Politisk dragkamp

Khalid Mahmood mener fortsatt det var riktig av kommunen å kjøpe Skar leir. Foto: Sturlason

to ganger spurt kommunen om det er mulig å leie et hus i leiren til lager, noe han mener det er stort behov for blant Oslos kunstnere. – De har ikke klart å gi meg noe svar. Begge ganger har de bedt meg komme tilbake om et år, sier han. Forøvrig tror ikke han at eierskapet er avgjørende for om en god idé skal fungere: – Både offentlig og privat eierskap kan føre til elendig resultat. Ett eksempel er takstmannen, et privat firma!, som ikke hadde noen idé om hva Krutthuset kunne brukes til. Taksten ble deretter. Problemet med Skar leir er ikke at det er kommunen som eier den, men at kommunen ikke har en klar idé om hva den skal brukes til.

I 2005 gikk Oslo Arbeiderparti ut og krevde at Oslo kommue skulle kjøpe leirområdet. Det går an å stille spørsmålstegn ved hvor velfundert kravet var. Det borgerlige flertallet i bystyret avviste forslaget. Byrådet mente kommunen «ikke har behov for eiendommen for sine kjerneoppgaver».

Arbeiderpartiets bystrerepresentant Khalid Chaudry Mahmood fremma

67

Khalid Mahmoods (Ap) forslag til vedtak.

da et privat forslag om det samme. Han viste til at «Den store tomta, uterommene mellom de mange bygningene og flere funksjonelle verkstedlokaler gjør eiendommen godt egnet til lek, idrett og ulike former for undervisning. Den kan 68

Ola Elvestuen kunne ikke støtte Aps opprinnelige forslag om at kommunen skulle kjøpe Skar leir, men slutta seg til da saken kom opp igjen.

bl. ha stort potensiale som base for Oslo-skolenes undervisning innen friluftsliv, natur og miljø. Andre aktuelle bruksmuligheter kan være kafé, treningsleir for langrennsløpere, orienteringsløpere etc., leirskole, produksjsonslokaler for elevbedrifter og base for friluftsorganisasjoner.» – Jeg mente – og jeg mener fortsatt – tomta hadde et stort potensiale og burde være i kommunal eie. Et reelt alternativ var at private kjøpte den praktfulle tomta som da kanskje ikke ville være tilgjengelig for allmennheten. Ved å la Venstre endre litt på formuleringene i mitt forslag fikk vi dem med på laget og klarte å skape et flertall i bystyret for å kjøpe tomta, sier Mahmood.

Venstres Ola Elvestuen ser det litt annerledes: – I den perioden var vi «vippeparti», det betød rett og slett at vi styrte bystyret med vekslende flertall. Vi «ble (ikke) med på Aps lag». Vi mente hele tida, og vi mener det ennå, at det var riktig av kommunen å kjøpe det attraktive området. – Men dere stemte imot da Ap fremma forslag om kjøp? – Det var forslag om et kjøp det ikke var budsjettdekning for, det ville ikke føre til noen ting og det kunne vi ikke støtte. Det andre forslaget fikk vi formulert slik at det ble en generell beslutning om at kommunen skulle se på mulighetene for å kjøpe Skar leir. Det støtta vi, og det førte fram. – Siden har det ikke skjedd noe! – I hvert fall svært lite. Det er beklagelig. Jeg ser at det er vanskelig å komme

69

Byråden var klinkende klar i sitt skriv: «Oslo kommune har ikke behov for eiendommen for å sikre sine kjerneoppgaver. Det vil derfor ikke bli tatt noe initiativ fra byrådets side for å kjøpe Skar leir.»

rundt alle de restriksjonene som regulerer Maridalen generelt og Skar leir spesielt, men jeg håper at de som styrer vil legge mer trøkk på å utvikle Skar leir til noe positivt for byen og innbyggerne, sier Elvestuen.

Skar ble kommunalt

I bystyredebatten om Mahmods forslag kom det flere endringsforslag. Enden på visa ble 1. februar 2006 at bystyret, mot Høyre og Frps stemmer, vedtok prinsippet i Mahmoods forslag. Bystyreflertallet vedtok at byrådet skulle gå i dialog med staten med sikte på å sikre Skar leir for allmennheten.

70

BYSTYRETS VEDTAK

1) Byrådet bes gå i dialog med staten med sikte på å sikre Skar leir i offentlig eie inntil kommunen får avklart planstatus og kommunens interesser i eiendommen. 2) Byrådet bes legge fram en sak for å utrede muligheten for utbygging av boliger i tidligere bebodde hus på eiendommen og med en vurdering av mulig kommunal eller kommunal støttet bruk av resten av eiendommen. 3) Ved et eventuelt salg av Skar leir til private bes byrådet fremme en sak om omregulering av hele eller deler av området til friareal i tråd med markagrensen.

I 2007 kjøpte kommunen leiren. Målet med kjøpet var todelt: Sikre friområder i kommunal eie og et ønske om å tilrettelegge for barnehagedrift i Skar leir. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) skulle – og skal – forvalte eiendommen og jobbe med planlegging og utvikling av den. EBY oppretta ei referansegruppe som skulle gi innspill og ideer til framtidig bruk. Utfordringa og ambisjonen var å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byens øvrige befolkning. Kommunen fikk – tilsynelatende – mye for de 6,3 millionene: 220 mål skogstomt og 10.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på 21 bygninger. Men det kommunen kjøpte, viste det seg raskt, var først og fremst problemer og utgifter.

Bygningene hadde stått og forfalt i flere tiår. De var så prega av tidens tann at vedlikeholdsetterslepet ble beregna til 25 millioner. Det høres mye ut, men det var altfor lite. Ti år seinere var det justert opp til 70 millioner. Siden har det sannsynligvis vokst ytterligere. Bystyret vedtok å sette av tre millioner hvert år til restaureringsarbeider i leiren.

I klartspråk betyr det at hvis ikke mer midler blir tilført, vil mye være gjort i løpet av 20-25 år.

Og da er det vel på høy tid å gjøre det på nytt.

71