Heimdals-Nytt 1998-05 by Børre Lien

Privatisering av Heimdal Samfunnshus? Side 12 Størst iim e Trondh: d Sy

70le.s0er0e 0

NR. 5 - 1998 - 7. ARGANG - TORSDAG 20. AUGUST 1998

Rulleskøyter inn i ungdomsmiljøet. 3 gutter fra AC Møller døveskole på Heimdal, drevne innen «blading».

Side 6

Ingen krisestemning i Heimdal Håndball tross tap av flere topp-spillere før sesongstart. Side 10

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdal Historielag, høstprogram 1998. Torsdag 03.09.98 kl. 18.00

Omvisning i kraftstasjonene Nedre og Øvre Leirfoss, ledet av Knut Sollie fra TEV. Oppmøte ved Nedre Leirfoss. Etter ca. En time kjører vi opp til Øvre Leirfoss, der omvisningen fortsetter. Vi tar en kafferast ved den øvre fossen.

Torsdag 01.10.98 kl. 19.00

Historiekveld i Gamle Tiller Herredshus. Jon Nervik fortsetter sin gjennomgang av Tiller herredsstyres knapt 65-årige historie. Denne gang tar han for seg etterkrigstida. Vi oppfordrer alle til å ta med fotografier for avfotografering til dette møtet. Husk at alle bilder fra helt opp til «i går» er av historisk interesse.

Torsdag 29.10.98 kl. 19.00

Historiekveld i Gamle Tiller Herredshus. Einar Ianssen «tar oss med» til Forsøket og gir oss et stykke lokal industruhistorie.

Lørdag 28.11.98 kl. 12.00

Gamle Tiller Herredshus. Åpning av den årlige fotoutstillinga, den femte i rekken.

Som vanlig avslutter vi historiekveldene i Herredshuset med kaffe i Kafégalleriet. Vi ønsker alle velkommen til arrangementene! Vennlig hilsen styret, Heimdal Historielag.

Homeopat NLH Lars-Steinar Haugen • Homeopati • Ur temedisin • Vakum kopping massasje •

Tlf. 72 84 59 56 Ringvålveien 2 - Heimdal

Lopper Avtal henting Tlf. 922 07 757

TILLERBYEN SKOLEKORPS

TORSDAG 20. AUGUST 1998

utgis av Studio G AS Medlem av Heimdal Næringsforening Postadresse: Postboks 177, N-7080 HEIMDAL. Besøksadresse: Ringvålveien 10. Tipstelefon: 72 84 60 02, telefaks 72 84 60 03 Ansvarlig redaktør: Gisle Lian Olsen Annonsekonsulent: Børre Lien Sats og grafisk utforming: Studio G Reklamebyrået Trykk: Rotasjonstrykkeriet AS Distribuert av Norpost til 26.000 husstander på: Heimdal, Kattem, Tiller, Rosten, Saupstad, Flatåsen, Sjetnemarka, Øvre/Nedre Byåsen, Leinstrand, Klæbu, Tanem, Buvika, Byneset, Melhus og Gimse.

Tipstelefon og bestilling av annonseplass:

72 84 60 02 Neste avis: Crazy-avis 17. september 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

19. september se neste Heimdals-Nytt for informasjon og spreke tilbud!

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Et av Norges største plantevarehus på Skatval.

Masse gode tilbud!

Over 5000 kvadratmeter moderne gartneri, med utelukkende salg direkte til kundene. Dette har gjort Sandberg Gartneri kjent over begge trøndelagsfylkene, for god kvalitet, stort utvalg, god service og ikke minst svært gunstige priser. Spesielt før jul og vårsesongene er det rene valfarten til gartneriet

som lyser 4 km fra avkjøring ved E6 Skatval. Gartneriet ligger langt ifra sentralt, men siden 1972 har flere og flere kunder fra så vel Heimdal som Steinkjer opparbeidet tradisjoner med innkjøpsturer hit. Blant annet direkteselges hvert år 25.000 julestjerner og 100.000 sommerplanter fra gartneriet. Ekteparet Aud og Lars Mæhre kan fortelle at ved å ha kontroll over alle ledd i produksjonen, engros- og detalj virksomheten, slippes alle påslagene i pris.

Dette kommer kundene til gode, og gjør kjøreturen lønnsom. I fjor ble nybygget på hele 3500 kvm til Sandberg Gartneri ferdig, og dette har gitt muligheten for bedre profilering av plantene – og ikke minst enda bedre utvalg. I disse dager er utvalget spesielt rettet mot potteplanter. Folk flest er nå ferdig med ferie og studentene er snart på plass. Da kommer behovet for å oppgradere vinduskarmene og pynte opp hybelen med noen lettstelte planter.

FAST LAVPRIS PA FREMKALLING

Nyhet m/indeksprint 24 bilder fra 135 neg, fagefilm. kun kr

69,SANDBERG GARTNERI: Aud og Lars Mæhre foran blomsterhavet på Skatval.

