Hva skal Skar brukes til

PERSONEKVIVALENTER

Norsk standard 9426:2006 definerer personekvivalent slik: «Én personekvivalent er den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen per døgn.» VAV definerer det enklere: «Man kan si at én pe tilsvarer én person i bolighus/fritidsbolig. Der det er annen bebyggelse/drift, må antall pe justeres etter type drift og bruk».

Slik beregnes personekvivalenter BOF5 er et mål for hvor mye oksygen som går med for å bryte ned forurensning. 60 BOF5 er én personekvivalent. Slik beregnes de:

Virksomhet Enhet BOF5 P.ekvivalenter

Fastboende 1 person 60 1 Skole 1 elev 18 0,3 Arbeidsplass 1 yrkesaktiv 24 0,4

HVA SKAL SKAR BRUKES TIL?

Men det er ikke det verste. Det verste er at området knapt kan benyttes uansett hvor god stand bygningene settes i. Maridalsvannet, byens drikkevannskilde, ligger bare fire kilometer unna. Selv om vannet i Skarselva går i Dausjøen før det ender i drikkevannet, har Vann- og avløpsetaten (VAV) funnet ut at den av hensyn til drikkevannet, ikke kan tillate mer enn 35 personekvivalenter, i praksis er det det 35 voksne personer leverer av urin og avføring i løpet av ett døgn, for hele Skar leir.

Der forsvant politikernes naive drøm om en frilufts-/naturbarnehage med opptil 600 barn – som stort sett skulle biles eller busses inn og ut av dalen – på ei rosa sky. Den ville levert et par hundre personekvivalenter, milevis over VAVs tak. Forsvant gjorde også muligheten for å bruke anlegget som asylmottak. Eller å bygge en filmby. Så lenge dette kravet står og det ikke er tillatt å ha mer enn 35 72

personer innafor gjerdene, er det veldig begrensa hva man kan sette i gang inne på det store, flotte området.

Undersøkelsene politikerne hadde gjort før de fatta kjøpsvedtaket, er ikke egna til å imponere. Sannsynligvis hadde de en naiv tro på at de skulle klare å rokke VAV. Noen av byens politikere burde kanskje gått noen runder til før de handla.

Til NRK tok Espen Ophaug (V) sjølkritikk: – Vi må nok innrømme fra Venstres side at vi har møtt oss selv litt i døra i denne saken, men det er det flere som har. – Noen ganger kan et rimelig kjøp vise seg å bli svært dyrt. Skar leir representerer kanskje nettopp en slik dyrekjøpt erfaring, sa Hermann Kopp (H).

Noen så problemene...

Rundt årtusenskiftet ble det satt ned et utvalg som vurderte alle Forsvarets eiendommer. I 2000 leverte det sine rapporter, Landsverneplan for Forsvaret. Skar leir og Krutthuset var blant anleggene som fikk sin framtid vurdert. Utvalget gjennomgikk leirens bygninger, historie og verneverdier. Etter å ha gjort alt det, konkluderte det med noe som lett kan leses som en klar advarsel til framtidige eiere: «På grunn av spørsmålet om utslippstillatelse for leiren og boliger, som er til behandling hos Fylkesmannen, er anleggets fremtid usikker».

Her er det rett og slett klinkende klart for alle som kan lese små bokstaver at det ikke er så greit å få gjort noe i Skar leir, det er store skjær i sjøen. Det burde fått minst ei bjelle til ringe hos politikerne, men det gjorde utvalgets varsel ikke. Flertallet i bystyret så ikke, eller kanskje det ikke ville se?, at dets visjon om en diger barnehage var fullstendig urealistisk på det tidspunktet det stemte for å bruke kommunale millioner på å overta leiren.

Vi skal ikke spekulere i motivene her, vi kommer tilbake til dette helt til slutt i historien, bare slå fast at for de som ville se, var det lett å oppdage skjærene i sjøen.

Veldig mange trær blir i løpet av året gjort om til varmende ved av pensjonistene som jobber dugnad for DNT i Skar leir.

73