosjektet til danser Jamila Johnson-Small. Koreografiene hennes gir rom for både å drømme og kjempe, og bygger en atmosfære gjennom å la ting som skaper mening få utfolde seg live. Hun jobber med video, tekst, stemme, og alltid dans, og hennes praksis innebærer alt fra å skrive og kuratere, til å tilrettelegge for samtaler og kunstnerisk utveksling. Hun samarbeider jevnlig med Alexandrina Hemsley (Project O), Fernanda Muñoz-Newome, Shelley Parker og Rowdy SS. Last Yearz Interesting Negro is the performance project of Jamila Johnson-Small. Her choreographies are dreamspaces and battle-

grounds, that build atmospheric landscapes through the live unfolding of the tensions between things that produce meaning. Working with video, text, voice and always dancing, her practice moves into writing, curating and hosting spaces for conversation and artistic exchange. She collaborates regularly with Alexandrina Hemsley (Project O), Fernanda MuñozNewome, Shelley Parker and Rowdy SS.

Laurence Crane Laurence Crane skriver hovedsakelig musikk for konsertsalen, men også verk som i utgangspunktet er skrevet for film, radio, teater, dans og installasjoner. Mellom 1985 og 2003 har Laurence nesten utelukkende konsentrert seg om å skrive miniatyrer – korte stykker som er konsentrert rundt en enkel og grunnleggende musikalsk idé. I løpet av de siste 15 årene har han utviklet en interesse for å skape lengre stykker musikk, derfor er flere av komposisjonene hans siden 2003 mer utstrakte verk. Disse utforsker mulighetene for å bygge strukturer i stor skala basert på samme type statisk og forminsket materiale som i hans miniatyrer. Laurence Crane writes music mainly for the concert hall, though his output includes pieces initially composed for film, radio, theatre, dance and installation. Between 1985 and 2003 Laurence concentrated almost exclusively on writing miniatures: short pieces that are invariably focussed on a single basic musical idea. Over the past 15 years he has developed an interest in creating longer works and many compositions since 2003 are extended movements. These pieces explore the possibility of building a large-scale structure using the same type of static and reductive musical material that was examined in the miniatures.

Lee Patterson Lee Patterson bruker lydopptak for å trene øret, og har utarbeidet et utvalg forsterkende verktøy og prosesser som han bruker i sine fremførelser. Lee jobber både live med forsterking og med lydopptak, og har funnet opp en rekke metoder for å skape eller oppdage komplekse lyder på de minst ventede steder. Fra bergkalk til en vannkilde; fra brennende nøtter til vannplanter og insekter – Lee tyvlytter og skaper noe nytt gjennom å spille på objekter og situasjoner som

vanligvis oppfattes som stumme. Hans samarbeidspartnere har vært noen av nåtidens mest respekterte eksperimentelle musikere og filmskapere, og verkene hans har blitt kringkastet på radiostasjoner over hele verden. By using sound recording as a form of ear training, Lee Patterson has devised and performs with a selection of amplified devices and processes. Whether working live with amplification or recording within an environment, he has pioneered a range of methods to produce or uncover complex sound in unexpected places. From rock chalk to springs, from burning nuts to aquatic plants and insects, he eavesdrops upon and makes a novelty of playing objects and situations otherwise considered mute. His collaborators have included some of today’s most respected experimental musicians and filmmakers and his works have featured on radio stations worldwide.

involvert i Mundo Perfeito (PT) og NONcompany (NO). Han er også en multiintstrumentalist og låtskriver/komponist, og har komponert musikk for ulike filmer og forestillinger. Tekster skrevet av Leo har vært på trykk i ulike tidsskrifter. Han er også kjent som lysdesigner og kunstnerisk leder for Wrap. Leo Preston is best known for his work for the stage, which includes spoken word, video, live music, lighting and stage design. His interest in developing these various different skills, is and has been an integral part of the motivation behind Wrap arts centre. In addition to his own work, he has performed with various groups such as Mundo Perfeito (PT) and NONcompany (NO). Leo is also a multi-instrumentalist and song-writer/composer who has composed for various films and performances. His texts have appeared in various publications. He is also a respected lighting designer, and artistic director at Wrap.

Liminar Liminar holder til i Mexico by og er et ensemble på opptil 15 musikere som dekker et bredt spekter av instrumenter og tradisjoner. De har vært en av drivkreftene bak den kreative eksplosjonen som for øyeblikket finner sted i det meksikanske musikkmiljøet. Liminar har et eventyrlystet repertoar, og eksperimenterer med utradisjonellle konsertformer. Ensemblet utforsker stadig ulike måter å bruke rom på, det mikrotonale og uvanlig intrumentering. Liminar gjorde nylig et prosjekt med kunstneren Carlos Amorales for Venice Biennale og en rekke konserter for å hylle Luigi Nono, i anledning 50-årsjubileet til 1968.

