Brak 15 år - Jubileumshefte

Page 1

BRAK 15책r Jubileumshefte


Om jubileumsheftet I dette heftet blir deler av Brak-historien fortalt gjennom fem daglige ledere, som sammen med bidrag vi har fått inn fra flere sentrale aktører i musikk­miljøet i Bergen gir en innsikt i mye av det som har skjedd i regionen de siste 15 årene. Samtidig som jubileums­ heftet ser bakover håper vi også at det kan inspirere til å se framover: Hvilke muligheter finnes for en videre positiv utvikling for musikkmiljøet i regionen, og hvordan kan Brak på best mulig måte fortsatt være tilrettelegger for miljøet? Takk til alle bidragsytere!

Telephones

Jørgen Skauge (daglig leder) og Karen Sofie Sørensen (redaktør)


Underbrak Inga Moen Danielsen Styreleder 2005-2012

Brak startet for 15 år siden som et opprør fra musikkmiljøet i Bergen. Det var i første omgang en reaksjon på kommunens manglende satsing på rock, og et konstruktivt forsøk på å samle styrkene for å dra i samme ­retning. En ­viktig målsetting var å opprette et bindeledd mellom byråkratiet, ­nærings­livet og musikkmiljøet i byen. I en årrekke har Brak i likhet med musikkbransjen forøvrig vært en ­organisasjon som i stor grad har vært bygget på personlig engasjement og kjærlighet til musikken. En absolutt suksessfaktor er at organisasjonen er bygget av miljøet selv, og ikke skapt som et politisk virkemiddel. Ut fra de forutsetninger som har ligget til grunn har Brak utrettet underverker gang på gang. Jeg har hatt gleden av å lede styret i 7 år, og jeg har fått delta i utfordringer, utvikling og gjennombrudd i en grad som er få styreledere forunt. Da BRAK (Bergens Rockaktører) kom inn på statsbudsjettet i 2007, ut­arbeidet styret en strategi med to hovedmålsettinger; internasjonal og regional ­satsing. Vi erkjente at vi hadde vokst ut av navnet vårt på alle måter da vi ikke bare arbeidet for aktører i Bergen, ei heller eksklusivt for sjangeren rock. Dermed endret vi navn til Brak og omdefinerte oss i tråd med virkeligheten. Med utgangspunkt i det etablerte miljøet i Bergen skulle vi arbeide for ­internasjonalisering. Dette var allerede på gang, og det var flere tiltak som ble igangsatt og som ga resultater. Regionaliseringen var en større ­utfordring. I tillegg til å fokusere på arbeidet i Hordaland utenfor Bergen, laget vi et hårete mål om å erobre Sogn og Fjordane, og inkludere fylket i vår region. Det skulle ta tre år før vi kom i gang med et eget kontor i Leikanger, og vi måtte lenge holde hardnakket på satsingen uten særlige resultater før vi endelig fant vår lokale prosjektleder som kunne arbeide på lag med miljøet i fylket. I dag er vi en etablert organisasjon med fire ansatte på to kontorer, ­nærmere 800 medlemmer og etablerte samarbeid både med de politiske og byråkratiske miljøene, og med kulturorganisasjoner lokalt, nasjonalt og ­internasjonalt. Vi fungerer som nettverksorganisasjon, vi er en aktiv og


Brak er en troverdig organisasjon som har betydd mye for den positive utvikling av musikkbransjen i Bergensregionen de siste femten årene. Gratulerer med jubileet og lykke til videre!

Solveig Holm, Bergen Næringsråd

Annie

r­ elevant kursarrangør, og vi har i løpet av de siste årene hatt en rekke utgivelser av aktuelle håndbøker og guider for de ulike delene av bransjen. Vi har et lavterskeltilbud for medlemmer som trenger hjelp, og våre ansatte bidrar med rådgiving, hjelp til søknadsskriving og generell bistand på alle nivå. Vi har inngått relevante medlemsavtaler og fungerer som tilretteleggere for infrastruktur både for artister, arrangører og andre aktører i bransjen. Vi er modell for tilsvarende organiseringer i andre byer i Norge, og utveksler stadig relevant erfaring for å være oppdatert og øke kompetansen internt. Det er mange som har bidratt til den enorme utviklingen av Brak. De fem daglige lederne Pål Henriksen (nå Fidjestøl), Tonje Kaada, Line Endresen, Frøydis Moberg og Jørgen Skauge har alle hatt betydelige gjennombrudd for organisasjonen på det stadiet den har befunnet seg i. I tillegg er det et kobbel av personer som ansatte, rådsmedlemmer, styremedlemmer, medlemmer av revisjonskomiteen, sivilarbeidere, foredragsholdere, politikere og støttespillere som forblir unevnt, men absolutt ikke glemt. Brak er en organisasjon som alltid vil være i endring. Miljøet og bransjen vi jobber for er i en enorm dag-til-dag utvikling, og vi må til enhver tid holde tritt med dette, definere behov og sørge for å være i forkant av situasjoner


og utfordringer. Likevel er det noe som har blitt bevart som en evig konstant. Engasjementet har aldri forsvunnet ut av organisasjonen, og vi har aldri sluttet å utrette underverker. Jeg håper og tror at det etter 15 nye år fortsatt vil være et UNDERBRAK slik jeg kjenner det. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle medlemmene i Brak. Det er dere og deres arbeid som sysselsetter oss, motiverer oss og utfordrer oss. Dere gir oss grunn til å arbeide videre, og dere utgjør til sammen to levende ­musikk­fylker og musikkhovedstaden Bergen.

