Full distribusjon
Pusler i det små Håndverkere fra Byneset har mye fint å vise fram under salgsutstillingen på Spongdal i helga. Se side 15
Størst iim he Trondd Sy :
0 74le.s0er0 e!
NR. 7 - 1999 - 8. ÅRGANG - UKE 47/NOVEMBER - 1999
Våkne opp heimdalinger! Har dere glemt Heimdal Samfunnshus? Vet dere at vi kunne hatt et flott kulturhus i vår bydel? Noe må gjøres snarest, hele huset står for fall. De unge på Heimdal oppfatter samfunnshuset som et sted man starter eller avslutter 17. mai toget. Tekst og foto: Jacqueline Neeraas Trondheim kommune vil at vi skal glemme det! Aktiviteten på huset trappes gradvis ned. Det koster for mye å vedlikeholde. Denne holdningen er veldig vanskelig å forstå, og umulig godta. Hvem er det som bestemmer dette? - Trondheim kommune Trondheim Bydrift, driftsavdelingen- Politikerne? Folket på Heimdalsplatået? Hvis samfunnshuset ønskes nedbygget i den takten som alt nå gjennomføres, så må det være bedre selge hele anlegget til andre krefter i lokalsamfunnet som «vil noe» for nærmiljøet og den oppvoksende slekt!
Det vil i så fall være et nederlag for politikerne i Trondheim, som bruker store ord om satsing på ungdom og kultur. Det har vært kommunevalg i høst – også de lokale politikerne må kjenne sin besøkstid i denne saken. Alle som bor på Heimdalsplatået vet at det er svært få muligheter for ungdommer som ikke driver aktiv idrett. fortsetter på s. 13 TIL FORFALL: Enten må det rives – eller så må det settes i gang en betydelig oppussing av Heimdal Samfunnshus.
Julegrantenning i Heimdal sentrum 1. søndag i advent - 28. november, kl. 17.00. Heimdal sentrum - mer julepyntet enn noensinne når vi går inn i den siste førjulstid i dette årtusenet! - se program på side 11.
Heimdals-Nytt
2
utgis av Studio-G AS, medlem av Heimdal Næringsforening
Postadresse: Pb. 177 Heimdal, 7473 TRONDHEIM. Besøksadresse: Ringvålveien 10 E-mail adresse: heimnytt@online.no. Tipstelefon: 72 84 60 02, telefaks 72 84 60 03 Ansvarlig redaktør: Gisle Lian Olsen Redaksjon/annonser: Børre Lien Sats og grafisk utforming: Studio G Reklamebyrået Trykk: Rotasjonstrykkeriet AS
Distribuert av NorPost til 27.500 husstander på: Heimdal, Kattem,Tiller, Sjetnemarka, Kolstad, Saupstad, Flatåsen, Romolslia, Okstadøy, deler av Byåsen (Ålmosdalen/Rydningen, Stavset,Vådan, Lian, Smistad, Brannhaugen) Klæbu,Tanem, Melhus, Leinstrand, Byneset og Buvika.
Tipstelefon og bestilling av annonseplass:
72 84 60 02 Neste avis: uke 49/før jul Materiellfrist: senest mandag 29. november 1999.
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
3
Hvert sted har sin historie Alle steder har en historie eller et særpreg, og dette har ofte gitt navn til steder. Etter som tiden har gått er navnet blitt modernisert og språket endret med det resultat at opprinnelsen til navnet er blitt mer diffus. Heimdals-Nytt har tatt utfordringen med å finne opprinnelsen til steder rundt oss. Tekst/foto: Anne Lise Berg Følg med i vår spalte om navneopprinnelse og lær litt om ditt geografiske og historiske nærmiljø. Vi tar forbehold om at det kan finnes flere forklaringer til stedsnavnet.
Kattem Av norrønt Koteimr, av kot, som betyr lite hus og heim. Stor moderne bydel vest for Heimdal med mange trivelige grøntområder. Gården Kattem tilhørte i middelalderen erkebiskopen, og ble krongods ved reformasjonen. Fra 1660 årene tilhørte Kattem familien Schøller, som eide svært mye jordegods i Trondheim på den tiden. Gården var dragonkvarter, og ble i 1727 solgt til bondeselveie, og ble delt i 1785. I dag er Kattem en idyllisk bydel hvor grøntarealet er positivt fremtredende. Frem til bebyggelsen tok til på begynnelsen av 1970-årene var dette et skogsområde rundt gårdene, og det er skutt ulv her så seint som i 1785.
Kolstad Av norrønt Kolstadir, av mannsnavnet Kolr og stad som betyr bosted. Kolstad ligger i en slak bakke mellom Flatåsen, Huseby og Tonstad. Gården Kolstad ,som ligger velholdt ved
Bjørndalen på “Kolstadsiden” ble første gang nevnt i 1519, og var i 1647 delt i to bruk, som begge tilhørte Bakke kloster. Fra begynnelsen av 1700-tallet tilhørte gården slekten Wisløff og fra 1727 Thomas Møllmann. Etter ham overtok svigersønnen Hilmar Meincke. Gården ble i 1773 kjøpt av kammerrådinne Abel Margrethe Wide, som med det samme delte den og solgte brukene til bondeselveie.
Kattem
Til gården hørte husmannsplassene Furuhaugen, Kolstadhaugen, Kolstadløkka, Kolstadmyra, Kolstadplass og Kolstadtrøa.
Huseby Av norrønt hus og gård som her betyr velbygd gård. Huseby ligger mellom Saupstad og Flatåsen. Gården ble antakelig lagt øde under Svartedauden og gjenryddet på 1500-tallet. Gården finner vi nevnt første gang i 1590, og tilhørte Bakke kloster. I 1701 var Mads Bager eier. Han bodde i byen og brukte gården som avlsgård, noe den fungerte som helt frem til den ble solgt til bonden hans Hansen. I 1870 overtok Casper W. Lunde gården. Han delte oppgården, og gav en parsell til Leinstrand fattigstyre som bolig og bruk for en fattig familie.
Kolstad
Gården ble i 1908 solgt til kaptein Berthold Dahl og i 1917 til Eina Jystad. Huseby ble utstykket til bebyggelse fra slutten av 1960-årene, men gårdshusene er bevart.
Huseby
Heimdals-Nytt
4
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Stadig flere trives på Heimdal Heimdal og omegn er et naturlig valg for stadig flere når de skal kjøpe hus og etablere en fremtid. Boligprisene er på god vei oppover i denne attraktive delen av byen. Det er en tydelig «Ut av byen-feber» som går. 2 millioTekst: Anne Lise Berg For ikke mange år siden var Heimdal og Tiller for på landet å regne. Tidene og definisjonen av ordet livskvalitet forandrer seg, og dette har ført til at folk søker ut av byen for å bo i roligere og grønnere omgivelser.
Stor tro på Heimdal - I dag ser vi at flere velger å flytte fra andre bydeler til fordel for på Heimdal, sier statsautorisert eiendomsmegler Rune Midtsian som er faglig ansvarlig på Meglerhuset Nylander Heimdal. Her på Heimdal har vi et totaltilbud både hva gjelder handel, tjenester, barnehager, skoler og annet. Dette er noe stadig flere får opp øynene for, så vi ser at det stadig er tilflytting av folk som ikke har noen tidligere tilknytning til området. Vi får stadig spørsmål om vi har hus i skolekretsen til Stabbursmoen skole, som er en svært populær skole med et godt renommé langt utenfor Heimdalsområdet. Næringslivet har også valgt å
ners-grensen sprenges stadig oftere i vår del av Trondheim. Nylig ble det av Meglerhuset Nylander H solgt to eiendommer til hver 2,6 millioner på Heimdal og noe tidligere en eiendom til 3 millioner på Byneset.
satse på Heimdal og Tiller, som nå er blitt betydelige handelsmagneter. At Rema 1000 har satset slik de har gjort på Heimdal sier noe om hvor sentral og betydelig Heimdal sentrum er blitt og vil komme til å bli. - Når det gjelder barnas oppvekstvilkår er disse svært gode og tilrettelagt her, og da har jeg spesielt lyst til å trekke frem Sandmoen, Lundåsen og Tiller, som er relativt nye og attraktive boligfelt, hvor det er tenkt på familier med barn, sier Midtsian, som tillegger at videre at kort avstand til Bymarka og Tillermarka ser ut til å telle mye ved valg av bosted.
