3.4. Overvåkingsartene

Solblomengmøll ble ikke påvist med sikkerhet i årets undersøkelse. På Lønnås i Sørkedalen ble det imidlertid funnet et solblomblad med tomme miner som er forenlige med arten (Fig. 36). Lokaliteten huser en relativt bra bestand med solblom, og flere insektarter knyttet til solblom ble funnet der: solblombåndflue (Tephritis arnicae) (Fig. 39), solblommalmveps (Pteromalus arnicae) (Fig. 38) og antatte miner av solblomminérflue (Phytomyza arnicae) (Fig. 37). Det er sannsynlig at møllen finnes der, men ytterligere undersøkelser trengs for å verifisere det. Lokaliteten er dessverre i ferd med å gro igjen, og uten skjøtselstiltak vil solblomen og de tilhørende insektartene sannsynligvis forsvinne i løpet av noen år. Møllen ble søkt etter uten suksess ved Kirkeby i Maridalen, men det er trolig at den fortsatt finnes på lokaliteten, som foreløpig er den eneste bekreftede lokaliteten for arten i Oslo kommune. Arten ble videre søkt etter uten suksess på tre solblomlokaliteter i Østmarka. Vertsplanten ble gjenfunnet på alle lokalitetene, men bestandene er sannsynligvis for små til å kunne huse møllen. Heller ingen av de andre insektartene knyttet til solblom ble funnet i Østmarka.

Markmalurtøyelokkmøll ble påvist på Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya gjennom funn av tomme kokonger på to ulike steder (Fig. 19). Dette er første funn av arten på denne øya. Arten ble søkt etter på Lindøya, Nakholmen og ved Huk og sjøbadet på Bygdøy uten suksess. Arten er i nyere tid kjent fra Ekebergskråningen, Bleikøya, Killingen og Malmøya i Oslo. Vertsplanten forekommer rikelig mange steder langs kysten og på øyene i Oslo, noe som gjør det sannsynlig at arten kan finnes flere steder i kommunen.

Liten lakrismjeltsekkmøll ble gjenfunnet på Bygdøy og på Gressholmen-HeggholmenRambergøya. Miner ble funnet ved Bygdøy sjøbad (Fig. 29), og både miner og larve(r) ble funnet ved henholdsvis Hengsenga på Bygdøy (Fig. 31) og på Gressholmen (Fig. 16). I tillegg ble det funnet miner ved en ny lokalitet: Rustadsaga i Østmarka (Fig. 49). Arten er sterkt kystbundet, og populasjonen ved Rustadsaga utgjør det første funnet av arten i Oslomarka. Fra Bærum er arten fra før kjent fra et par innlandslokaliteter. Arten ble lett etter på Lindøya og ved Paradisbukta på Bygdøy uten suksess. Den er tidligere påvist på begge disse lokalitetene og finnes sannsynlig fortsatt der.

Alantstengelvikler ble gjenfunnet på Lindøya (én imago). Den er tidligere kjent fra Lindøya og Malmøya i Oslo. Den ble lett etter uten suksess på Nakholmen og ved Ferd stadion på Bygdøy.

Alantfjærmøll ble gjenfunnet på Lindøya og Nakholmen. Tre larver ble samlet fra toppskudd av krattalant ved idrettsplassen på Lindøya og klekket i fangenskap (Fig. 26). Larver ble også

funnet og fotodokumentert i naturreservatet nord på øya ((Fig. 26)). På Nakholmen ble én larve funnet ved slaghåving av vertsplanten (Fig. 28). Denne viste seg å være parasittert av snylteveps av ukjent art. Arten ble lett etter uten suksess ved Ferd stadion på Bygdøy.

Lindepraktbille ble lett etter uten suksess ved Huk, ved Hengsenga og ved sjøbadet på Bygdøy. Arten er generelt svært vanskelig å påvise og har heller ikke latt seg påvise under tidligere års undersøkelser. Ved Hengsenga gård ble det observert døde greiner i toppen av et stort, gammelt lindetre ved gangveien like vest for gården, men disse lot seg ikke undersøke nærmere.

Dragehodeglansbille ble funnet svært fåtallig på en dragehodebestand på Nakholmen. Dette er første funn av arten fra denne øya, og arten er dermed kjent fra tre lokaliteter i Oslo. De to andre er Hovedøya og Bleikøya. Nakholmen har en god bestand av dragehode, og det var forventet at arten kunne finnes der selv om den ikke har latt seg påvise tidligere. Arten ble lett etter uten suksess ved Huk på Bygdøy, på Tåsen, i Grefsenåsen og ved Svartorsætra i Sørkedalen. Ved Huk skal det finnes en meget liten bestand av vertsplanten, men denne ble ikke gjenfunnet. Bestanden er neppe stor nok til å huse en bestand av billa. På Tåsen og i Grefsenåsen ble planten funnet svært fåtallig, og det er lite sannsynlig at billa finnes der. Ved Svartorsætra er det en god bestand av vertsplanten, men lokaliteten har også tidligere vært undersøkt uten at billa har latt seg finne. Man må anta at den ikke finnes der. På Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya finnes det en liten bestand av dragehode lengst sør på Heggholmen. Lokaliteten ble besøkt i 2014, men for sent i sesongen til at det var håp om å finne billa. Selv om dragehodebestanden er relativt liten, ble den vurdert som stor nok til at billa kan tenkes å finnes der.

En totaloversikt over norske funn av overvåkingsartene er gitt i Appendiks A1–A11.