3.4. Overvåkingsartene Solblomengmøll ble ikke påvist med sikkerhet i årets undersøkelse. På Lønnås i Sørkedalen ble det imidlertid funnet et solblomblad med tomme miner som er forenlige med arten (Fig. 36). Lokaliteten huser en relativt bra bestand med solblom, og flere insektarter knyttet til solblom ble funnet der: solblombåndflue (Tephritis arnicae) (Fig. 39), solblommalmveps (Pteromalus arnicae) (Fig. 38) og antatte miner av solblomminérflue (Phytomyza arnicae) (Fig. 37). Det er sannsynlig at møllen finnes der, men ytterligere undersøkelser trengs for å verifisere det. Lokaliteten er dessverre i ferd med å gro igjen, og uten skjøtselstiltak vil solblomen og de tilhørende insektartene sannsynligvis forsvinne i løpet av noen år. Møllen ble søkt etter uten suksess ved Kirkeby i Maridalen, men det er trolig at den fortsatt finnes på lokaliteten, som foreløpig er den eneste bekreftede lokaliteten for arten i Oslo kommune. Arten ble videre søkt etter uten suksess på tre solblomlokaliteter i Østmarka. Vertsplanten ble gjenfunnet på alle lokalitetene, men bestandene er sannsynligvis for små til å kunne huse møllen. Heller ingen av de andre insektartene knyttet til solblom ble funnet i Østmarka. Markmalurtøyelokkmøll ble påvist på Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya gjennom funn av tomme kokonger på to ulike steder (Fig. 19). Dette er første funn av arten på denne øya. Arten ble søkt etter på Lindøya, Nakholmen og ved Huk og sjøbadet på Bygdøy uten suksess. Arten er i nyere tid kjent fra Ekebergskråningen, Bleikøya, Killingen og Malmøya i Oslo. Vertsplanten forekommer rikelig mange steder langs kysten og på øyene i Oslo, noe som gjør det sannsynlig at arten kan finnes flere steder i kommunen. Liten lakrismjeltsekkmøll ble gjenfunnet på Bygdøy og på Gressholmen-HeggholmenRambergøya. Miner ble funnet ved Bygdøy sjøbad (Fig. 29), og både miner og larve(r) ble funnet ved henholdsvis Hengsenga på Bygdøy (Fig. 31) og på Gressholmen (Fig. 16). I tillegg ble det funnet miner ved en ny lokalitet: Rustadsaga i Østmarka (Fig. 49). Arten er sterkt kystbundet, og populasjonen ved Rustadsaga utgjør det første funnet av arten i Oslomarka. Fra Bærum er arten fra før kjent fra et par innlandslokaliteter. Arten ble lett etter på Lindøya og ved Paradisbukta på Bygdøy uten suksess. Den er tidligere påvist på begge disse lokalitetene og finnes sannsynlig fortsatt der. Alantstengelvikler ble gjenfunnet på Lindøya (én imago). Den er tidligere kjent fra Lindøya og Malmøya i Oslo. Den ble lett etter uten suksess på Nakholmen og ved Ferd stadion på Bygdøy. Alantfjærmøll ble gjenfunnet på Lindøya og Nakholmen. Tre larver ble samlet fra toppskudd av krattalant ved idrettsplassen på Lindøya og klekket i fangenskap (Fig. 26). Larver ble også
79