MØ ER ST


Brak er alltid ein imøtekomande samarbeidspartnar, og AKKS Bergen ser fram til vidare samarbeid for ü legga til rette for unge musikarar.

Guro Ljone, Daglig leder AKKS Bergen

Taake


Brak – early years Daglig Leder Pål Fidjestøl om oppstarten og Brak-årene 1997 - 2000

La det være klart først som sist; begynnelsen på Brak var en god gammel Great Rock and Roll Swindle, tatt rett ut av læreboka til Malcolm McLaren. Opptakten var høringsuttalelsen Kunstnernes Veiplan (1996), hvor et av forslagene var at rocken i Bergen skulle få 1,5 millioner i året. Dette ble i kommunens behandling endret til «det kan IKKE forventes 1,5 MNOK til rockemiljøet i Bergen». Noe som førte til at Bergen som sannsynligvis den eneste byen i verden ikke bare hadde bestemt at rocken ikke skulle få penger, men til og med hvor mye penger vi ikke skulle få… Omtrent samtidig fikk Bergen kulturbystatus for 2000. Dette trigget ­arrangører fra Hulen, Kvarteret, Uken og USF: kunne man bruke den dårlige politiske samvittigheten etter «1,5 MNOK-vedtaket» til å sno ut noen kroner? Noen skriveføre, nyutdannede kulturarbeidere (Lars Ursin, Jo Strand, Nadja Fjeldheim og undertegnede) forfattet de første tekstene. Einar «Engelen» Engelstad var sensor og ideologisk anfører. Hordaland Musikkråd v/Gisle Johnsen ga oss et kontor på verftet. USF tok oss vel imot, og supplerte med mentorer som Frank Nes og Jon Skjerdal. Kommunen ga oss oppstartstøtte på 20.000 kroner. Vi var i gang! Freidig booket vi møte med Kulturby Bergen 2000. Og så kom sjokket: De trodde oss! De var enige med oss! (Og som vi ikke skjønte før mye senere: De TRENGTE oss!) Men vi måtte ha noen håndfaste resultater. At luftslottet ble virkelig bør kanskje særlig tilskrives to mennesker: Den ene var Erlend Mogård Larsen, som ga oss by:Larm i Bergen i 2000 – vår første seier. Den andre var Mikal Telle. Vi hadde backet Mikal det lille vi kunne, og oppmerksomheten han fort fikk internasjonalt var dynamitten vi trengte til å kunne slå oss på brystet og si «look – it works!». Så, etter to og et halvt år med et liv på små prosjekttilskudd, fikk vi 1,1 MNOK fra Kulturby Bergen 2000. Det største prosjekttilskuddet til rock i Norgeshistorien. BRAK var blitt virkelighet. Og så slo det oss: Faen. Nå må vi virkelig begynne å jobbe. Grown-up style.


Kursendring Daglig leder Tonje Kaada om Brak-årene 2001 – 2003

Jeg begynte å jobbe i Brak januar 2001, altså like etter at Kulturbyåret var over. Så langt hadde Brak vært drevet som et prosjektkontor som hadde ansvar for koordinering og gjennomføring av diverse prosjekter under Kultur­byåret. Jeg fikk dermed være med på en spennende kursendring hvor målet å etablere Brak som et varig og stabilt kompetansesenter og en interesseorganisasjon for hele musikkmiljøet i regionen. Den første tiden min i Brak gikk mye med på å rydde opp og avslutte pro­ sjekter etter Kulturbyåret. Høsten 2001 tok jeg over som daglig leder, og i perioden fram til våren 2003 fokuserte vi spesielt på; •

Å fylle ordet ”kompetansesenter” med innhold. Vi snakket med musikere, arrangører, organisasjoner og bransje for å finne ut hvilke behov og ønsker de hadde til Brak som kompetansesenter og interesse­ organisasjon

Starte opp kompetansehevende arbeid og informasjonsarbeid, som kursing og rådgivning. Vi laget også Braks første ”Søknadsguide”, og begynte arbeidet med å fylle nettsidene med matnyttig innhold