Sunt med konkurranse, men... Meglerhuset Nylander Heimdal, hvor alle meglerene har meglerutdannelse og er godkjent av Kredittilsynet, er den eneste eiendomsmegleren som har beliggenhet på Heimdal, men har til tross for det konkurrenter. - Det er sunt og viktig med konkurranse, konstaterer Midtsian,
men når det gjelder Heimdalsområdet besitter vi den detaljerte lokalkunnskapen, hva gjelder miljø, fasiliteter, framtidige reguleringsplaner og andre forhold som er nødvendig. De fleste på boligmarkedet ønsker å få bistand til salget av boligen via megler som kan tilby markedsføring, verdivurderinger og bistand med finansielle spørsmål. Her ønsker imidlertid Midtsian å gjøre oppmerksom på at det er langt fra alle meglere som har nødvendig utdanning. Han retter også en advarende pekefinger inn i bransjen.
Markedet bestemmer prisen – ikke megleren - Boligselgerne tror feilaktig at det meglerfirma som setter høyest takst på boligen er de som gjør den beste jobben. Det er klart at selger ønsker å få mest mulig igjen for huset sitt, men prisen er det markedet som bestemmer ikke eiendomsmegleren. Selger får dermed et feil inntrykk av den reelle verdien på boligen og mange færre tilbud
enn han ellers ville fått! Dette er en utvikling som du som forbruker skal være klar over ved valg av megler .Vi konkurrerer dermed på feil premisser hvor boligselger til syvende og sist blir den tapende part. - Trondheim by vil fortsette å bre seg utover det som tidligere var
POSITIV TILFLYTTING: Rune Midtsian hos Nylander, Heimdal ser positivt på den stadig økende interessen for å bosette seg på sørsiden av byen. «landet», og Heimdal vil dermed også i årene fremover være en sentral og trivelig plass å bo, avslutter Rune Midtsian.
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Julenummeret av Heimdals-Nytt kommer ut torsdag 9. desember. Materiellfrist er mandag 29. novemder.
Heimdals-Nytt
5
Ingen høst så grå som i år! Ute var det høstgrått denne Oktoberkvelden, men inne i Sanitetshuset på Heimdal var det friske gråtoner, koksgrå, beigegrått, blågrått og sølvgrått som dominerte. Leinstrand Sanitetsforening arrangerte mannequin-oppvisning på Heimdal en
oppvisning på syvende året hvor Heimdals eldste klesbutikk, Albert Vold AS, viste årets kolleksjoner av alt fra kontor- til festantrekk.
Tekst/foto: Anne Lise Berg Leinstrand Sanitetsforening avviklet også i år en vellykket visning av aktuelle klær for alle typer damer og anledninger fra 30 år og oppover. Konfransier, Per Albert Vold, kunne informere om at denne høsten betydde høyhalsede gensere, drakter og hatter samt at hovedfarven er grå for den som måtte være i tvil om det. Rødt mot grått var en svært aktuell kombinasjon for den bevisste dame. Draktkolleksjonen var tydelig populær blant de over 80 fremmøtte. Foreningens egne medlemmer viste klærne , og det var helt tydelig ikke første gang de viste klær. - Vi har kunder fra hele byen, og svært mange yrkesaktive har oppdaget våre tidsriktige «kontorklær». Mange yngre har bevisst unngått butikken på grunn av at det var nettopp her mor handlet sine klær, og da skulle de yngre absolutt ikke handle der. Gledelig nok viser det seg at stadig flere kommer tilbake og finner en ganske annen butikk enn den som mor handlet i, sier en fornøyd Vold.
Manna ungdomskor
Vi er en gjeng ungdommer i aldersgruppen 13-18 år. Vi øver hver onsdag kl. 18. Da holder vi på med musikk, sang og dans. For tiden synger vi mest julesanger. Framover mot jul skal vi synge en del utenfor RemaSenteret på Heimdal. Vi gleder oss til e n trivelig førjulstid i Heimdal sentrum. Vennlig hilsen korleder Thomas Kjørstad
6
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
7
Ønsker Heimdal å opprettholde sitt togtilbud? avganger til og fra Melhus/ Heimdal sentrum Heimdal hver ukedag, og også ble etablert som føl- fra disse stasjonene er toget i all hovedsak fylt med pendlere. ge av jernbanens Ruteendring i år 2000? plassering i 1864, Nå har Trønderbanen fått men relativt få bru- gjennomført en markedsunderfor å vurdere hvordan ker banen i dag - så søkelse produktet skal utvikles videre. få at Trønderbanen Produktsjef for Trønderbanen, Erlend Solem, kan overfor Heimvurderer å la Lerdals-Nytt opplyse om at konklusjonen av undersøkelsen sier at kendal være endedet høye antallet avganger til og fra Melhus/Heimdal ikke kan holdeplass sør for forsvares med dagens passasjersentrum i løpet av år tall. Rapporten konkluderer med at Trønderbanen har et stort 2000. Nå må Heimpotensiale på Marienborg og Lerkendal ovenfor reisende nordfra. dal og omegn våkFor at dette skal kunne fanges ne, ellers er toget opp må omfanget av trafikken til Melhus og Heimdal reduseres. gått.. Dette vil Trønderbanen nå vurTekst: Anne Lise Berg
dere frem mot ruteendring sommeren 2000.
Trønderbanen er NSBs lokaltog i Midt-Norge, som strekker seg fra Steinkjer i nord, via Heimdal til Oppdal og Røros i sør. Strekningen Steinkjer-Trondheim omfatter over 2/3 av Trønderbanens kundegrunnlag. Hovedkundegrunnlaget for Trønderbanen er pendlere på vei til og fra jobb eller skole.
Men Solem poengterer at en evt. nedgang i antall avganger til og fra Melhus/Heimdal ikke skal gå på bekostning av tilbudet til pendlerne. Avgangene mot Trondheim om morgenen og fra Trondheim om ettermiddagen skal ikke reduseres.
Trønderbanen er et av NSBs høyest profilerte produkter. Siden starten i 1993 er passasjertallet fordoblet, og to av de tre siste årene har kundene kåret Trønderbanen til NSBs beste togprodukt. Trønderbanen har 15
Trønderbanen har dessuten sterke konkurransefortrinn når det gjelder transport av flyreisende fra Heimdal til Trondheim Lufthavn Værnes. Trønderbanen bruker 55 minutter fra Heimdal til den stopper inne på flyplassen på Værnes. Prisen fra Heimdal er kr. 45,- som ligger 5 kr. under det
flybussen tar fra Trondheim sentrum. - Dette tilbudet forventer vi en klar passasjerøkning på i tiden som kommer, uttaler Solem. Trønderbanen skal altså videreutvikle tilbudet overfor pendlerne og flyreisende fra Heimdal, men tilbudet overfor de som ønsker å ta toget fra Heimdal midt på dagen kan forsvinne. Dersom Trønderbanen konkluderer med at en ønsker å gjennomføre disse endringene, skal dette ut på høring på slutten av året. Kundene vil bli hørt - I forkant av denne høringen ønsker vi å presentere det både
for vårt kjørende personale og med kundene, for å få tilbakemelding om deres syn, forteller Solem. Trønderbanen vil gå ut å invitere kundene på tre samlinger, hvor tankene for utviklingen av produktet vil bli presentert, og hvor kundene vil få anledning til å kan komme med sine tilbakemeldinger. - Kundene har lagt grunnlaget for den suksessen Trønderbanen har vært så langt, og da skal de også få være med på å stake ut kursen videre, avslutter Solem. HVOR GÅR TOGET? Må pendlerne som reiser til Trondheim sørfra belage seg på andre transportmidler enn toget i framtiden?
Heimdals-Nytt
8
Tommy Brodersen (7) og Stine Berg (6) i fint driv på vei inn til mål.
Ut på tur med Byneset Historielag Bynesets første turmarsj gikk av stabelen søndag 22.August og ble et svært vellykket arrangement. 150 glade vandrere mellom 2 og 80 år trosset Tekst/foto: Anne Lise Berg Med utgangspunkt og mål på Spongdal skole kunne en velge mellom flere distanser; 5, 11 og 20 km med godt merkede løyper og to saftstasjoner. Historielaget, som er svært aktive, og stedets historie desto mer bevisst, satte en spiss på turen med interessante beskrivelser samt historier av gårder og annet en passerte på
regnbygene og gikk marsjen. Byneset historielag ble nylig godkjent som turmarsj-arrangør og debuterte med en marsj som vil bli et årlig innslag i bygda.
vandringen. Vel i mål igjen mottok alle turgjengerne en flott medalje samt mulighet for kaffe og kaker til de som ønsket. En trenger ikke stå tilmeldt noen forening for å bli med; det er bare å møte opp enten ønsker å prøve dette for første gang eller er en garvet «kilometer-samler». Alle får anledning til å kjøpe merker laget spesielt for den aktuelle turmarsjen som minne fra turen.