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

«Blading» på døveskolen Rollerblading er en sport som stadig vokser blant unge i Trondheim og også på Heimdal. Jeg tok en tur ut for å finne noen som kunne fortelle meg litt om rollerblading. Jeg møtte tre kjekke gutter fra døvemiljøet her på Heimdal. Tekst og foto: Marianne Johnsen, 16 år Jeg trengte ikke å lete lenge før jeg fant det jeg var ute etter. På parkeringsplassen ved AC Møller skole her på Heimdal, fikk jeg øye på tre gutter, i full gang med sine triks på skøytene. Jeg gikk ned til dem i håp om å få svar på noen av mine spørsmål om skøyting, og kanskje få høre litt om døvemiljøet her på Heimdal. - Rollerblading, en sport for mange - skøyter dere ofte? Roy Tore: ja… vi skøyter når det er vær til det, og når vi har tid. Det nytter ikke å skøyte hvis det regner. Da ødelegger vi skøytene. Men det spørs også hvor mange som er med. Det er mye morsommere å skøyte når vi er flere sammen. De andre to nikker enig, og ser opp for å ta en ekstra titt på været. - Er dere gode da? Gutta smiler litt beskjedent, men tar sats og svarer. Hans Martin: sånn passe… ikke dårlig, men ikke dritt god! Men bedre enn TIK! Nei, da… Roy Tore: Det går oppover. Trener mye og faller sjelden nå. Jeg har kontroll hvis jeg for eksempel skulle kjøre på en stein… Kim Roar: Ja… God nok til å hoppe over 9 personer. De to andre nikker for å bekrefte at han faktisk gjorde det i fjord. - Når begynte dere å skøyte? Kim Roar: ca. i fjerde/femte

klassen tror jeg. Roy Tore: vel… ca. 3 år siden. Jeg og Hansi ble påvirket av Kim Roar. Hans Martin: Ja, jeg startet samtidig med Roy Tore. Vi skøytet mye den gangen!! Nesten hver dag. Ofte skøytet vi inne på Trondheim torg og plaget vekterne der… De smiler og mimrer seg i mellom om forskjellige episoder med skøyting inne på Trondheim torg. Hvordan synes dere forholdene for skøyting er i Trondheim? Hva kunne vært gjort for å gjøre det bedre? Kim Roar: Jævlig bra forhold! Parkeringsplassen ved City Syd er helt topp!! Hans Martin: Ja, og det er bra her utenfor døveskolen også. Fin asfalt. Roy Tore: Jeg skulle ønske det var steder for å hoppe og trikse og et sted der mange bladere kunne møtes å spille landhockey. Det er kjempe kult! Kim Roar: Ja, vi skulle fått mer støtte til en felles plass å skøyte på. Skulle også ønske at det var flere døve som hadde skøyter. Har dere testet rampene på Nedre Elvehavn? Roy Tore: Ja, har prøvd, men synes ikke noe særlig om dem… Ramper er ikke helt min stil. Jeg liker bedre å skøyte rundt, hoppe over ting og trikse. De to andre gutta har også prøvd, og heller ikke de synes noe særlig om dem. De liker bedre å kose seg med en landhockey kamp eller to… Hva synes dere om at det ikke er lov å skøyte inne på butikker? - Kim Roar: Det er irriterende at vi er nødt til å skifte til sko bare vi skal inn for å kjøpe en brus eller noe sånt. Det blir litt slitsomt. - Roy Tore: Det er dårlig synes jeg! Skøyter er vel det samme som en vogn… - Hans Martin: Jeg synes det er greit på City Syd. Der er det jo mye folk, og ikke noe særlig at vi kjører forbi dem i full fart. Dessuten er det ikke noe særlig gode forhold for oss heller der… Med disse spørsmålene hadde jeg fått mye mer kunnskap om skøyting, og begynte å forstå hvorfor det er så populært. Det ser utrolig kult ut, og i følge mine tre eksperter, er det både sosialt, moro og utfordrende. Med dette sa jeg meg fornøyd, og ville heller høre litt om døvemiljøet her på Heimdal. De tre guttene var svært villig til å fortelle meg om miljøet de lever i.