Politisk lobby; Brak trengte forutsigbare økonomiske rammer for å kunne tenke og planlegge langsiktig. I tillegg var den såkalte ”Rocke­ planen” som skulle sikre økte bevilgninger til flere deler av musikk­ miljøet endelig vedtatt våren 2001, men det gjensto fremdeles mye politisk lobby for å få gjennomslag for økte bevilgninger i kommunebudsjettene

Nettverksbygging mellom musikkmiljøet og Bergens næringsliv, blant annet gjennom samarbeid med Bergen Næringsråd og Innovasjon Norge

Brak var på den tiden organisert som en paraplyorganisasjon, med tolv medlemsorganisasjoner som “eiere”. Selv om det hovedsakelig var konsert­arrangører blant medlemsorganisasjonene, var det enighet om at


Ungdomskulen

Brak skulle være et kompetansesenter for hele det rytmiske miljøet – fra artister til arrangører og musikkbransjen for øvrig. Likevel ble det tydelig gjennom disse første årene som kompetansesenter at det ikke var riktig at Brak var organisert som drevet av noen få medlemsorganisasjoner. Vi satte derfor ned en revisjonskomité som begynte arbeidet med å se på hvordan Brak burde være organisert i framtiden. Jeg opplevde at det var mye entusiasme, optimisme, engasjement og vilje i Bergens musikkmiljø i disse årene. Det var utrolig inspirerende å se hvordan stadig flere aktører bidro til en voksende, om enn ustabil og sårbar, musikk­ bransje. – Faktisk så inspirerende at jeg valgte å kaste meg uti det selv, men det er en helt annen historie….


Milepælen Daglig leder Line Endresen om Brak-årene 2003-2007

Jeg tok over en organisasjon i endring. Man hadde avsluttet prosjektkontoret, ryddet, begynt fokuset på kompetanseheving og tatt en intern evaluering av organisasjonen. Konklusjonen var enkel: Skulle Brak være levedyktig var vi nødt til å fornye oss. Ellers kunne vi bare legge ned. Store omveltninger krevdes. Vi måtte bli demokratiske slik at hele miljøet kunne påvirke og vi måtte styrke det vi var best på- nemlig til å samle og dele den kompetansen som allerede fantes i Bergen. Vi begynte derfor med å ­endre vedtektene, lage langsiktige planer og styrke det faglige arbeidet gjennom kursing, trykksaker og bistand. Vi jobbet bevisst for å nå flere og satte støtet inn mot de miljøene der man hadde dårlig kjennskap og kunnskap, for slik å forankre Braks arbeid bredere i hele miljøet. Dette var en periode der miljøet blomstret. Politikere begynte å snakke om kultur og næring, næringslivet begynte å se verdien av kultur og man hadde et fantastisk musikkmiljø der mange artister hadde begynt å gjøre seg bemerket, samtidig som stadig flere etablerte selskaper rundt disse artistene. Brak mottok på den tiden støtte fra kommunen og fylkeskommunen. ­Økonomien var sunn, men vi var hele tiden avhengig av å søke prosjektmidler for å få gjennomført alle de gode ideene. For å kunne gi et enda bedre tilbud til musikkmiljøet trengte vi mer forutsigbarhet, slik at vi kunne planlegge i et lengre perspektiv. Arbeidet for å komme på Statsbudsjettet var i gang. Et omfattende politisk arbeid begynte. Vi pugget partiprogram, laget argumentasjonsrekker som passet de forskjellige partienes politikk, deltok på alt av møter og seminarer slik at Brak gikk igjen på alle relevante deltakerlister, allierte oss med kulturinteresserte politikere på regionalt og nasjonalt nivå,


Casiokids «shuffle»

engasjerte oss i samfunnsdebatten, sprang i korridorene på Stortinget og gjennomførte en million samtaler og møter med enkeltpolitikere. Til slutt fikk vi også god kontakt med ministeren selv. I 2007- ti år etter at organisasjonen ble etablert - kom Brak inn på fast post på Statsbudsjettet. En lang kamp var over og en viktig milepæl nådd. Det var starten på en ny epoke og det ble da naturlig å gi stafett­ pinnen videre.

Heia Brak, verdens tøffeste tenåring. Gratulerer! Når jeg var på din alder, var jeg omtrent absolutt invers så kuul som du er. Jeg kan betrygge deg, med at det skjer få endringer i kuulhet de neste 15 årene. Jeg spår gode tider fremover.

