2.3.8. Lakrismjeltblåvinge (Plebejus argyrognomon)
Foto: Vladimir Kononenko
Rødlistekategori:
Kritisk truet (CR). Fredet.
Status I Norge er arten historisk kjent fra ni lokaliteter i Asker og Bærum samt et ukjent sted i Oslo (belegg fra ca. år 1900) (Aarvik et al. 2000, Endrestøl & Bengtson 2012b) (Appendiks A8). Arten har gått drastisk tilbake i Norge, og i 2008 fantes den sannsynligvis bare på én gjenværende lokalitet. Arten ble forsøkt reintrodusert til to tidligere levesteder i 2013 (Elven 2014, Elven et al. 2014), men grundig kartlegging i 2014 tyder foreløpig på at den nå er utdødd i Norge. I Sverige finnes arten på et svært begrenset område lengst nord i Kalmar län og i tilgrensende del av Östergötlands län (Ekroth 2005, Ekroth & Lindeborg 2006, Lindeborg 2007). Også i Sverige er arten i sterk tilbakegang. Utseende Vingespenn 28-34 mm. Hannen har blå vinger med smal, svart vingekant. Hunnen er blå med mer utbredte mørke vingetegninger og med en rad oransje kantmåner på bakvingene og en svakere rad på framvingene. Undersiden er lyst gråbeige med svarte, hvitringede pletter og et kantbånd av oransje pletter. Arten kan lett forveksles med flere lignende blåvingearter. Økologi Arten er sannsynligvis en varmetidsrelikt og finnes bare i områder med lang vekstsesong og liten årsnedbør. Den forekommer i sydvendte kalktørrenger og skogkanter hvor det både vokser rikelig med nektarplanter som tistel, rødknapp og knoppurt og rikelig med soleksponert lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos).
32