TRES AMIGOS: F.v. Kim Roar, Hans Martin og Roy Tore. Hvordan er miljøet her på AC Møller? - Kim Roar: Ingen av oss går her nå lenger, men miljøet… jeg vet ikke helt jeg… Roy Tore: Det er mye ”grupper” blant elevene selv om det bare er ca. 40 elever der. Jeg jobber der nå, og trives i alle fall i miljøet blant de ansatte. Hans Martin: Internatene er litt for strenge! Men det varierer veldig fra internat til internat, for det er stor forskjell på de ansatte. Så hvordan var det å gå på Møller for dere da? Kim Roar: Jeg trivdes der i alle fall. Roy Tore: Jeg trivdes også, men synes det er litt for lite folk der. Det blir litt kjedelig når miljøet er så lite. Hans Martin: Da jeg gikk der, var det ganske mye folk synes jeg. Jeg trivdes bra der. Hva synes dere om det videregående skoletilbudet for døve her i Trondheim? - Kim Roar: Det burde utvide seg. Hans Martin: Flott synes jeg! Heimdal VGS tar imot døve, og det er bra. Når vi går på skole sammen med andre hørende, får vi mer kontakt med dem, og vi blir ikke så isolert. Hvordan er fritidsforholdene for døve her på Heimdal? Roy Tore: Flott at Stjernegrillen skal få teksttelefon nå! Roy, eieren, ble interessert i tegnspråk og ville ha teksttelefon, så jeg ga ham min gamle. Om et par uker er det teksttelefon der. Hans Martin: Det er ikke fast tolk til døve som er med på for eksempel fotball. Jeg spilte på et fotballag sammen med andre hørende, og følte meg ganske ensom og utenfor, for ingen tør å ta kontakt. Det burde vært bedre muligheter for tolk til slike ting.

Et spørsmål mange hørende ofte lurer på er: Hvordan føles det når folk stirrer når dere bruker tegnspråk? Hans Martin: Jeg tenker egentlig ikke så mye på det, men kan bli litt irritert av og til. Jeg skulle ønske at flere hørende forstod hva det vil si å være døv. Vi er som alle andre, det er bare hørselen som er handikapet vårt. Mange ser på oss som mer handikapet enn vi er. Men det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å kommunisere med de hørende da… Roy Tore: Hvis de ler av oss, ser jeg på dem som dumme. Det betyr bare at de ikke vet hva tegnspråk er. Kim Roar: Det er greit at de ser av nysgjerrighet, men ikke at de ler av språket vårt! Jeg synes jeg hadde fått et greit innblikk i døvemiljøet her på Heimdal. Det ligger jo så nært oss, men allikevel er det få som vet mye om det. Problemer med kommunikasjon og mangel på mot til å ta kontakt kan kanskje

være to viktige årsaker. Men nå er det mulig å velge tegnspråk som valgfag på noen av skolene her på Heimdal, så da kanskje miljøene etter hvert vil komme mer sammen. Bare tiden kan vise det…

Personalia Navn: Kim Roar Strøm - døv Alder: 16 år Bosted: Malvik Skole: Bjørkåsen VGS for døve i Bergen. Rulleskøytemerke: Ultra Weehl Navn: Roy Tore Blomli – tunghørt Alder: 21 år Bosted: Heimdal Yrke: Lærling som kokk ved AC Møller skole Rulleskøytemerke: Roces Navn: Hans Martin Bårdsgjære - døv Alder: 20 år Bosted: Heimdal Yrke: For øyeblikket ingenting Rulleskøytemerke: Rollerblade

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

ASKO Kjeldsberg AS reiser nybygg på rekordtid Mer enn 22.000 kvadratmeter nybygg på en 30 da stor tomt reiser seg i disse dager på rekordtid i Tillerbyen. 11 måneder er byggetiden stipulert til. - Det er virkelig imponerende å se byggearbeidene skride frem, sier byggherren, direktør Leif Mathisen i Asko Trondheim til Heimdalsnytt. -Her jobber alle fag parallelt. For utenforstående kan nok det hele se kaotisk ut, men skal bygget ferdigstilles i løpet av 11 måneder, krever dette full innsats og tilpasningsdyktighet fra alle. Mathiesen kan for øvrig fortelle at det var nære på at anlegget havnet i Malvik. Hadde det ikke vært for at daværende rådmann i Trondheim, nå avdøde Aksel Buch personlig hadde intervenert i denne saken, hadde nok anlegget i dag ligget i Malvik. Tilsvarende ca. 11 fotballbaner er størrelsen på dette imponerende bygget, som skal ivareta all grossistvirksomhet etter Asko Trondheim og Kjeldsberg storhusholdning. Bygget, som er planlagt og tegnet av den driftige direktøren, inneholder over 2,000 kvadratmeter fryserom, mer enn 1.600 kvadratmeter kjølerom og et utgående varetorg med kjøling på tilsvarende størrelse, foruten en cash & carry avdeling på ca 1.000 kvadratmeter. Et topp distribusjonsanlegg, som gir bedriften mange konkurransefortrinn.