Leo Oran Preston Leo Preston er mest kjent for sitt arbeid på scenen som inkluderer alt fra spoken word og video til live musikk, lysdesign og scenografi. Hans interesse for å utvikle disse ulike ferdighetene har vært en av drivkreftene bak Wrap – et prosjekt for kunstnerisk produksjon og kommunikasjon i Bergen. I tillegg til sine egne prosjekter er Leo

Liminar, a modular ensemble of up to 15 musicians covering a wide range of instruments and traditions, has been one of the driving forces behind the creative explosion currently taking place in the Mexican music scene. Liminar stands for adventurous programming, often on the limits of the normal concert form. Spatialization, microtonal explorations and unusual instrumentations are all part of the ensembles everyday resources. Recent highlights included a project with artist Carlos Amorales for the Venice Biennale and a series of concerts around the figure of Luigi Nono, on the occasion of the 50th anniversary of ‘68.

Mai Veronica Lykke Robles Thorseth

Foto: Drew Daniel

Mai Veronica Lykke Robles Thorseth er en av grunnleggerne av Wrap – et tverrfaglig prosjekt i Bergen. Selv er hun danser innenfor det eksperimentelle feltet, og jobber vanligvis under aliaset thud! moving endangered spaces. Veronica lager kunst for barn og voksne, skriver om dans, og er en aktiv del av utviklingen av det bergenske dansemiljøet, spesielt gjennom sitt samarbeid med Bergen Dansesenter. Veronica lager for det meste danseinstallasjoner og stedspesifikke, eller stedssensitive verk. Hun lar seg inspirere av utryddningstruede rom – der rom kan tolkes både som fysiske steder, situasjoner eller hendelser. Hennes kunstneriske krumspring den siste tiden har involvert Leo Preston, Ingvill Espedal og Elisabeth Breen Berger.

M.C. Schmidt M.C. Schmidt er en lyd- og videokunstner og medlem av bandet Matmos (sammen med sin uoffisielle ektemann Dr. Drew Daniel) som har hatt gleden av å lage album og/eller dele scenen med Zeena Parkins, Robert Wilson, Björk, Dan Deacon, Marshall Allen, Kronos Quartet, snegler, havregryn og mange andre folk og ting. Han liker syntetisk lyd – både digital og analog – samplede lyder, høytlesning, å spille perkusjon på uvanlige objekter, og piano. Han jobber i en platebutikk i Baltimore og er presidenten av The High Zero Foundation – et kollektiv som lager festivaler for tradisjons-, improvisert- og elektroakustisk musikk, i tillegg til å drifte et konsertlokale som holder åpent året rundt. M.C. Schmidt is a sound artist, video artist and member of the band Matmos (with tenuously legal husband Dr. Drew Daniel) which has enjoyed making albums and/or sharing the stage with Zeena Parkins, Robert Wilson, Björk, Dan Deacon, Marshall Allen, the Kronos Quartet, snails, oatmeal and so many other people and things. He enjoys sound synthesis, digital and analogue, sampling sounds, reading out loud, playing percussion on unusual objects and the piano. At home in Baltimore he works in a record shop, and is the president of The High Zero Foundation, a collective which presents festivals of traditional music, improvised music and electro-acoustic music as well as operating a small venue that runs year round.

Mai Veronica Lykke Robles Thorseth co-founded Wrap, an interdisciplinary project in Bergen. She is an experimental dance artist, and usually works under the alias thud! moving endangered spaces. Veronica makes art for young children, and adults, she writes about dance and is an active participant in the development of the Bergen dance scene, particularly through collaborations with Bergen Dansesenter. Veronica mainly makes dance installations and site specific, or site sensitive work. She is inspired by endangered spaces – space as both a physical place, situations and incidents.Recent artistic ventures have been with Leo Preston, Ingvill Espedal and Elisabeth Breen Berger.

Manuela De Laborde Ved første øyekast er Manuelas arbeid estetisk og oppløftende, men formålet med filmene hennes er dypt konseptuelt. Hennes arbeid dreier seg om søken etter å lokalisere og isolere konseptene som er konstruert rundt materielle elementer. Ved at elementene blir tatt fra hverandre, regenererer Manuela bildet og plasserer det i nyformede virtuelle rom. Laborde er en del av det treårige programmet Conditional Cinema til Oberhausen Film Festival (2018 – 2020). Filmene hennes har blitt vist verden rundt og vunnet mange priser: 20th Contemporary Art Festival Sesc_Videobrasil (17), Winnipeg WNDX – Best International Short (16), 25fps F Zagreb – Grand Prix (16), IFF Rotterdam – Tiger Shorts (17), New Directions MoMa + FSLC (17), Generator Projects (12).

To the eye, Manuela De Laborde’s work carries aesthetic claims of pleasure, yet its purpose is deeply conceptual. Her work evolves around a search to locate and isolate the concepts that are constructed around tangible elements. By stripping elements, Manuela regenerates the image and positions it in newly formed, virtual spaces. She is currently part of the triennial program Conditional Cinema at Oberhausen Film Festival (2018–2020). Her films have been screened all over the world and won many prizes: 20th Contemporary Art Festival Sesc, VideoBrasil (17), Winnipeg WNDX – Best International Short (16), 25fps F Zagreb – Grand Prix (16), IFF Rotterdam – Tiger Shorts (17), New Directions MoMa + FSLC (17), Generator Projects (12).