Sykkelen passer jo til hjelmen min! Tekst/foto: Anne Lise Berg - konstaterte snart 6 år gamle Espen Ryeng Viggen når han fikk se farvene på sykkelen han hadde vunnet. Gale Arne og G-sport stilte opp med sykkelen som gevinst i en konkurranse under Heimdals-dagene tidligere i år. Sykkelen hadde ikke vært mange minuttene i Espens eie før alle funksjoner var testet ut. Alt virket som det skulle. Morfar hadde ordnet slik at det fulgte et speedometer med på gevinsten, men Espen kan fortelle at det ikke blir noe racerkjøring med det første. Han har nemlig falt av sin mindre sykkel for kort tid siden.
SNART SKAL JEG KJØRE FORT, forklarer den glade vinner av den svarte og røde tohjulingen.
- Det eneste en trenger for å bli med er gode sko og lyst til å gå en tur. Målet med å være med i turmarsjer er å komme i god fysisk form, presiserer formann i Byneset historielag Arne Håbjørg, som håper at dette gav mersmak til de som prøvde dette for første gang i år. - Det vil bli en årlig marsj på denne tiden, men det foregår marsjer hver helg i Trøndelag.
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
9
Tiller kirke i ny drakt Den 100 år gamle Tiller kirke har i den siste tiden vært ute i hardt vær, og dens skjebne er ennå uviss.
muligheter for å utvide kirkegården ytterligere. Sistnevnte forslag fikk flertall på dette møtet, og da var snøballen i gang..
Den stadig voksende menigheten er uenige om plassering og berettigelsen av sitt verdslige monument, som vedlikeholdsmessig ble betydelig forsømt etter kommunesammenslåingen i 1964. Over 30 år senere har menigheten fått nok.
En av initiativtakerne, Torbjørn Nordtiller, ble valgt til formann i “Tiller kirkes venner”- og venner skulle det vise seg at gudshuset hadde. I overkant av 300 Tillerbygg bidro med egen arbeidskraft eller penger til det sårt tiltrengte vedlikeholdet. Med de 80 000 kronene som ble samlet inn brettet over 50 arbeidsvillige opp ermene og satte kirken sin i stand.
Tekst/foto: Anne Lise Berg Den 15. November i fjor ble det holdt medlemsmøte i menigheten med ett punkt på dagsorden:
Hva gjør vi med kirken vår? Mange mente at eneste mulighet var å rive kirken for å bygge ny et annet sted da den var i så dårlig forfatning ,samt at den var for liten noen ganger i året for den stadig voksende menigheten. Dette satte sterke følelser i sving hos store deler av Tillerfolket, som mente at kirken skulle bevares og stå der den er i dag. Kirken ble for øvrig for kort tid siden påkostet nytt tårn og inngangsparti samt nytt dåpssakresti for én million kroner, noe som var et klart argument for bevaring. Det er i tillegg svært gode
Tiller kirke nevnes første gang i erkebiskop Olav Engelbrektsons jordebok i 1530. Tiller fikk sin andre kirke i 1665. Bøndene i bygda gav bidrag til nybygget.
Heimdal Damekor vil gjerne få takke handelsstanden på Heimdal for god støtte i forbindelse med vårt 30-års jubileum. Vi takker for alle fine premier vi har mottatt til vårt lotteri. Dette kom godt med til den videre driften av koret. Vi vil få ønske alle på Heimdal en riktig god jul og et godt nytt samarbeidsår.
KRIK Heimdal KRIK, Kristen IdrettsKontakt, er en landsomfattende organisasjon for idrettsutøvere på alle nivå som liker å trene i et kristent fellesskap. På Heimdal startet vi et lokallag nå i høst og håper at akkurat DU har lyst til å være med. Vi skal gjøre mange gøyale ting som også du kan være med på å bestemme. Kanskje du får sjansen til å prøve noe nytt?
Tillerbyggen har lange og gode tradisjoner når det gjelder å stå sammen om å få til kirker og annet felles byggverk viser historien. - Det er lagt ned svært mye arbeid her, og mer vil det bli utover, konstaterer en fornøyd Nordtiller, som med dette har bevist at det nytter å få det til hvis en organiserer seg og er villig til å ta i et tak utover vanlig arbeidsdag. Kirken fremstår i dag med den verdighet et slikt samlingspunkt bør ha og i særdeleshet en kirke med utsikt like inn i rikshovedstaden.
Kirke siden 1530
Takk for god støtte
For deg som er mellom 13 og 18 år, liker å trene og er åpen for Guds ord… Alle treninger vil holdes i gymsalen på Kattem skole på torsdager fra klokken 18.30 til 20.00.
Enken Gjertrud Tiller gav mest med 100 spesidaler noe som tilsvarte 25 årslønner for en dreng! Denne kirka var i bruk til 1798. Ny kirke stod ferdig i 1802. Sokneprest Darre ble her den eneste
presten i denne kirken da et leirras tok gudshuset med seg i 1816. Bare en liten del av alterringen ble funnet. I 1820 var Tillers 4. kirke ferdig. Hver gard skaffet trematerialer
og hjalp til med å sette denne opp. Tillerbyggen diskuterte hvor den nye kirken skulle være, og flertallet kom til at den skulle stå på Sjetne. Den ble ferdig i 1901, og fremstod omtrent slik vi ser den i dag.
10
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Julegrantenning i Heimdal sentrum Program søndag 28. november
Arrangør: Åsheim skolemusikkorps og Heimdal Næringsforening fra kl. 15.00 Julemesse åpner i Sanitetens Hus, med tombola, salg av juleartikler og kaffe, kaker, brus og varme pølser. Lotteri med en kvart gris i hovedpremie - flere fine og nyttige gevinster. fra kl. 15.00 Hesteridning kl. 16.00 Konfransier orienterer. Uteservering av nystekte vafler, pølser, varm drikke kaffe og gløgg. Nisseorkester fra Åsheim skolemusikkorps underholder i gata og i Sanitetens hus. Nissen med nissebarn bestående av aspiranter i korpset kommer etter julegrantenninga. Salg av sukkerspinn, sukkertøy m.m. kl. 16.15 og 17.25 Mannakoret underholder. kl. 16.45 Åsheim skolemusikkorps spiller julesanger. kl. 17.00 Julegrana tennes, akkompagnert av korpset. kl. 17.00 Tale ved presten i Heimdal menighet. Aktivitetene avsluttes ca. kl 19.00
Heimdals-Nytt
11
Nye, flotte julegater i Ringvålveien i år Søndag tennes julelenkene over Ringvålveien. De er nye av året. RemaSenteret har muliggjort et bedre system for opphenging.
legg AS, som i mange år også har hatt ansvaret for julepynting i midt-byen.
Julegrana vil også bli større enn tidligere år – og med flere lyspærer.
Vi ønsker også velkommen til julehandel i trivelig og avstressende småbymiljø.
Styret i Heimdal Næringsforening har tatt initiativet til denne «forskjønningen» av Heimdal sentrum.
Vennlig førjulshilsen fra Heimdal Næringsforening
Arbeidet med pyntingen er satt bort til firmaet Bratsberg Parkan-
Møt opp og delta på julegrantenningen, underholdningen og aktivitetene i Heimdal sentrum førstkommende søndag.
Med lys i lenkene og dalende nysnø, blir nok Heimdal sentrum et yndig syn i år!
Nypantunet aktivitetssenter - en trivelig møteplass for eldere Nypantunet aktivitetssenter er et tilbud til alle pensjonister i Heimdal distrikt, dvs. Sjetnemarka, Tiller, Heimdal, Leinstrand og Byneset. Vi har åpent hver onsdag kl. 10 til 15 og holder til i hyggelige lokaler på Leinstrand. Onsdagebe våre inneholder et fast trimtilbud og ofte arrangerer vi bingo. Enkelte onsdager har vi spesielle arrangement, og frem til jul ser aktivitetende slik ut: 1.desember, julemesse og 15. deseber, julebord (OBS! Påmelding) Nypantunet bydelskafé er åpen, og her kan du kjøpe god middag til en rimelig penge. Vi har også frisør på Nypantunet og du kan bestille time på telefon 72543414. Dersom du har behov for transport disse dagene, kan du kontakte Byneset Taxi på telefon 94656399. Du betaler en egenandel for transport på kr. 25,- pr. tur (kr. 50,- tur/retur).
Vi tilbyr nisseorkester! Vi er nisseorkesteret i Åsheim skolemusikkorps, og spiller tradisjonelle jule-sangleker og de vanlige julesangene. Trenger du oss, stiller vi gjerne til julefester og lignende. Pris kan diskuteres. Ta kontakt med arrangementsnisse Guri Lien på mobil 938 96 910 for spørsmål.