Sikkerhet og fleksibilitet sentralt

Direktør Mathiesen sier til Heimdalsnytt at det er lagt stor vekt på sikkerheten ved anlegget. Vi lagerfører jo store verdier, slik at anlegget som sådan er fristende for folk med uærlige hensikter. Blant annet lagerfører vi nå, etter Vinmonopolets fall, både vin og brennevin for distribusjon til bla. restauranter. Det er derfor lag stor vekt på å sikre anlegget for inntrengere både i anleggets åpningstid og på natten. Direktør Mathiesen røper naturlig nok ikke hvordan denne sikringen er gjennomført. Det er også tenkt på ytterligere ekspansjon når anlegget er bygget. Dette er gjort slik at anlegget’s kjøleavdeling enkelt kan ombygges som tillegg til fryseavdelingen, og kjøleavdelingen enkelt kan utvides i eksisterende bygningsmasse. Som beredskap for eventuelt tilbygg har man sikret seg opsjon på ytterligere 10 DA tomt. -Så her kan vi boltre oss, sier en svært så fornøyd direktør.

Fra tungdrevet til rasjonelt Vi skjønner at Mathiesen er fornøyd når vi får høre at Asko Trondheim i dag lagerfører og distribuerer sine varer fra to anlegg, hovedanlegget på Sluppen og et anlegg i Hommelvik. Dette medførere selvsagt bruk av ekstra ressurser med hensyn til personale, men ikke minst til transport og omlasting. I tillegg har Kjeldsberg sitt eget distribusjonsanlegg. -En samling av disse tre anleggene medfører årlige besparelser på flere millioner kroner, i tillegg til høyere servicegrad i forhold til våre kunder, sier Mathiesen, som understreker at dette er nødvendig i en bransje med stadig mer pressede marginer.

Fusjon Asko Trondheim og Kjeldsberg Den direkte foranledning til nybygget er fusjonen mellom

Asko Trondheim og Kjeldsberg til ASKO KJELDSBERG AS. Tidligere er Remagross utskilt fra Kjeldsberg. Både Asko og Kjeldsberg opphører som grossister etter denne fusjonen. Joh. Johanson konsernet vil ha en eierandel på 60% i det nyetablerte selskapet, mens Kjeldsberggruppen vil ha en eierandel på 40%. Kundene vil foruten en rekke restauranter og storhusholdninger, være Bunnpris, Joker, Spar, Nærmat, Shell, Esso og Mix-kioskene for å nevne noen av de mest

betydningsfulle. Anlegget som ligger i enden av Østre Rosten, ved forlengelsen mot Sandmoen, var nok forløsende for å få ferdiggjort denne veistubben. Derved gir vi honnør til Aksel Buch og direktør Mathiesen for å utløse en veistubb som gir store miljøgevinster i form av redusert utslipp fra alle som kommer til området fra sørsiden av byen i bil, som skal besøke City Syd og alle de andre kjøpesentrene i området.

Fuchsiautstilling Lørdag 22. august har interesserte anledning til å se Norges største Fuchsiautstilling på Ringve. Fuchsia, Tåre eller Kristiblodsdråpe er en plante som trives veldig godt i det trønderske klimaet. Det finnes flere tusen variasjoner av planten. Mange av disse blir å finne på Ringve. Arrangør av utstillingen er Trønderfuchsia. Dette er en gruppe blomsterelskere som har fuchsia som sin favorittplante. For Trønderfuchsia Einar Gyllensten.

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Ingen krisestemning i Heimdal Håndball De som har fulgt med i Adresseavisens sportssider den senere tid kan få inntrykk av at det hersker full krisestemning i eliteavdelingen i Heimdal Håndball, med stor spilleravgang og underskudd i regnskapet. Medlem av eliteserieutvalget, Stig Sagfjærea, bekrefter at man har hatt avgang av spillere av ulike årsaker, men at klubben også har fått nye talenter i stallen, og ikke minst en meget habil og rutinert eliteseriespiller i Roger Kvannli fra Viking. –Foruten at Roger er en svært dyktig strekspiller, er han også en type som sprer positivisme rundt seg og han er derfor en miljøfaktor i spillergruppa. Økonomien er ikke verre enn at vi kan håndtere den. Vi må også kommende år drive på sparebluss, og noe annet hadde

vi da heller ikke forventet. Å etablere en toppklubb i Håndball i Trondheim er ikke gjort over natten. Det som gleder oss er at vårt eliteseriespill har inspirert ungdom til å satse på håndball. Det er her fremtiden ligger. Vi er glade for at vår eliteseriesatsing helt klart har gitt rekrutteringstilvekst på guttesiden i Trondheim, sier Sagfjæra. Når vi ankom klubbhuset til Heimdal’s eliteserielag på Breidablikk skole forventet vi å finne en gjeng med "hengehuer" som grov seg ned i problemer. Vi

har jo sett det før, hvordan det gikk. Flere har forsøkt å etablere elitelag i Trondheim. Vi kan nevne vårt eget volleyball lag Åsheim som måtte legge inn årene. Vi har sett Bakklandet Basketballklubb som ga opp. Vi har opplevd TIK’s problemtilværelse i eliteserien i ishockey og vi har sett hvordan det gikk med satsingen til Sverresborg og Trondheim Håndballklubb. Stor er derfor overraskelsen når vi møter en avslappet stemning blant Heimdalslederne. -Etter artiklene i Adresseavisen har vi hatt stor pågang av folk som er villig til å stille opp for klubben, sier Sagfjæra. -Heimdal er en bydelsklubb som folk er glade i. Når man forstår at klubben har behov for bistand, stiller Heimdalingene opp. Det er vår styrke. Heimdal er en "vi vil" klubb. Det gjør oss optimistisk på fortsettelsen.