Gisle Martens Meyer Ugress


Fra tragedie til erobring FRØYDIS MOBERG om sin periode som daglig leder 2007 til 2010

Jeg fikk overrukket en organisasjon som allerede hadde oppnådd veldig mye og miljøet sto sterkt. Politisk gjennomslagskraft som mine forgjengere hadde kjempet for over mange år var etablert lokalt og nasjonalt, og Brak var inne som fast post på Statsbudsjettet! Det gjorde at vi kunne fokusere enda mer innover, altså på miljøet og deres behov. Vi fikk til mye i løpet av de tre årene, bl.a. fikk vi gjennomslag for et investeringsfond for musikk i Bergen, samt startet en heftig satsing på å etablere Brak for miljøet i Sogn & Fjordane, og Hordaland forøvrig. Denne satsningen førte også til at BRAK (Bergens Rockaktører) ble endret til «bare» Brak! Et Brak for alle altså, også i navnet. – endelig! Men én hendelse preget perioden mer enn noe annet – Skuteviksbrannen høsten 2008. Over 60 band mistet øvingslokalene sine og ikke minst alt ­utstyr og arbeid over mange år. På toppen av det hele manglet mange av bandene forsikring. Dette ble den største nedturen for miljøet i byen, men på mange måter også den største oppturen i perioden. Brannen var et sterkt tilbakeslag for musikkmiljøet i Bergen, men den viste også klart og tydelig det miljøet har meldt i en årrekke, nemlig samholdet i musikkbransjen. Også samholdet utover Bergen kom klart til syne. Parallelt med politisk jobbing for å forsøke å skaffe nye øvingslokaler til bandene, arrangerte vi «Dugnad» i samarbeid med Mikal Telle og USF (v/ Sindre Didriksen); En to dagers festival til inntekt for bandene som mistet utstyret sitt. Band fra Skutevikens øvingslokaler, andre lokale artister og store nasjonale og internasjonale band stilte opp gratis slik at Skuteviksbandene kunne få mulighet til å kjøpe nytt utstyr og fortsette å lage god musikk. Til sammen over 40 band, og navn som The Whitest Boy Alive, Datarock, Audrey Horne, John Olav Nilsen & Gjengen og Kim Hiortøy var å finne på programmet.


er

lf

Ve d

Gjennom «Dugnad» og støtte fra blant andre GramArt fikk de fleste bandene midler til å dekke inn tapt utstyr gjennom en søknadsbasert ordning. Og vår 2010 sto Marineholmen Øvingspark ferdig –med 16 musikkbinger til øving og pre-produksjon. Samme år åpnet også Bergen Kjøtt sine lokaler og miljøet hadde nå fått nye øvingsmuligheter og nye steder å samles for å fortsette de kreative prosessene. Dette var som sagt en tung periode for miljøet, men det de fleste satt igjen med var at vi så at samarbeids- og innsatsviljen var så enorm. Overveldende respons og et sterkt ønske om å hjelpe preget tiden, og miljøet var fast ­bestemt på å ikke la seg knekke. Og det klarte vi!


Rekruttering og profesjonalisering Nåværende daglig leder Jørgen Skauge om perioden fra 2010

Da jeg overtok som daglig leder i august 2010 var det med en blanding av stolthet og ærefrykt. Ærefrykt over å skulle lede landets rollemodell for rytmiske kompetansesentre de neste 3 årene og stolt over å få lov til å være med å bidra til å bygge organisasjonen videre. Brak har valgt i denne perioden valgt å satse på de yngre aktørene ved å gi dem spesialtilpassede kurs igjennom Brak Basic paraplyen, men også tungt på eliten ved å gjenopplive Business Boot Camp hvor vi har hatt 12 bedrifter igjennom et program for å fokusere på forretningsmodellering og utvikling. Her har de laget skreddersydde forretningsplaner for videre arbeid internt i bedriftene samt mot eksterne parter som Buzz og Innovasjon Norge. I 2012 videreføres fokuset på rekruttering og vi satser videre på eliten via egne program og ikke minst ved å gi bransjen de første studiepoengene i Bergen gjennom Musikkartistutvikling i et samarbeid med Universitetet i Tromsø. Bransjetreffet Blest blir nok en gang gjennomført i Nordfjordeid i september og har som mål å samle og øke kompetansen til musikkmiljøet i Sogn og Fjordane. Når vi i tillegg har daglig drift, 15 års feiring, rundt 20 øvrige kurs fordelt i regionen, Manøver og ikke minst går svanger med kanskje det mest ambisiøse bokprosjektet i vår historie vet vi at det kommer til å bli nok et travelt år for oss. Den viktigste årsaken til at Brak er i den posisjonen vi har er ikke bare grunnet en historisk rekke av kompetente styrer og dyktige administrasjoner, men på grunn av at behovet vokste ut fra et levende og sultent musikkmiljø. I løpet av våre 15 år har vi vokst sammen med miljøet og nå er vi flere medlemmer enn noen gang. Utfordringen er som alltid å være i takt med miljøet samt å være på ballen. Vi oppfordrer derfor alle våre nesten 800 medlemmer til å gi oss innspill via telefon, e-post, besøk på kontoret eller ved å stoppe oss på gaten slik at vi kan snakke deres sak på en best mulig måte. Uten medlemmene er det ingen Brak. Gratulerer til medlemmene, styret, administrasjonen og alle våre samarbeidspartnere. Sammen skal vi løfte musikkmiljøet til nye høyder også de neste 15 årene.


