2.3.8. Lakrismjeltblåvinge (Plebejus argyrognomon

2.3.8. Lakrismjeltblåvinge (Plebejus argyrognomon)

Foto: Vladimir Kononenko

Rødlistekategori: Kritisk truet (CR). Fredet.

Status

I Norge er arten historisk kjent fra ni lokaliteter i Asker og Bærum samt et ukjent sted i Oslo (belegg fra ca. år 1900) (Aarvik et al. 2000, Endrestøl & Bengtson 2012b) (Appendiks A8). Arten har gått drastisk tilbake i Norge, og i 2008 fantes den sannsynligvis bare på én gjenværende lokalitet. Arten ble forsøkt reintrodusert til to tidligere levesteder i 2013 (Elven 2014, Elven et al. 2014), men grundig kartlegging i 2014 tyder foreløpig på at den nå er utdødd i Norge. I Sverige finnes arten på et svært begrenset område lengst nord i Kalmar län og i tilgrensende del av Östergötlands län (Ekroth 2005, Ekroth & Lindeborg 2006, Lindeborg 2007). Også i Sverige er arten i sterk tilbakegang.

Utseende

Vingespenn 28-34 mm. Hannen har blå vinger med smal, svart vingekant. Hunnen er blå med mer utbredte mørke vingetegninger og med en rad oransje kantmåner på bakvingene og en svakere rad på framvingene. Undersiden er lyst gråbeige med svarte, hvitringede pletter og et kantbånd av oransje pletter. Arten kan lett forveksles med flere lignende blåvingearter.

Økologi

Arten er sannsynligvis en varmetidsrelikt og finnes bare i områder med lang vekstsesong og liten årsnedbør. Den forekommer i sydvendte kalktørrenger og skogkanter hvor det både vokser rikelig med nektarplanter som tistel, rødknapp og knoppurt og rikelig med soleksponert lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos).

Trusler

Slått av veikanter og «ugrasmark» gjennom hele sesongen, i tillegg til utbygging og slitasje. Gjengroing av egnede engområder og konkurranse med svartelisteplanter. Sommerfuglen er mer sårbar for gjengroing og utskygging enn vertsplanten, som gjerne trives i halvskygge.

Skjøtselstiltak

Forekomster av vertsplanten lakrismjelt bør skjøttes for å unngå gjengroing. Slått bør foretas sent i sesongen, etter blomstringsperioden.

Overvåkingsmetodikk

Den voksne sommerfuglen kan observeres på enger med store bestander av lakrismjelt i juli og august. Man må være oppmerksom på forvekslingsfare med andre blåvinger, særlig idasblåvinge og tiriltungeblåvinge. Larvene kan finnes på vertsplanten fra slutten av mai og utover i juni. De skjuler seg ofte i blader som ikke er helt utsprungne, men kan avsløres ved tilstedeværelsen av maur som varter dem opp. Larvene er likevel generelt vanskeligere å finne enn de voksne.

Kommentar

Arten ble ikke påvist under årets undersøkelse og ble heller ikke søkt aktivt etter. De undersøkte lakrismjeltpopulasjonene på Lindøya, Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya, Bygdøy og Rustadsaga ble vurdert med hensyn på egnethet for arten. Som i tidligere år ble det konkludert med at Bygdøy er det området i kommunen som har størst potensial for arten, og da særlig området rundt Bygdøy sjøbad hvor det vokser rikelig med lakrismjelt (Endrestøl et al. 2011). Bestandene ligger likevel sannsynligvis for skyggefullt til for arten, og det er begrenset med nektarplanter i områdene rundt. Lakrismjeltbestandene på Lindøya, Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya og Rustadsaga ble alle vurdert som for små og/eller for skyggefulle for arten.

Figur 10. Larve (t.v.) og voksen hunn (t.h.) av lakrismjeltblåvinge. Bilder fra oppalsprosjektet på arten. Foto: Hallvard Elven