Trondheim kommune og reiseutgifter er bøygen

FJORARETS ELITESERIELAG: Flere av disse har skiftet klubb, men ledelsen i klubben er fortsatt optimistiske.

Ser man på Norgeskartet forstår man fort hvorfor Heimdal må jobbe på lavkostbudsjetter til trener, oppkjøring foran serien og dekning av spillerutgifter. Herrehåndballen i Norge på elitenivå er konsentrert til Østlandet, samt Sørvestlandet. Dette gjør at Heimdal som klubb får helt andre og høyere reiseutgifter enn de øvrige klubbene. Som om ikke det er nok, betaler Heimdal

Stedets musikkorps – aktuelt for deg? Ethvert sted med respekt for seg selv kan oppdrive et musikkorps som det kaller sitt. Det har Heimdal kunnet gjort siden krigen, og forsåvidt også før den tid, dog da en noe annen form og fasong – og navn, for den del. Heimdal Musikkorps har hatt en betydningsfull posisjon i sørtrøndersk janitsjarsammenheng i mange år og har det fortsatt selv om også vi har merket konkurransen, ikke bare fra korpsene imellom, men også kampen om å få den potensielle amatørmusikeren til å treffe sin beslutning om å bli korpsmusiker, veiet opp mot alle de mange andre fritidstilbud som eksisterer. En kan heller ikke se bort fra at hverdagen for mange er såvidt masete og krevende, at folk foretrekker en uorganisert fritid, framfor ukentlige oppmøter til fast tid. Her ligger imidlertid valgets kval, og tilbudet, for det er et tilbud, krever noe tilbake, nemlig det faktum at du gir avkall på en del av tiden du har til disposisjon. Vi som i dag utgjør korpset, har

funnet ut at det vi får igjen er verdt tida som blir investert, og vel så det. Et hyggelig miljø er kanskje det vesentligste vi har å tilby, men en kan ikke underslå at folk kommer på øvelsene for å spille, følgelig finnes en musikalsk målrettet drift. Denne har vi forsøkt å tilpasse den hverdag de fleste av oss lever i, les skole, studier og jobb, noe som innebærer at et medlemskap i HMK er mulig å kombinere med et normalt jobb- og familieliv. Korpset teller i dag knapt 40 musikere, og vil gjerne bli større, spesielt er det tynt besatt blant de større messinginstrumentene. Av fjorårets aktiviteter kan vi nevne turer til Ålesund og Namsos, musikal med solister og kor på Heimdal, konsert i Olavshallen i NM-uka for korps i

mars, og det etterhvert tradisjonelle Høstspill i oktober/november. Det siste står vi sjøl som arrangør for, en samling av korps fra Trondheim og omegn, som gjennomfører en konsert med evaluering, og med påfølgende festkonsert og sosialt samvær. Vi har heller ikke gitt slipp på de tradisjonelle aktivitetene som folk flest forbinder med oss, som julekonsert og spilling i maidagene. For deg som leser dette, og som ser på oss som et alternativ, møt opp i aulaen (gamle kinosalen) i Heimdal Samfunnshus. Vi øver tirsdagskveldene kl. 19.00 og utover, fra 25. August. Det er ikke et krav at du selv har instrument. For Heimdal Musikkorps Jens E. Kvenild

Har du et tips til Heimdals-Nytt? - Ring oss på tlf 72 84 60 02 (fax 72 84 60 03).

Håndball nesten 200.000,- kroner hvert år i leie av haller til Trondheim kommune, for å få avviklet sine kamper og treninger. I andre kommuner har man sett nytten av elitelag som motivasjon i ungdomsarbeid og markedsføring av kommunen, og derfor gitt elitelagene gratis leie av hall, samt andre særfordeler. Så er slettes ikke tilfelle i Trondheim. Vi har nevnt Åsheim, Bakklandet med flere. Når skal Trondheim kommune våkne fra Tornerosesøvnen og se de positive verdiene i elitesatsingen i ballidretter?