Marcelo Toledo Den argentinske komponisten Marcelo Toledo er bosatt i New York. Han har så godt som eliminert den tradisjonelle statusen til tonehøyde og harmoni, for å kunne fokusere på en ny sonisk materie. Denne innsikten kommer fra hans forskning på alle orkesterets instrumenter. Tonehøyde, klang, tekstur og støy ender opp som en ny sonisk enhet som nesten har en biologisk utvikling – dette er kjernen i Marcelos komposisjonelle interesse. Marcelos verk har blitt bestilt av mange europeiske, nordamerikanske og latinamerikanske ensembler, museer, institusjoner, samtidsmusikkfestivaler og radiostasjoner. Marcelo jobber som assisterende professor i musikk ved Columbia University. New York-based Argentinean composer Marcelo Toledo has almost completely eliminated the traditional importance given to pitch/harmony in order to focus on a new aural matter which is the product of his personal research on all the instruments of the orchestra. Pitch, timbre, texture and noise arrive at a new sonic entity that evolves almost biologically and is at the center of his compositional interest. Toledo’s work has been commissioned by many European, North American, and Latin-American ensembles, museums institutions, new music festivals and radio stations. Marcelo works as an Assistant Professor of Music at Columbia University.

Mari Kvien Brunvoll Mari Kvien Brunvoll er en komponist og musiker som bor i Bergen. Hennes mange stilistiske

referanser spenner fra norsk og global folkemusikk til samtidsmusikk, og fra jazz til elektronika. Hun har en unik lyd og bruker elektronikk og stemme-sampling på ulike måter for å skape perkusjon, støy, kor, basslinjer og andre effekter. Hun spiller ofte kalimba, siter eller andre små instrumenter. Hennes selvbetegnede soloalbum ble utgitt i 2012 (Jazzland Rec). Siden da har hun gitt ut 9 album med ulike prosjekter, som duo-prosjektet med Stein Urheim, bandet Building Instrument, og med duoen Kvien & Sommer. Mari Kvien Brunvoll is a composer and musician living in Bergen. Her many stylistic references range from Norwegian and world folk, to contemporary music, and from jazz to electronica. Her unique sound uses electronics and voice-sampling in various ways, to create percussion, noise, chorus, bass lines and other effects, and she often plays kalimba, zither and other small instruments. Her self-titled solo album was released in 2012 (Jazzland Rec). Since then she has released 9 albums with her various projects, like the duo project with Stein Urheim, the band Building Instrument, and with the duo Kvien & Sommer.

Marisol Jiménez Marisol Jiménez er en komponist, utøver og en tverrfaglig kunstner fra Guadalajara i Mexico som for øyeblikket er bosatt i Berlin. Arbeidet hennes uttrykker en intens fascinasjon over den taktile prosessen å skape lyd, et samspill av entropi i det strukturerte musikalske maskineriet som får det primære til å kollidere med det teknologiske for å søke kraftige sanselige og dyptloddende energier. Marisol sitt samlede arbeid inkluderer en rekke elektroakustiske verk, samt lyd- og mediainstallasjoner. De fleste av hennes akustiske, elektroniske og blandede mediaverk involverer selvlagde lydskulpturer, funnede objekter og innsamlet lydmateriale fra egne feltopptak. Marisol Jiménez is a composer performer and multidisciplinary artist from Guadalajara Mexico currently residing in Berlin. Described as “Fashioning a deep primeval musical discourse.” Her work expresses an intense fascination with the tactile process of creating sound, an interplay of the entropic within the structured musical machinery colliding the primeval with the technological to seek forceful

sensuous and visceral energies. Her output includes numerous acoustic and electroacoustic works as well as sound and intermedia installations. Most of her acoustic electronic and mixed media works involve self made sound sculptures found objects and collected sound materials from her own field recordings.

Matteo Fargion Matteo Fargion er komponist, utøver og lærer. Hans interesse for samarbeidsprosjekteter begynte på 1980-tallet, og siden da har han jobbet med utallige koreografer, teatre og utøvere over hele verden, blant annet Thomas Ostermeier, Claire Croize, Siobhan Davies og Andrea Spreafico. Sammen med Jonathan Burrows har han hittil produsert 11 duetter, som de to fortsatt turnerer med, samt ensembleprosjekter og et online filmprosjekt ved navn; 52 Portraits. Han jobber for tiden med på en opera med Mette Edvardsen. Matteo bor i London.

biotically across mediums including sculpture, video and music in order to explore the poetics and emotional detritus of violence, identity and desire. With a practice that is intentionally messy and sprawling, focused on how we live with getting bodied. Phoebe has exhibited extensively at spaces including, the Studio Museum Harlem, Palais de Tokyo, Arcadia Missa, with recent performance and large scale public works launching at Wysing Polyphonic Festival and Tate Modern.