12
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999 Fortsettelse fra side 1 Kulturlivet på Heimdal mangler lokaler. Det er stor mangel på selskapslokaler i Heimalsregionen. Slik det er nå har vi kun Saniteten som rommer 70-80 personer. I tillegg har Heimdal sentrum Grendahuset (gamle brannstasjonen), som ikke rommer mer enn 40 personer. Skrale greier når man tar i betraktning at det er ca. 40.000 mennesker som sokner til disse lokalene. - Trondheim kommune vil at vi skal glemme samfunnshuset vårt, sier samfunnshus-entusiast Kurt Haukaas til Heimdals-Nytt. - Hvorfor skal vi være nødt til å sende våre barn og ungdommer ned til byen for gå på kino, når vi har en komplett kinosal med 350 sitteplasser midt i hjertet av Heimdal? Jeg blir opprørt over at politikerne først «stenger» Trondheim by med bomring og rådyr parkering, i tillegg til kollektivtilbudet som heller ikke er så billig, for så å avvikle alt som koster penger å drive lokalt! Resultatet er at vi MÅ til byen for å oppleve kino, teater og andre kulturelle tilbud.
Kino - Se på denne flotte kinosalen, sier Haukaas. Her er det sitteplasser til 350 mennesker. Med forholdsvis små investeringer kunne denne kinoen gjenopplives. Jeg er helt sikker på at svært mange heimdalinger, klæbygg og melhusbygg, som til sammen teller 60-70.000 mennesker ville funnet det mer praktisk å se en god film her på Heimdal, i stedet for å dra helt ned til byen. Snart har vi vel bomring hele døgnet også, sier Haukaas.
Svømmehallen Den er et kapittel for seg. Den leies i dag ut til forskjellige private lag og foreninger. Svømmehallen på Heimdal burde vært åpen for alle! Husebybadet er for lengst sprengt når det gjelder kapasiteten. Folk kommer jo fra andre kanter av Trondheim dit, sier Haukaas. I tilknytning til svømmehallen finnes også en liten gymsal. Den
er svært liten og slitt. Men det er store muligheter for oppussing og utbygging, det er utearealer nok å ta av.
Trondheimshallen De fleste som har kjørt langs E6 på Heimdalsmyra har sikkert sett et skilt som sier: TRONDHEIMSHALLEN KOMMER HER! Hvorfor kan ikke denne hallen, hvis den en gang kommer, bygges i tilknytning til Heimdal samfunnshus, spør Haukaas. Her er det nok av arealer, gode parkeringsforhold, eksisterende lokaler som kun trenger oppussing, eventuelt ombygging. Og sist men ikke minst, NÆRHET til store befolkningsområder, med hensyn til bilkjøring og miljø etc.
Kulturhus - Jeg ser for meg et nyrestaurert og levende kulturhus, til glede og gavn for den stadig økende befolkningen på Heimdal, sier Haukaas. Det finnes kun tre reelle alternativer for Heimdal samfunnshus. Bygget med tilhørende anlegg rehabiliteres og gjenopplives som bydelens kulturhus -storstue - konferanse og selskapslokale. Bygget selges til private, som er villig til satse på et tilsvarende tilbud.
Bygget rives eller stenges. Mitt håp og min bønn til alle politikere og befolkningen på Heimdal er; Ta vare på «storstua» vår. Bevilge penger til oppussing eller ombygging. Gi kulturlivet på Heimdal en sjanse, avslutter Kurt Haukaas.
13
Renholdsbiler fra Trondheim til Eritrea Tre søppelbiler som Trondheim Renholdsverk ville gi til byen Keren i det øst-afrikanske landet Eritrea, forlot Trondheim tidlig en morgen i september. Representanter for Renholdsverket og aksjonskomitéen Heimdal-Keren var til stede hos Renholdsverket på Sluppen ved klargjøringen før avreise. Bilene ble lastet opp med rullestoler, førstehjelpsutstyr, skolemateriell og annet som skulle kumme til nytte hos folket i Keren. Transporten foregikk med en Wilhelmsenbåt fra Gøteborg til Jeddah i Saudi-Arabia, og derfra med en lokal båt til Massawa i Eritrea. Det var to Volvoer og en Scania som ble sendt. Reisen ble finansiert gjennom lokale støtteprosjekter og Kirkens Nødhjelp i Oslo. En kontrakt ble inngått med myndighetene i Keren, og de overtok ansvaret da bilene ankom kaia i Massawa. Blant de som støttet aksjonen var foruten Renholdsverket Flatåsen skole, Breidablikk skole, Norsk kommuneforbund Sør-Trøndelag, LO i Trondheim, Tjenestemannslaget, Bruns Libris, Heimdal Mote, Heimdal Rotary, Studentersamfundet og en del privatpersoner. Eritreere i byen deltok i det praktiske arbeidet. Ved avreise var det ennå ikke full dekning av transporten, og bidrag mottas fortsatt gjerne på bankgirokonto 8601.65.36085. Kirkens Nødhjelp stilte seg bak
aksjonen og garanterte at den ble gjennomført. Bilene var meget etterspurte i Keren, som inntil da ikke hadde en eneste renholdsbil. Byens ordfører engasjerte seg personlig i aksjonen. Da han besøkte Trondheim i 1994 ble han vist rundt på Renholdsverket av direktør Erik Jondum, og man ble enige om å starte arbeidet for å få en eller flere renholdsbiler til Eritrea etter at de ble tatt ut av bruk i Trondheim. Saken tok tid, men den ble aktuell igjen da Renholdsverket mistet halve byen i konkurranse med Norsk Gjenvinning. Man kunne da gi bort tre biler man ikke hadde bruk for lenger. Aksjonen er ikke en ensidig veldedighet, men et ledd i et systematisk arbeid der folk i Keren og folk i Trondheim lærer av hverandre. Afrikanerne har mye å lære av måten Renholdsverket arbeider på her i Norge og hvordan man organiserer kommunale
aktiviteter, men vi har litt av hvert å lære av hvordan eritreerne tar vare på ressurser og utnytter alle gamle gjenstander, for eksempel blikkbokser. Av enkle midler lager man lamper og andre nyttegjenstander. Det blir derfor ikke så mye søppel som vi er vant til. Eritreerne var nærmest sjokkert over å se alt vi kastet på dynga. Til gjengjeld ble de imponert over hvordan Renholdsverket her i Trondheim arbeidet, og de ville prøve å starte med kildesortering.Man ønsket å vidererutvikle kontakten i tiden som kom. Selv om det pågår krig i Eritrea, forsikret Norges konsul i landet at det var trygt å sende bilene. En norsk gruppe fra foreningen Vennskap Heimdal-Keren var tilstede når bilene ankom byen. Det var en kobling mellom denne aksjonen og Lokal Agenda 21-arbeidet som Trondheim kommune har ansvaret for.
Heimdals-Nytt
14
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Golfbanen på Byneset i rute Høy sigarføring eller trivelig sportsarena for vanlige folk? Tekst/foto: Anne Lise Berg
Heimdals-Nytt møtte styreformann i Byneset Golfsenter AS, Jann Jørgensen, en solklar høstdag på den 9-hulls golfbanen som har begynt å ta form. Et lysegrønt dekke av nysådd gress vitner om en ny tid og nye muligheter med den fruktbare jorda. Byneset ble av flere grunner valgt ut til golfbaneområdet, en av grunnene var den vakre og unike beliggenheten med utsikt mot sjøen skogen og fjellene. Oppunder 1000 mål jord er regulert til golfområde, men det vil her være store felt som skal benyttes til andre formål. Byneset golfsenter AS vil stå for alt plan- og driftsarbeide, mens Byneset Golfklubb AS vil stå for det rent sportslige.
Byneskulturen skal ivaretas - Kulturen og miljøet på Byneset skal ivaretas, og her har vi blant andre gitt oppdrag til Skjetlein videregående skole. Oppdraget går i korthet ut på å foreslå hvordan beplantning og utforming av
området på banen utenfor spilleområdene skal være. Vi legger i det hele tatt vekt på å trekke inn de ressursene som allerede er etablert her, sier Jørgensen. Folkvang, som vil bli vesentlig utvidet, vil være samlingsstedet med kafe,klubbrom,garderober dusj, badstu, golfbutikk og festsal. Fra balkongen kan man nyte utsikten over landskapet og spillende golfere. Det vil bli nært og varig driftssamarbeid med Skjetlein landbruksskole og ungdomsklubben. De unges håp på Spongdal. -Vi vil videre være aktive med å trekke inn andre deler av bygda, men dette er under planlegging.