Spillerstallen god og et år eldre Fra fjorårets stall har man mistet Rune Skjærvold til Viking. Ambisjoner om E-cupspill, og mulig landslagsspill er nok Rune’s begrunnelse for klubbskifte. Videre har man mistet Rune Røddesnes som følge av skolegang ved Politihøyskolen i Oslo, samt Jørgen Horgen. Han er Oslogutt og fikk ikke ønsket jobb etter endt utdannelse i Trondheim. Derfor valgte han jobb i Oslo og spill for Nordstrand. Litt mer avisskriving har det vært rundt Ståle Grønseth’s overgang til Drammen, uten at Stig Sagfjæra vil kommentere dette nærmere, utover at alt som har stått i avisene ikke er korrekt. Totalt sett er det derfor høyst naturlige forklaringer på avgangene. Ny strekspiller i stallen er som tidligere nevnt Roger Kvannli fra Viking. I tillegg har man hentet opp 3 – 4 spillere fra egen B-stall. Dette er unge lovende spillere, som til nå har spilt håndball i en lavere divisjon, men som har et stort utviklingspotensiale. -Vi ha også fått en god tilvekst av

talenter fra andre klubber, slik at vi ser lyst på det videre arbeid med å gjøre Heimdal til en håndballklubb i topp nasjonal sammenheng, sier Sagfjæra til Heimdalsnytt. -Målet for sesongen er en trygg plass på tabellen. Vi har sagt det før at vi skal bygge stein på stein. Det står fast, og vi er fornøyd med en plass fra nummer seks til nummer åtte i kommende sesong. Våre gutter er blitt et år eldre, og i den aldersgruppen vi jobber med, utvikles det mye håndballkunnskap og ferdigheter i løpet av et år, så vi er optimister.

Næringslivet på Heimdal må våkne Næringslivet på Heimdal, med enkelte positive unntak, glimrer imidlertid med sitt fravær i sponsorsammenheng. Ser man virkelig ikke hvilke muligheter det ligger her til å få Heimdal på plassert på kartet i folks bevissthet??? Hver Søndag, i nyhetssendinger på radio, i sportsrevyen på TV, i Adresseavisen på Mandag morgen og på tekst-TV ser man Heimdalsnavnet. I to, muligens flere direktesendte kamper på TV2 vil Heimdal’s herrelag i løpet av kommende sesong være hovedaktør. Heimdal’s næringsliv generelt og Heimdal Kjøpmannsforening spesielt har aldri hatt en slik mulighet til å sette Heimdal på kartet. Ved å benytte dette "eventyret", som Heimdal Håndball i virkeligheten er, kan man utvikle Heimdal til et enda mer attraktivt og pulserende handelssentrum. Til å synliggjøre Heimdal i jungelen av muligheter. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid, spør du oss.

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Privatisering av Heimdal Samfunnshus? Det var et hasteprosjekt, og bærer preg av det; Heimdal Samfunnshus. Men om det har sine bakdeler; huset er både nyttig og populært - og innholdsrikt. Tekst/foto: Egil Hofsli Byavisa/Heimdals-Nytt For bak den litt triste fasaden fins det rom for så mangt: Her er svømmehall med 12,5 meters basseng og badstuer. Kinosal med plass til 400 mennesker. Gymsal, sløyd- og formingsrom. Skolekjøkken, vanlige klasserom, garderobeanlegg, klubblokaler og et kjellerlokale som fungerer som gudshus for en gruppe tamiler. Og selv om vi måtte avlegge sitt besøk på et tidspunkt da aktiviteten var liten rundt på huset; forsikrer vaktmester Kjell Kristensen at huset brukes både tidlig og seint: - Fra åtte om morgenen til halv elleve om kvelden er det aktivitet her hver eneste hverdag, og i helgene er det også mye som skjer her. Tusenvis av mennesker - de fleste heimdalinger - bruker huset ukentlig og trives godt her, sier Kristensen som har arbeidet på samfunnshuset siden 1983 og kjenner husets historie ganske så godt.

- Det hastet visst... Heimdal Samfunnshus, tegnet av

arkitekt Bjarne Borgersen, sto klart til bruk i 1964, etter en intensiv byggeprosess. - Den store kommunesammenslåinga førte til at Tiller kommune satte mye inn på å få bygget ferdig før kommunen ble innlemmet i nye, store Trondheim kommune. Og det bærer bygget preg av, sier Kristensen: - Det er et tungvint bygge å drive, og mye rehabilitering har vært nødvendig. Men om ikke huset ser så flott ut verken inne eller ute, så ser jeg klart hvilken stor verdi huset har i nærmiljøet på Heimdal, sier Kristensen. - De som ikke kjenner bygget, blir ofte overrasket over hvor mye forskjellig som foregår her.

Hva skjer? I dag har tre vaktmestre og tre renholdsarbeidere sitt daglige arbeid på huset. Huset eies fortsatt av Trondheim kommune og er underlagt avdeling bydrift, men sånn er det ikke sikkert det blir så lenge inn i framtida. - Vi vet at vi får holde på som i dag ut dette året, men deretter er mye usikkert, sier Kristensen som på sikt frykter at kommunen kan komme til å privatisere driften av huset og

UT ÅRET: Vaktmester Kjell Kristensen vet ikke hva som skjer med Heimdal Samfunnshus neste år. idrettsanlegget som ligger vegg i vegg. - Jeg har min klare oppfatning av hvor lurt det vil være, sier Kristensen.