Foto: Brad Ogbonna

Matteo Fargion is a composer, performer and teacher. His interest in collaborative work began in the 1980s and since then he has worked with countless choreographers, theatres and performers all over the world, including Thomas Ostermeier, Claire Croize, Siobhan Davies and Andrea Spreafico. In a longstanding collaboration with Jonathan Burrows he has produced 11 duets, with which the two tour widely – as well as ensemble pieces and an online film project named 52 Portraits. He is currently working on an opera with Mette Edvardsen. Matteo lives in London.

Phoebe Collings-James Phoebe Collings-James er kunstner og oppvokst i London. Hennes arbeid har tentakler som symbiotisk strekker seg mellom flere medium, som skulptur, video og musikk med det formål å utforske poesien i, og det emosjonelle avfallet til vold, identitet og begjær. Praksisen hennes er med vilje rotete og sprikende, men samtidig fokusert på hvordan vi lever med å bli kroppsliggjort. Phoebe har stilt ut på gallerier som Studio Museum Harlem, Palais de Tokyo, Arcadia Missa, og er aktuell med performancearbeid og offentlige verk i stor skala på Wysing Polyphonic Festival og Tate Modern. Phoebe Collings-James is an artist grown in London, her work has tentacles that reach sym-

Rakel Nystabakk Rakel Nystabakk er en komponist og musiker fra Nordland. Hun har bred musikalsk bakgrunn, og har studert både klassisk trompet og elektronisk musikk. Rakel jobber med svært ulike formater – alt fra elektroniske låter til akustisk konsertmusikk og musikk for scenekunst. Stykkene hennes er ofte inspirerte av konkrete hendelser eller naturfenomener, og hun bruker gjerne hverdagslyder og sitater fra ulike musikksjangre i komposisjonene sine. Som utøver jobber Rakel mye med improvisasjon, og har laptop som sitt hovedinstrument.

Hun vant Vokal Nords komposisjonskonkurranse med stykket Dvergmål i 2015, og Arktisk Sinfoniettas komposisjonskonkurranse for unge talenter med stykket Scener fra en lidenskap i 2013. Rakel Nystabakk is a composer and musician from Nordland. She has a broad musical background and has studied both classical trumpet and electronic music. Rakel works with varied formats spanning electronic pieces, acoustic concert music and theatre music. Her pieces are often inspired by concrete events and natural phenomena, and she often uses quotes from different genres in her compositions. As a performer Rakel works with improvisation and has laptop as her main instrument. She has won two composition contests, in 2015 with Dvergmål for vocal ensemble, and in 2013 with Scener fra en lidenskap for sinfonietta

Reality-based Audio Workshop Reality-based Audio Workshop er en gruppe bestående av fremtredende norske og internasjonale kunstnere som i stor grad benytter felt-opptak i sin praksis. De søker å utforske forholdet mellom lyd og virkelighet i vår tid. Gjennom bruk av avansert opptaks-teknologi og alt fra undervanns-mikrofoner til surround-opptak dokumenterer de et utvalgt sted for så å improvisere frem et lydverk. Deltagende kunstnere er Signe Lidén, Alexander Rishaug, Bodil Furu, Rune Søchting, Yngvild Færøy, Jiska Huizing, Siri Austeen, Joakim Blattmann, Espen Sommer Eide og Ernst Karel. Reality-based Audio Workshop is a group comprising of accomplished artists from Norway and internationally attempting to re-think the relationship between sound and reality in our time. The artists all use field recording as the core of their artistic activities, and approach a site armed with advanced recording technology from hydrophones to surround sound microphones. The recordings are then improvised and mixed collaboratively into a sound work. Participating artists are Signe Lidén, Alexander Rishaug, Bodil Furu, Rune Søchting, Yngvild Færøy, Jiska Huizing, Siri Austeen, Joakim Blattmann, Espen Sommer Eide and Ernst Karel.

Roar Sletteland Roar Sletteland er produsent og altmuligmann i Bergens samtidskunstfelt, spesielt innen musikk, scenekunst og lydkunst. Konstruerer lydutstyr, musikkinstrumenter og robotikk til egne og andres prosjekter. Driver det eksperimentelle operakompaniet Ursus produksjoner sammen med Lena Buchacz og Sigurd Fischer Olsen. Var daglig leder av Bergen senter for elektronisk kunst i perioden 2003-07 og er ofte å finne ved den overfylte elekronikkbenken der. Er også en ivrig bruker av kunsthuset Wrap. Arrangerer konserter i konsertserien Utmark, av og til også i nyMusikk Bergen og konsertserien Avgarde. Var en av grunnleggerne av Lydgalleriet i 2005, og har vært i styret der siden 2012. Roar Sletteland is a producer within the contemporary arts field in Bergen who especially works with music, performing arts and sound art. He creates music equipment, music instruments and robotics for his own or others projects. Roar is in charge of the contemporary opera-company Ursus-Produksjoner alongside Lena Buchacz and Sigurd Fischer Olsen. He was the Head of Bergen Center for Electronic Arts (BEK) from 2003 until 2007. He arranges concerts in the concert series Utmark as well as sometimes within nyMusikk and Avgarde. He is one of the founders of Lydgalleriet in 2005 and has been on the board since 2012.

