Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft – statusrapport

Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft – statusrapport

Øyvind Holme

Tykk-og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftsykdommen i Norge med mer enn 4400 tilfeller årlig. Et screeningprogram for tarmkreft har vært planlagt lenge i Norge. For å få til et nytt helsetilbud til befolkningen, er det mye som skal på plass.

Tarmscreeningprogrammet kommer til å få stor innvirkning på mange i vårt fagfelt. Koloskopikapasiteten er mange steder strukket til bristepunktet, og fagmiljøet har i en spørreundersøkelse gjennomført av Interessegruppen for Tarmscreening uttalt et rungende «nei» til screening dersom det ikke blir tilført nye ressurser. Samtidig er holdningen til innføring av screening svært positiv. Screening metode Screeningdeltakerne får tilbud om å delta i screeningprogrammet ved 55-års alder. I starten av programmet er immunokjemisk test for humant blod i avføringen standard metode. Testen sendes til deltakerne i posten og returneres til Akershus universitetssykehus der alle prøvene i screeningprogrammet blir analysert. Ved funn av blod i avføringen får deltakerne tilbud om koloskopi ved sitt lokale helseforetak. Man får deretter ikke tilbud om å levere flere avføringstester. Dersom det ikke blir funnet blod i avføringsprøven, får deltakerne tilsendt et nytt prøverør etter to år; inntil 5 ganger eller fylte 65 år. Kuttpunktet for positiv prøve er satt til 15 mikrogram hemoglobin per gram avføring. Etter erfaring fra pilotprosjektet i Vestre Viken og Østfold, vil 6% av testene være positive. Risikoen for å få påvist tarmkreft ved positiv prøve er ca 4%. Dette betyr at dersom prøven påviser blod, er det 94% sjanse for at man ikke har tarmkreft. Dette er viktig å formidle! høy kvalitet på koloskopiene som utføres. Styringsgruppen for Tarmscreeningprogrammet har derfor, etter råd fra fagmiljøet i alle de 19 helseforetakene, bestemt at det skal stilles særskilte krav til skopører og gastrolaber som skal delta i screeningprogrammet. For skopørene betyr det at man må kunne dokumentere: • Cøkum-intubasjonsrate > 90% • Adenom-deteksjonsrate > 20% • Sterke smerter rapportert av pasient (på 4-punkts skala) < 15% før man kan delta som screeningskopør. Deteksjon av polypper 5 mm eller større kan brukes som alternativ til adenom-deteksjonsrate. Mange har hatt innvendinger mot innføring av særskilte krav til screeningskopører. Samtidig er de fleste sannsynligvis enige i at de vedtatte kravene burde være minimumskrav også i en klinisk sammenheng. Poenget med kravene er å sikre en god kvalitet på koloskopi, både i klinikk og screening. Endoskopiskolen Endoskopiskolen har eksistert siden 2014, og er en viktig bidragsyter i kvalitetsløftet i koloskopi. Skolen utdanner koloskopiinstruktører og planlegger å utvide kurstilbudet ytterligere med et kurs som skal gi kompetanse innen klassifisering av polypper, bruk av diatermi og polyppektomi. Dette kurset blir tilgjengelig fra høsten 2020. Det er utviklet en nettside: endoskopiskolen.no med informasjon og kurspåmelding.

Krav til skopør og gastrolab For at screeningprogrammet skal nå sitt mål om reduksjon av både forekomst og dødelighet av tarmkreft, er det nødvendig med

Koloskopikapasitet Koloskopi er en begrenset ressurs, og tilveksten i faget fordøyelsessykdommer har vært dårlig i mange år. I perioden 2008 – 2018

Figur 1: Prosjektorganisasjon for Tarmscreeningprogrammet

økte antall spesialister fra 189 til 230. Et fullt utrullet screeningprogram vil øke behovet for koloskopier fra dagens 100 000 per år til mellom 120 000 og 150 000, avhengig av screeningmetode. I tillegg kommer veksten i antall kliniske koloskopier på om lag 5000 undersøkelser per år. Det er derfor nødvendig med en storstilt rekruttering til faget. Budsjett Det er et stort behov for investering i både utstyr (for koloskopi og patologiundersøkelser) og rekruttering og utdanning av kompetent personell. Ved et fullt utrullet screeningprogram med koloskopi som screeningmetode er det behov for mer enn 50 nye skopirom på landsbasis! Foreløpig har Tarmscreeningprogrammet vært tilgodesett med egen post i Statsbudsjettet, og sannsynligvis kommer det til å fortsette slik i innføringsperioden. Dette betyr at det vil bli tilført friske midler til vårt fagfelt til rekruttering, utdanning og etablering av nye skopirom. De første midlene vil bli fordelt til regionene vinteren 2020. Koloskopijournal Foruten koloskopikapasitet er en velfungerende IKT-løsning en flaskehals i Tarmscreeningprogrammet. For klinikeren er det viktig å unngå dobbeltregistrering, og for Tarmscreeningprogrammet er høy datakvalitet avgjørende for monitorering og kvalitetssikring. For å få til en effektiv innrapportering av data fra koloskopi, er man avhengig av en strukturert elektronisk pasientjournal (EPJ). Imidlertid vil ikke innføringen av en slik journalløsning, DIPS Arena (i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst), være fullført på flere år, og det samme gjelder Helseplattformen i Helse Midt. Det arbeides derfor med andre løsninger som kan tilfredsstille alles behov inntil strukturert EPJ er innført over hele landet. Organisering Innføring av screening i de ulike helseregionene er organisert som egne regionale delprosjekter med sterkt innslag av spesialister i fordøyelsessykdommer. De regionale delprosjektene er selvstendige og har sine egne styringsgrupper og eget budsjett. På den måten blir lokalkunnskap utnyttet på best mulig måte. Den nasjonale koordineringen sørger for å sy alle de ulike prosjektene sammen til en helhet (figur 1). Informasjon Kreftregisteret har ansvar for informasjonsarbeidet i Tarmscreeningprogrammet. Det er etablert en egen nettside: tarmscreening.no som inneholder nyttig informasjon og oppdateringer om hvordan arbeidet med innføring av programmet utvikler seg. Blant annet finnes en lenke til et prognoseverktøy der man kan beregne antall koloskopier og patolog-undersøkelser som må utføres per år. Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft er et stort løft for spesialiteten fordøyelsessykdommer. Det kommer til å bli mye oppmerksomhet rundt programmet. Forhåpentligvis vil dette også føre til økt oppmerksomhet for vårt fagfelt og mulighet for å rekruttere nye, gode kollegaer, og vi vil få mulighet til å vise at vi leverer koloskopier med høy kvalitet.