Kino til besvær Innholdsrikt er samfunnshuset, men ett rom kunne Kristensen godt tenkt seg å være foruten, eller iallfall sett innredet på en helt annen måte: Kinosalen. - Heimdal Kino har ikke vært i

Sommerens 9 på gata Endelig en finværsdag! Jeg tok turen ut på gata, for å finne unge sommersmil. Jeg ville finne ut hva de unge her på Heimdal hadde bedrevet ferien med. Tekst og foto: Marianne Johnsen, 16 år.

Navn: John- Thore Moen Alder: 16 Skole til høsten: Tiller VGS Ferien: Jeg var en tur på Rena, Ålen og Røros. Sommerens beste opplevelse: Vet ikke helt… Sommerens verste opplevelse: Først brakk jeg kragebeinet, så ble jeg innlagt på sykehuset med blindtarmbetennelse. Ganske kjipt!

Navn: Christine Finnseth Alder: 15 Skole til høsten: 10. klasse på Stabbursmoen Ferien: Var i Oslo og Harstad. Sommerens beste opplevelse: Det var fint vær i Harstad! Ganske utrolig! Sommerens verste opplevelse: Jeg var på telttur, og det pøsregna!

Alder: 16 Skole til høsten: KVT VGS Ferien: Var på språkreise i London i tre uker, og på camping på Sunde. Sommerens beste opplevelse: Språkreisa! Sommerens verste opplevelse: Bølger på båten utenfor Hitra!

Navn: Marte Agnete Ryeng Alder: 8 Skole til høsten: 3. Klasse på Kattem barneskole. Ferien: Var i Sverige og bada, var en tur i Mo i Rana på besøk til mormora mi. Sommerens beste opplevelse: Vet ikke. Sommerens verste opplevelse: At jeg må inn så tidlig jeg også!

Navn: Trine Nordaunet Alder: 16 Skole til høsten: Heimdal VGS Ferien: Har egentlig ikke gjort noe spesielt. Har vært på hytta og kjedet meg… Sommerens beste opplevelse: Brutter'n var borte et par uker. Det var himmelsk! Sommerens verste opplevelse: Det er vel resten av ferien…

Navn: Marie Karlsen

Navn: Cecilie Bergan

regelmessig bruk siden midten av 80-tallet og salen brukes i dag sørgelig lite. Noen korpsøvelser og litt dans, og en og annen auksjon, men dessverre står den for det meste tom. Den er også uheldig plassert i huset. Men det vil dessverre koste adskillige millioner kroner å sette lokalet i mer hensiktsmessig stand, sier Kristensen. Den største brukeren av samfunnshuset er Breidablikk

ungdomsskole som har lagt mye av sin undervisning til huset. Men ellers er en rekke lag og foreninger blant leietakerne. Og private: Huset er fullt utrustet for selskap hvor opptil 170 personer skal bespises. Heimdals-Nytt vil følge saken videre for å høre hvilken framdriftsplaner Byplanavdelingen hos Trondheim Kommune har i saken.

Alder: 16 Skole til høsten: Katta Ferien: Jeg var to uker i Sandefjord. Sommerens beste opplevelse: Masse hjemme alene Sommerens verste opplevelse: Dritt været!

her på Heimdal, og på kvelden er jeg servitør. Sommerens beste opplevelse: Da jeg bestilte sydenturen min! Sommerens verste opplevelse: Dødshelga! En god kamerat av meg døde.

Navn: Thomas Lund Alder: 17 Skole til høsten: KVT VGS, fotballinja. Ferien: Jobba på et lager på Flatåsen. Sommerens beste opplevelse: Vant Coca Cola cup i Nederland. Sommerens verste opplevelse: Jobben.

Navn: Lisa Graffer Alder: 17 Skole til høsten: Jeg flytter til Spania, så ingen skole på meg… jeg har fått jobb som bartender . Ferien: Jeg ska jobbe på tivoli i to måneder, så jeg trenger litt levebrød… Derfor har jeg jobbet i sommer. På dagen selger jeg frukt og grønnsaker og er blid

Navn: Linda Eriksen Alder: 17 Skole til høsten: Brundalen VGS Ferien: Var en tur i Tyrkia, og har vært hjemme og sløva. Sommerens beste opplevelse. Tyrkia turen. Sommerens verste opplevelse: Mista gutten jeg elska.