Robert M. Johanson Robert M. Johanson er en freelance utøver, komponist og regissør i New York. Han er en av grunnleggerne av Nature Theatre of Oklahoma, og har spillt med dem i No Dice, Poetics: a Ballet Brut, Romeo og Julie, No President og komponert musikk for og spilt i Life and Times: Episodes 1-9, som vant en Obie-pris i 2013. Robert har jobbet med mange andre teaterkompani både i New York og utlandet, inkludert: Elevator Repair Service, 7 Daughters of Eve, Radiohole, Witness Relocation, Jim Findlay, Von Krahli, Teater Ibsen, Lithuanian National Drama Theatre og Spreafico Eckly. Robert M. Johanson is a freelance performer/ composer/director in New York City. He is a founding member of Nature Theater of Oklahoma, and has performed with them in No Dice, Poetics: a Ballet Brut, Romeo and Juliet,

No President and composed music for and performed in Life and Times: Episodes 1-9, part of which won an Obie award in 2013. Robert has worked with many other companies both in New York City and abroad including: Elevator Repair Service, 7 Daughters of Eve, Radiohole, Witness Relocation, Jim Findlay, Von Krahli, Teater Ibsen, Lithuanian National Drama Theatre and Spreafico Eckly.

Saxifraga Quartet Saxifraga Quartet startet å spille sammen høsten 2017, og har siden den gang markert seg som ett allsidig ensemble som jobber innenfor flere sjangrer i musikken, som f.eks. klassisk musikk, tidligmusikk og samtidsmusikk. Lene Myhre Strand og Bjørn Strand jobber til daglig i Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Roger Andreas Holme jobber som frilans musiker, mens Sjasmin Reitehaug gjør seg ferdig med sin bachelor i utøvende saxofon ved Griegakademiet denne våren. Kvartetten har vært del av Borealis Ung Komponist det siste året, og jobbet tett med de fire komponistene.

SCENATET, ensemble for art & music SCENATET er et ungt eksperimentelt ensemble med base i København, som ble opprettet av kunstnerisk leder Anna Berit Asp Christensen i 2008. Ensemblet beveger seg i et tverrkunstnerisk felt mellom samtidsmusikk og konseptuell kunst, og utforsker sammenhengene mellom musikk, kunst og mennesker ikke bare gjennom instrumentene, men også gjennom i stor grad å bruke sine egne kropper og sanser. SCENATET består av 12 nøye utvalgte musikere fra Danmark, og andre land. Ensemblet er opptatt av å skape en god konsertopplevelse, og jobber mye med dramaturgien og iscenesettelsen av

SCENATET is a young Copenhagen-based experimental ensemble, founded by artistic director Anna Berit Asp Christensen in 2008. The ensemble works in a field between contemporary music and conceptual art, often with a surprisingly non-instrumental, sensuous and bodily approach to exploring the relation between music, art and people. SCENATET consists of 12 musicians who are exclusively selected from both Denmark and abroad. With a special focus on creating concert experiences, SCENATET works passionately with dramaturgy and the staging of every performance to facilitate experiential spaces where the audience gets close to the musical pieces performed.

Foto: Axel Schütt

Saxifraga Quartet started playing together the fall 2017, and since then, they have marked themselves as a versatile ensemble, who are working with different genres, like classical music, early music and contemporary music. Lene Myhre Strand and Bjørn Strand are musicians in The Norwegian Naval Forces Band, Roger Andreas Holme is a freelance musician and Sjasmin Reitehaug will finish her bachelor in music performance in saxophone at the Grieg Academy this spring. The quartet has been a part of Borealis Ung Komponist working closely with the four composers for a year.

hver fremførelse for å legge til rette for gode rom der publikum kan komme så tett som mulig på musikken som blir spilt.

Sjøforsvarets musikkorps (SFMK) Sjøforsvarets musikkorps (SFMK), med røtter tilbake til 1792, er ett av Norges fem helprofesjonelle militærkorps. SFMK utgjør et dynamisk og svært allsidig ensemble av 27 musikere. Korpset opptrer på mange arenaer, både i og utenfor Forsvaret, og behersker de fleste musikalske genre. Korpset har markert seg som et av Norges fremste ensembler, særlig innen samtidsmusikken – med urfremføringer, festivalopptredener, CD-utgivelser og utøverprisen fra Norsk Komponistforening i 2008. I 2010 mottok Peter Szilvay og Ingar Bergby, hhv. korpsets tidligere og nåværende kunstneriske leder denne utmerkelsen. I 2016 ble Kulturrådets ærespris tildelt Forsvarets musikk for deres innsats for norsk kulturliv gjennom 200 år.