Silje Nes


2004

By:larm i Bergen GAFFA

2003

Brak omorganiseres

2002

2001

Første kurs BRAK gir ut Søknadsguiden

2000

Bergen får Kulturbyåret By:larm i Bergen

1999

BRAK registrert i Brønnøysund BRAK setter norgesrekord med 1,1 MNOK i prosjektstøtte til rock

1998

Bergen første by med «Rockeplan»

1997

BRAK opprettes


2012

Musikkartistutvikling Brak 15 år

2011

Blest Business Boot Camp Brak gir ut The Music Guide to Bergen, Hordaland and Sogn og Fjordane

2010

Brak utvider til Sogn og Fjordane Brak gir ut Lyden av Hordaland & Sogn og Fjordane Brak gir ut Søknadsguiden 3.utgave

2009

Brak gir ut Turnehåndboken BRAK blir til Brak

2008

Skuteviksbrannen GAFFA 2008 Dugnad

2007

Innpass på statsbudsjettet 10 års jubileum og fest på Stortinget

2006

BRAK gir ut Musikkbyen Bergen BRAK gir ut Sikkerhetshåndboken BRAK gir ut Musikk & Juss Internasjonaliseringsmidler fra visjonvest

2005

BRAK gir ut Søknadsguiden 2.utgave


Fjorden, baby!


sissy wish


Brak 15 år i Bergen og 2 år i Sogn og Fjordane! Stig Ese Eliassen Brak avdeling Sogn og Fjordane

I 2010 opna Brak avdeling i Sogn og Fjordane med kontor og ei stilling i 50%. Eg vart tilsett ved årsskiftet og 4. januar 2010 hadde eg, i ei kjenslerøre av ”yes!!” og ”hjelp”, min fyrste dag i Brak-stolen. På det tidspunktet hadde ­ikkje Brak nokon medlemmar frå Sogn og Fjordane, og folk i musikkmiljøet hadde liten eller ingen kjennskap til organisasjonen. Oppgåva i starten var å gjera miljøet klar over Brak og kva organisasjonen kan nyttast til. Etter to år har organisasjonen fått eit feste, og Brak har når eg skriv dette 125 ­medlemmar i fylket. Ungdomskulen

Blest 2012

møteplassen for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane Nordfjordeid 7.-9. september Vil du spele? Send e-post med info og link til musikk til blest@brak.no les meir om Blest på www.brak.no


Vi i Lutt, musikkredaksjonen til NRK Sogn og Fjordane ser at Brak på kort tid har fått ei viktig rolle i musikklivet i fylket. Spesielt vil vi trekke fram bransjetreffet Blest som vi meiner er noko av det mest spennande som er skapt i 2011. Brak har vore som eit friskt pust for musikklivet i Sogn og Fjordane. - Dei tilfører arrangørar og musikarar inspirasjon og kompetanse som vil kunne løfte miljøet og resultere i eit rikare musikkliv i fjordfylket. - Vi i Malakoff er superførnøgd med at Brak har slått rot i Sogn og Fjordane.

Stian Sjursen Takle Lutt

Arnt-Ivar Naustdal Malakoff Rockfestival

Igjennom dei to første åra i Sogn og Fjordane har Brak, i tillegg til å bistå medlemmane i deira utfordringar, arrangert 25 kurs i alt frå låtskriving og musikkproduksjon til booking og musikkjuss. Me har jobba for å kunna fungera som eit knutepunkt, og freista å gjera folk som driv med musikk i fylket klar over kvarandre. Dette lukkast me kanskje best med gjennom å arrangere bransjetreffet Blest som gjekk av stabelen for første gong på Eid i september 2011. Målet var å samla aktørar frå musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane til ei helg i musikken sitt teikn og med eit særleg fokus på Sogn og Fjordane. Godt og vel 100 deltakarar var til stades denne helga og Blest vart ein suksess som me ynskjer å etablera som ein årlig møteplass. Det har vore ekstremt spanande og lærerikt å jobba i Brak so langt, og eg har vorte kjent med ein stor del av musikkmiljøet i fylket, faktisk ein større del enn eg trudde eksisterte. Mitt inntrykk er at det som spring ut frå miljøet langt på veg er på tross av Sogn og Fjordane, ikkje på grunn av. Ser ein vekk frå tilgang på øvingslokale, er ikkje fylket ein enkel stad å driva med musikk. Denne utfordringa løyser ikkje Brak aleine, men igjennom det fellesskapet som er i grying har enkelte ting allereie snudd til det betre. Eg har lyst å ­nytta høve til å takka alle dykk som nyttar dykk av Brak i Sogn og Fjordane. Det er kunn på dykkar premissar og med dykkar stempel organisasjonen kan fungera og utvikla seg i Sogn og Fjordane.