Sporten for alle aldersgrupper Vi satser på at vanlige folk skal trives med sporten og plassen, og det vil ikke bli noen snobbekultur på Spongdal, slår Jørgensen ettertrykkelig fast . - Nei, her skal det være plass og muligheter for alle som har lyst til å spille golf! Jørgensen innrømmer at han selv absolutt ikke er noen erfaren golfer, men er nybegynner med stor glede av sporten og miljøet. Over 70 000 nordmenn spiller golf, en sport som passer like godt for bestefar som for 12-åringen altså en familisport som i Norge nå er den nest største idretten. Stadig flere ser den sosiale verdien i å tilbringe tiden
sammen på golfbanen. - Her på Byneset ser vi muligheten i å sette i gang knøttegolf for de minste, noe de små har satt pris på andre steder. Når nå eldresenteret blir etablert her på Spongdal vil de sprekeste her også kunne delta på den banen de måtte føle seg i form til å benytte.
Vårt nye møtested ? Her har man muligheten til å stifte nye bekjentskaper. På en 18-hulls golfbane går man 4 ut om gangen, gjerne med to og to som kjenner hverandre, og gjennom de fire, fem timer lange turen rundt denne banen er muligheten for å bli kjent temmelig god og mye brukt. Med frisk luft og mosjon med på kjøpet vil nok denne formen for mosjon vinne stadig nytt terreng inn i fremtiden. - Norge er seint ute med denne sporten ekstremt sent ute, bedyrer Jørgensen. Det finnes i dag en annen bane som innehar det høye nivå, design og målsetting som Bynes-banen vil komme til å få nemlig Losby utenfor Oslo. Ambisjonsnivået og forventningene er høye, men den stadig økende interesse for golf viser at det vil bli et marked for slike baner. For i det hele tatt å kunne spille golf må en ha andel i Byneset Golfsenter det vil si at en må kjøpe en omsettelig aksje til kr 17.500, - Det er til nå solgt ca
130, og mange skal ut i tiden fremover, nærmere bestemt 1500 vil bli solgt. Med denne aksjen vil man automatisk være medlem av Byneset Golfklubb samt at en da kan spille på alle verdens baner! De som hittil har meldt sin interesse hos oss er privatpersoner og små- og mellom-
store bedrifter, og da mange med relasjoner til Byneset. Den nå påbegynte 9-hulls golfbanen vil stå ferdig til spill førstkommende vår. Den største banen 18-hullsbanen, som vil ligge på den andre siden av hovedveien vil stå ferdig til spill sommeren/høsten år 2001.
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
15
Hva er MBD? MBD-foreningen i Sør-Trøndelag feirer i år sine første 20 år som interesseorganisasjon for en funksjonshemming som i alt for liten grad har blitt tatt på alvor i vårt samfunn. Det gjelder en gruppe barn, ungdommer og voksne som bl.a sliter med å tilpasse seg hverdagen på grunn av at de har en funksjonsforstyrrelse som påvirker deres måte å tilegne seg læring, problemer med å styre sin kontroll over egne aktiviteter, har et høyt aktivitetsnivå, har store problemer med å få og holde på venner, og er ofte uheldig i lek. Dette er mennesker som har fått diagnosen som tidligere het MBD, men som nå oftest blir betegnet med AD/HD - ADD (hyperkinetisk forstyrrelse).
Tradisjonsrik salgsutstilling på Byneset 17 ivrige aktører er i full sving med planlegging av sin årlige salgsutstilling i Folkvang på Byneset førstkommende helg, lørdag 27. til søndag 28. november. For syvende året på rad har «Småpusleran» fra Byneset samlet seg for å vise frem sine produkter. Med stor entusiasme er de tidlig i november samlet hos Per Brå i Brålia for å gi en smakebit av sin produksjon. «Småpusleran» slår an tonen i førjulstida.
Produktspekter Det er en imponerende spennvidde på hva som legges fram på årets salgsutstilling. Begge kjønn er representert, og produktene spenner over trevarer med og uten rosemaling, porselensvarer, porselensdukker i bl.a bunader, akvareller, dekorasjoner, strikking, lappeteknikk, sveiping, toving, nisser og fiskere, hjemmelagede urtedrops, lefser og god gammeldags julebakst. Nytt i år er bl.a den nye Bynesdrakten, samt Bynestrøya.
Gjesteutstillere For å få et enda mer variert innhold, er det også i år invitert to gjesteutstillere. Kurvmaler Brit Moen fra Linesøya kommer med et stort utvalg malte kurver i
vakre maleteknikker, fasonger og størrelser. Ole A. Berg fra Malvik er knivmaker, og kommer for å presentere sitt utvalg av kniver.
Tradisjon De flittige utstillerne har hatt stort påtrykk fra nærmiljøet for sine varer. Nå er all produksjon øremerket for helgens utstilling. Tidligere utstillinger har vært meget godt besøkt, og også i år har «Småpusleran» arbeidet grundig med å markedsføre seg. Det vil også i år bli servert varm mat og mye godt å bite i, og det er husstyret for Folkvang som står for kafeteriautsalget, noe som kommer godt med for driften av ungdomshuset. Loddsalg med gevinster gitt av utstillerne er også et populært stoppested for de mange
Weronica Berg i barnegenser med «runebord» omarbeidet etter Halt-Marit’s Bynestrøye fra 1860-tallet.
Småpusleran 1999 Per Brå .........................trearbeider Svein Røstum ........... ting og tang Tove Wanvik.................urtedrops Ingebjørg Skjervold ...selbustrikk Leif Skjervold ................. sveiping Marit Østby ............ lappeteknikk Laila Elmgren .....................toving Brit Fallan ..........nisser og fiskere Lillian Rathe .........................lefser Jorunn Konstad............. strikking
Alice Stene .............. dekorasjoner Ann Kristin Lykken ...... strikking Nina Løvseth......... bynesdrakten Liv Iselin Rye....porselensdukker og akvareller Inger Haugan ... porselensmaling Ragnhild Halvorsen ..rosemaling Gjesteutstillere Brit Moen .................. kurvmaling Ole A. Berg ................. knivmaker
besøkende. Talskvinne og kontaktperson Wenche Berg nevner til slutt at åpningstidene er 11-17 på lørdag 27.11. og 12-17 på søndag 28.11.
En del av disse barna møter vansker på grunn av forstyrrelser i sanseoppfatning, oppmerksomhet, motorikk og aktivitet. Det behøver ikke å være noe i veien med barnets evner og oppdragelse, eller barnehagen/skolen. Følgende symptomer er fremtredende: Aktivitetsavvik, dårlig konsentrasjonsevne og oppmerksomhetssvikt, motoriske koordinasjonsvansker, vansker med sanseoppfatning og språk-/ talevansker og eller lese- og skrivevansker. For alle disse symptomene gjelder en intensitet eller grad som er unaturlig for alderen. Noen har problemer innen alle områdene, andre bare på noen. MBDforeningen har fylkeslag i alle fylkene i landet.
Sør-Trøndelag fylkeslag er en aktiv organisasjon som driver mange aktiviteter som; informasjon om diagnosen rettet mot foreldre, skoler, lærere, helsepersonell, hjelpe- og støtteapparatet, kursing av foreldre til barn med MBD og ungdommer og voksne med MBD, sosiale arrangementer for hele familien, seminarer for alle som er berørt av diagnosen (foreldre, fagpersonell, helsepersonale, lærere på alle nivå m.m.), eget fagblad med faglige oppdateringer fire ganger i året, og sommerleir for barn og unge med MBD. MBD-foreningen Sør-Trøndelag fylkeslag er også tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Sør-Trøndelag og funksjonshemmedes Studieforbund hvor medlemmene får tilbud om forskjellige kurs og temaer. Videre har vi en egen ungdomsgruppe fra 18 til 25 år som holder mange aktiviteter. Fylkeslaget har også tilbud til de av medlemmene som har behov for å være med i samtale- og selvhjelpsgrupper. Samtalegrupper for foreldre og «MBD’ere» er med i vårt tilbud, og på den måten kommer vi nærmere medlemmene og de selv føler at de finner et miljø der de blir hørt og forstått, noe som kan være et betydelig problem helt fra barnet ble født. Skulle du ha behov for mere informasjon, kan du sende oss et brev, eller ta kontakt pr. telefon. MBD-foreningen, Sør-Trøndelag fylkeslag ved Terje G. Christiansen Postboks 677, 7407 Trondheim Tlf. 73920600/mobil 93829860
Heimdals-Nytt
16
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Gamle Heimdal Interessen for dette snart tilbakelagte århundret viser seg på mange måter. Posten Norge oppfordret det norske folk til å sende inn bilder fra hele landet, og da gjerne fra hverdagens gjøremål opp gjennom tiden. Responsen var 10 000 bilder som resulterte i boken "Folkets bilder" og nye frimerker. Tekst. A.L Berg Heimdal Postkontor og Heimdal historielag gikk sammen om å presentere bilder fra Gamle Heimdal på bilder og frimerker på postkontoret. Postens kundebehandlere Tove Busklein og
Ingrid Brattbakk fra Heimdal Postkontor presenterte en minnerik utstilling av bilder og nye frimerker til glede for Heimdals befolkning den 9.9.99.