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

Smurfen Barnehage Smurfen Barnehage ble 11 år 11. Mai i år. Barnehagen har både halvplasser og helplasser, og åpningstiden er fra kl. 07.00 til 15.30 for barn i alderen 2 1/2 til 6 år. Barnehagen holder også åpent når skolene har planleggingsdager. Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i Myrsnipeveien 27i. Vi har plass til 15 barn. En gang i uka drar vi på trim og musikkstund på Kattem barneskole. Ellers er det aktiviteter hver dag. 27. Juli var det eier-

skifte i barnehagen. Mona Reitan sluttet for å drive camping på Frøya, og Hilde Skjervold ble ny medeier. Heidi Engan har holdt på siden 11. Mai 1987 og er fremdeles eier av barnehagen. Ved interesse så blir det noen få plasser ledig i løpet av høsten.

Søknadssjema fåes ved henvendelse i barnehagen. Telefon 72 84 51 51. Hilsen Heidi Engan og Hilde Skjervold

UT PA TUR: Foran Heimdal Stasjon på den årlige overnattingsturen til Oppdal for 5 og 6 åringene.

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998

Nytt fra næringslivet på Heimdal Nyetablering i Heimdal Sentrum Rørlegger på plass i Heimdalsveien 9. B. Skottvoll Rør har flyttet fra lokaler på Heggstadmyra til nye lokaler i Heimdal sentrum.

Fotograf inn i nye lokaler I Ringvålveien 10 (tidligere Heimdal Belysning) flytter Studio G - Portrettfotografene inn 12. september inn i flotte nyoppussede lokaler med mange parkeringsplasser rundt. Nytt ateliér på hele 106 kvadratmeter gir plass til mange nye kulisser.

Nytt selvbetjent solsenter Consul Solsenter er på plass i Ole L. Kolstads vei ved Urmaker Asklund. Her tilbys soling etter automatprinsippet. Fra før finner vi FSI solsenter i Rema-kjelleren, som har hatt fullt belegg som følge av den ikke alt for solrike Trøndersommeren.

- Har du nettopp etablert bedrift i Heimdals-området? - Har du utvidet eller gjort andre spennede endringer i din bedrift? - La Heimdals-Nytt’s lesere få vite om det!

Nytt elektronikkverksted / ny lysbutikk i Heimdal sentrum I Ringvålveien i Heimdal sentrum er et nytt el-verksted etablert i vår. NES Trondheim AS. Verkstedet tar imot alt innen radio/TV, parabol, data, samt AVutstyr og industrielektronikk. NES har totalt 14 ansatte som alle er spesialisert innen hvert sitt fagfelt.

Det er bl.a inngått en avtale med Skogstad Elektriske AS i

Skogstad Elektriske AS vil benytte frigjort plass fra sin verkstedvirksomhet til å utvide sitt varesortiment, bl.a med en egen belysningsavdeling. Noe som har vært et savnetter at Heimdal Belysning avviklet ved årsskiftet.

NES er regionverksted for flere kjente leverandører og merkevarer.

Ny homeopat på Heimdal utdannelse i klassisk vacum kopping massasje og mellomfag i medisin fra universitetet i Uppsala.

Hva kan behandles med homeopati?

Homeopat Lars-Steinar Haugen har åpnet ny praksis på Heimdal. I samme lokaler som Orcidé Natur og Helseterapi i Ringvålveien. Han har sin utdannelse i homeopati fra Norsk Homeopatisk Fagskole, i tillegg har han

Heimdal sentrum om utførelse av alt verkstedarbeid som de tidligere tok i egne lokaler.

Homeopatisk behandling har vist seg å være effektiv ved mange ulike sykdommer, akutte og kroniske, og både ved psykiske og fysiske lidelser. Hos barn har homeopati spesiell god virkning ved akutte tilstander som for eks. kolikk, halsbetennelser, ørebetennelser osv. Ellers kan homeopati kurere mange kroniske lidelser der skolemedisinen ofte kommer til kort. Dette gjelder i høy grad ulike typer av astma og allergier. Andre områder er migrener, søvnbesvær, trøtthet, uopplagthet, angst og depresjoner. Homeopati er fri for

bivirkninger og man kan si at det på alle måter er en sunnere måte å bli frisk på. Derfor bør homeopati og annen naturmedisinsk behandling være å foretrekke fremfor sterke kjemiske medisiner, som f.eks. antibiotika der dette er mulig.

Urtemedisin Benyttes ofte som støttebehandling til den homeopatiske behandlingen. Urtemedisiner styrker virkningen og påskynder helbredelsesprosessen som homeopatien har startet.

Kopping massasje Kopping massasje er en gammel behandlingsform som bygger både på vestens og østens medisinske viten. Kopping virker på den måten at det skapes et vakum under koppen, som setter fart på blodgjennomstrømningen, både lokalt og i hele kroppen. Dette er derfor en effektiv behandlingsform bl.a ved alle lidelser som skyldes dårlig sirkulasjon, og ved de fleste former for muskelsmerter, ryggsmerter, stive nakker og andre spenningstilstander, og som skadebehandling.

Heimdals-Nytt

TORSDAG 20. AUGUST 1998