Bølgebyen Einar «Engelen» Engelstad

Fredrikstad bærer tilnavnet plankebyen. Oslo kalles tigerstaden. Skulle man gi noe benevnelse på Bergen måtte det være bølgebyen. I hvert fall dersom en tar rocken med i betraktning. En bølge er i stadig bevegelse. Har sine topper og daler. De siste årene har dette vært betegnende for det bergenske musikkmiljøet. Det går tilsynelat­ ende opp og ned. I hvert fall dersom en skal tro det som står i avisene. For selvfølgelig er hele bølgejippoen medieskapt. Dersom to-tre bergensband blir populære på samme tid, er bergensbølgen nok en gang et faktum. Nå skal det innrømmes at suksess i rockebransjen ofte er bygget på tilfeldig­ heter. Selvfølgelig er det også nødvendig det med talent, tålmodighet og godt håndverk. Men du må også ha flaks. Likevel hjelper dette lite dersom du også ikke har gode rådgivere på plass. Det er ikke få lottomillionærer som har surret vekk pengene sine. Ei heller er det få artister som har rotet vekk karrieren sin etter å ha satt sin lit til de gale personene. I så måte har det absolutt sine fordeler å bo i Bergen. Riktignok er det ikke så mye vill vest og cowboyvirksomhet i musikkverdenen som for noen år siden, men det er likevel lett å gå seg vill. Ikke alle kan eller vil bli rockestjerne. Det er ikke noe galt i det å være amatør. Men ei heller er det galt å ha ambisjoner. Det er da Brak er god å ha. Det hjelper nemlig lite å være verdens beste band i øvingslokalet dersom du ikke vet hvordan du skal komme videre. Hvordan du skal skaffe penger til turneer og prosjekter, og hvordan du skal skaffe deg spillejobber. Mye er snudd på hodet i dagens digitale tidsalder, men fremdeles gjelder ordtaket «There’s no business like showbusiness.»


Trondheim, Oslo og Namsos har fått sine rockemuseer. Bergen var ikke spesielt interessert da saken kom opp i sin tid. Her i byen velger vi heller å satse på å utvikle det levende og skapende miljøet. I år fyller Brak 15 år. Kanskje ikke all verden i rockehistorisk sammenheng, men likevel nesten dobbelt så lenge som karrieren til The Beatles. (Selv om Rolling Stones har holdt på mer enn tre ganger så lenge.) Bølgebegrepet er kanskje noe utgått på dato. Rockebyen Bergen er derimot i høyeste grad vital og oppegående. Bergensere er kanskje ikke spesielt mer musikalske enn resten av den norske befolkning. (Selv om det til tider ­kanskje kan virke slik.) Det som likevel trygt kan slåes fast er at så lenge vi har Brak på plass, er utgangspunktet for en ny bølge så godt som det kan bli. Kings of convenience

Etter at Hulen sjølv var med i oppstarten av Brak er me er stolte over å sjå korleis organisasjonen har utvikla seg til eit kompetanserikt støtteapparat som alltid er tilgjengeleg - og alltid med eit godt svar. Gratulera med jubileet, me ser fram til nye gode år!

Hulen


Brak og Bergensrockerne sin seiersgang gjennom de kulturpolitiske irr­ganger i Bergen kommune startet ikke ­akkurat som en suksess. Brak hadde knapt nok rukket å etablere seg før Bergen by­styre med knapt flertall vedtok omtrent følgende formulering: ”Rock og rytmisk musikk er ikke berettiget til kommunal støtte”. Vedtaket skjedde i forbindelse med at Bystyret (jeg tror det var i 1997) vedtok en ny kunstplan for Bergen kommune, og hvor altså det som på et litt byråkratisk språk kalles ”rytmisk musikk” ble ute­ stengt fra det gode kulturselskap. Jeg husker det godt, for jeg var selv en (høyst ufrivillig) del av dette flertallet. I lang tid etterpå hadde jeg sjelekvaler fordi jeg ikke hadde turt å utfordre partipisken i Høyre. Noen år senere skulle jeg selv bli kulturbyråd for Høyre, og få gleden av å utforme og implementere en langt mer inkluderende og offensiv kulturpolitikk, der rocken ikke bare fikk være med, men attpåtil fikk egen ”rockeplan” og der Brak ble en viktig og kompetent samarbeidspartner for Bergen kommune. Og stolte kunne vi observere at Brak ble modell for lign­ ende initiativer i andre byer, og at det overalt ble sagt ”Look to Bergen”. Det er med stor glede jeg slutter meg til gratulantene ved 15-års jubileet!

Henning Warloe Stortingsrepresentant

Jon olav nilsen og gjengen

ida maria


Lars Vaular og girson

De siste årene har det vært en gryende vilje til å profesjonalisere musikknæringen i Bergen, og man kan trygt si at Brak har vært et viktig samlingspunkt i dette arbeidet. Det var således gjennom et Brak-prosjekt i 2008 at den første spiren til MADE sin eksistens ble sådd. Hvis Bergen som musikkby skal nå nye høyder vil det krever en kjerne av ­stabile næringsaktører som kan representerer kontinuitet av kunnskap og nettverk. Grunnlaget er lagt, ­mulighetene er enorme, Brak samler trådene.