Heimdals-Nytt ønsker på disse sidene å vise leserne noen av bildene som ble stilt ut på Heimdal Postkontor.
Boken er lagt ut på alle postkontor og vil bli en flott julepresang i år, oppfordrer Busklein
Kunderådgiver Tove Busklein med «århundrets fotoalbum».
Heimdals første bakeri ca 1920 Til venstre står to brødre Rosten, i midten baker Kvæle og til høyre bakermester Pedersen I kjelleren på dagens Prix, som den gang het Heimdal Samvirke handelssamlag, lå lagets eget bakeri. Butikken var en vanlig landhandel ,og der hvor i dag butikken Gale Arne ligger i dag, var det stall-
plass til flere hester for de handlende. Bakeriet flyttet senere inn i annet lokale, mens et fiskeutsalg etablerte seg i kjelleren på Samvirkelaget. Heimdal Samvirke handelssamlag ble etablert i 1916, og kjøpte huset på Heimdal i 1931.
Kattemsaunet
Stor takk til Heimdal Historielag for velvillig utlan av bilder!
Bildet er tatt omkring 1910 på plassen Kattemsaunet. Denne gården ble utskilt fra Kattem ved århundreskiftet. Stedet ble revet tidlig på 1970-tallet i forbindelse med utbyggingen av Kattemsområdet. Det er i dag Kattem skole som råder grunnen her i dag.
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
M. Kolstads landhandel i Rostendalen Bildet viser Mali og Martin Kolstad og døtrene. Butikken lå der Esso-stasjonen ligger i dag. Familien bodde i huset og var ordnet slik at Mali hadde kort vei fra kjøkkenet og ut i butikken. Hun fikk dermed utnyttet tiden både som husmor og ekspeditrise! Den gang var det en ulv som for i områdene rundt
Heimdal.. Martin søkte om å få legge ut gift til gråbeinet, da ulven heller ikke den gang var noen populær skapning. Søknaden ble straks innvilget, og Heimdals siste ulv ble felt der Breidablikk skole ligger i dag! Etter Kolstad sluttet drev to søstre Onsøyen fra Hove i Skaun butikken. Etter disse overtok fotograf Rønning lokalene.
17
18
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
19
Heimdals-Nytt
20
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Nytt fra næringslivet Nicco til Heimdal Er du en av de som lurer på hva som er skjedd med Deniz i HeimdalsSenteret i Ringvålveien? Deniz ble etablert for seks år siden på Heimdal. Nå fant de ut at det var på tide å fornye seg, og gikk inn i kleskjeden Nicco Clothing, som fra før har butikker i Orkanger, Levanger og Stjørdal. Etter 14 dager med lukkede dører og en grundig ansiktsløftning kan de nå ønske deg velkommen til en ny og spennende butikk her på Heimdal. Du vil finne en egen undertøy- og longsavdeling, samt nye klesmer-
ker som Mexx, Sandwich og BlaBla. Nicco feirer offisielt nyåpningen denne torsdag til lørdag denne uken. Daglig leder Vibeke Johnsen ønsker nye og gamle kunder hjertelig velkommen til visning av årets julekolleksjon fredag 26.11 fra kl. 17.00. I den anledning blir leverandøren Sarah Borghi representert med sin kolleksjon av eksklusive longser. Kaffe og noe å bite i blir servert. Nicco kommer til å ha samme målgruppe som Deniz hadde; kvinner fra 25 år og oppover.
Nytt neglestudio Fredag 17. september flyttet Grethes negledesign inn hos Safir dame og herrefrisør på Heimdal. Grethe har gått kurs hos Norsk negleskole, og hadde neglestudio hjemme det første året. Nå er julebordsesongen i full gang, og velstelte negler er noe alle legger merke til. - Det første du gir et annet menneske er hånden din, sier Grethe. De teknikkene som brukes i neglestudioet er acryl, lim med glassfiber og gelé med UV-lampe. Dette er luktfrie produkter, og det tar ca. to timer for å sette på et helt sett med lakkering til slutt. Det er viktig å stelle kunstneglene riktig. Olje er like viktig til neglene som en god shampoo eller balsam er til håret. Man må også passe på å bruke neglelakkfjerner uten aceton.
mot vann, og sitter bedre, sier negledesigneren. Ved uforutsette hendelser i ditt liv som går på psyken, kan materielt løsne. Dette er noe en ikke kan styre selv. Etterfylling varierer fra to til fire uker, avhengig av hvor raskt din egen negl vokser, og hvilken behandling neglene får. Avslutningsvis ønsker Grethe alle nye og gamle kunder velkommen i Safirs lokaler på Heimdal.
Over og underlakk hører også med. - Neglene blir beskyttet
Kirkesiden Refleksjon: Om kirkebesøk Vi kan lure på hvorfor så mange ikke kjenner seg hjemme i kirken. Hva har vi gjort som har et spesielt oppdrag i denne kirken ? Har vi skremt noen bort ? Har vi ikke greid å formidle at her er det en åpen dør for alle som søker ?
Jeg liker ikke ordet: «kirkebesøk». Å komme til kirke skulle være å komme hjem, ikke å komme innom på besøk bare. Som det heter i sangen: «Jeg kjente at her hørte jeg hjemme».
På kirkemøtet i Trondheim var det ett tema som det var satt av mye tid til, som desverre kom i skyggen av andre saker: «Kirken i møte med den åndelige lengsel». Mange søker idag til alternative bevegelser av forskjellige slag. Hvorfor har vi ikke maktet å presentere vårt budskap som mer spennende? Vi kjenner et navn som er sterkere enn noe mantra- ord. Vi har en meditasjonsform som kan stå seg mot alle nye metoder. Vi samles om et mysterium ved alterbordet. Og vi har et fellesskap der lovsangen lyder på ca. 2000 språk.
Noen ganger opplever vi at folk som kommer til kirke, blir positivt overrasket over hvordan det er. Det er en annerledes opplevelse og et møte med noe som er annerledes enn en har forestilt seg. De dårlige erfaringer en sitter med, eller det bilde en har laga seg, stemmer ikke. Men skuffelsene kan også komme. Fra begge sider. Den som søker et hjem, føler ikke at en blir tatt imot på en god måte. Salmene er for vanskelige. Ofte holder vi prester og ansatte ikke mål. Den som har ansvar for gudstjenesten kan også bli skuffa. Eller den som er kommet for å søke ro blir forstyrra av andre. En blir sittende igjen med ubehagelige spørsmål. Er det nødvendig å prate så høyt når en går inn i kirken ? Har vi ikke oppdaga hvor godt det er med stillheten. I «våpenhuset» kan vi legge av oss det som er utenfor og gå inn i et annerledes rom. Også i kirka har det hendt
at mobiltelefonen ringer- er det nødvendig ? Og når vi har dåp eller konfirmasjon, er det noen som kommer som tilskuere og ikke som deltakere. Ikke alle har fått like god sangstemme, men vi kan da prøve å følge organisten -. Mange konfirmanter deltar i gudstjenesten med engasjement. Men vi har også et problem når noen ikke tenker over hvor de er. De får lite ut av gudstjenesten hvis de småprater og må finne på ting hele tiden,- og for noen blir gudstjenesten ødelagt. Men alle disse ting kommer i bakgrunnen fordi vi gler oss over at folk kommer. Det viktigste er jo at en finner sin plass. En hører jo til familien også når en ikke følger reglementet ! Jeg ville bare minne om at vi kan hjelpe hverandre så flest mulig kjenner seg hjemme når vi samles i kirken. Jostein Malum
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Berit P. Woldvik og Ester Rathe var også i år tilstede på Håndverksmessen i Sanitetens Hus på Heimdal.
Juleforberedelser med Stabbursnissen
vareutvalget spente over strikking, søm, hardangersøm, trearbeid, rosemaling, glassmaling, tegninger, nisser, lefser og mye annet.
Stabbursnissen og hans medhjelpere holder også i år dørene åpne den første helgen i desember på Øie Gaarden på Øysand. Det er 6. år på rad at Stabbursnissen holder Juleutsalg. Mange har gjort et besøk på Stabburet til en tradisjon i juleforberedelsene.
Besøket var meget godt også i år. Folk vet at messen holder nest siste helga i oktober, og kommer igjen år etter år. Det er et populært treffsted, og tonen i mellom utstillerne er langt mer sosialt anlagt enn konkurransepreget. Vi sees vel igjen til neste år?