The Norwegian Naval Forces Band is one of Norway’s five full-time professional military bands comprising 27 musicians of the highest professional standard. The band is a dynamic and versatile ensemble performing in a variety of settings both military and civilian, covering most genres. It has made its mark particularly in the field of contemporary music with numerous world premieres, festival appearances, CD-recordings and The Performer Award from the Norwegian Society of Composers in 2008. In 2016 The Norwegian Armed Forces bands received an honorary price for their 200 year long contribution to Norwegian cultural life.

organiske versus syntetiske og minimalistiske versus dramatiske. Vocalist performer and sound artist Stine Janvin works with the extensive flexibility of her voice and the ways in which it can be disconnected from its natural human connotations. Created for variable spaces from theatres to clubs and galleries the backbone of Stine’s projects focus on the physical aspects of sound, vocal, instrumentation and potential dualities of the natural versus artificial, organic versus synthetic and minimal versus dramatic.

Stephan Meidell Stephan Meidell er en gitarist og komponist som uredd tråkker ut i det ukjente. Hans lydlige oppdagelsesferd har for lengst ledet ham langt vekk fra jazzen, selv om improvisasjonen ofte er ledetråden i de mange prosjektene og verkene han arbeider med. Stephans musikk eksisterer der hvor sjangrene oppløses og kun er fragmenter som kan plukkes fra hverandre og settes sammen på nye måter. Gitaren fungerer ofte som en katalysator for elektroniske lydmanipuleringer, men også som en harmonisk kjerne de andre elementene graviterer mot.

Stine Janvin Vokalist og lydkunstner Stine Janvin jobber med den omfattende fleksibiliteten i stemmen sin og ser på hvordan den kan frakobles sin menneskelige fortolkning. Selv om prosjektene hennes er skapt for ulike settinger – fra teater til klubb og galleri – er ryggraden i hennes arbeid fokuset på de fysiske aspektene ved lyd, vokal og instrumentering, i tillegg til de potensielle motsetningene i det naturlige versus det kunstige,

Foto: Camille Blake

Stephan Meidell is a guitarist and composer who fiercely steps into the unknown. His auditory voyage of discovery has long ago led him away from jazz, even though improvisation often is the common thread in many of his projects and works. Stephan’s music exists where genres dissolve and are merely fragments that can be picked apart and put back together in new ways. The guitar often serves as a catalyst for electronic sound manipulations, but also as the harmonic source which the other elements gravitate towards.

Streifenjunko Streifenjunko består av Espen Reinertsen på saksofon og elektronikk, og Eivind Lønning på trompet og elektronikk. Ensemblet har skrevet musikk sammen siden 2005, og sammen har de jobbet for å fremføre originale komposisjoner på over 200 konserter verden rundt. Blant annet har de spilt på Densités Festival, Sonic Acts, Baignade Interdite, Meteo, Borderlin og Moldejazz. I 2018 slapp de sitt tredje album, Like Driving, som er deres første album med elektroniske instrumenter. De to medlemmene spiller også i andre prosjekter, som for eksempel Christian Wallumrød Ensemble, i tillegg til å jobbe med andre høyt respekterte artister innen eksperimentell musikk og kunst.

Streifenjunko has been making music together since 2005. Members Espen Reinertsen on saxophone and electronics, and Eivind Lønning om trumpet and electronics have been working closely together to present original compositions at more than 200 concerts around the world. They have been heard at festivals such as Densités Festival, Sonic Acts, Baignade Interdite, Meteo, Borderline, Moldejazz and many more. In 2018 they released their third album, Like Driving, which is their first to also feature electronic instruments. They often perform together in other projects as well, most notably in the Christian Wallumrød Ensemble, as well as with other highly regarded artists in the fields of experimental music and art.

The Icelandic Love Corporation The Icelandic Love Corporation (ILC) er Jóní Jónsdóttir og Eirún Sigurðardóttir. De to har jobbet innenfor det visuelle kunstfeltet siden 1996. ILC er de visuelle komponistene av den tverrkunstnerlige forestillingen  LOVE. Gjennom et samarbeid med komponist Juliana Hodkinson og musikerne i Ensemble Adapter, har de laget en installasjon som tillater publikum å føle musikken gjennom alle sansene, og oppdage musikken gjennom det visuelle.Forestillingen er basert på samarbeid og er intim og personlig. The Icelandic Love Corporation (ILC): Jóní Jónsdóttir and Eirún Sigurðardóttir have actively and successfully worked in the field of visual art since 1996. ILC are the visual composers in the multidisciplinary performance  LOVE. Through a collaboration with composer Juliana Hodkinson and musicians in Ensemble Adapter, they’ve made an installation so that the audience can feel the music with all senses and discover the music in a visual way. The performance is a participatory work, intimate and personal.

Therese B. Ulvo Therese B. Ulvo har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole og Guildhall School of Music and Drama i London. Hun blir beskrevet som en utøverkomponist: Hun skriver ikke et stykke for sopran men for en helt bestemt sopran med et bestemt uttrykk. Hun arbeider med mennesket i stedet for et instrument i tett prosess med utøverne hun skriver for. Musikken er inspirert av andre kunstfelt som film tekst og

lydkunst. Hun har et nært forhold til norsk tradisjonsmusikk der man kan finne både det mikrotonale, det rapsodiske og åpne former. Hennes verk blir ofte fremført i inn- og utland. “I work primarily with people, not with instruments or paper”, says composer Therese B. Ulvo. She composes in intimate dialogue with performers and focuses on how this exchange of ideas with other musicians can supplement the written score. Her music is also inspired by other art fields, such as film, text and sound art. Therese’s music moves in the intersection between the acoustic and electronic, both realms reciprocally coloured by the other. The compositions often arise out of various forms of friction, noise and overtones created by the instruments.

