2.3.4. Markmalurtøyelokkmøll (Bucculatrix ratisbonensis)
Foto: Hallvard Elven
Rødlistekategori:
Sårbar (VU).
Status Funnet på 19 lokaliteter i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Hedmark og Østfold (Appendiks A4). Utseende Vingespenn 8 mm. Vingene er hvite med brunlige, skrå skygger og en svart prikk langt ute på vingen. Som andre arter i slekten Bucculatrix har arten en skjelldusk ved antenneroten som danner et «øyelokk». Økologi Arten finnes på tørre områder med kalkrik grunn der forekomsten av markmalurt er relativt stor, gjerne langs kysten. Den flyr sannsynligvis i to generasjoner, i juni og igjen i august. Larven minerer blader av markmalurt. Overvintringen skjer sannsynligvis som fullvoksen larve. Forpuppingen skjer i en hvit, avlang kokong festet på blader eller stilker av vertsplanten (Svensson 1971; Bengtsson & Johansson 2011) (Fig. 5). Trusler Slitasje og utbygging av strandsonen og andre tørre, solrike områder hvor vertsplanten vokser.
24