Jubileum for Håndverksmessen I år var det 15 år siden Håndverksmessen ble arrangert på Heimdal for første gang. Initiativtagerne Berit P. Woldvik og Ester Rathe var fortsatt med. I tillegg var det et par tre andre som også har vært med siden starten.
Deltagerne skifter fra år til år. Dette gjøres for å tilby kundene et variert tilbud fra det ene året til det andre. Tilsammen disse 15 årene har det vært ca. 45 forskjellige deltagere innom messen. Noen har bare deltatt et år, mens andre har vært med flere ganger. Etterhvert har mannfolkene kommet med også. På årets messe var det med tre mannlige deltagere.
Da den første messen viste seg å bli en suksess, var det ikke tvil om at det skulle bli et årlig arrangement. Mange vil være med, men arrangørene har heller prøvd å få til en god variasjon i produktene hvert år, enn mange utstillere med de samme produktene. Noe av årsaken til den gode oppslutningen er den høye standarden som holdes. Dette er varer som blir laget av folk som er vant til å holde på med slikt arbeid.
Da Håndverksmessen startet opp var det ikke mange andre slike messer rundt omkring. Det kan hende det var den aller første i sitt slag som ble arrangert på Heimdal…
Vi er så heldige at vi har fått møte Stabbursnissen nå når det nærmer seg årets høydepunkt. Hvordan har høsten og førjulsforberedelsene gått, spør vi. Jo, alt har gått veldig bra også i år. -Men jeg er mer bekymret for neste år. Jeg har jo hørt at det har vært snakk på gårdsplassen om at alt vil bli vanskeligere over nyttår. Er det riktig at årtusenskifte vil føre til at symaskina fra Gamle Nissemor kan komme til å sy bare bakover, at Stabbursdøra kan gå i vranglås og at sparkstøttingen vil stoppe opp? Stabbursnissen virker veldig bekymret, og har kanskje ikke fått med seg helt hva den saken dreier seg om. Vi prøver å berolige han litt. Du har vel mange medhjelpere som tar seg av den saken her på Stabburet, sier vi. Jo da, Astri og Mathias som bor på Gaarden har vel kontroll på alt det der. Jeg kan forresten ikke huske at min far og farfar snakket om at det var noen problemer ved forrige århundreskifte, så det går nok greit denne gangen også. Vi får håpe at arbeidet går som normalt og at det blir graut til neste jul også, mumler han.
Deltagerne hadde i år som tidligere år et variert vareutvalg, og alt var hjemmeproduserte kvalitetsvarer – laget på hobbybasis. Årets messe ble holdt 22. til 23. oktober i Sanitetens Hus, og
21
Det var stor interesse for produktene som ble presentert, også i år.
Når vi vil snakke mer om årets Juleutsalg lyser det igjen opp i
ansiktet til Stabbursnissen. Jeg gleder meg til årets Juleutsalg like mye som jeg gledet meg i fjor og årene før det, sier han og smiler. Du vet det er 6. gang jeg inviterer folk i bygda og nabobygdene til Juleutsalget her på Stabburet. Det er så trivelig å få ungene på besøk. Ja, og i tillegg få en prat med de voksne når de tar seg et lite avbrekk i forberedelsene mot jul. De tar seg tid til å sette seg ned med en vaffel og nyter inntrykkene i det 154 år gamle Stabburet. Forberedelsene er også fine, skyter han inn. Jeg lærer å lage mye nytt av de 30 medhjelperne jeg har med meg. Vi har altså også i år nye typer handverk å by på. Det blir folksomt hos deg her den første helgen i desember da, spør vi. Ja, det er mange hyggelige folk skal du vite. Det er ikke bare på Øysand det er trivelige folk. De strømmer til både fra byen og bygdene rundt. Du burde ta deg en tur når vi åpner, sier Stabbursnissen og humrer. Stabbursnissens Juleutsalg holder åpent fredag 3. desember til søndag 5. desember. Det er egentlig de eneste dagene i løpet av året det er mulighet for å treffe han på Stabburet. Det er om å gjøre å benytte seg av sjansen, skjønner vi.
Heimdals-Nytt
22
UKE 47/NOVEMBER - 1999
I SOLSTEIKA: En dag på maisåkeren med «far» og «bestefar».
Reisebrev nr 2 fra El Salvador
Livet i El Bario Tre enorme kakerlakker er nede i utedoen, en nattsvermer forsvinner ned i buksa og moen mygg surrer rundt beina mine. Etter rundt 5 uker paa landsbygda i El Salvador har dette blitt hverdagskost.
I El Salvador: Gunn Seim Ekeland fra Heimdal
Sjokket var størst første kvelden. Koordinatoren fra Latinamerikagruppa i Norge (LAG) hadde kjørt oss gjennom grønnkledde åser forbi en stor innsjø. Vi tok av fra hovedvegen og fortsatte innover en humpete kjerreveg overgrodd av tropisk skog. Da vi ankom landsbyen der jeg skal bo i tre hele måneder, fikk jeg vite at familien min bodde lengst unna. Jeg var ikke høy i hatten da jeg med ryggsekken paa ryggen skled og snublet etter en gutt innover halvmørket med gresshoppene syngende rundt. Jeg kom til et lite lekablokkhus svakt opplyst av ei lyspære i taket. Noen mygg surret rundt ei tannlaus dame med en liten baby på armen. Ved siden av henne stod mannen, like tannlaus han også, og med en amputert arm som minne etter den blodige borgerkrigen i landet. Selv som tolk var det umulig å skjønne bondespansken deres. Rundt i rommet stod det senger med halvt opphengte myggnett, to stoler, et lite bord, en gammel kassettspiller og et fjernsyn med rullende bilde. Her
skulle jeg altså bo, sammen med «mor», «far», en baby på 4 måneder, ei jente paa 4 og en eldre gutt paa 11. Det var underlig å legge seg den natten, i det ene rommet huset bestod av sammen med alle disse fremmede menneskene, lydene av gresshopper, hanegal, hundebjeff og ku-rauting, og den litt stikkende fjøslukten som hang over landsbyen med en gang vi kom dit. Bortsett fra oss to-bente har vi 5 høns som bor i treet utenfor huset, en skabbete hund, en katt og en gris. (De to sistnevnte bor på kjøkkenet!)
Brigaden Grunnen til at jeg nå bor paa landsbygda i El Salvador er fordi Latin Amerikagruppa i Norge (LAG) hvert år sender to brigader til Mellom-Amerika for å arbeide med solidaritesprosjekter for å vise støtte til folket her. I tillegg skal vi samle inn informasjon om forholdene her i løpet av den 5 måneders perioden vi er her, og spre det i Norge. Tolv brigadister i alderen 19-29 år ble fordelt på to landsbyer. I den ene landsbyen jobber de med å grave rekedammer til rekeoppdrett som skal gi økonomisk utvikling til hele landsbyen. Her i El Bario arbeider vi med å bygge en videregående skole. Hver morgen lemper vi stein, lager sementblanding for hånd og bærer lecablokker.Vi jobber kun fra 07.00 til klokka 11.00, da ettermiddagen er varm for bleike nordmenn. Etter arbeidstid slapper vi av med en brus og snacks utenfor den lokale kiosken og snakker litt med alle som passerer. Ettermiddagene brukes til spansklesing, handleturer til nærmeste by, bursdagsfeiringer, litt engelsk og matteundervisning for ungdommene i landsbyen og møter i landsbyen eller en liten dansefest. Hver tirsdag og torsdag er det fotballtrening på ei
stor gresslette dekket av kumøkk, og foran viktige kamper blir gresset kuttet ned med matchète-kniv. På forrige trening møtte det 39 gutter og undertegnede!
