Norges største lagerførte utvalg av fliser

Stasjonsv. 39, 1467 Strømmen www.hesler.no – E-post: post@hesler.no

• Alle typer glassarbeide

• Glass over kjøkkenbenk

• Dusjløsninger etter mål

• Alt innen innramming og speil

Tlf 63 81 29 16

Kjent for vår gode service gjennom mer enn 70 år!

Vi tilbyr fast rabatt til Bori medlemmer. -20% * på fliser og -15% * på VVS varer.

*Rabatten gjelder ikke kampanjevarer, fast lavpris produkter, skifer fra Minera og Okiun fliser. Nytt kjøremønster, scann QR kode for vår beliggenhet på Skårersletta.

Skårersletta 60, 1473 Lørenskog, tlf. 67 97 73 04

Boligmarkedet – lys i tunellen!

Det største boligkrakket i moderne tid fant sted i 1899 og har fått navnet Kristianiakrakket. Boligprisene falt så mye at dersom vi legger til grunn realpriser tok det 90 år før prisene var tilbake på samme nivå, altså i 1989. I Oslo tok det over 100 år. Etter Kristianiakrakket kom de harde 30 årene og deretter fulgte to verdenskriger. Norge ble i perioden etterpå bygget opp gjennom utbygging av vannkraften, handelsflåten, industri, fiskeri og jordbruk før Ocean Viking fant olje og gass i 1969. Før vi kom skikkelig i gang med olje- og gassproduksjon gikk vi gjennom oljekrisen i 1973/1974. Fra 1970 og frem til boligkrakket i 1988 hadde Norge en eventyrlig økonomisk vekst med tilhørende økning i levestandard.

I perioden fra 1989 til i dag har vi hatt flere økonomiske nedgangsperioder. Finanskrisen i 2008/2009, Oljekrisen 2014/2016 og Covid-19 med påfølgende krig i Ukraina. Felles for alle er at situasjonen har «normalisert» seg i løpet av 1–3 år. Er det derfor noen grunn til å være veldig bekymret? For å kunne si noe om boligmarkedet fremover legger jeg til grunn at krigen i Ukraina holdes under kontroll, og at materialprisene normaliseres på et noe lavere nivå enn i dag.

Det mest fundamentale i alle markeder er forholdet mellom tilbud og etterspørsel, så også i boligmarkedet. I tillegg til dette fundamentale forholdet påvirkes markedet av nasjonale og globale hendelser og myndighetenes reguleringer, herunder for boligmarkedet spesielt reguleringer fra Finanstilsynet og Norges Bank.

I 1991 etablerte Norges Bank styringsrenten (foliokonto) for å kunne stabilisere norsk økonomi og spesielt for å kunne påvirke og aller helst kontrollere lønns- og prisveksten (inflasjon). For å redusere de negative effek- tene Covid-19 pandemien hadde på norsk økonomi satte Norges Bank styringsrenten ned til 0 prosent fra 8. mai 2020. I september 2021 begynte Norges Bank å se at ettervirkningene av Covid-19, fremmedarbeiderne som ikke kom tilbake til Norge, akkumulerte sparemidler gjennom Covid-19 perioden og endringer i forbruksmønstrene kunne føre til en oppheting av norsk økonomi, det vil si en økende lønns- og prisspiral (økt inflasjon). Styringsrenten er derfor satt opp fra 0 i september 2021 til 3 % i mars 2023, det vil si i løpet av 18 måneder. I november 2009 var samme styringsrenten 4,75 % noe som før det ble oppfattet som «normal rente».

Så til kjernespørsmålet, er det boligmangel i Norge? Det mest åpenbare svaret på dette spørsmålet er «nei». Det er ingen i dag som med bakgrunn i mangel på boliger bor ute på gaten i Norge. Hadde det vært fundamental mangel på boliger ville ikke nyboligmarkedet stoppet tilnærmet helt opp slik det har gjort siden høsten 2022. Det er faktisk totalt 130 000–160 000 boliger i Norge som står tomme (aftenposten.no).

Hva er så forklaringen på at det nå er tilnærmet full stans i salget av nye boliger? Det er boligmangel med bakgrunn i at mange i Norge vil bo i de store byene, mange har god økonomi og er villig til å betale for sentral beliggenhet, flere kvadratmeter per beboer og høyere standard. Behovet hos denne gruppen er søken etter det enkle livet og er derfor i stor grad følelsesbasert. Det er derfor grunn til å tro at dette er hovedårsaken til at nyboligsalget i Norge stopper raskt opp hver gang det oppstår usikkerheter. De fleste med svakere økonomi kjøper brukte boliger. Bruktboligmarkedet er alltid i bevegelse. Innvandring, spesielt i byene, vil kunne påvirke dette bildet.

På kort sikt demper derfor renten nyboligsalget, få har reelt behov for ny bolig, de som skal kjøpe ny bolig avventer derfor mer forutsigbarhet før de selger sin brukte bolig og realiserer sin «boligdrøm». I kjølevannet av dette blir antall brukte boliger som legges ut for salg redusert. I 2022 ble det solgt under 20 000 nye boliger, 26 % mindre enn året før – som er det laveste siden finanskrisen.

Hva skjer fremover? Norsk økonomi går i sum «så det suser» med lav arbeidsledighet. Renten settes nå opp for å «kjøle ned» økonomien for å unngå en ukontrollert lønn- og prisspiral med påfølgende inflasjon. Myndighetene og Norges Bank får i dag god hjelp til nedkjølingen av økonomien gjennom økte mat, strøm og drivstoffpriser. Summen av dette har virket, arbeidsledigheten øker, lønns- og prisveksten er i ferd med å komme under kontroll. Det er derfor grunn til å tro at rentetoppen er i ferd med å nås. Det nye rentenivået blir etterhvert oppfattet som normalrente, forutsigbarheten kommer tilbake og som vi sier «manns minne er tre-kvarter». Hvor mange tenker på at en liter bensin kostet ca. 13 kroner for 2–3 år siden? Den negative psykologien vil derfor etter hvert gå over og optimismen kommer tilbake. Det er derfor sannsynlig at nyboligmarkedet er normalisert, gitt at det ikke skjer noe helt ekstraordinært, senest våren 2024.

All historie viser at fast eiendom vil holde seg og sannsynligvis øke i verdi over tid. Ha et riktig godt boligmarked for både selger og kjøper!

Johnny Brevik Adm. direktør BORI BBL

Side