Per Mygland Made Management


Det er smått fantastisk å se hvor langt Brak har kommet på sine første 15 år. Jeg ble selv oppmerksom på Brak tidlig på 2000-tallet, og satt selv som styre­ leder i overkant av to perioder kort tid etter. Det var en mildt sagt lærerik periode – det var ikke rent sjeldent spørsmål a la: ”hva sier jeg nå?” ble stilt under de første styremøtene. Det var alltid hjelp å hente hos administrasjonen; selve dynamoen i organisasjonen sin fantastiske vekst.

Datarock

Fra lokalt hjelpekontor til nasjonalt forbilde og post på statsbudsjettet, er Brak det ypperste symbolet på Bergen som musikkby i vekst og med et voldsomt potensiale. Musikken og den kreative galskapen har vært på plass lenge; det er strukturering og profesjonalisering som kan ta bergensbølgen videre – med andre ord: Brak.

Ivar Peersen Enslaved

Kjære spenstige jubilant! Buzz gratulerer Brak med dagen, og vi gleder oss til å videreføre det gode sama­rbeidet vi har hatt inn i 2012! Sammen med Brak skal Buzz as være med på å skape en levedyktig og vital bransje med stabile arbeidsplasser, nyrekruttering og solide selskaper. Bergen skal være Norges mest spenn­ ende, mest profesjonelle og mest interessante musikkby. Basta! Vi er glad for å ta del i dette sammen med en frisk og rask tenåring! Enslaved

Buzz v/ prosjektleder Stein Bjelland


Brak har spilt en nøkkelrolle i profesjonaliseringen av musikk­ byen Bergen - ikke minst for oss i Datarock & YAP. Tusen takk for all hjelpen så langt, og gratulerer med 15 årsdagen!

Fredrik Saroea (DATAROCK / Young Aspiring Professionals)

Jeg startet min første platebutikk i 1995. Det var ut i fra denne butikken jeg startet Tellé Records. Jeg har hatt gleden av å følge Brak fra starten og kan si at uten Brak hadde ikke musikk­ miljøet i Bergen, eller Norge vært det samme. Jeg har fått mye hjelp av Brak opp gjennom årene. Brak lærte meg å skrive søknader så vel som at de arrangerer veldig spennende kurs. Jeg var også heldig å samarbeide med Brak når vi arrangerte den store Dugnadsfestivalen for alle bandene som mistet utstyret sitt i Skuteviksbrannen. Brak er en stor grunn for at Bergen har et så fantastisk produktivt musikkmiljø!

Mikal Telle Tellé Records

John hegre


Brak 1997-2012 1997

2000

Rådet: Medlemmer fra AKKS, Aktive

Rådet: Medlemmer fra AKKS, Aktive Studenters Forening, Bergen Blues & Roots Festival, Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening, Det Akademiske Kvarter, VIBB, Eggstockfestivalen, Kulturhuset USF, Norsk Rockforbund, Stiftelsen Hulen, Studentfestivalen FeBer, UKEN (NHHS)/ Backline

Studenters Forening, Bergen Blues & Roots Festival, Bergen Realistforening, Det Akademiske Kvarter, Eggstockfestivalen, Kulturhuset USF, Norsk Rockforbund, Opplysningskontoret for Band, Stiftelsen Hulen, Studentfestivalen FeBer, UKEN (NHHS) / Backline, VIBB Pål Henriksen - prosjektleder Torfinn Nergaard Andersen - konsulent

1998 Rådet: Medlemmer fra AKKS, Aktive Studenters Forening, Bergen Blues & Roots Festival, Bergen Realistforening, Det Akademiske Kvarter, Eggstockfestivalen, Kulturhuset USF, Norsk Rockforbund, Opplysningskontoret for Band, Stiftelsen Hulen, Studentfestivalen FeBer, UKEN (NHHS) / Backline, VIBB

Pål Henriksen - daglig leder Jo Strand - konsulent Tor Kristian Lund – sivilarbeider (delt med Ole Blues)

2001 Styreleder: Mona Størseth Styremedlemmer: Kjersti Vikør, Vidar Glesnes og Anders Hosszu

Pål Henriksen - prosjektleder Torfinn Nergaard Andersen - konsulent

Jo Strand - daglig leder ut august 2001 Tonje Kaada - konsulent Stig Sandbakk - sivilarbeider Tonje Kaada - daglig leder fra september 2001

