2.3.4. Markmalurtøyelokkmøll (Bucculatrix ratisbonensis

2.3.4. Markmalurtøyelokkmøll (Bucculatrix ratisbonensis)

Foto: Hallvard Elven

Rødlistekategori: Sårbar (VU).

Status

Funnet på 19 lokaliteter i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Hedmark og Østfold (Appendiks A4).

Utseende

Vingespenn 8 mm. Vingene er hvite med brunlige, skrå skygger og en svart prikk langt ute på vingen. Som andre arter i slekten Bucculatrix har arten en skjelldusk ved antenneroten som danner et «øyelokk».

Økologi

Arten finnes på tørre områder med kalkrik grunn der forekomsten av markmalurt er relativt stor, gjerne langs kysten. Den flyr sannsynligvis i to generasjoner, i juni og igjen i august. Larven minerer blader av markmalurt. Overvintringen skjer sannsynligvis som fullvoksen larve. Forpuppingen skjer i en hvit, avlang kokong festet på blader eller stilker av vertsplanten (Svensson 1971; Bengtsson & Johansson 2011) (Fig. 5).

Trusler

Slitasje og utbygging av strandsonen og andre tørre, solrike områder hvor vertsplanten vokser.

Skjøtselstiltak

Hindre gjengroing av tørrenger langs kysten.

Overvåkingsmetodikk

De hvite kokongene kan finnes på vertsplanten i mai/juni og i siste halvdel av juli. Den voksne sommerfuglen kan slaghåves i juni og august.

Kommentar

Tre tomme kokonger ble funnet på markmalurt på Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya i juli 2014. Dette er ny lokalitet for arten.

Figur 4. Vertsplanten markmalurt vokser på svært grunnlendt kalkholdig mark, gjerne på åpent berg. Foto: Hallvard Elven

Figur 5. Puppe av markmalurtøyelokkmøll på fjorårsstengel av markmalurt. Foto: Karsten Sund