Timothy Morton Timothy Morton er en britisk filosof og Rita Shea Guffey Chair i engelsk ved Rice University i Texas. Han har blant annet samarbeidet med Björk, Jeff Bridges, Olafur Eliasson, Haim Steinbach og Pharrell Williams. Han er forfatter og har skrevet bøker som Being Ecological, Humankind: Solidarity with Nonhuman People, Dark Ecology: For a Logic of Future Coexistence og 13 andre bøker, samt 200 essays innen emner som filosofi, økologi, litteratur, musikk, kunst, arkitektur, design og mat. Han har også vært med på å skrive Living in the Future’s Past som er en film som omhandler global oppvarming med Jeff Bridges. I 2014 ble han valgt ut til å presentere sitt arbeid med Dark Ecology på Wellek-forelesningene i teori ved Universitetet i California. Timothy Morton is a british philosopher and Rita Shea Guffey Chair in English at Rice University in Texas. He has collaborated with Björk, Jeff Bridges, Olafur Eliasson, Haim Steinbach and Pharrell Williams. He is the author of Being Ecological, Humankind: Solidarity with Nonhuman People, Dark Ecology: For a Logic of Future Coexistence and 13 other books in addition to 200 essays on philosophy, ecology, literature, music, art, architecture, design and food. He also co-wrote and appears in Living in the Future’s Past, a film about global warming with Jeff Bridges. In 2014 Morton gave the Wellek Lectures in Theory at the University of California.

Vilde&Inga

Øyvind Torvund

Vilde&Inga er en ung strykeduo bestående av en fiolinist og en kontrabassist som spiller akustisk og fri improvisasjonsmusikk. Duoen utforsker utradisjonelle musikalske fremgangsmåter, og utvider på den måten instrumentenes klang og muligheter. De farger musikken på sin unike måte, og tillater musikken å utvikle seg sakte og organisk, men med en underliggende forståelse for kompositorisk struktur. Vilde Sandve Alnæs og Inga Margrete Aas har klassisk musikkutdannelse fra Norges musikkhøgskole hvor de begynte å spille sammen i 2010. I 2016 ble de tildelt Lindemanprisen for unge musikere. Vilde&Inga sitt første album Makrofauna kom ut på ECM i 2014. De slapp sitt andre album Silfr i 2017.

Øyvind Torvund er komponist, har studert i Oslo og Berlin, og spilt gitar i rockeband og improvisasjonsgrupper. Musikken hans er satt sammen av ulikt materiale og inkonsekvent tilnærming: lyder fra rock og dagliglivet eller naturen, satt inn i kammermusikken; enkelhet i en kompleks kontekst; improvisasjon i sameksistens med nøyaktig notasjon; musikk kombinert med film eller projeksjoner; alvor satt opp mot humor. Øyvind ble i 2016 nominert til Nordisk Råds Musikkpris.

Vilde&Inga is a young string duo playing acoustic free improvised music, featuring violin and double bass. By exploring non-traditional approaches to the instruments, the duo greatly expands their timbre palette. Their wide horizons of colour allow the music to develop slowly and organically, yet with a keen underlying sense of compositional form. Vilde Sandve Alnæs and Inga Margrete Aas started to play together in 2010 and studied at the Norwegian Academy of Music in Oslo. In 2016 they received the Lindeman Prize for Young Musicians. Vilde&Inga tour across Norway and internationally. Vilde&Inga’s first album Makrofauna was released on ECM in 2014. They released their second album, Silfr, in 2017.

Norwegian composer Øyvind Torvund played guitar in rock and improvising groups alongside regular musical studies in Oslo and Berlin. His music assembles disparate materials and inconsistent attitudes: sounds from rock or from everyday life (or nature) occurring in chamber music, simplicity in a complex context, improvisation coexisting with exact notation, music combined with film or projections, and seriousness in counterpoint with humour. Øyvind was nominated for Nordic Council Music Prize in 2016.

Ørjan Matre Ørjan Matre er en norsk komponist, bosatt i Bergen. Selv om han har skrevet verk for mange forskjellige ensembler, fra solo-verk til kammer eller kor-verk består en stor del av hans produksjon av verk for større ensembler og orkester.

Foto: Dimitri Djuric

Ørjan Matre is a Norwegian composer, living in Bergen. Although his list of works includes pieces for many different types of ensembles, from solo pieces to chamber or choir pieces, it is largely dominated by works for large ensembles and orchestras.