1999

2002

Rådet: Medlemmer fra AKKS, Aktive

Styreleder: Mona Størseth Styremedlemmer: Stig Sandbakk, Vidar

Studenters Forening, Bergen Blues & Roots Festival, Bergen Realistforening, Det Akademiske Kvarter, Kulturhuset USF, Norsk Rockforbund, Stiftelsen Hulen, Studentfestivalen FeBer, UKEN (NHHS) / Backline, VIBB Pål Henriksen - daglig leder Jo Strand - konsulent

Glesnes og Anders Hosszu Tonje Kaada - daglig leder Stig Sandbakk - sivilarbeider Jørgen Wold – konsulent fra februar 2002 Werner Røyseth - sivilarbeider

2003/2004 Styreleder: Ivar Peersen Styremedlemmer: Kjersti Vikør, Erik Sandquist, Stig Hjelmeland

Sandbakk,

Christer

Tonje Kaada - daglig leder ut mai 2003 Jørgen Wold - konsulent Tobias Toresen Næss - sivilarbeider Line Endresen - daglig leder fra juni 2003


2004/2005

2009/2010

Styreleder: Ivar Peersen Styremedlemmer: Mads Bendik Hatlevik,

Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Geir Luedy, Arne

Erik Sandquist, Heidi Marie Vestrheim, Harald Victor Hove, Kåre Ivar Skjørestad (vara)

Kristian Teigland, Ramona Helen Horn, Tommy Haltbakk, Asle Birkeland (vara)

Line Endresen - daglig leder Jørgen Wold - konsulent til oktober 2004 Silje Wergeland - konsulent fra oktober 2004 Ruben Otto Nesse - sivilarbeider

2005/2006 Styreleder: Mads Bendik Hatlevik / Inga Moen Danielsen

Styremedlemmer: Heidi Marie Vestrheim, Harald Victor Hove, Kåre Ivar Skjørestad, Inga Moen Danielsen, Ivar Vogt (vara) Line Endresen - daglig leder Silje Wergeland - konsulent

2006/2007 Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Ivar Vogt,

Geir Luedy, Heidi Marie Vestrheim, Kåre Ivar Skjørestad, Robin Mortensen (vara) Line Endresen - daglig leder Silje Wergeland - konsulent ut juni 2006 Martin Kvam - konsulent fra juli 2006

2007/2008 Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Heidi Marie ­Vestrheim, Ivar Vogt, Geir Luedy, Gisle Martens Meyer, Calle Hamre (vara) Line Endresen - daglig leder ut juni 2007 Martin Kvam - informasjonskonsulent Frøydis Moberg - daglig leder fra juni 2007

2008/2009 Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Arne Kristian Teigland, Gisle Martens Meyer, Geir Luedy, Jette Christensen(til februar) Asle Birkeland (vara) Frøydis Moberg - daglig leder Martin Kvam - informasjonskonsulent Jette Christensen - administrasjonsmed­ arbeider fra mars 2009

Frøydis Moberg - daglig leder ut juni 2010 Martin Kvam - informasjonskonsulent Stig Ese Eliassen - prosjektleder Sogn og Fjordane Jette Christensen - administrasjonsmed­ arbeider ut september 2010

2010/2011 Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Raymond Tungesvik, Geir Luedy, Arne Kristian Teigland, Ramona Helen Horn, Viggo Randal (vara) Jørgen Skauge - daglig leder fra august 2010 Stig Ese Eliassen - prosjektleder Sogn og Fjordane Martin Kvam - informasjonskonsulent Karen Sofie Sørensen - prosjektmedarbeider fra november 2010

2011/2012 Styreleder: Inga Moen Danielsen Styremedlemmer: Raymond Tungesvik, Audun Humberset, Charlotte Spurkeland, Emilio Sanhueza, Andreas Macsik, Tommy Vikdal, Victoria Moldekleiv (vara) Jørgen Skauge - daglig leder Stig Ese Eliassen - prosjektleder Sogn og Fjordane Martin Kvam - informasjonskonsulent Karen Sofie Sørensen - prosjekt­medarbeider Periodene fra og med 2003 løper fra/til årsmøte i april.


Brak markerer jubileet

I Oslo under by:Larm torsdag 16. februar og med jubileumsfest

p책 LOgen i Bergen fredag 14. september 2012


Design Grandpeople Foto Eirik Lande Trykket hos Molvik grafisk

Visste du at det er gratis å bli medlem i Brak og at alt av kurs, hjelp, veiledning og medlemsfordeler er gratis? Meld deg inn på

www.brak.no

Publikum på «Dugnad»


Brak er interesseorganisasjonen for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. Vår visjon er at regionen skal være et attraktivt sted å etablere seg og virke i, som aktør i musikknæringen. Brak har siden opprettelsen i 1997 fungert som kontaktpunkt, kompetansehevende organ og en hjelpende hånd for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet i regionen.

Brak har kontorer i Bergen og ­Leikanger. Kom innom eller kontakt oss på brak@brak.no eller 55557550 Du finner oss også på: facebook.com/brakbrak twitter.com/brak_musikk www.brak.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.