Landsbyen El Bario I El Bario bor det rundt 150 familier som lever av å dyrke mais, bønner, sukker og dyrehold. Her finnes en “stor” kiosk som er blitt samlingsplass for unge og voksne på kveldstid. Landsbyen har barne -og ungdomsskole, et lite bibliotek og en liten helseklinikk. Landsbyen fikk innlagt elektrisitet i 1997, men i husene mangler det fremdeles rennende vann. Kvinnene bærer vannet på hodet fra vannstedet i 5-tiden om morgenen, før de starter arbeidet med å lage mais-tortilla. Frokosten består nemlig av nettopp mais-tortillas og bønner og egg til oss fremmedarbeidere. Klesvasking skjer i oppmurte kulper i elva, der man også foretar den personlige hygienen. Akkurat nå er regntiden over og det er godt å slippe at veiene og stiene forvandles til fossende bekker. Temperaturen er behagelig i forhold til den norske høsten, rundt 25-30 grader i gjennomsnitt. I starten var det rart med griser som veltet seg midt i veien, høner som spankulerte på gårdsplassen og inn i husene.Her om dagen fant jeg en verpende høne i senga mi som hadde hakket seg gjennom myggnettingen mens jeg var borte. nå etter 5 uker begynner alt det uvanlige å bli vanlig. Jeg har litt etter litt forstått hvordan livet leves i all sin enkelhet. Til å begynne med var jeg i villrede om hvordan jeg skulle få skiftet klær siden hele familien bodde på samme rom. Jeg lurte fælt på hvordan de gjorde det helt til jeg fant ut at de like så godt la seg med klærne på. Det var heller ikke så lett å få
sove om natten de første ukene. Hver eneste natt starter kuene, hønene, bikkjene og kattene sin nattlige «stemmetest» - de holder på et par timer slik at de er sikre på at du forlengst har mistet nattesøvnen. Med “sov i ro” i ørene er tingenes tilstand blitt bedre og med dyrelevenet i dempet versjon får også jeg min skjønnhetssøvn. Jeg setter stor pris på gresshoppene som synger under et herlig forfriskende bad i elvekulpen. å sitte på en skranglete buss med høy musikk og vennlige mennesker forteller meg at jeg virkelig lever!
Krigen som satte spor På hele 1900-tallet led store deler av befolkningen under en svært skjev jordfordeling. På 70-tallet begynte folk å danne geriljaorganisasjoner som reaksjon på landloeshet, fattigdom og arbeidsledighet. De høyredominerte styresmaktene samarbeidet med hæren og svarte med å opprette dødsskvadroner som kidnappet, torturerte og drepte tusenvis av salvadoranere. Inspirert av sandinistrevolusjonen i nabolandet Nicaragua i 1979 samlet de ulike geriljaene seg til en stor geriljaorganisasjon: FMLN. FMLN mente nå at bare en væpnet kamp kunne strukturelle endringer i lan-
det. Consuelo (29), vertsmoren min var 10 år da krigen brøt ut i 1980. El Bario lå innenfor geriljaens kjerneområde og ble daglig utsatt for bombing fra hærens bombefly. Stort sett alle husene i landsbyen ble ødelagt, og to av sønnene i familien ble drept. Consuelo og resten av familien flyktet opp i fjellene og levde av røtter og mais-suppe. Det er rart å høre Consuelo fortelle om soldatenes herjinger: «Småbarn ble spiddet på bajonetter, kvinner voldtatt og torturert og nabolandsbyen massakrert.» I løpet av den 12 år lange borgerkrigen mistet over 75 000 salvadoranere livet. Mot slutten av krigen innså begge parter at fortsatt krigføring ikke ville bli noe varig løsning. FN gikk inn som fredsmekler, og en fredsavtale ble undertegnet i 1992.Consuelo og familien hennes vendte tilbake til El Bario for å starte gjennoppbyggingen. Andre familier kom også tilbake etter å ha bodd i flyktningeleirer i nærheten av hovedstaden San Salvador. Først bygde de et felleshus som i dag fungerer som skole. Deretter ble jorda fordelt på familiene pg arbeidet mot et verdig liv startet.
Fortsatt kamp El Salvador er kjent for sitt arbeidssomme og gjestfrie folk. Bare 7 år etter freden har de kommet langt i oppbyggingen. Salvadoranere ønsker utvikling og har viljen som trengs for å få det til. FMLN har nå blitt et opposisjonsparti på venstresiden. ARENA som sitter ved makten har støtte fra den mer velstående delen av befolkningen. ARENA fører en markedsliberalistisk økonimisk politikk i samsvar med verdensbanken. Etter fredsavtalen har El Salvador fått ytringsfrihet og demokrati, men de økonomiske og sosiale problemene fortsetter. Halvparten av befolkningen mangler innlagt vann og elektrisitet. Et korrupt politi har lite å stille opp mot maras-gjenger og kriminalitat. San Salvador er den mest voldelige byen i verden målt i mord per. innbygger, i følge dagsavisen La Prensa (18.9.99) Imidlertid har folk i El Salvador innsatsvilje og pågangsmot, og dermed er det håp om å forberede levekårene. Mange internasjonale hjelpeorganisasjoner har støttet helse, utdanning og andre prosjekter i El Salvador. Selv får jeg delta i et skolebyggingsprosjekt. Ikke bare folket i El Bario lærer og vil lære mer. Vi i brigaden lærer også både spansk, dyrehold og masse annet her på “livets skole” på landsbygda i El Salvador. Med hilsen fra Gunn
MØKKETE: Familiegrisen var ennå ikke blitt helt stueren…
UKE 47/NOVEMBER - 1999
Heimdals-Nytt
35 år på Heimdal I høst kunne Safir dame og herrefrisør markere sitt 35. år på Heimdal. Salongen har pr. i dag fem medarbeidere, der heimdalingene Tove og Mona er siste tilskudd. I tillegg kom negledesigneren Grethe Bakk i «stallen» nå nylig. Safir ønsker å tilby sine kunder mer enn bare den vanlige stussen, og har derfor også fot- og aromaterapi og neglestøping innenfor veggene. De utfører selvfølgelig også håroppsett, hodebunnsmassasje, make-up og brudeoppsett. - Vi ønsker å være en «helhetssalong», der våre kunder bokstavelig talt får fornyet seg fra topp til tå, sier daglig leder Kirsti Spjelkavik. I sommer pugget Spjelkavik seg gjennom teorifag som økonomi, drift og personalledelse. Dette resulterte i mesterbrev for frisørfaget for den trivelige lederen for Heimdals «35 år unge» frisørsalong.
23
Konkurranse Vi ønsker et nytt slagord for handelen i Heimdal sentrum.
Noen særtrekk med handlestedet er: småbymiljø - gratis, tilgjengelig parkering - 70 butikker tett samlet . Forslag vi allerede har mottatt er: Heimdal i sentrum: Bygda i by’n Heimdal i sentrum: 70 butikker i trivelig småbymiljø Det beste forslaget premieres med et gavekort hos valgfri medlemsbedrift i Heimdal Næringsforening. Gavekortet har en verdi på kr. 2.000,Forslag sendes til: Heimdal Næringsforening v/ leder Gisle Lian Olsen, Pb. 7 Heimdal, 7472 Trondheim. Merk forslaget med hvilken medlemsbedrift du ønsker gavekortet hos. 3T Treningssenter • Alb. Vold • Adresseavisen • Bjørgs Porselen og Gaver • Byåsen Bakeri • Den norske Bank • Nicco Heimdal • Expert Heimdal • Family Sports Club • Floriss Tinas Blomsteri • Fokus Bank • Gale Arne • Gavehjørnet • Gjensidige Forsikring • G-Sport Heimdal • Heimdal Apotek • Heimdal Bensinstasjon (Esso) • Heimdal Blomster • Heimdal Grillkro • Heimdal Helseartikler • Heimdal Maskinsenter • Heimdal Mote • Heimdal Musikkorps • Heimdal Rør • Heimdal Trafikkskole • Jens Hoff • Hovset Trykkeri • Husby & Nypan • Interoptik Heimdal • Intersport Heimdal • Jernia Heimdal • Kjørsvik Stenhuggeri • Klipperiet • Lady Parfymeri • Hudpleieklinikken • M.B. Tekstil og Garn • Meglerhuset Nylander • Moa´s Stoff og Broderi • Mox-Næss Heimdal • Mr. Tavo’s • NSB Heimdal • Preus Foto Heimdal • Prima • Rammehuset • Reinaas Fargehandel • Rema 1000 Heimdal • Riwa Heimdal • Rusle Sko • Sandmoen Motell og Camping • Sax Dame og Herre Frisør • Videofilm • Spardame • Sparebank 1 Midt-Norge • Sparegrisen • Studio G • Heimdals-Nytt • Syskrinet • TOMI • Trondheim Assuranse • Urmaker Asklund • Heimdal Fisk & Røkeri • Gullsmed Sverre Larssen • MelhusBanken
Heimdals-Nytt gratulerer med jubiléet.
Tyrkisk kolonial
Husk julebaksten!
I det tidligere visningsrommet og kontorene til Studio G i Heimdalsveien 9 har Refika Kucukyavuz startet opp butikken «Alanya Import». Der finner du
et rikholdig utvalg av tyrkiske kolonialvarer. Bl.a får du kjøpt hermetikk, olivenoljer, spaghetti, krydder, te og ris til en billig penge. Her vil du også finne et stort utvalg av frukt - både norsk og en del eksotisk.
24
Heimdals-Nytt
UKE 47/NOVEMBER - 1999