REDAKSJON / EDITORIAL STAFF Redaktør / Editor Irem Müftüoglu Oversettelse / Translation Irem Müftüoglu Sofia Paulusma Redaksjon / Editorial Peter Meanwell Tine Rude ART DIRECTION & DESIGN Thomas Bush FESTIVAL TEAM Kunstnerisk leder / Artistic Director Peter Meanwell Daglig leder / Managing Director Tine Rude Produsent / Head of Production Mia Julie Wiland Kommunikasjonansvarlig / Head of Communication Irem Müftüoglu Frivilligkoordinator / Volunteer Coordinator Essia Hidoussi Logistikk & transport / Logistics & Transport Aslak Bjørge Hermstad Frida Andreassen Lereng Billetter / Tickets Gabriela Passos Roberta Faré Videodokumentasjon / Video Documentation Ben Speck

Lyddokumentasjon / Audio Documentation Oda Førde Braanaas Andreas Steen Kjartan Magerøy Aarseth Maximillian Berle-Østraat Festivalfotografer / Festival Photographers Thor Brødreskift Johanne Karlsrud Distribusjon / Distribution Henrik Skauge Festivalkjøkken / Festival Kitchen Amber Ablett Mahmoud Khazei Tabari Prosjektansvarlige / Event Producers Ania Popowska Hanne Sætre Thunestvedt Laurie Lax Lillian Santos Herberg Maria Garberg Monica Santos Herberg Praktikanter / Interns Jennifer Ribière Magdalena Kuna Sofia Paulusma Sophia Obermeyer Vilde Tuv STYRE / BOARD Styreleder / Board leader Tone Tjemsland Styremedlemmer / Board Members Nina Malterud Jeremy Welsh Jostein Gundersen Kjetil Møster Varamedlemmer / Deputy Members Åse Løvgren Jiska Huizing

MEDLEMMER AV BOREALIS / BOREALIS MEMBER ORGANISATIONS Avgarde; BEK; Bergen Barokk; Bergen Filharmoniske Orkester; Bergens Kammermusikkforening; Bergen Kunsthall; Bergen Nasjonale Opera; BIT Teatergarasjen; BIT20 Ensemble; Cinematekt i Bergen; Collegiûm Mûsicûm Kor og Orkester; Den Nationale Scene; Edvard Grieg Kor; KODE Kuntsmuseer og komponisthjem; Lydgalleriet; nyMusikk Bergen; Sjøforsvarets Musikkorps; UiB Fakultet for kunst, musikk og design; USF Verftet BOREALIS ER STØTTET AV / BOREALIS IS FUNDED BY Bergen kommune; Kulturrådet; Hordaland fylkeskommune; Arts Council of Ireland; Dansk Komponistforening; Morten Eide Pedersens Minnefond; Music Norway; Nordisk kulturfond; Norges ambassade i London, Berlin, Stockholm og København; Norges konsulat i New York; Norsk Komponistforening; Norsk Kulturfond

SAMARBEIDSPARTNERE / COLLABORATING ORGANISATIONS Aldea; Augustin Hotel; Bane NOR; BEK; Bergen Internasjonale Kultursenter; Bergen Kino; Bergen Kringkaster; Bergen Kunsthall; Bergen Offentlige Bibliotek; Bergen Pianoforretning; BIT Teatergarasjen; BIT20 Ensemble; Carte Blanche; Cinemateket i Bergen; Cold Protein; Ekangersmuget; el nicho festival; Fourth Edition Festival; Griegakademiet; Hallaisen; Hordaland Kunstsenter; Landmark; London Contemporary Music Festival; Lydgalleriet; MaerzMusik; Music Norway; Nordnes Sjøbad; Nykirken; nyMusikk Bergen; Papillon; Radiophrenia; Serpentine Galleries; Sjøforsvarets musikkorps; Sonic Acts; St. Jakob kirke; Studentradioen i Bergen; Tedragen; The Lake; UiB Fakultet for kunst, musikk og design; Ultima Oslo Contemporary Music Festival; USF Verftet; Utmark; Wrap; Äänen Lumo

NORDNES SJØBAD

Fem stjernehoteller i Bergen sentrum Fem stjernehoteller i Bergen sentrum

V E L KO M M E N I N N De Bergenske er ingen hotellkjede. Våre hoteller ligner hverken hverV E LIkke KOerMdeMspredd E N I utover N N det ganske land i andre eller noen andre. forskjellige markeder og på ingen måte prøver de å hverken gjemmehversine De Bergenske er ingen hotellkjede. Våre hoteller ligner naturlige særpreg. Istedenfor å støpe dem i én og samme form, har andre eller noen andre. Ikke er de spredd utover det ganske landvii fem unike hoteller i én og samme by måte – for ikke å si de bykjerne. forskjellige markeder på ingen prøver å gjemme sine naturlige særpreg. Istedenfor å støpe dem i én og samme form, har vi debergenske.no fem unike hoteller i én og samme by – for ikke å si bykjerne. debergenske.no

BOREALIS – en festival for eksperimentell musikk 4.– 8. mars 2020

Vi har begynt å tenke på Borealis 2020. Vi vil gjerne høre dine tanker og idéer. Husk å notére dem ned… Bla om

We’re already thinking about 2020. We’d love to hear your thoughts and ideas. Make sure to keep a note of them…. Turn the page